Studenter med ADHD og Asperger syndrom

Formålet med undersøkelsen var å samle kunnskap og erfaringer om hvordan tilretteleggere ved lærestedene opplever at nevroutviklingsforstyrrelser kan arte seg for studenter, hvordan slike vansker kan påvirke studiehverdagen og hva som har fungert som hensiktsmessig tilrettelegging for disse studentene.

Kartleggingsundersøkelsen ble sendt ut elektronisk til ansatte som arbeider med tilrettelegging ved 40 høyskoler og universiteter i Norge. 15 læresteder startet med å besvare undersøkelsen, og i alt 12 læresteder fullførte registreringen. Fire læresteder svarte anonymt, hvorav et var universitet, én privat høgskole og to statlige høgskoler. Navngitte læresteder som svarte var:

• Høgskolen i Molde
• Høgskolen i Sør-Trøndelag
• Universitetet i Oslo
• NTNU
• Universitetet i Tromsø
• Dronning Mauds Minne Høgskole
• Høgskolen i Nord-Trøndelag
• Høgskolen i Nesna

v de 12 lærestedene som besvarte undersøkelsen er det seks som fører statistikk over arbeidet de gjør på dette feltet. Disse institusjonene har registrert alt fra én til opptil 30 studenter, som årlig tar kontakt vedrørende tilrettelegging grunnet disse vanskene. To av læresteder besvarte ikke dette spørsmålet (Se illustrasjon i figur 1 og 2 nedenfor).

Figurene viser at det varierer hvorvidt lærestedene fører statistikk over studenter som tar kontakt med behov for tilrettelegging og at det er variasjon i antall studenter som tar kontakt med disse diagnosene. At få læresteder fører statistikk kan forklares med at mange misforstår Personvern- og helseregisterlovgivningen, da de tror det ikke er lov å oppbevare sensitive opplysninger. Høyere utdanningsinstitusjoner har på grunn av personvernbestemmelser ikke anledning til å registrere personopplysninger om funksjonsnedsettelse i studentadministrative databaser, men de har lov til å føre brukerstatistikker, noe dette er^[11]. Andre forklaringer kan være tidspress eller at man ikke ser nytteverdien av en slik statistikkoversikt. Registrering av brukerstatistikker kan være spesielt nyttig for å utforske hvor tilretteleggingsinnsatsen skal prioriteres og på hvilke områder man eventuelt kan ha nytte av mer kunnskap og kursing. Læresteder som registrerer statistikk i dag har en fordel i det de bruker statistikken i møte med vitenskapelige ansatte for å illustrere behovet for universell utforming og individuell tilrettelegging av læring og undervisning.

I tidligere samtaler med lærestedene kommer det frem at det er vanskelig å komme i kontakt med studenter med nedsatt funksjonsevne og nå ut med informasjon om tilretteleggingsmuligheter. Når Universell i kartleggingen ville utforske hvilke informasjonskanaler som benyttes, kommer det frem at lærestedene anvender et stort utvalg av kanaler og at disse i hovedsak er like mellom de ulike institusjonene, uavhengig av størrelse og organisering.

De fleste av lærestedene som besvarte kartleggingen rapporterer å ikke ha informasjon som er spesifikt rettet mot studenter med ADHD og Asperger syndrom. De informerer på generelt grunnlag og uttrykker at det er viktig å informere studenter og ansatte om bredden innenfor funksjonsnedsettelse som kan utløse tilrettelegging på lærestedet. Nesten alle lærestedene opplyser at denne informasjonen ligger ute på lærestedenes nettsider. Det er også flere læresteder som informerer spesifikt om ulike type tilretteleggingstiltak forbundet med ulike funksjonsnedsettelser på deres nettsider.

Mesteparten av informasjonen om tilbud distribueres i forbindelse med oppstart av et nytt studieår eller semester. I velkomstbrevet som går ut til alle studenter følger informasjon om hvem som er kontaktperson for å drøfte mulig tilrettelegging. I tillegg deles det flere steder ut egen informasjonsbrosjyre for studenter som trenger tilrettelegging og ekstra oppfølging. Andre sender e-post til info-sentrene på enhetene eller holder presentasjoner på informasjonsmøter for de nye studentene. Ett lærested opplyser også at de har arrangert eget seminar for tillitsvalgte i alle studieprogrammene på lærestedet. Øvrig markedsføring har vært gjennom Twitter, melding på studentenes intranett og plakater på Campus gjennom hele semesteret, ettersom denne informasjonen kan risikere å drukne i den overveldende informasjonen studentene får i forbindelse med oppstarten.

