Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Slik ble opptaket til høyere utdanning 2025

Konferanse for høyere utdanning 2025

Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Fleksibel og desentralisert utdanning bidreg til å løyse regionale og nasjonale kompetansebehov

COIL forum oktober 2025

Registrations

Opening

Keynote

European ITE Award Ceremony

Break

Cultural activity

Dinner at the hotel

Workshop session 1: Four workshops

Workshop session 2: Four workshops

Lunch

Consultation group for the upcoming Teachers' and trainers' agenda

Practice sharing session

Dinner

Erasmus+ Teacher Academies presentation

Co-creation session

Closing of the conference

Lunch boxes

eTwinning-konferanse for lærerutdannere: «Advancing basic skills and innovation through eTwinning for future teachers»

Læring i nord 2025 – Basic Skills in the Nordic countries: New data, next steps

Demokrati og medborgerskap i Erasmus+

Registrering og kaffi

Velkomen

Langtidsbudsjett frå EU og nytt utkast til Erasmus+-program

Lunsj

Europeiske universitet: universitet for framtida eller ei administrativ øving?

Pause

Europeiske universitet som endringsagentar

Avrunding

Samling for europeiske universitetsalliansar

Erasmus+ - Spread EUI –  Spre innovative resultater fra europeiske universitetsallianser  – TCA2517

Nettbasert utdanning – undervisningsdesign som fremmer studentaktiv læring 

Opptak av nettseminar om språk som kvalitet i utdanninga – korleis få det til?

Universellforum 2025

Lærebokordninga for høgare utdanning – haust 2025

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Det er mye som er positivt i årets opptak. Vi har tre rekorder:

64 513 studieplasser, det høyeste noensinne

112 809 personer har fått tilbud om en studieplass, det er en økning på 3 prosent sammenlignet med 2024

72 193 personer har fått tilbud om førstevalget sitt, det er en økning på 8 prosent sammenlignet med 2024


Søkertallet er stabilt, men i år har vi litt flere kvalifiserte søkere enn i fjor.

Se hvilke studier det er vanskeligst å komme inn på.

Oppgang for sykepleie og grunnskolelærer

Sammenliknet med samme tidspunkt i fjor er det en stor oppgang i antallet som har fått tilbud om studieplass innen sykepleie og grunnskolelærerutdanningene. Dette er to områder hvor vi har stort behov folk og kompetanse fremover.

Sykepleie: Det er 42 prosent flere førstevalgssøkere til sykepleieutdanningene, og 33 prosent flere enn i fjor har fått tilbud om studieplass. Økningen er aller størst blant eldre søkere på nye deltidsutdanninger, men også blant de unge er det nå langt flere som søker og får tilbud om sykepleierutdanning. Det er stor spredning i geografi, og sykepleierutdanningene over hele landet opplever økning.

Grunnskolelærer 1.-7. trinn: 74 prosent økning i antall som har fått tilbud om studieplass.

Grunnskolelærer 5.-10. trinn: 63 prosent økning i antall som har fått tilbud om studieplass.


Vi må ta forbehold om at sammenlikning med fjorårets tall er vanskeligere for disse to studiene. Det skyldes at det etter hovedopptaket i 2024 ble gitt mulighet for opptak uten karakterkrav i de lokale opptakene ved åtte sykepleierutdanninger og 12 lærerutdanninger. Det førte til et oppsving i søkertallet til de lokale opptakene ved begge utdanningene, og 

henholdsvis 983 av sykepleierstudentene og 716 av lærerstudentene som møtte opp

 på studiene ble tatt opp etter at karakterkravene ble tatt vekk. 

Fjerning av karakterkrav en viktig årsak

Det er grunn til å tro at fjerning av karakterkravene for både sykepleier- og grunnskoleutdanningene har bidratt både til at flere søker og at flere får tilbud om studieplass i årets hovedopptak. 

