Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Samordna opptak: Aktuelle spørsmål før 1. juli

Korfor fullfører nokre studia, mens andre fell frå?

Dypdykk i Tilstandsrapport for høyere utdanning: Hvor mange studerer, og hva studerer de?

Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

COIL forum oktober 2025

Registrations

Opening

Keynote

European ITE Award Ceremony

Break

Cultural activity

Dinner at the hotel

Workshop session 1: Four workshops

Workshop session 2: Four workshops

Lunch

Consultation group for the upcoming Teachers' and trainers' agenda

Practice sharing session

Dinner

Erasmus+ Teacher Academies presentation

Co-creation session

Closing of the conference

Lunch boxes

eTwinning-konferanse for lærerutdannere: "Advancing basic skills and innovation through eTwinning for future teachers"

Læring i nord 2025 – Basic Skills in the Nordic countries: New data, next steps

Demokrati og medborgerskap i Erasmus+

Registrering og kaffi

Velkomen

Langtidsbudsjett frå EU og nytt utkast til Erasmus+-program

Lunsj

Europeiske universitet: universitet for framtida eller ei administrativ øving?

Pause

Europeiske universitet som endringsagentar

Avrunding

Samling for europeiske universitetsalliansar

Erasmus+ - Spread EUI –  Spre innovative resultater fra europeiske universitetsallianser  – TCA2517

Nettbasert utdanning – undervisningsdesign som fremmer studentaktiv læring 

Nettseminar om språk som kvalitet i utdanninga – korleis få det til?

Universellforum 2025

Utdanning i ei ny tid: Fellesskap og autentisitet - Erfaringar frå sentra for framifrå utdanning

Lærebokordninga for høgare utdanning – haust 2025

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Aldri før har fleire masterstudentar i Noreg fullført utdanninga utan forsinking: 58,5 prosent.

Men: På bachelornivå er det for andre året på rad ein nedgang i talet på dei som fullfører på normert tid: 53 prosent i 2024, mot 57 prosent i 2022.

. Funna var utgangspunktet for vårens siste 

, som samla ekspertar på gjennomføring og fråfall og praktikarar frå universitet og høgskular.

Statsråd Sigrun Aasland peikte på ein stadig større og meir samansett studentmasse som ei forklaring på at gjennomføringa går ned på fleire bachelorutdanningar.

– Det er eit ubetinga gode for samfunnet at mange ønsker å ta høgare utdanning. Men eit stort studentmangfald krev at vi jobbar veldig hardt med studiekvalitet og oppfølging, sa Aasland, som samstundes var opptatt av å nyansere tala.

Merknad: Figuren viser gjennomføring på normert tid på sektornivå, dvs. uavhengig av om studenten byter institusjon. For treårig bachelor er verdien berekna ut frå studentane som møtte til studiestart 3 år før, for toårig master 2 år før osb. På grunn av omlegginga av grunnskulelærarutdanninga frå 4- til 5-årig i 2017 er den 4-årige grunnskulelærarutdanninga her slått saman med dei femårige masterutdanningane. Siste kull på 4-årig grunnskulelærarutdanning hadde normert fullføringsår 2020. Data for Handelshøyskolen BI er ikkje teke med i figuren.

Gjennomføring på normert tid for heiltidsstudentar 2015–24 etter gradsnivå. Del

Målet er ikkje 100 prosent gjennomføring

– Vi skal absolutt sørge for at både studiekvaliteten og studiefinansieringa er god. Samstundes trur eg ikkje at målet er 100 prosent gjennomføring på normert tid, sa Aasland. 

Ho viste til at 20 prosent av bachelorstudentane tar eit års pause undervegs, ifølge ei undersøking frå Lånekassen. Mange jobbar dessutan deltid, la ho til.

– Det er kjempebra at mange søker seg til høgare utdanning, samstundes som arbeidslivet melder om kompetansebehov. Det er to ting som heng godt saman, sa Aasland.

