Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Tilskudd til videreutdanning for undervisere i grunnleggende ferdigheter 2026-2027

Ansvarlig internasjonalt samarbeid: Kjenn din partner og fremtidige arbeidstaker

Høring om forslag til endringer i forskrift om nasjonal  retningslinje for farmasøytutdanningene

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Informasjonsdeling og koordinering av tiltak for studenter med norsk som andrespråk. 

Registration & welcome coffee

Welcome & introduction to the seminar

Keynote speaker

Coffee Break

Networking activities

Dinner

Welcome - Day 2

Richard Powers - eTwinning ITE Journey

ITE eTwinning good practice presentation

Workshops

Lunch

Coffee Break with Parallel Workshops

Cultural Activity

Dinner at a restaurant

Welcome - Day 3

Finalizing/registering projects if ready

Panel Discussion

Coffee & projects presentation

Closing Remarks

eTwinning-seminar for lærerutdannere: "Skills for Life in Action: Empowering Educators and Students through eTwinning"

Presentasjon av NIMK - svensk nettverk for internasjonal marknadsføring og kommunikasjon i UH-sektoren

Vurdering for fremtiden: Foreløpig notat om vurdering og eksamen – treffer det?

Nettseminar om språk i pensum

Artistic Research Spring Forum - vårforum 2026

Invitasjon til forlaga: Innspelsmøte om lærebokordninga for høgare utdanning

Dørene åpner: velkommen til frokost og mingling 

Åpning og velkommen

Presentasjon av Studiebarometeret 2025

Samtale med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Panelsamtale: Hvordan bør læring og vurdering tilpasses vår nye teknologiske virkelighet?

Kunnskapsprat: Studiebarometeret 2025 – Når læring møter kunstig intelligens

Søkarwebinar Erasmus+ Samarbeidspartnarskap

Utforskende tiltak for Europeiske fellesgrader 

Stipend- og vikarordning for lærarar som tek vidareutdanning i norsk som andrespråk - haust 2026/vår 2027

Tilskot til kompetanseutvikling i Barnehagesektoren for 2026–2028

Tilskot til kompetanseutvikling i Industri- og byggenæringa for 2026–2027

Innovasjonsallianser lot 3: STEM Skills Foundries

Innovasjonsallianser lot 2: Sektorvise samarbeid om ferdigheter

Global mobilitet i høgare utdanning

Individuell mobilitet i høgare utdanning

Erasmus Mundus

Erasmus Charter for Higher Education (ECHE)

Samtidig tror VG sin redaksjonssjef for kunstig intelligens (KI) at vi kommer til å oppleve større KI-endringer de neste tre årene enn vi har hatt de ti siste.

– Lanseringen av ChatGPT høsten 2022 skapte forventninger om raske og omfattende endringer i arbeidslivet. Kunstig intelligens skulle nærmest over natten ryste måten vi jobber på. Slik har det foreløpig ikke gått, men i 2024 begynte det å skje noe.

Det sier Sveinung Skule. Han er leder for det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget og direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

I den ferske analysen har Kompetansebehovsutvalget undersøkt hvor ofte «kunstig intelligens» og beslektede begreper som «maskinlæring», «store språkmodeller» og «mønstergjenkjenning» forekommer i norske stillingsannonser (pdf)

– I 2024 fant vi rundt 4 500 ledige stillinger der slike begreper var omtalt. Året før var tallet om lag 2 300. Det gir altså nesten en dobling på ett år, sier Skule.

Tallene for hele 2025 forelå ikke da analysen ble gjort, men tall for første halvår i 2025 tyder på at veksten fortsetter.

Det mest markante funnet i analysen er likevel ikke bare at antallet KI-jobber øker, men hvor de dukker opp.

– Teknologimiljøene var tidlig ute med å ta i bruk og videreutvikle KI-løsninger. Andelen KI-utlysninger innen IKT-yrker økte allerede i 2023, ett år før resten av arbeidsmarkedet fulgte etter, sier Skule.

I 2024 derimot finner vi ledige KI-relaterte stillinger innen undervisning, akademiske yrker, media, konsulentvirksomhet, ledelse, kontorarbeid og helse- og omsorgstjenester.

Samlet sett var det omtrent like mange slike stillinger i disse yrkene som innen ingeniør- og IKT-fagene.

– KI er ikke lenger forbeholdt dem som utvikler teknologien. Nå handler det i økende grad om å bruke KI som en del av yrkesutøvelsen i bredden av arbeidslivet, sier Skule.