På sykepleierutdanningen falt andelen kvalifiserte søkere fra 87 prosent til 64 prosent da karakterkravene blir innført i 2019. I år er andelen tilbake på 87 prosent. Når det gjelder lærerutdanningene, så ser vi at nesten en tredjedel av studentene som begynte studiene i fjor ble tatt opp etter at karakterkravene hadde blitt fjernet.

Men: Fortsatt ledige plasser på lærerutdanningene

Det er viktig å huske på at hvor mange studieplasser som faktisk blir fylt, vet vi først når vi får tallene på hvor mange som takker ja og ikke minst hvor mange som møter til studiestart. 

Så selv om vi ser en betydelig oppgang i antall som har fått tilbud om en lærerutdanning (1 630 flere enn i fjor), er det erfaringsmessig noe over halvparten av dem som faktisk møter til studiestart (54 prosent i 2024). Derfor skulle vi gjerne hatt enda flere søkere for å være sikker på å kunne fylle høstens studieplasser på lærerutdanningene.

Visste du at

De siste 10 årene har vi sett en stor vekst i antall søkere til IKT-utdanningene, og fra 2020 stabilt høye søkertall. Men nå faller søkertallene, både for bachelor- og masterutdanningene. Antall kvalifiserte søkere som har informasjonsteknologi om sitt førstevalg, faller med 23 prosent sammenliknet med i fjor. Også IKT-studier utenfor Samordna opptak har nedgang i søkertall.

Det er grunn til å tro at søkerne ikke oppfatter IKT som et like trygt utdanningsvalg som før. Hovedårsaken er trolig at arbeidsmarkedet for nyutdannede innenfor IKT har hatt en negativ utvikling over flere år. Tall fra NAV viser at det er hele 25 prosent nedgang i ledige stillinger innenfor IKT i januar i år, sammenliknet med januar i fjor. 2025 er også det svakeste året siden 2017 når det gjelder antall utlyste stillinger.

Det er viktig å påpeke at søkertallene til de fleste IKT-utdanningene fortsatt er relativt høye, med god konkurranse om plassene. Noen IKT-utdanninger er fortsatt svært populære, særlig de som er relatert til kunstig intelligens.
Nedgangen i søkertallene er derfor først og fremst en utfordring på lang sikt, dersom trenden fortsetter i årene fremover.

Les flere analyser om IKT-nedgangen i dette innlegget i Khrono

Sliter med å fylle plassene på barnehagelærer-studiet

Også barnehagelærer-studiet har et stort fall i søkertall. Det er 16 prosent færre som har barnehagelærer på topp, og antallet som har fått tilbud om studieplass har gått ned med 26 prosent. Det er uheldig, gitt det store behovet for barnehagelærere.

Samsvarer søkertrendene med kompetansebehovene og fremtidens arbeidsmarked?

Etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er fortsatt høy i Norge. Behovet for arbeidskraft er fortsatt størst innenfor helse- og sosialtjenester, som blant annet sykepleiere og helsefagarbeidere. Det er også mangel på lærere og førskolelærere. Og så er det også stort behov for fagarbeidere. 

Vi tror også at det vil bli behov for flere med teknologiske fag og innenfor IKT-utdanningene fremover, blant annet for å bidra til den digitale og den grønne omstillingen. 

Økningen i søkere og tilbud om sykepleierutdanning og lærerutdanning kan derfor bidra til å imøtekomme viktige kompetansebehov, forutsatt at de som får tilbud møter opp og fullfører sine studier. Redusert søkning til barnehagelærerutdanningene kan bidra til knapphet på kvalifisert personalet i barnehagene. 

Fallet i søkningen til IKT- utdanningene kan som nevnt skape utfordringer om det vedvarer. Samtidig vil en del av arbeidslivets kompetansebehov innen IKT også kunne imøtekommes ved at IKT integreres som del av andre studieprogrammer.