Fallet i gjennomføring er særleg stort innan klassiske velferdsstudiar som lærarutdanning og helse- og sosialfag. Aasland minna om at gjennomføringa likevel framleis er høg på desse fagområda samanlikna med andre.

Stadig fleire nettstudentar dreg tala ned

Sveinung Skule, direktør i HK-dir, meinte at lærestadene har gjort ein fantastisk jobb med å inkludere ei stadig større og meir samansett studentgruppe.

– Vi ser at fleire fagområde får stadig fleire fleksible studentar, og då går gjennomføringa noko ned. Det gjeld barnehagelærarutdanning, der arbeidsplassbasert utdanning no er veldig vanleg. Og det er kjempebra at faglærte på denne måten tar nye faglege steg, understreka han.

– Også innan vernepleie har andelen fleksible studentar auka. På sjukepleiarutdanninga derimot er det berre åtte prosent fleksible studentar, så der stiller eg meg meir spørrande til årsakene til fallet i gjennomføring. Svakare inntaksgrunnlag, altså karakterar frå vidaregåande, kan være ein del av forklaringa, sa han.

Mykje å gå på når det gjeld gjennomføring

Sveinung Skule ville likevel ikkje gå med på at vi kanskje har nådd taket for kor mange som faktisk kan gjennomføre på normert tid.

– Det er framleis mykje å gå på når det gjeld gjennomføring i høgare utdanning. Men vi kjem ikkje utanom dilemmaet: Når stadig fleire studerer, blir mangfaldet stadig større og inntaksgrunnlaget svakare. Det er reelt vanskelegare å få studentane gjennom på normert tid, påpeikte Skule.

Han fekk støtte frå Kaja Ingdal Hovdenak, leiar for Norsk studentorganisasjon (NSO).

– Det er bra med ei mangfaldig studentgruppe og at fleire tar høgare utdanning. Men eit halvfullt glas er ikkje nok. Vi må sjå nærare på kva vi kan gjere for å auke gjennomføringa, sa Ingdal Hovdenak.

Ingeniørutdanningane har hatt eit markant fall i gjennomføring. I 2024 fullførte 44 prosent på normert tid. Det er langt under snittet for alle bachelorutdanningar, som ligg på 53 prosent.

Jens Kristian Fosse er dekan ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) sitt fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap. Han reflekterte over moglege årsaker til dette fallet.

– Søkninga til ingeniørutdanningane har i nokre år vore litt låg for institusjonar som vår, slik at dei fleste som er kvalifiserte får studieplass. Vi ser at særleg matematikkunnskapane ofte er låge i starten. Vi må bruke meir og meir tid på å fylle slike kunnskapshol og organisere utdanningane deretter, sa Jens Kristian Fosse.

Gjennomføring på normert tid på fire store bachelorutdanningar. Del

Håvard Helland har forska mykje på samanhengar mellom sosioøkonomisk bakgrunn og gjennomføring i høgare utdanning. Han er professor ved Senter for profesjonsforsking, OsloMet.

– Den generelle samanhengen ser ut til å vere universell: Jo høgare utdanning foreldra har, jo høgare utdanning tar barna. Men vi har òg sett på tilbøyelegheita til å velje same studieretning som foreldra og korleis det heng saman med å fullføre. Og det er ein positiv samanheng, sa Helland.

– Dei som vel å gå i foreldra sine fotspor fullfører oftare enn andre. Noko av dette handlar om karakterar frå vidaregåande. Men sjølv når vi kontrollerer for karakterar, har dei større tendens til å fullføre utdanninga, påpeikte Helland.

Han meinte at dette handlar om kultur og ei større lyst til å få den same utdanninga som foreldra.

Å velje same utdanning som foreldra er mykje meir vanleg i fag som medisin og juss enn i humaniora og samfunnsfag.

NSO-leiar Kaja Ingdal Hovdenak var ny student i pandemiåret 2020. Då fekk ho oppleve kva eit studieliv utan studentmiljø inneber.

– Det er ikkje noko kjekt. Gjennomføring og trivsel heng tett saman, sa NSO-leiaren og argumenterte for å sjå på læringsmiljø slik vi er vande med å sjå på arbeidsmiljø.