Han peker på ledere som innfører KI-verktøy i virksomheten, eller helsepersonell som bruker KI i diagnostikk og beslutningsstøtte.

– Det stilles ikke nødvendigvis krav om dyp teknologisk ekspertise, men om forståelse for hvordan teknologien kan tas i bruk på en ansvarlig og effektiv måte innen faget som utøves. Det betyr også å forstå hvordan teknologien ikke bør brukes, sier Skule.

Seks kompetansegrep for å lykkes med digital omstilling i Norge

Høsten 2022, da ChatGPT skylte over verden, hadde ikke VG noen redaksjonssjef for kunstig intelligens.

– Vi opplevde da at mange tech-folk i randsonen av redaksjonen gjorde mye på KI, men at vi ikke fikk nok fart inn i redaksjonen. Vi klarte ikke å effektivisere nok, heller ikke å bruke KI aktivt til graving eller til å utvikle nye produkter og tjenester, sier Marcus Husby.

På det tidspunktet var Husby sjef for VG Rampelys. Veldig snart tok han steget til å bli VGs redaksjonssjef for kunstig intelligens, først i en prosjektlederstilling, etter hvert i en fast stilling.

– I dag prøver vi å bruke KI på alle områder av journalistikken, og da spesielt innenfor underholdning og sport. Men det er viktig å påpeke at KI-utkast ikke publiseres direkte, de må alltid kvalitetsikres av journalister eller nyhetssjefer før publisering, sier Husby.

VG-journalister bruker videre KI til transkribering, å få tilbakemelding på noe de har skrevet, sitater på sport og underholdning, og mer.

Det er likevel ikke slik at VG aktivt rekrutterer journalister med KI-kompetanse. Akkurat det skyldes først og fremst at VG og mediebransjen generelt er i en presset tid mer preget av sluttpakker enn nyansettelser.

– For de aller fleste VG-journalister er KI-kompetanse en naturlig del av yrket og hverdagen. Alle våre journalister har hatt KI-kurs. Kompetanseheving innen KI er viktig, sier Husby.

Men det er ennå mye å gå på, forsikrer Husby, ikke minst når det gjelder gravejournalistikk.

Han viser riktignok til en større VG-sak om adopsjon, hvor KI gikk gjennom over 6000 pdf-er på jakt etter spor. Han viser også til fuskesakene med de tidligere ministrene Sandra Borch og Ingvild Kjerkol.

– Vi kommer til å oppleve større KI-endringer de neste tre årene enn vi har hatt de siste ti årene. Kunstig intelligens kommer til å treffe både samfunn og alle deler av arbeidslivet mye sterkere enn i dag, er Husbys klare spådom.

– Enn så lenge oppsøker lesere vg.no, men om få år vil vi alle ha våre personaliserte nyheter. Det er bare én av mange endringer vi har i vente, sier Marcus Husby.

Selv om KI-relaterte stillinger fortsatt utgjør en liten andel av alle utlysninger, knapt én prosent, mener Kompetansebehovsutvalget at utviklingen peker i en klar retning.

– Vi ser konturene av et skifte der KI går fra å være et spesialfelt til å bli en del av den grunnleggende digitale kompetansen i stadig flere yrker, sier Sveinung Skule.

Samtidig understreker han at stillingsannonser bare gir et delvis bilde av hvordan KI påvirker arbeidslivet.

– Mesteparten av KI-bruken skjer blant ansatte som allerede er i jobb, slik som vi ser i VG, og kommer ikke nødvendigvis til uttrykk i nye utlysninger. Men stillingsannonsene gir oss et viktig signal om hvor arbeidslivet er på vei, sier Skule.

IKT-studier: Første nedgang på ti år – hva skjer nå

Blant yrkesgruppene med tydeligst vekst finner vi lederstillinger. Antallet ledige KI-relaterte lederjobber har firedoblet seg siden 2018.

– Ledere spiller en nøkkelrolle i å ta ny teknologi i bruk. Økt KI-relevans i lederyrker er et tydelig signal om at KI nå blir tatt i bruk i bred skala i virksomhetene. At VG har opprettet en egen redaksjonssjef for kunstig intelligens, er et godt eksempel, sier Skule.

Analysen viser også at statlig forvaltning har en relativt høy andel KI-relaterte stillinger, noe som blant annet kan knyttes til regjeringens mål om økt bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

Men brukes KI bare som et trendy buzzord i stillingsannonsene?