To læresteder presiserer at de ser et økt behov for å opplyse om lærestedets tilretteleggingstilbud ovenfor ansatte på fakultet, institutt og ovenfor vitenskapelige ansatte. NTNU har eksempelvis laget brosjyrer^[12] til faglærere hvor de har tatt utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser, informert om utvalgte diagnoser, hvilke utfordringer disse har i forbindelse med undervisning og eksamen og kommet med enkle tips til hvordan man best mulig kan inkludere de i undervisningen. Universell har også en ressursside med tips om universell utforming av læring og undervisning på nettstedet vuu.no^[13]

Tilretteleggingskontaktene rapporterer at mange studenter med Asperger syndrom uttrykker at det er utfordrende å ta ansvar for egen læring, spesielt i overgangen fra videregående skole til høyere utdanning. Studentene blir i høyere utdanning møtt med et annet støtteapparat enn i videregående skole, de må selv ta ansvar for å komme seg på forelesning og ingen registrerer hvorvidt de er der eller jobber jevnt i løpet av semesteret. Faglærer har sjelden tid til oppfølging, og mange studenter misliker at de ikke får avklart ting de lurer på underveis i en forelesning eller i arbeid med faget. Ofte skal flere aktører som NAV lokalt, hjelpemiddelsentral og kommune involveres når studenten har et særskilt hjelpebehov, og det er en utfordring at det tar lang tid før tiltak iverksettes.

Begrenset initiativ for egen læring kommer også til uttrykk ved at studentene ikke tar kontakt med tilretteleggingstjeneste for å få tilrettelegging. I mange tilfeller er det foreldre eller støtteapparat som tar kontakt på vegne av studenten. Når studenten tar kontakt selv utsettes det ofte til det har oppstått et problem, og de allerede ligger langt bak tidsskjema. I kartleggingen var det flere læresteder som uttrykte at de hadde lite erfaring med studenter med Asperger syndrom. Kanskje er en av årsakene at de ikke tar kontakt. Samtidig viser samme undersøkelse en voksende mengde studenter med disse vanskene og vi kan anta at flere studenter tar initiativ til å få hjelp.

Mange læresteder rapporterer å ha store utfordringer knyttet til kommunikasjon med studenter med Asperger syndrom. De uttrykker at det er krevende å tolke mimikk, ironi og lignende, og at dette kan medføre vansker både faglig og sosialt. Et lærested forklarer at det faglige blir et problem når studentene har problemer med å uttrykke seg. De er dyktige, men klarer ikke å vise andre hva de kan, som for eksempel å få frem resonnementet som ligger til grunn for et svar. Samme lærested forklarer at det sosiale virker vanskelig fordi mange av studentene har vansker med å bli kjent med andre studenter og gruppearbeid er ofte krevende. Studentene trenger ikke selv å oppleve dette som et problem, men ovenfor flere tilretteleggere har det blitt uttrykt at de ikke er interessert i det sosiale studentlivet.

En annen utfordring for denne studentgruppen ifølge lærestedene er 26 års regelen ved utdanningsstøtte gjennom NAV. Ofte er studentene yngre enn 26 år, og når de ikke får utdanningsstøtte fra NAV kan man stå i fare for at den faglige støtten blir lagt på et minimumsnivå etter DTL § 17^[14] og UHL § 4-3^[15], dersom utdanningsinstitusjonen må dekke dette selv. Spesielt dersom studenten har behov for studentassistent/mentor er dette uheldig.

Tilretteleggingstjenestenes besvarelse bekrefter studentenes egen opplevelse av utfordringer i studiesituasjonen. Eksempler på dette er konsentrasjonsvansker, problemer med å overholde frister, forholde seg til lite konkrete oppgaver og gjennomføring av planlagte oppgaver, til tross for hjelp til planlegging og oppfølging. Mange er avhengig av å få konkrete beskjeder og flere uttrykker problemer med å orientere seg på Campus.