Elisabeth Hovdhaugen, forskar ved NIFU, vektla kor viktig det er at studentane blir godt integrerte.

– Eit godt miljø på campus er viktig, og at studentane faktisk møter opp til førelesingar og treffer andre studentar, sa Hovdhaugen.

Med utgangspunkt i eiga forsking skilte ho mellom å falle frå studiet på den eine sida og å byte studium på den andre. Å byte er mykje meir vanleg enn å falle frå.

– Særleg innan humanistiske fag, som har låg gjennomføring på normert tid, ser vi at svært mange byter. Det fører til forsinkingar for den enkelte studenten, men ikkje nødvendigvis til fråfall, sa Hovdhaugen.

Må ikkje bli for opphengde i normert tid

Dette poenget plukka Sunniva Whittaker opp, som styreleiar for Universitets- og høgskulerådet (UHR) og rektor ved Universitetet i Agder (UiA).

– Eg trur mange studentar på humanistiske fag tar eit år før dei begynner på noko anna. Og det er heilt topp. Det er viktig at vi får inn ulike perspektiv i til dømes ingeniør- og sjukepleiarutdanninga. Så vi må ikkje bli for opphengde i gjennomføring på normert tid, åtvara Whittaker.

Høg kvalitet er ekstremt viktig, understreka ho, men meinte at kvalitet og gjennomføring ikkje nødvendigvis står i motsetning til kvarandre. Som UHR-leiar er ho opptatt av å dele gode erfaringar. Ho delte følgande:

– Nærleik til arbeidslivet, slik at studentane kan erfare kva studia faktisk kan brukast til. God mottaking av førstesemesterstudentar, for eksempel med mentorordning. Formative vurderingsformer som sikrar både auka kvalitet og gjennomføring.

Sosial og fagleg inkludering er nøkkelen

Gunn Mangerud er dekan ved Fakultet for naturvitskap og teknologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Ho fortalde om ei rekke tiltak dei no gjennomfører med suksess.

Hovudgrepet? Sosial og fagleg inkludering. Ikkje berre det eine, ikkje berre det andre, men begge deler – saman.

– «Mattestova» er eit lågterskeltilbod: fagleg orientert og med ei sosial ramme. Vidarekomne studentar er tilsette for å drifte mattestova, som er open for alle fakultetet sine studentar, sa Mangerud.

Sunniva Whittaker tok på seg hatten som rektor ved UiA og fortalde om liknande grep, med opne lågterskeltilbod innan matematikk, akademisk skriving og koding.

– Studentane treng å vite at det finst ei rekke verktøy dei enkelt kan ta i bruk for å få hjelp i studia, sa Whittaker.

NSO-leiar Kaja Ingdal Hovdenak understreka kor viktig fysiske møteplassar er. Ho meinte at noko av det viktigaste studentar sjølve kan gjere, er å seie frå når dei slit og ikkje kjenner på meistring. Seie frå til tilsette, men òg til medstudentar.

– Det er òg viktig for studentar å orientere seg i alle tilboda som finst. Då eg studerte i Bergen, hadde studentsamskipnaden Sammen masse gratis kurs. Eg tok mellom anna eit kurs i å meistre eksamensangst – og det var ikkje fullt. Det er plass til fleire, sa Kaja Ingdal Hovdenak.

Årets tildelinger innen mobilitet i Erasmus+ er klare, og til sammen er det tildelt over 43,5 millioner euro til norsk utdanningssektor.

– Det betyr at vi er i god rute til å nå måltallene i strategien for norsk deltakelse i Erasmus+, og på flere områder er de allerede nådd. Selv om programmet først og fremst er kjent som et studentutvekslingsprogram, har vi tildelt like mye til andre utdanningsnivå, noe som viser at deltakelse i programmet er viktig for alle deler av norsk utdanningssektor, sier Pedersen.