For å undersøke dette gikk utvalget manuelt gjennom et variert utvalg KI-relaterte annonser. Resultatet viser at begrepene i svært liten grad brukes uten reell relevans.

I bare 2,4 prosent av tilfellene var KI-begrepene svakt knyttet til stillingen eller virksomheten.

– Dette gir oss større trygghet for at tallene faktisk reflekterer reelle endringer i kompetansebehovene, sier Skule.

Språket i stillingsannonsene har endret seg markant over tid.

I 2018 var KI-annonsene dominert av spesialiserte teknologibegreper, særlig «maskinlæring», og var tydelig rettet mot IKT- og ingeniørmiljøer.

I 2024 er bildet et annet. Nå dominerer mer generelle uttrykk orientert mot anvendelse, som som «KI-drevet», «KI-basert», «KI-teknologi» og «KI-verktøy».

– Dette tyder på at KI i større grad er bygget inn i ferdige løsninger og tjenester. Når teknologien blir mer tilgjengelig, blir den også relevant for langt flere yrker, sier Sveinung Skule, leder for Kompetansebehovsutvalget.

Formålet med Kompetansebehovsutvalget er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov.

KI-relaterte ord i stillingsutlysninger. Omfang og utvikling. Analysenotat fra Kompetansebehovsutvalget 2024–2025

Ny analyse: Kunstig intelligens er ikke lenger bare for teknologer

– Bruk av kunstig intelligens skaper store muligheter for å styrke verdiskaping, automatisere repeterende og kjedelige oppgaver og utnytte de knappe arbeidskraftsressursene bedre, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

– Men digitalisering generelt, og økt bruk av KI spesielt, kan også bidra til å svekke nasjonal kontroll over data og infrastruktur, utfordre personvernet, svekke læringsprosessene og øke utenforskapet, sier Skule.

Utvalget har gått gjennom en omfattende litteratur om hvordan KI påvirker behovet for arbeidskraft, og resultatene spriker. Utvalget har derfor, ifølge Skule, valgt en annen tilnærming enn å prøve å forutse eller spå hvilke oppgaver «robotene kan ta over».

Utvalget har sett på hvilken kompetanse Norge trenger for å lykkes med digital omstilling, og foreslår seks prioriteringer for et kompetanseløft.

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling

Den digitale omstillingen har allerede skapt betydelig knapphet på digital kompetanse.

Generell digital kompetanse: evnen til å forstå og bruke digitale verktøy i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Fagspesifikk digital kompetanse: å løse fagspesifikke oppgaver med digital teknologi som støtte, for eksempel digitale journalverktøy

Spesialisert digital kompetanse: spisset mot å vedlikeholde, utvikle og forbedre IKT-løsninger, -systemer og -infrastruktur.

Digital kompetanse alene er ikke nok. Arbeidsdelingen mellom menneske og maskin er i endring, og framtidens arbeidsliv vil kreve komplekse vurderinger og beslutninger der mennesker og teknologi må spille sammen.

Alle må lære seg kritisk tenkning og kritisk omgang med teknologien, og forstå muligheter og begrensninger. Det forutsetter fagkunnskap, og kunnskap om konteksten KI brukes i.

Innovasjonskompetanse og digital forestillingsevne er nødvendig for å endre verdikjeder, forretningsmodeller og brukerreiser når vi tar i bruk KI. Det handler om å finne nye måter å løse oppgaver på, se hvordan teknologien kan tas i bruk, og lede endringsprosessene som
kommer.

Juridisk og etisk kompetanse er nødvendig for å vurdere hva som er trygt, lovlig og etisk forsvarlig, og stille gode krav når vi kjøper teknologi fra utlandet.

– Behovet for disse kompetansene vil bare øke. De er nøkkelen til å bruke teknologi på en måte som styrker verdiskaping, digital suverenitet og inkludering, sier Sveinung Skule

3. Ambisiøs kompetanseutvikling i arbeidslivet

En del arbeidstakere opplever å ikke å ha den digitale kompetansen de trenger i jobben.

Derfor må kompetanseutvikling i arbeidslivet øke i omfang og systematikk

For å utnytte potensialet i kunstig intelligens må vi bruke teknologien til å støtte både mennesker og maskiner, ikke ta snarveier som fører til kognitiv latskap og dårligere læringsprosesser.

Så langt har vi lyktes godt med digital omstilling i Norge. Vi er blant de raskeste til å ta nye teknologier i bruk.