– Å starte på høyere utdanning er en viktig milepæl. Det markerer starten på et nytt kapittel i livet og et studieløp som kan vare flere år. Samfunnet vil trenge høyt utdannet arbeidskraft fremover, sier han.

Han oppfordrer alle som har fått tilbud om studieplass eller ventelisteplass til å logge inn på Samordna opptak og svare innen fristen 24. juli.

Det er ikke for sent å få studiedrømmen oppfylt. Ledige studieplasser blir lagt ut 19. juli og man kan søke på ledige studieplasser fra søndag 20. juli klokken 09:00.

– Her er det førstemann til mølla. Det betyr løpende opptak, så det lønner seg å være tidlig ute, sier Skule.

Søkere som blir tatt opp via venteliste, eller som blir kvalifisert etter hovedopptaket, får svar i suppleringsopptaket. Det skjer rundt 31. juli.

Får man et nytt tilbud i suppleringsopptaket, mister man automatisk tilbudet fra hovedopptaket. 

Utfyllende informasjon finner man på Samordna opptak sine nettsider.

Selv om alle har fått svar, vet vi ikke hvor mange av søkerne som har kommet inn på førstevalget sitt enda.

– Opptakstallene for hovedopptaket offentliggjøres 25. juli kl. 11:00. Da blir det også klart hvilke studier som har høyest poenggrense, altså de studiene det er vanskeligst å komme inn på, sier Skule.

Lørdag 19. juli: Ledige studieplasser legges ut på 

Søndag 20. juli: Du kan søke på ledige studieplasser på 

 fra klokken 09:00. Det er løpende opptak.

Torsdag 24. juli kl. 23:59: Frist for å svare på tilbud eller venteliste. Logg deg inn i søkerportalen på 

. Hvis du ikke svarer, mister du tilbud og ventelisteplass.

Torsdag 31. juli: Svar på suppleringsopptaket er klart omkring denne datoen. Til noen studier kan lærestedene etterfylle studieplasser fra rundt 6. august og utover.

Samordna opptak: nå har alle fått svar

Aldri før har fleire masterstudentar i Noreg fullført utdanninga utan forsinking: 58,5 prosent.

Men: På bachelornivå er det for andre året på rad ein nedgang i talet på dei som fullfører på normert tid: 53 prosent i 2024, mot 57 prosent i 2022.

. Funna var utgangspunktet for vårens siste 

, som samla ekspertar på gjennomføring og fråfall og praktikarar frå universitet og høgskular.

Statsråd Sigrun Aasland peikte på ein stadig større og meir samansett studentmasse som ei forklaring på at gjennomføringa går ned på fleire bachelorutdanningar.

– Det er eit ubetinga gode for samfunnet at mange ønsker å ta høgare utdanning. Men eit stort studentmangfald krev at vi jobbar veldig hardt med studiekvalitet og oppfølging, sa Aasland, som samstundes var opptatt av å nyansere tala.

Merknad: Figuren viser gjennomføring på normert tid på sektornivå, dvs. uavhengig av om studenten byter institusjon. For treårig bachelor er verdien berekna ut frå studentane som møtte til studiestart 3 år før, for toårig master 2 år før osb. På grunn av omlegginga av grunnskulelærarutdanninga frå 4- til 5-årig i 2017 er den 4-årige grunnskulelærarutdanninga her slått saman med dei femårige masterutdanningane. Siste kull på 4-årig grunnskulelærarutdanning hadde normert fullføringsår 2020. Data for Handelshøyskolen BI er ikkje teke med i figuren.

Gjennomføring på normert tid for heiltidsstudentar 2015–24 etter gradsnivå. Del

Målet er ikkje 100 prosent gjennomføring

– Vi skal absolutt sørge for at både studiekvaliteten og studiefinansieringa er god. Samstundes trur eg ikkje at målet er 100 prosent gjennomføring på normert tid, sa Aasland. 

Ho viste til at 20 prosent av bachelorstudentane tar eit års pause undervegs, ifølge ei undersøking frå Lånekassen. Mange jobbar dessutan deltid, la ho til.