I år har det vært en sterk økning i budsjettet for både skole og fag- og yrkesopplæringen, men etterspørselen ligger fortsatt langt over det tilgjengelige beløpet.

– I år har vi tildelt nesten 22 millioner euro til institusjoner innen grunnopplæringen. Det er over 6 millioner euro mer enn i 2024, men fortsatt er vi langt unna å kunne innfri ønskene fra sektoren.

Også i høyere utdanning er interessen større enn noensinne. Innen 

individuell mobilitet i høyere utdanning

 er det tildelt drøye 18,7 millioner euro.

Totalt har institusjonene søkt om stipendmidler til 7429 studenter og 1911 ansatte. Det tilsvarer en økning på 11 prosent sammenlignet med 2024.

Det er NTNU som har fått tildelt flest midler, etterfulgt av UiB og UiO.

 er det tildelt nesten 2,8 millioner euro. Det betyr at 14 institusjoner har fått støtte til 41 mobilitetsprosjekt med 33 forskjellige land. De mest populære landene er USA, Brasil og Sør-Afrika.

Interessen for Erasmus+ er større enn noensinne: Over 43,5 millioner euro tildelt norsk utdanningssektor

Det kommer frem i en undersøkelse om norske aktørers erfaringer med og utbytte av deltakelse i sentraliserte tiltak i Erasmus+.

Viktig for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving

Sentraliserte tiltak i Erasmus+ forvaltes av Europakommisjonen, og norske aktører søker om midler i hard, europeisk konkurranse. Tiltakene er ambisiøse og har god finansiering, noe som gir stort potensiale for effekt, synlighet og prestisje.

– Det er gledelig å se at de norske aktørene rapporterer om godt utbytte i disse tiltakene. Samarbeid med internasjonale aktører er en viktig mekanisme for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving. Det er derfor også et politisk mål at flere norske aktører hevder seg i sentraliserte tiltak, sier fagdirektør for EU-samarbeid i HK-dir, Vidar Pedersen.

Utbyttet samsvarer også med det de norske aktørene oppgir som noen av driverne for å bli med i prosjektene, nemlig:

Heve kvaliteten på opplæring og undervisning.

Men selv om utbyttet er bra, er ikke bildet bare rosenrødt. Stor administrativ arbeidsbyrde både i søknadsprosess og prosjektdrift, og manglende kapasitet og støtte ved egen institusjon, er barrierer som kan gjøre det krevende for prosjektene å lykkes.

– Tidligere erfaring med internasjonalt utdanningssamarbeid, i tillegg til frikjøp og skjerming av tid til å jobbe med prosjektet, er sentralt for å lykkes i konkurransen om de sentraliserte midlene, sier Pedersen, og minner om at det er 

mulig å søke om prosjektetableringsstøtte fra HK-dir.

– Med disse midlene ønsker vi å bidra til at norske søkere når opp i europeisk konkurranse, fordi vi ser stort potensiale i de sentraliserte tiltakene.

Påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet

I flere av tiltakene innen Erasmus+ er det krav om at aktører fra arbeidslivet deltar i prosjektene på lik linje med aktører fra utdanningssektoren.

Det er et samarbeid begge parter får nytte av, ifølge undersøkelsen:

Arbeidslivsaktørene trekker frem at de får et større internasjonalt nettverk og bedre muligheter til å posisjonere seg i markedet.

Utdanningsinstitusjonene opplever at utdanningene blir mer relevante og at de er mer påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet.

– Fremtidens kompetansebehov og kobling til arbeidslivet er høyt på agendaen, både i Norge og resten av Europa. For at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv skal lykkes, ser vi at det er viktig at prosjektene har relevans for arbeidslivsaktøren, at det er etablerte relasjoner mellom aktørene og at prosjektene kobles på eksisterende prosesser, sier Pedersen.

Daglig leder i Maritim foreining for Søre Sunnmøre (MAFOSS), Jan Thormodsæter, er en av arbeidslivsaktørene som ser merverdien av å være med i et utdanningsprosjekt.