Lærestedene gir uttrykk for at studenter med ADHD har mange av de samme utfordringene som studenter med Asperger syndrom. Studentenes ansvar for egen læring byr på problemer med å strukturere hverdagen, utfordringer med å komme i gang og planlegging av semesteret, den enkelte måned og uke. Sammen med vansker om å få med seg informasjon fører dette typisk til at studentene ikke overholder frister.

Lærestedene erfarer at studentene ofte har en uregelmessig døgnrytme som gjør at de sliter med å komme seg i forelesninger og til oppsatte avtaler med medstudenter eller ansatte ved lærestedet. Uforutsigbar døgnrytme påvirker også konsentrasjonen, og flere læresteder erfarer at studentene har behov for skjermede plasser for å arbeide på skolen, da de er sensitive for forstyrrelser. Studenter med ADHD har ofte en studiestil som er preget av skiftende motivasjon og «skippertak», og som gjør at de ikke får kontinuitet og normal progresjon i studiet.

Lærestedene bekrefter at utfordringer som er felles for studenter som har ADHD og Asperger syndrom, er kognitive vansker som å huske ansikter, rom og steder. De har ofte problemer med å organisere oppgaven i rekkefølge, å gjøre flere ting samtidig og å holde avtaler. Lærestedene gir uttrykk for at disse studentene ofte ikke har gjort det de har sagt at de skal gjøre, noe som kanskje henger sammen med at de har sine rutiner og de er det vanskelig å gjøre noe med. Kognitive utfordringer gjør at studentene opplever mye stress. Når de opplever å ha lite kontroll øker stressnivået som skaper enda mer usikkerhet. Konsekvensene av stress kan gi større konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, negative tanker og irritasjon.

Ettersom utfordringene til studenter med disse diagnosene er nokså like, rapporterer lærestedene at de virkemiddelene og tiltakene som fungerer bra for studenter med ADHD ofte er hensiktsmessige også for studenter med Asperger syndrom og motsatt. Nedenfor følger en oversikt over tiltak lærestedene har meldt inn som hensiktsmessige.

Innmeldte nyttige tilretteleggingstiltak ved lærestedene:

• Opplæring til bruk av smarttelefon som et verktøy for å strukturere studiehverdagen
• Ressursgruppe for studenter med ADHD
• Ressursgruppe for studenter med Asperger syndrom
• Studieteknikk- og mestringskurs
• Deltakelse i samtalegrupper
• Lydbøker fra Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB)
• Veiledet studiestart (hjelp til å melde seg til eksamen og undervisning, betale semesteravgift og søke om tilrettelagt eksamen
• Oppfølging av studier med støtte (begrenset tilbud og avhengig av behov)
• Skjermet lesesalsplass fast eller perioder av semesteret
• Veiledningssamtale med rådgiver
• Hjelp til kontakt med faglige ansatte eller oppfølging av studier med støtte
• Utsatte innleveringsfrister
• Støtteundervisning
• Utvidet tid, PC og eget eller mindre rom på skriftlig eksamen

Utover i dette kapittelet beskrives mer detaljert et utvalg av tiltak som har vært spesielt nyttige for disse studentene, som bruk av digitale hjelpemidler, ressursgruppen for studenter med ADHD, ressursgruppen for studenter med Asperger syndrom, mentorordningen og studieteknikk- og mestringskurs.

Mulighetene i digitale hjelpemidler - smarttelefon og nettbrett

Forutsigbarhet er en viktig faktor for studentenes trivsel, spesielt for studenter med Asperger syndrom. Derfor er det nyttig å få en oversikt over studentens studieplan og situasjon: hva må gjøres? Hva forventes?

Det er vesentlig for studentene å sette seg konkrete mål om fremtidig arbeid, men det er tidvis vanskelig å legge planer fordi de sjelden følger de opp. Da, og spesielt i oppstarten av studiene, er det av stor betydning å få veiledning om hvordan man skal komme i gang.