– Det er kjempebra at mange søker seg til høgare utdanning, samstundes som arbeidslivet melder om kompetansebehov. Det er to ting som heng godt saman, sa Aasland.

Fallet i gjennomføring er særleg stort innan klassiske velferdsstudiar som lærarutdanning og helse- og sosialfag. Aasland minna om at gjennomføringa likevel framleis er høg på desse fagområda samanlikna med andre.

Stadig fleire nettstudentar dreg tala ned

Sveinung Skule, direktør i HK-dir, meinte at lærestadene har gjort ein fantastisk jobb med å inkludere ei stadig større og meir samansett studentgruppe.

– Vi ser at fleire fagområde får stadig fleire fleksible studentar, og då går gjennomføringa noko ned. Det gjeld barnehagelærarutdanning, der arbeidsplassbasert utdanning no er veldig vanleg. Og det er kjempebra at faglærte på denne måten tar nye faglege steg, understreka han.

– Også innan vernepleie har andelen fleksible studentar auka. På sjukepleiarutdanninga derimot er det berre åtte prosent fleksible studentar, så der stiller eg meg meir spørrande til årsakene til fallet i gjennomføring. Svakare inntaksgrunnlag, altså karakterar frå vidaregåande, kan være ein del av forklaringa, sa han.

Mykje å gå på når det gjeld gjennomføring

Sveinung Skule ville likevel ikkje gå med på at vi kanskje har nådd taket for kor mange som faktisk kan gjennomføre på normert tid.

– Det er framleis mykje å gå på når det gjeld gjennomføring i høgare utdanning. Men vi kjem ikkje utanom dilemmaet: Når stadig fleire studerer, blir mangfaldet stadig større og inntaksgrunnlaget svakare. Det er reelt vanskelegare å få studentane gjennom på normert tid, påpeikte Skule.

Han fekk støtte frå Kaja Ingdal Hovdenak, leiar for Norsk studentorganisasjon (NSO).

– Det er bra med ei mangfaldig studentgruppe og at fleire tar høgare utdanning. Men eit halvfullt glas er ikkje nok. Vi må sjå nærare på kva vi kan gjere for å auke gjennomføringa, sa Ingdal Hovdenak.

Ingeniørutdanningane har hatt eit markant fall i gjennomføring. I 2024 fullførte 44 prosent på normert tid. Det er langt under snittet for alle bachelorutdanningar, som ligg på 53 prosent.

Jens Kristian Fosse er dekan ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) sitt fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap. Han reflekterte over moglege årsaker til dette fallet.

– Søkninga til ingeniørutdanningane har i nokre år vore litt låg for institusjonar som vår, slik at dei fleste som er kvalifiserte får studieplass. Vi ser at særleg matematikkunnskapane ofte er låge i starten. Vi må bruke meir og meir tid på å fylle slike kunnskapshol og organisere utdanningane deretter, sa Jens Kristian Fosse.

Gjennomføring på normert tid på fire store bachelorutdanningar. Del

Håvard Helland har forska mykje på samanhengar mellom sosioøkonomisk bakgrunn og gjennomføring i høgare utdanning. Han er professor ved Senter for profesjonsforsking, OsloMet.

– Den generelle samanhengen ser ut til å vere universell: Jo høgare utdanning foreldra har, jo høgare utdanning tar barna. Men vi har òg sett på tilbøyelegheita til å velje same studieretning som foreldra og korleis det heng saman med å fullføre. Og det er ein positiv samanheng, sa Helland.

– Dei som vel å gå i foreldra sine fotspor fullfører oftare enn andre. Noko av dette handlar om karakterar frå vidaregåande. Men sjølv når vi kontrollerer for karakterar, har dei større tendens til å fullføre utdanninga, påpeikte Helland.

Han meinte at dette handlar om kultur og ei større lyst til å få den same utdanninga som foreldra.