– Det er svært nyttig for oss å være med i Erasmus+-prosjekt, sier Thormodsæter.

MAFOSS er med som partner i Innovasjonsalliansen LeaderSHIP, som har fått fire millioner euro fra Erasmus+ for å bidra til å dekke fremtidens grønne og digitale kompetansebehov i Europa innen maritim industri.

Sammen med universiteter, bransjeorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og næringsaktører skal MAFOSS blant annet 

utvikle felles modeller og systematikk for etter- og videreutdanning

– Prosjektet gir oss en unik mulighet til å se hva våre konkurrenter i andre europeiske land holder på med, samtidig som vi i fellesskap kan demme opp for asiatisk konkurranse innen maritim industri, sier han.

Se video om prosjektet (du kan velge mellom norsk og engelsk teksting ved å klikke på tannhjulet):

Også Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er partner i en Innovasjonsallianse. Sammen med 14 andre partnere fra 10 europeiske land skal de 

utvikle et felles kjernepensum for opplæring i sosial innovasjon og entreprenørskap

 fra videregående skole til kurs på doktorgradsnivå.

Målet er å dekke misforholdet mellom manglende utdanning og kompetanse om sosialt entreprenørskap, og arbeidslivets voksende behov for nettopp slik kunnskap og ferdigheter.

– Gjennom samarbeid med ulike land og aktører i Europa, ønsker vi å ta de beste praksisene og sette det sammen på en måte som på sikt kan forbedre velferdssystemet vårt, sier Ramona Lorentsen.

Hun er leder ved Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon ved USN, og har ansvar for den største arbeidspakken i prosjektet.


– Tilgang til store og relevante nettverk

Prosjektgruppen på USN har en svært positiv opplevelse av å være med i prosjektet så langt.

– Fagmiljøet får tilgang til store og relevante nettverk, og ser at det er mange muligheter for videre bi-prosjekter, sier Lorentsen.

Ikke minst, og kanskje litt overraskende, opplever de at det har vært mindre administrativt krevende enn de hadde forventet.

– Før vi ble med i prosjektet trodde vi at sentraliserte prosjekt i Erasmus+ var veldig kompliserte. Men mye takket være en god prosjektkoordinator i Finland, er erfaringen vår så langt at det ikke er like administrativt krevende som mindre EU-prosjekter.

Viktig med effekt utover det enkelte prosjekt

De fleste prosjektene som har vært med i undersøkelsen, har som mål å utvikle ulike faglige produkter som nye læringsressurser og læremidler. I tillegg utvikles det ny pedagogikk og nye kurs.

– Økt utdanningskvalitet er et mål for prosjektene. Vi ser at det kommer elever og studenter til gode, gjennom forbedring av opplæring og undervisning, sier Vidar Pedersen.

Det er også et mål at resultatene får effekt utover det enkelte prosjekt.

– For å lykkes med det er det viktig at det er interesse og behov for det som utvikles. I tillegg må man ha en plan for hvordan man skal holde produktet oppdatert, sier Pedersen.

Undersøkelsen er utført av ideas2evidence på oppdrag fra HK-dir. 

Les hele rapporten: Sentraliserte tiltak i Erasmus+. Norske erfaringer og utbytte

Hvilket utbytte får norske aktører gjennom internasjonalt kunnskapssamarbeid?

, som Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir) nylig lanserte.

Våren 2025 er Theresa Schül på utvekslingsopphold ved NHH Norges Handelshøyskole i Bergen. Hun er ikke overrasket over å høre at Tyskland troner øverst av land som sender studenter på utvekslingsopphold til Norge.

– Spørsmålet fasinerte meg: Hvorfor er nordmenn så lykkelige? I Tyskland er folk travle, og det er mye bråk og stimuli. Her er det mer avslappet, og folk søker mer til naturen igjen. De prioriterer sin mentale helse. Norge kjennes autentisk, sier Theresa.

Hun mener at det er en trend å ville utforske nordisk livsstil, og viser også til den store interessen for skandinavisk interiør.