Ved Universitetet i Oslo får studenter med Asperger syndrom og ADHD individuelle møter med veileder ved studieoppstart. Veilederen assisterer da studentene ved å komme godt i gang med studiene ved å gjennomfører fire oppgaver: melde seg opp til undervisning, melde seg opp til eksamen, søke om tilrettelagt eksamen og betale semesteravgift. For å strukturere studiehverdagen og skape oversikt og forutsigbarhet gir veiledere i tilretteleggingstjenesten opplæring i hvordan smarttelefon kan være et nyttig verktøy^[16]. Når timeplanen legges inn og synkroniseres med kalenderfunksjonen på telefonen får studenten informasjon om når og hvor forelesningene er og hva som skal leses fra gang til gang. Dersom det er endringer av møterom blir dette også synkronisert. Dette er et klassisk eksempel på et virkemiddel som er nødvendig for noen, men nyttig for alle. Det er også mulig å koble varsler/alarm til avtalene slik at man blir påminnet de ulike aktivitetene. Kalenderen på mobilen kan også synkroniseres med Gmail-konto eller andre kalendere. Her kan man også legge inn fritidsavtaler for å få helhetlig oversikt over planer. UiO har erfart at det er viktig å sitte ved siden av studenten når dette gjøres for å sørge for at det blir gjort.

Smarttelefon og nettbrett har mange innebygde verktøy som vil redusere stress og gi studentene en følelse av økt mestring og motivasjon. Studenten blir mer selvstendig og opplever økt kontroll og trygghet fordi de får oversikt når all informasjon er samlet på et sted. Andre innebygde funksjoner på mobilen kan også være til hjelp. Kamera kan benyttes for å ta bilde av dokumenter eller viktige forelesningsslides og innebygde diktafon-opptaker kan ta opp deler av forelesningene. Tilretteleggingstjenesten bistår også med å anbefale, installere og synkronisere nyttige applikasjoner. Med kart og GPS er smarttelefon et nyttig hjelpemiddel for å navigere og finne frem. Den kan inneholde huskelister og oppgavelister, og man slipper å måtte lete gjennom papirer. Se kapittel 8 for en oversikt over programmer og applikasjoner som kan være nyttige for studentene.

Ressursgruppe for studenter med ADHD

Ressursgruppa for studenter med ADHD finnes i dag etter det Universell kjenner til, bare ved NTNU. Dette er en selvhjelpsgruppe som møtes to timer ukentlig og administreres av to fasilitatorer. Et av formålene med gruppa er å skape bevissthet om egne handlingsmønstre og gi den enkelte student mulighet til å planlegge og gjennomføre oppsatte gjøremål. Vanlig praksis i gruppa er at studentene etter tur forteller om hvordan forrige uke har gått, - hva som har vært utfordrende og hva som har gått bra. Deretter legges det plan for hva som skal gjøres i løpet av kommende uke. De øvrige deltakerne kan til enhver tid gi innspill og dele egne erfaringer og formålet er å hjelpe hverandre. Mange opplever mye nyttig læring og støtte i å se at studenter i samme situasjon mestrer. Det skrives referat som sendes ut til studentene snarlig etter møtet. Fasilitatorene fungerer som likemenn fordi de er studenter. Deres rolle er å kalle inn til møtet, organiserer møtene og skriver referat. De fasiliterer også diskusjonene ved å tilrettelegge for erfaringsutveksling og gode løsninger. I nyere tid har Tilretteleggingstjenesten ved NTNU også arrangert temamøter for studentene som deltar i ressursgruppa. Tema som har blitt belyst til nå er medisinering, stressmestring, døgnrytme, strukturering og organisering. Det varierer om studentene har en åpen diskusjon rundt temaene eller om det blir leid inn eksterne fagpersoner som holder innlegg for å gi nye perspektiv og verktøy for å mestre vanskene bedre.

Tilretteleggingstjenesten ved NTNU samarbeidet med tidligere Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi (NK) og Trøndelags kompetansesenter (TKS) om å starte ressursgruppen. Ved å involvere NK og TKS fikk NTNU bistand til hvordan man kunne hjelpe disse studentene best mulig, noe som kvalitetssikret tilbudet i stor grad. Høsten 2014 var det totalt 14 deltakere som deltok i gruppa, hvorav seks av deltakerne deltok fem ganger eller mer. Det var gjennomsnittlig fire studenter på møtene, og oppmøte varierte fra 1 til 8 deltakere.