Å velje same utdanning som foreldra er mykje meir vanleg i fag som medisin og juss enn i humaniora og samfunnsfag.

NSO-leiar Kaja Ingdal Hovdenak var ny student i pandemiåret 2020. Då fekk ho oppleve kva eit studieliv utan studentmiljø inneber.

– Det er ikkje noko kjekt. Gjennomføring og trivsel heng tett saman, sa NSO-leiaren og argumenterte for å sjå på læringsmiljø slik vi er vande med å sjå på arbeidsmiljø.

Elisabeth Hovdhaugen, forskar ved NIFU, vektla kor viktig det er at studentane blir godt integrerte.

– Eit godt miljø på campus er viktig, og at studentane faktisk møter opp til førelesingar og treffer andre studentar, sa Hovdhaugen.

Med utgangspunkt i eiga forsking skilte ho mellom å falle frå studiet på den eine sida og å byte studium på den andre. Å byte er mykje meir vanleg enn å falle frå.

– Særleg innan humanistiske fag, som har låg gjennomføring på normert tid, ser vi at svært mange byter. Det fører til forsinkingar for den enkelte studenten, men ikkje nødvendigvis til fråfall, sa Hovdhaugen.

Må ikkje bli for opphengde i normert tid

Dette poenget plukka Sunniva Whittaker opp, som styreleiar for Universitets- og høgskulerådet (UHR) og rektor ved Universitetet i Agder (UiA).

– Eg trur mange studentar på humanistiske fag tar eit år før dei begynner på noko anna. Og det er heilt topp. Det er viktig at vi får inn ulike perspektiv i til dømes ingeniør- og sjukepleiarutdanninga. Så vi må ikkje bli for opphengde i gjennomføring på normert tid, åtvara Whittaker.

Høg kvalitet er ekstremt viktig, understreka ho, men meinte at kvalitet og gjennomføring ikkje nødvendigvis står i motsetning til kvarandre. Som UHR-leiar er ho opptatt av å dele gode erfaringar. Ho delte følgande:

– Nærleik til arbeidslivet, slik at studentane kan erfare kva studia faktisk kan brukast til. God mottaking av førstesemesterstudentar, for eksempel med mentorordning. Formative vurderingsformer som sikrar både auka kvalitet og gjennomføring.

Sosial og fagleg inkludering er nøkkelen

Gunn Mangerud er dekan ved Fakultet for naturvitskap og teknologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Ho fortalde om ei rekke tiltak dei no gjennomfører med suksess.

Hovudgrepet? Sosial og fagleg inkludering. Ikkje berre det eine, ikkje berre det andre, men begge deler – saman.

– «Mattestova» er eit lågterskeltilbod: fagleg orientert og med ei sosial ramme. Vidarekomne studentar er tilsette for å drifte mattestova, som er open for alle fakultetet sine studentar, sa Mangerud.

Sunniva Whittaker tok på seg hatten som rektor ved UiA og fortalde om liknande grep, med opne lågterskeltilbod innan matematikk, akademisk skriving og koding.

– Studentane treng å vite at det finst ei rekke verktøy dei enkelt kan ta i bruk for å få hjelp i studia, sa Whittaker.

NSO-leiar Kaja Ingdal Hovdenak understreka kor viktig fysiske møteplassar er. Ho meinte at noko av det viktigaste studentar sjølve kan gjere, er å seie frå når dei slit og ikkje kjenner på meistring. Seie frå til tilsette, men òg til medstudentar.

– Det er òg viktig for studentar å orientere seg i alle tilboda som finst. Då eg studerte i Bergen, hadde studentsamskipnaden Sammen masse gratis kurs. Eg tok mellom anna eit kurs i å meistre eksamensangst – og det var ikkje fullt. Det er plass til fleire, sa Kaja Ingdal Hovdenak.

Korfor fullfører nokre studia, mens andre fell frå?