Til daglig holder Theresa på med en mastergrad ved Universitetet i Mannheim, en tysk by omtrent på Bergens størrelse.

Internasjonalt samarbeid er ikke lenger en selvfølge

– I en tid der vi ikke lenger kan ta internasjonalt samarbeid som en selvfølge, er det gledelig å se at studentutvekslingen øker, og at et rekordhøyt antall studenter kommer til Norge, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning (HK-dir).

– Nå er det viktig at universiteter og høyskoler opprettholder et høyt trykk for å sørge for at mange av deres egne studenter velger å reise på utveksling i løpet av utdanningen, legger Skule til.

Kunnskapsprat: Tilstandsrapporten 2025: hvorfor fullfører noen studiene, mens andre faller fra

– Norge er supertrygt, livskvaliteten er høy og livsrytmen rolig, sier Nicholas «Nick» Giammichele.

Han er på utveksling fra Ivey Business School i London, Ontario, Canada. En by litt større enn Bergen. Dette er hans siste semester på en bachelorgrad i økonomi og ledelse.

Nick hadde sett bilder av norske fjell og fjorder. Naturlig skjønnhet som fristet, likevel var han lenge usikker om han ville dra utenlands.

– Jeg var 50/50 på om jeg skulle dra på utveksling i det hele tatt. Nå er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Det beste du kan gjøre mot deg selv er noen ganger det vanskeligste. Jeg er ute av komfortsonen og må håndtere nye utfordringer underveis. Det vokser jeg på både faglig og personlig, sier Nick.

I absolutte tall er det NTNU og universitetene i Oslo og Bergen som står for det meste av studentutvekslingen til og fra Norge. Omtrent halvparten av de innreisende utvekslingsstudentene er registrert ved de tre universitetene i 2024.

Men: NHH er det lærestedet som tar imot klart fleste utvekslingsstudenter når vi måler hvor stor del de utgjør av totalt antall studenter.

I 2024 hadde NHH 603 utvekslingsstudenter. Det utgjør 16 prosent av deres registrerte studenter. Slik ser topp 5-listen ut når vi måler i prosent av registrerte studenter:

NHH: 16 prosent av deres registrerte studenter (antall: 603 innreisende utvekslingsstudenter)

Bergen Arkitekthøgskole (BAS): 12 prosent (antall: 22)

Universitetet i Bergen (UiB): 8 prosent (antall: 1 438)

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU): 6 prosent (antall: 2 263)

Universitetet i Oslo (UiO): 6 prosent (antall: 1 518)

Astrid Foldal peker på flere årsaker til at NHH satser så tungt på studentutveksling både ut og inn. Hun er leder for Seksjon for internasjonale relasjoner ved NHH.

– For den enkelte studenten er det utrolig viktig å komme ut i verden, knytte kontakter og erfare andre kulturer og akademiske tradisjoner. Internasjonale studenter på vår campus gir læring og perspektiver som er essensielle for framtidens arbeidstakere. De aller fleste studentene våre skal jo ut i jobber med utstrakt kontakt med utlandet, sier Astrid Foldal.

Hun viser til at hele seks av ti NHH-studenter har et studieopphold i utlandet i løpet av studiene sine. Ingen andre norske universiteter og høyskoler er engang i nærheten av så høye tall.

Merknad: Figuren omfatter kun institusjoner med over 1000 uteksaminerte i 2024 og gjelder utvekslingsopphold av minst én måneds varighet.

Uteksaminerte studenter med utveksling, per institusjon 2024. Andel

Her er noen av hennes nøkkelord for å forklare internasjonale studenters dragning mot Norge: et trygt og godt organisert samfunn, høy levestandard, små forskjeller mellom folk – og ikke minst frisk luft og lett tilgang til naturen.

– Jeg har alltid hørt at nordmenn er hyggelige, når du først blir kjent med dem. Og jeg har blitt kjent med noen, og det har vist seg å stemme, sier Nick.

Både han og Theresa har engasjert seg i studentgrupper, hvor de møter og blir kjent med norske studenter.