Ressursgruppe for studenter med Asperger syndrom

Ressursgruppen for studenter med Asperger syndrom finnes ved et fåtall læresteder, deriblant ved Universitetet i Agder og ved NTNU. I tillegg tilbyr Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) en lignende gruppe for disse studentene. Sistnevnte gruppe ble opprettet høsten 2014 og er et tilbud for studenter ved alle lærestedene som er tilknyttet samskipnaden i Oslo. Gruppen møtes ti ganger i løpet av semesteret, to timer per uke og deltakerne deltar kun ett semester. Her møter studentene andre med samme type vansker, og hovedfokus er å bli bedre kjent med seg selv. Det er to psykologer som styrer gruppa og høsten 2014 var det 9 påmeldte som alle fullførte kurset.

Ressursgruppa for studenter med Asperger syndrom ved NTNU ble opprettet høsten 2014, og organiseres på en noe annen måte enn gruppen for de med ADHD. I begynnelsen ble deltakerne rekruttert inn via veiledning, og det var seks faste deltakere de to første semestrene. Høsten 2015 ble gruppen markedsført i større grad og 18 studenter er nå tilknyttet gruppen. Ressursgruppen møtes annenhver uke, og ledes av to rådgivere fra Tilretteleggingstjenesten. Noen av deltakerne som deltar her går i lignende grupper i Distriktspsykiatriske sentre (DPS), men deltar i ressursgruppen for å møte andre studenter.

På hvert møte får alle studentene fortelle litt om hva de arbeider med nå; semesteroppgaver, lab, eksamen o.l., og de oppfordres til å gi innspill til eventuelle utfordringer de andre deltakerne har. I tillegg har gruppen et fastsatt tema på hvert møte. Temaer som har vært tatt opp er blant annet relasjoner; vennskap og kjærester, personlig hygiene, «small talk» og utførelsesvansker. Gruppen har også sett filmer som tar for seg temaet Asperger syndrom, samt vært på besøk hos NAV Hjelpemiddelsentral.

Gruppen har vekslet mellom å leie inn fagpersoner til å snakke om et spesifikt tema og at studentene presenterer et tema eller en særinteresse. Gjennom deltakelse i gruppen får studentene møtt andre studenter som også har Asperger syndrom, delt erfaringer knyttet til dette, samt delt informasjon om muligheter knyttet til studier, NAV, Lånekasse o.l. Mange av disse studentene har begrenset kontakt med andre studenter og har derfor stor nytte av erfaringsdeling i gruppen. Gruppen vil også gi trening i sosiale ferdigheter innenfor trygge rammer, samt trening i ferdigheter som er viktige som student, som for eksempel å holde en presentasjon, presentere seg selv og sine studier, og stille spørsmål.

Ressursgruppen for studenter med Asperger syndrom som er tilknyttet Universitetet i Agder, er operativ etter behov. Studentene har ikke vist like stor interesse for gruppen det siste semesteret ettersom de to studentene som var pådrivere for gruppa har flyttet. Tilretteleggingstjenesten som administrerte gruppa uttrykker at man ovenfor studenter med Asperger syndrom bør være ekstra pådriver for at de skal forstå at dette er et nyttig tiltak for dem. Derfor informerer de alle nye studenter med Asperger syndrom om muligheten for å delta i gruppen. Når gruppen er operativ møttes de månedlig. I ressursgruppen ved UiA har de sett gode frukter av å møte andre studenter i tilnærmet samme situasjon, og noe av det viktigste er å ha en arena man kan være sosial med andre som forstår ting på samme måte.

Mentor

Mentorordningen er et tilbud til studenter som trenger faglig, sosial og praktisk støtte for å gjennomføre utdanningen. En medstudent lønnes til å støtte vedkommende i studentrelevante aktiviteter. Mentorordningen tilbys av mange læresteder, men i noe ulik form og utstrekning. Ved de aller fleste lærestedene er det et virkemiddel som er forbeholdt studenter som tar høyere utdanning som tiltak via NAV. Det innebærer at studenter som ikke har tilknytning til NAV heller ikke får muligheten til å benytte seg av dette tilbudet. NTNU skiller seg fra de øvrige lærestedene på dette området, da de har avsatt økonomiske og personalmessige ressurser til å tilby mentor også til et knippe studenter med tilretteleggingsbehov til tross for at de ikke har tilknytning til NAV.