Årets tildelinger innen mobilitet i Erasmus+ er klare, og til sammen er det tildelt over 43,5 millioner euro til norsk utdanningssektor.

– Det betyr at vi er i god rute til å nå måltallene i strategien for norsk deltakelse i Erasmus+, og på flere områder er de allerede nådd. Selv om programmet først og fremst er kjent som et studentutvekslingsprogram, har vi tildelt like mye til andre utdanningsnivå, noe som viser at deltakelse i programmet er viktig for alle deler av norsk utdanningssektor, sier Pedersen.

I år har det vært en sterk økning i budsjettet for både skole og fag- og yrkesopplæringen, men etterspørselen ligger fortsatt langt over det tilgjengelige beløpet.

– I år har vi tildelt nesten 22 millioner euro til institusjoner innen grunnopplæringen. Det er over 6 millioner euro mer enn i 2024, men fortsatt er vi langt unna å kunne innfri ønskene fra sektoren.

Også i høyere utdanning er interessen større enn noensinne. Innen 

individuell mobilitet i høyere utdanning

 er det tildelt drøye 18,7 millioner euro.

Totalt har institusjonene søkt om stipendmidler til 7429 studenter og 1911 ansatte. Det tilsvarer en økning på 11 prosent sammenlignet med 2024.

Det er NTNU som har fått tildelt flest midler, etterfulgt av UiB og UiO.

 er det tildelt nesten 2,8 millioner euro. Det betyr at 14 institusjoner har fått støtte til 41 mobilitetsprosjekt med 33 forskjellige land. De mest populære landene er USA, Brasil og Sør-Afrika.

Interessen for Erasmus+ er større enn noensinne: Over 43,5 millioner euro tildelt norsk utdanningssektor

Det kommer frem i en undersøkelse om norske aktørers erfaringer med og utbytte av deltakelse i sentraliserte tiltak i Erasmus+.

Viktig for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving

Sentraliserte tiltak i Erasmus+ forvaltes av Europakommisjonen, og norske aktører søker om midler i hard, europeisk konkurranse. Tiltakene er ambisiøse og har god finansiering, noe som gir stort potensiale for effekt, synlighet og prestisje.

– Det er gledelig å se at de norske aktørene rapporterer om godt utbytte i disse tiltakene. Samarbeid med internasjonale aktører er en viktig mekanisme for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving. Det er derfor også et politisk mål at flere norske aktører hevder seg i sentraliserte tiltak, sier fagdirektør for EU-samarbeid i HK-dir, Vidar Pedersen.

Utbyttet samsvarer også med det de norske aktørene oppgir som noen av driverne for å bli med i prosjektene, nemlig:

Heve kvaliteten på opplæring og undervisning.

Men selv om utbyttet er bra, er ikke bildet bare rosenrødt. Stor administrativ arbeidsbyrde både i søknadsprosess og prosjektdrift, og manglende kapasitet og støtte ved egen institusjon, er barrierer som kan gjøre det krevende for prosjektene å lykkes.

– Tidligere erfaring med internasjonalt utdanningssamarbeid, i tillegg til frikjøp og skjerming av tid til å jobbe med prosjektet, er sentralt for å lykkes i konkurransen om de sentraliserte midlene, sier Pedersen, og minner om at det er 

mulig å søke om prosjektetableringsstøtte fra HK-dir.

– Med disse midlene ønsker vi å bidra til at norske søkere når opp i europeisk konkurranse, fordi vi ser stort potensiale i de sentraliserte tiltakene.

Påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet

I flere av tiltakene innen Erasmus+ er det krav om at aktører fra arbeidslivet deltar i prosjektene på lik linje med aktører fra utdanningssektoren.

Det er et samarbeid begge parter får nytte av, ifølge undersøkelsen:

Arbeidslivsaktørene trekker frem at de får et større internasjonalt nettverk og bedre muligheter til å posisjonere seg i markedet.

Utdanningsinstitusjonene opplever at utdanningene blir mer relevante og at de er mer påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet.