– Jeg bor i kollektiv sammen med to norske NHH-medstudenter, og lærer mye om norsk kultur. Vi har mange koselige kvelder sammen. Tacofredager, fjellturer, byvandringer. Og jeg har prioritert å reise en del rundt i Norge. Jeg har opplevd både Nordkapp og Lindesnes, sier Theresa.

Oppglødd forteller hun om «once in a lifetime»-opplevelser med reinsdyr og nordlys i Finnmark. Hun skryter av mai i Bergen, med lyset som gjør at hun knapt får sove.

Også Nick har benyttet halvåret til å oppleve mye mer enn forelesningssalene på NHH. Overnatting i telt ved Trolltunga omtaler han slik: nydelig som en billedbok. Favoritten er å vandre i høyfjellet og overnatte på Turistforeningens hytter.

– Selve systemet, at alle disse hyttene er åpne og tilgjengelige for oss alle, er helt fantastisk. Det er så tillitsbasert. Og BUA, hvor jeg får låne telt og skiutstyr og sovepose og stormkjøkken helt gratis. Jeg bare elsker det, sier han.

Theresa sier at oppholdet på NHH og i Bergen og Norge gir erfaringer som er med og former henne.

– Ikke minst hvordan nordmenn bruker og nyter naturen, uansett vær. Mine to norske venninner går på tur hver dag, året rundt. Jeg har vært mer aktivt dette halvåret enn noen gang før, og jeg har aldri før vært så mye ute i naturen, sier Theresa.

Også i Tyskland er det mange sportsklubber og muligheter for fysisk aktivitet.

– Men her i Norge er det mer en integrert del av dagliglivet. Denne gode balansen mellom arbeid og fritid, og denne naturlige nærheten til naturen, tror jeg bidrar til nordmenns følelse av lykke.

Mye norgeskryt her, altså. Men hva liker de to studentene ikke med Norge? Det sliter de med å svare på.

Theresa har lagt merke til noen store forskjeller, i det minste, på Norge og Tyskland. Klassene er mindre i Norge, det er positivt. I Norge titulerer man professoren som «du» eller med fornavn, i Tyskland bruker man høflighetsformen «Sie» (tilsvarende norsk De).

– Fra Tyskland er jeg vant til at professoren står framme og foreleser, mens studentene noterer. På NHH derimot har vi mye «flipped classroom». Da er det vi studenter som forbereder og presenterer stoffet, og professoren deltar i diskusjonene etterpå. Noe sånt har jeg aldri opplevd før, og det er kjempespennende, sier Theresa.

Hun trekker også fram den utstrakte bruken av gruppearbeid, hvor professoren går rundt og deltar aktivt. I Tyskland er gruppearbeid noe studentene driver på med, atskilt fra de ansattes verden.

For Nick er undervisningsformen temmelig likt Canada: – Det er helt sprøtt hvor likt Norge og Canada egentlig er. Den største forskjellen er at her bor jeg veldig nært campus, og det er jo superpraktisk. I Canada er det altfor dyrt å bo nært campus, sier han.

Begge tenker at dette halvåret i Norge og Bergen og på NHH vil være positivt i deres videre ferd i livet.

Theresa har en drøm om å ta sine studier i entreprenørskap og markedsføring et stort steg videre – og starte egen bedrift. Dessuten ser for seg å ta en ph.d. en dag.

Norgesoppholdet har gjort Nick mer overbevist om å ta en mastergrad, kanskje i Norge. Han har en pasjon for idrett og underholdning, og drømmer om å jobbe med markedsføring og salg.

Høyere utdanning og forskning

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Samordna opptak: Aktuelle spørsmål før 1. juli

Korfor fullfører nokre studia, mens andre fell frå?

Dypdykk i Tilstandsrapport for høyere utdanning: Hvor mange studerer, og hva studerer de?

Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)

Gå direkte til

Tilskuddsutlysninger

Programmer og tilskuddsordninger

Arrangement

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Dokumenter

Ressurser og verktøy

Aktuelt

Prosjekteksempel