Mentorordningen beskrives som er svært hensiktsmessig tiltak for disse studentene fordi mentoren gir personlig oppfølging som øvrige ansatte ved lærestedet ikke har kapasitet til, og bistår med alt fra planlegging og strukturering av studielivet til forståelse i faget. En stor konsekvens av å få oppfølging av mentor er at studenten kjenner økt forpliktelse til å gjennomføre oppgaver og de får et mellomledd som kan bistå i kontakten til faglærere, studentassistenter og støtteapparat.

Studieteknikk- og mestringskurs

Tilretteleggingstjenesten ved NTNU arrangerer et studieteknikk- og mestringskurs spesielt tilpasset studenter med ADHD, én gang hvert semester. Kurset tilbyr en introduksjon til hva diagnosen er, og hvordan diagnosen kan påvirke studiene, på godt og vondt. Videre inneholder kurset tips til organisering, studieteknikk og mestring av studiesituasjonen. Kurset har siden oppstarten blitt videreutviklet gjennom dialog og gruppeoppgaver i samarbeid med studenter som har deltatt på kurset. En av de viktigste effektene av kurset er ifølge NTNU at studentene møter andre i samme situasjon, og de får tips fra personer som har vært i lignende situasjon som seg selv.

Kartleggingen har vist at lærestedene har både kortsiktige og langsiktige tilretteleggingstiltak for disse studentene. Kortsiktige tiltak kan arte seg som «brannslokking», ved eksempelvis å gi studentene mer tid til innleveringer. Dette kan fungere fint for noen, men for andre kan det virke mot sin hensikt og være en bjørnetjeneste. Faren er at det som har til hensikt å støtte studenten i en vanskelig periode, blir et tveegget sverd i de tilfellene hvor studenten ikke klarer å gjennomføre oppdraget innen den nye fristen da den påvirker arbeid som skal gjøres i andre fag.

Mange rapporterer at mentorordningen er et nyttig tiltak med potensiale til å få gode langtidseffekter for den enkelte student som får dette innvilget. Dessverre er studentene ved de fleste læresteder kun prisgitt å få dette innvilget, dersom de tar utdanning som tiltak via NAV. Det er mange studenter som ikke har tilknytning til NAV, men som har like store hjelpebehov, og det oppleves vanskelig å finne gode alternativer for oppfølging for disse studentene. Det viktigste tilretteleggingstjenestene gjør ved flere læresteder er å opprette kontakt mellom student og fakultet/studieprogram, Her fortsetter tilretteleggingen lokalt, noe som gir seg utslag i utsettelse av frister på obligatoriske innleveringer og tettere oppfølging med fagprogrammet.

I de tilfellene studentene er tilknyttet NAV og har mulighet til å søke om mentor, opplever lærestedene at tiltaket tar svært mye tid og ressurser. En av hovedutfordringene er at man ikke kan rekruttere mentorer før man får tillatelse (vedtak) fra NAV. Ettersom studentene allerede er i NAV-systemet, blir det stilt spørsmålstegn om hvorfor ikke disse studentene får med seg tilbud om mentor før de starter på utdanningen. Flere læresteder ser behov for at noen følger opp studentene i økt grad i overgangen inn i høyere utdanning. De fleste studenter med Asperger syndrom og mange med ADHD har blitt fulgt opp tidligere, og det uttrykkes et behov om å opplyse rådgivere i videregående skole om hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes i høyere utdanning, og skape et bedre samarbeid i denne overgangen. Dette er spesielt viktig ettersom det er stor forskjell på tilretteleggingen som gis på videregående skole og i høyere utdanning grunnet ulikt lovverk og annen organisering.

Både studenter med ADHD og studenter med Asperger syndrom krever tett oppfølging, og mye mer enn ansatte ved lærestedet har kapasitet til, slik tilbud og tjenester er organisert og bemannet i dag. I oppfølgingen av studenter med ADHD er det spesielt det å planlegge, organisere og strukturere den enkeltes studiehverdag som er nødvendig og tidskrevende. I oppfølgingen av studenter med Asperger syndrom, og noen studenter med ADHD er det en utfordring å finne balansegangen mellom det å støtte og utfordre de med tanke på krav til selvstendighet. Å studere ved et Universitet krever en stor grad av selvstendighet og det er utfordrende å vite hvor langt en kan gå i forbindelse med tilrettelegging når det gjelder dette. Studenter med Asperger syndrom er ofte ikke så ivrig på å ta initiativ. Videre vet de ikke alltid hva de lurer på og hva de trenger bistand til. Det kan være ekstra vanskelig å finne egnet tilrettelegging for studentene når de ikke kjenner sine behov og utfordring i stor grad. Når i tillegg kommunikasjonen er krevende kan det være vanskelig å oppnå en felles forståelse.