Det skyldes langt på vei den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen. Små lønnsforskjeller gir bedriftene insentiver til å skifte ut gammel, arbeidsintensiv teknologi med ny, og lavtutdannet arbeidskraft med høyere kompetanse.

Digital omstilling må skje innenfor rammer som sikrer gode arbeidsvilkår, personvern og kontinuerlig kompetanseutvikling. Uten dette kan digitalisering bidra til økt overvåkning, svakere personvern og mer lavkvalifisert arbeid i deler av arbeidslivet.

Utvalget advarer mot at digital omstilling kan forsterke forskjeller mellom dem som har og dem som mangler digital kompetanse.

Store og raske omstillingsprosesser kan resultere i økt utenforskap hvis myndighetene ikke er forberedt.

– Nå gir vi stafettpinnen videre til myndighetene, arbeidslivet og utdanningssektoren. Norge har et godt utgangspunkt for den digitale omstillingen vi allerede står midt i, men vi kan ikke lene oss på gamle meritter. I møte med en usikker framtid må myndighetene, utdanningssystemet og arbeidslivet stå sammen for å lykkes med digital omstilling, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

Kompetansebehovsutvalget legger i dag fram rapporten 

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling.

Sekretariatet til utvalget ligger hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).


Langsiktige konsekvenser av korona-pandemien for studenter og ansatte i høyere utdanning

– Det mest overraskende er hvor få langsiktige negative konsekvenser koronapandemien faktisk hadde, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Likevel ser endringene ut til å ha blitt varige på enkelte områder.

Mens det før pandemien først og fremst var vitenskapelig ansatte som tok hjemmekontor innimellom, gjør også flere administrativt ansatte det nå.

– Pandemien førte til en eksplosjon i bruk av hjemmekontor. Nå, tre år senere, ser vi at ansatte er mer på hjemmekontor enn før pandemien. Denne fleksibiliteten er et gode, men den kommer med noen konsekvenser, sier Skule.

– Mye bruk av hjemmekontor blant ansatte kan bidra til å fragmentere det akademiske fellesskapet og svekke opplevelsen av tilhørighet for både studenter og ansatte, sier Skule.

Rapporten er skrevet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Lars Richard Bache er høyskolelektor og studieleder for bachelor i journalistikk ved Høyskolen Kristiania. Han ser tydelige følger av pandemien.

– Det er mye mer bruk av hjemmekontor blant ansatte nå. Vi ser et tydelig skille før og etter pandemien, sier Bache.

Han beskriver et arbeidsmiljø med færre uformelle møter og mindre sosial kontakt mellom kolleger enn før. Han anslår at av de rundt 100 ansatte på fakultetet hans, er langt over halvparten ikke fysisk på kontoret til daglig.

– Fleksibelt arbeidsliv er positivt for hver enkelt. Jeg liker også best å jobbe hjemmefra. Samtidig har denne utviklingen flere negative konsekvenser. Nesten all kommunikasjon med studenter og ansatte foregår på e-post. Jeg opplever stadig å sitte alene på kontoret, og det vet jeg mine kollegaer også gjør når jeg ikke er der. Det er ofte ganske tomt i korridorene hos oss, sier Bache.

Det er ikke bare de ansatte som jobber mer hjemmefra nå. Det samme gjelder også studentene.

– Allerede før pandemien rapporterte stadig flere studenter om psykiske vansker. Pandemien bidro definitivt til å forsterke denne utviklingen. Det er bekymringsverdig at dette ikke har endret seg tilbake til nivåene før pandemien, sier Skule.

Han setter dette funnet delvis i sammenheng med en annen varig endring som framkommer av rapporten: Færre studenter møter fysisk opp på campus enn før pandemien.

Paradokset er at nettopp det å møte opp sosialt på campus beskytter mot ensomhet og psykiske plager blant studenter, ifølge forskning fra Folkehelseinstituttet (FHI).

– For å motvirke økningen i psykiske plager er det viktig at institusjonene jobber målrettet med å få studentene tilbake til campus, sier Skule.

– Å være fysisk til stede på campus er svært viktig. Det gir stort utbytte både faglig, pedagogisk og sosialt, sier Bache.

På journalistikkutdanningen har de nå bestemt å tilby kun fysisk undervisning. De har sagt nei til både digital undervisning og digitale opptak av undervisningen.

