Rekordmange internasjonale studenter velger Norge
Publisert: 15. mai 2023I 2022 var det rekordmange internasjonale studenter på utveksling til Norge: 10 211. Stadig flere av de tilreisende utvekslingsstudentene kommer fra EU, med Tyskland på topp, foran Frankrike.
Det framgår av årets Tilstandsrapport for høyere utdanning, som vi lanserte i dag.
– Studentutveksling er et område hvor pandemien hadde en sterkt begrensende effekt. Men nå ser vi at Norge er mer populært enn noensinne blant utenlandske utvekslingsstudenter. Økningen er på hele 16 prosent sammenlignet med før pandemien, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Mens studentutvekslingen fra Europa øker, har mange av de store landene utenfor hatt en betydelig nedgang, særlig Russland og til dels Kina.
Studentutveksling handler om å ta et avgrenset studieopphold utenlands, typisk ett semester.
Studentutveksling til og fra Norge i et tiårsperspektiv.
Ukraina øker mest
Gradsstudier derimot handler om å ta hele graden utenlands. Også her er tallene høye: I 2022 var det 14 000 internasjonale gradsstudenter i Norge, en økning på 6 prosent fra året før.
– De siste ti årene har antallet internasjonale studenter som kommer til Norge økt med 18 prosent, nærmere 2 100 personer. Men avsenderlandene er annerledes: Iran topper, foran Tyskland.
Aller størst vekst kommer likevel fra Ukraina. Ukraina gikk fra 114 studenter i 2021 til 412 i 2022, en vekst på over 250 prosent fra året før.
– Landbakgrunnen til flere av disse sier noe om en urolig verdenssituasjon, og hvor flyktninger som kommer til Norge begynner på høyere utdanning. Den eksplosive veksten i antall ukrainske studenter skyldes naturligvis den russiske invasjonen, sier Skule.
Russland faller mest
Omvendt forholder det seg med Russland: Fra å være det nest største hjemlandet blant internasjonale studenter i 2013, med 980 studenter, er landet nå nede på en 18. plass. Dette tilsvarer et fall på 75 prosent over den siste tiårsperioden.
Fra høsten 2023 vil regjeringen innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits. Kunnskapsdepartementet forventer at antall nye internasjonale studenter fra land utenfor Europa dermed vil gå tydelig ned.
Stadig færre nordmenn tar en grad utenlands
Når vi vender blikket og ser på norske studenter utenlands, finner vi at det i studieåret 2021-2022 var 14 000 norske studenter som tok en grad i utlandet. Siden toppåret 2015 er nedgangen på 19 prosent, noe som tilsvarer 3 400 studenter.
Storbritannia, Danmark, USA og Polen er fortsatt de klart mest populære landene for norske gradsstudenter.
Erasmus+ viktig for norsk utveksling
Studentutveksling har høy politisk prioritet. Det er et langsiktig mål at 50 prosent av studentene i norsk høyere utdanning skal ha et utenlandsopphold i løpet av sin studietid.
Den utgående studentutvekslingen er på rask vei tilbake mot nivået før pandemien, viser rapporten. Over 7 000 studenter dro på utveksling forrige studieår.
– Det er gledelig å se at utvekslingen fra Norge er på vei tilbake mot nivået før pandemien. Særlig det europeiske utdanningsprogrammet Erasmus+ er en sterk driver. Men andelen uteksaminerte med utvekslingserfaring har gått ned i 2022, fra over 16 prosent i årene før 2020 til under 11 prosent. Dette skyldes en forsinket pandemieffekt, sier Sveinung Skule.
Stadig flere velger Europa
Fram til pandemien (2020) var USA og Australia mest populære land. Under pandemien gikk de fleste utvekslingsoppholdene til europeiske land.
– I 2022 er USA og Australia igjen blant de fem mest populære utvekslingslandene. Men bildet er likevel ikke helt som i 2019. Australia har nå halvparten så mange studenter på utveksling fra Norge som før pandemien. Søreuropeiske land som Frankrike, Spania, Portugal og særlig Italia har styrket seg i popularitet, sier Sveinung Skule.
Fakta:
- HK-dir utarbeider årlig Tilstandsrapport for høyere utdanning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD).
- Rapporten presenterer tall for 2022 og en oversikt over utviklingen over tid på en rekke områder i UH-sektoren.
- Tilstandsrapporten inneholder kapitler om utdanning, doktorgradsutdanning og forskning, samt styring, økonomi og menneskelige ressurser
- Analysene er basert på et omfattende datagrunnlag fra ulike kilder.