Det er en utfordring at det tar tid å få på plass all tilrettelegging en student med store hjelpebehov trenger. Det går ofte kort tid mellom personen får tilbud til vedkommende starter som student. I de mest krevende sakene, kan det ofte gå nesten et semester til alt er på plass. For en bachelorstudent vil dette utgjøre 1/6 av studiet, og det er svært uheldig for disse studentene å starte bakpå allerede ved oppstart i høyere utdanning. Det gjør at studentene kommer i en ond sirkel som de kan ha store vansker med å komme seg ut av, og som i verste fall kan følge de gjennom hele studietiden. Vi kan anta at dette også fører til at flere ikke fullfører studiet.

En annen utfordring handler om oppmøte til avtalte møter, i alt fra kurs og ressursgruppemøter til veiledningssamtaler. Dette skyldes ikke sløvhet og at de ikke setter pris på tilretteleggingstiltakene de får, men bunner gjerne i at disse studenter ofte har vansker med å huske avtalene. Dersom møtene er tidlig på dagen i tillegg er det ofte ekstra vanskelig å komme seg til møtene, spesielt for de studentene som har vanskeligheter med døgnrytmen.

Arbeidet med studenter som har ADHD og Asperger syndrom i høyere utdanning uttrykkes som svært tids- og ressurskrevende, fordi de trenger tett oppfølging gjennom hele semesteret, og ikke bare i forbindelse med oppstart og/eller eksamen. Likevel erfarer tilretteleggere at tidlig kontakt vedrørende tilrettelegging har stor betydning for tilretteleggingsarbeidet, studentenes trivsel, mestring og progresjon, slik at studentene tilegner seg gode vaner fra start. Derfor er det svært viktig å nå ut med informasjon om tilretteleggingsmuligheter gjennom flere kanaler, noe lærestedene i stor grad uttrykker at de er bevisst, også i praksis.

Bruk av mentor, digitale hjelpemidler, kurs og ressursgrupper for studenter med ADHD og Asperger syndrom fremheves som spesielt gode tiltak som avlaster tilretteleggerne i dette arbeidet. Disse tiltakene får også en langsiktig effekt, fordi de fungerer bevisst- og selvstendiggjørende idet de gir studentene redskaper til å takle deres vansker i studiesituasjonen, og de blir mindre avhengig av bistand fra tilretteleggingsrådgivere. Som ved alle typer funksjonsnedsettelser erfarer lærestedene at studenter med Asperger syndrom og ADHD er svært forskjellige, og hva som vil fungere for en student vil ikke nødvendigvis fungere for en annen. Selv om enkelte tilretteleggingstiltak fungerer spesielt bra for disse studentene, er det i mange tilfeller kombinasjonen av flere tiltak som virker sammen og blir hensiktsmessige.

Tilretteleggingskontaktene sine erfaringer gjenspeiler i stor grad erfaringene studentene delte i forrige kapittel. Sammen gir de føringer til våre anbefalinger av tilretteleggingstiltak i kapittel 6.

• Informere om tilretteleggingstilbud ved oppstart, gjennom hele semesteret og via ulike kanaler. Tidlig kontakt kan være avgjørende for god tilrettelegging.
• Lag brukerstatistikker for å prioritere hvor innsatsen skal settes inn, samt til bruk i møte med vitenskapelige ansatte for å illustrere behov for utforming/tilrettelegging av undervisning og læring.
• Oppfølging av mentor som bistår organisering, planlegging og gjennomføring av oppgaver, og fungerer som bindeledd opp mot faglærer og støtteenheter.
• Arrangere møteplasser, temamøter eller ressursgrupper hvor man kan lære av og med andre i samme situasjon.
• Opplæring i digitale hjelpemidler for økt oversikt og kontroll.