– Fremtidens kompetansebehov og kobling til arbeidslivet er høyt på agendaen, både i Norge og resten av Europa. For at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv skal lykkes, ser vi at det er viktig at prosjektene har relevans for arbeidslivsaktøren, at det er etablerte relasjoner mellom aktørene og at prosjektene kobles på eksisterende prosesser, sier Pedersen.

Daglig leder i Maritim foreining for Søre Sunnmøre (MAFOSS), Jan Thormodsæter, er en av arbeidslivsaktørene som ser merverdien av å være med i et utdanningsprosjekt.

– Det er svært nyttig for oss å være med i Erasmus+-prosjekt, sier Thormodsæter.

MAFOSS er med som partner i Innovasjonsalliansen LeaderSHIP, som har fått fire millioner euro fra Erasmus+ for å bidra til å dekke fremtidens grønne og digitale kompetansebehov i Europa innen maritim industri.

Sammen med universiteter, bransjeorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og næringsaktører skal MAFOSS blant annet 

utvikle felles modeller og systematikk for etter- og videreutdanning

– Prosjektet gir oss en unik mulighet til å se hva våre konkurrenter i andre europeiske land holder på med, samtidig som vi i fellesskap kan demme opp for asiatisk konkurranse innen maritim industri, sier han.

Se video om prosjektet (du kan velge mellom norsk og engelsk teksting ved å klikke på tannhjulet):

Også Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er partner i en Innovasjonsallianse. Sammen med 14 andre partnere fra 10 europeiske land skal de 

utvikle et felles kjernepensum for opplæring i sosial innovasjon og entreprenørskap

 fra videregående skole til kurs på doktorgradsnivå.

Målet er å dekke misforholdet mellom manglende utdanning og kompetanse om sosialt entreprenørskap, og arbeidslivets voksende behov for nettopp slik kunnskap og ferdigheter.

– Gjennom samarbeid med ulike land og aktører i Europa, ønsker vi å ta de beste praksisene og sette det sammen på en måte som på sikt kan forbedre velferdssystemet vårt, sier Ramona Lorentsen.

Hun er leder ved Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon ved USN, og har ansvar for den største arbeidspakken i prosjektet.


– Tilgang til store og relevante nettverk

Prosjektgruppen på USN har en svært positiv opplevelse av å være med i prosjektet så langt.

– Fagmiljøet får tilgang til store og relevante nettverk, og ser at det er mange muligheter for videre bi-prosjekter, sier Lorentsen.

Ikke minst, og kanskje litt overraskende, opplever de at det har vært mindre administrativt krevende enn de hadde forventet.

– Før vi ble med i prosjektet trodde vi at sentraliserte prosjekt i Erasmus+ var veldig kompliserte. Men mye takket være en god prosjektkoordinator i Finland, er erfaringen vår så langt at det ikke er like administrativt krevende som mindre EU-prosjekter.

Viktig med effekt utover det enkelte prosjekt

De fleste prosjektene som har vært med i undersøkelsen, har som mål å utvikle ulike faglige produkter som nye læringsressurser og læremidler. I tillegg utvikles det ny pedagogikk og nye kurs.

– Økt utdanningskvalitet er et mål for prosjektene. Vi ser at det kommer elever og studenter til gode, gjennom forbedring av opplæring og undervisning, sier Vidar Pedersen.

Det er også et mål at resultatene får effekt utover det enkelte prosjekt.

– For å lykkes med det er det viktig at det er interesse og behov for det som utvikles. I tillegg må man ha en plan for hvordan man skal holde produktet oppdatert, sier Pedersen.

Høyere utdanning og forskning

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Slik ble opptaket til høyere utdanning 2025

Konferanse for høyere utdanning 2025

Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)

Gå direkte til

Tilskuddsutlysninger

Programmer og tilskuddsordninger

Arrangement

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Dokumenter

Ressurser og verktøy

Aktuelt

Prosjekteksempel