– Det er fordi vi mener det er viktig at studentene møter opp fysisk for å treffe medstudentene og foreleserne sine. Det er også viktig å ta en kaffe og prate sammen. Det er fint å smile litt til hverandre og støtte hverandre der og da ved behov, sier Bache.

I tillegg har de innført enkelte obligatoriske økter. De vurderer også å innføre obligatorisk fremmøte for studentene, slik OsloMet har gjort siden høsten 2024.

– Vi ser at flere studenter møter opp til de obligatoriske øktene. Samtidig ser vi at færre kommer til de ikke-obligatoriske øktene, så det er en vanskelig avveining, sier han.

Rapporten viser at stadig flere studenter nå forventer fleksible, digitalt tilrettelagte tilbud, og at undervisningen skal tilpasses dem, og ikke omvendt.

– Vi merker at flere studenter enn før forventer å kunne sitte passivt hjemme, eller bokstavelig talt ligge i sengen, og bare møte opp til digital undervisning uten å delta eller stille spørsmål, sier Bache.

Samtidig er det usikkert om endringene i studentatferden skyldes pandemien, og om de vil vare. Ifølge rapporten ses disse endringene i hovedsak blant sårbare studenter i kullene som erfarte pandemien som skoleelever.

– Det blir viktig å følge med på de kullene som var i ungdomsskole og videregående under pandemien, og deres overgang til høyere utdanning, voksen- og arbeidsliv. Mye tyder på at konsekvensene har vært mer alvorlige for dem enn for de som var i høyere utdanning under pandemien, sier Sveinung Skule.

Alt i alt ser koronapandemien likevel ut til å ha hatt få langsiktige konsekvenser på de aller fleste områder, inkludert studietilbøyelighet, studiepoengproduksjon og overgang til arbeidsmarkedet.

Flere søkte seg til høyere utdanning i pandemiårene, men økningen var midlertidig.

Å studere i utlandet ble umulig. Etter pandemien tar derimot flere norske studenter enn noensinne utvekslingsopphold i utlandet.

På flere områder kan pandemien ha virket som en katalysator for en utvikling som allerede var i gang før Norge stengte ned 12. mars 2020.

– Med pandemien skjøt digital og hybrid undervisning fart, noe som har ført til økt bevissthet om hensiktsmessig bruk av digitale verktøy. Samtidig ser vi at studentene i større grad forventer digitale tilbud og hybride løsninger, sier Sveinung Skule.

 er skrevet av NIFU på oppdrag fra HK-dir.

Formålet var å samle innsikt om langsiktige konsekvenser av pandemien for universiteter og høyskoler og få en helhetlig oversikt over virkninger, erfaringer og lærdom fra pandemien.

Nedstenging og restriksjoner under pandemien hadde store umiddelbare konsekvenser for studenter og ansatte i høyere utdanning. Mye av undervisningen ble flyttet til digitale plattformer, eksamensformer ble endret og isolasjon skapte utfordringer for arbeids- og studiemiljø. Tidligere forskning har beskrevet dette. 

I denne nye rapporten har NIFU søkt å belyse om disse endringene har fått langsiktige og mer varige konsekvenser for studenter og ansatte i høyere utdanning.

Slik har koronapandemien påvirket studenter og ansatte i høyere utdanning

– En svært gledelig nyhet for norsk utdanning, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

– Endelig kan norske og britiske aktører igjen få økonomisk støtte gjennom Erasmus+ til å utvikle samarbeid innen utdanning og opplæring.

Slikt samarbeid er viktig av flere grunner, mener Pedersen. Det gjør at elever, lærlinger og studenter kan reise på utveksling, og det gir grobunn for forskning og kulturelle møter.

– Før Brexit i 2020 var Storbritannia det viktigste samarbeidslandet for oss innenfor alle utdanningssektorene. Men etter Brexit ser vi at samarbeid og utveksling har sunket, sier Pedersen.

Han håper og tror at trenden vil snu når Storbritannia gjør comeback i 

I 2018 dro 582 norske studenter på utvekslingsopphold til et britisk universitet, svært mange med stipend fra Erasmus+. Det året var Storbritannia det tredje mest populære studielandet for norske utvekslingsstudenter.

I 2024 valgte 329 studenter Storbritannia, som nå da hadde falt til åttendeplass på listen over populære studieland.

– Vi ser for oss at bildet kommer til å endre seg nå. Erasmus-stipendet vil gi et solid økonomisk ekstra bidrag til studentene, sier Pedersen.

– At Storbritannia slutter seg til Erasmus+ er svært positivt ikke minst for britiske studenter, elever og lærlinger. Nå får de større muligheter til å ta deler av utdanningen sin i et annet europeisk land, sier Vidar Pedersen.

 er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, hvor Norge deltar fullt ut gjennom EØS-avtalen.

Det er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 26,5 milliarder euro i perioden 2021-2027.

Erasmus+ støtter mobilitet og ulike typer samarbeidsprosjekt i hele utdanningsløpet.

Brexit (av «Britain» og «exit») er et populært navn på prosessen som førte Storbritannia ut av EU i 2020. (Kilde: snl.no)

Antallet studenter på utveksling til Norge er nå 44 prosent høyere enn for ti år siden: 11 006 i 2024.

Antallet studenter på utveksling fra Norge har økt med 36 prosent i samme periode: 7 832 i 2024.

Om lag halvparten av utvekslingen fra Norge skjer gjennom Erasmus+.

Det er stor ubalanse mellom inn- og utreisende i Erasmus+, med over dobbelt så mange Erasmus+-studenter på utveksling til Norge (8 700) som fra Norge (3 800) i 2024.

Det meste, om lag 85 prosent, av all utveksling til Norge kommer fra Europa. Tyskland er største avsender av utvekslingsstudenter til Norge, 1 av 5 innkommende studenter er derfra. Dernest følger Frankrike med 14 prosent av utvekslingsstudentene.

Årets julepresang til norsk utdanning: Storbritannia er tilbake i Erasmus+

I toppåret 2024 møtte hele 5 690 studenter opp til studiestart på ulike IKT-bachelorstudier her til lands.

I år falt tallet til under 5 200. Det er en nedgang på ni prosent på ett år.

Antall møtte studenter til ikt-studier, høst 2017-2025 – fordelt på utdanningsnivå

Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)

Sveinung Skule minner om at dette fremdeles er et høyt antall studenter. Og at vi snakker om et fagområde som har opplevd en eventyrlig vekst i antall studenter de siste ti årene.

– På kort sikt er det udramatisk at tallene stabiliserer seg litt. Men om kurven fortsetter nedover, risikerer vi som samfunn at det blir knapphet på kompetanse som blir svært viktig for Norge i årene framover, sier Skule.

Han viser til Kompetansebehovsutvalgets rapporter, som tilsier et stort behov for IKT-spesialister til den digitale og grønne omstillingen i årene framover.

Hittil har vi bare snakket om nye IKT-studenter på bachelornivå. Når vi ser på IKT-studier generelt, og inkluderer både mastergrader og årsstudier, blir bildet annerledes.

Antall møtte studenter til ikt-studier, høst 2017-2025

Totalt møtte 8 698 studenter opp til ulike IKT-studier i høst. Det er nest høyeste antallet noensinne, bare forbigått av fjoråret.

Det er særlig på mastergrad at veksten skjer.

– I høst begynte over 2 000 studenter på en IKT-mastergrad. Det er ny rekord og nesten dobbelt så mange som i 2017, sier Skule.

Rekordår for helsefag: Aldri før har så mange startet på sykepleie og vernepleie

Han mener at det er en naturlig utvikling at stadig flere tar IKT-steget videre til mastergrad.

– Vi ser at store deler av arbeidslivet nå etterspør IKT-kandidater med arbeidserfaring eller med ekspertkompetanse fra høyere utdanning, gjerne på mastergradsnivå, sier Skule.

Rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort sikt: Et oppdatert kunnskapsgrunnlag om kompetansebehov

», hvor HK-dir går gjennom det meste som finnes av relevant kunnskap om framtidens kompetansebehov.

Utfordrende arbeidsmarked for nyutdannede

Da HK-dir i sommer offentliggjorde årets tall for opptaket til høyere utdanning, var bildet klart: De fleste søkertallene pekte opp, men IKT-søkertallene pekte ned.

– Arbeidsmarkedet for særlig nyutdannede innenfor IKT har hatt en negativ utvikling over noen år. Det er derfor grunn til å tro at søkerne ikke oppfatter IKT som et like trygt utdanningsvalg som før, fastholder Sveinung Skule.

Høyere utdanning og forskning

Tilskudd til videreutdanning for undervisere i grunnleggende ferdigheter 2026-2027

Ansvarlig internasjonalt samarbeid: Kjenn din partner og fremtidige arbeidstaker

Høring om forslag til endringer i forskrift om nasjonal retningslinje for farmasøytutdanningene

Siste nytt