Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Noreg åleine i Europa om eigen digitaliseringsstrategi for høgare utdanning

IKT-studier: Første nedgang på ti år – men fortsatt høy interesse

Lurer du på hvordan du kan bruke Erasmus+ i ditt undervisningsopplegg?

Nå nærmer det seg nye søknadsfrister i Erasmus+

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Søkarwebinar Erasmus+ Samarbeidspartnarskap

TCA2609 - Inclusion ACAdemy – opplæringsserien om bredere deltakelse i internasjonal høyere utdanning

Research Catalogue workshop

Søknadswebinar for Erasmus+ Global mobilitet (KA171) 2026

Adult Learning Mathematics årlige konferanse (ALM33)

Opptak fra søkarseminar for tilskot i bransjeprogram 2026

Informasjonsmøte om kunnskapsgrunnlag og statistikk om utdanningskapasitet og fremtidige kompetansebehov

Informasjonswebinar Erasmus+ Småskalapartnarskap (KA210)

Informasjonswebinar Erasmus+ Samarbeidspartnarskap (KA220)

Stipend- og vikarordning for lærarar som tek vidareutdanning i norsk som andrespråk - haust 2026/vår 2027

Nansen EDU – Utlysing 2025  

Tilskot til kompetanseutvikling i Barnehagesektoren for 2026–2028

Tilskot til kompetanseutvikling i Industri- og byggenæringa for 2026–2027

Innovasjonsallianser lot 3: STEM Skills Foundries

Innovasjonsallianser lot 2: Sektorvise samarbeid om ferdigheter

Global mobilitet i høgare utdanning

Individuell mobilitet i høgare utdanning

Erasmus Mundus

Erasmus Charter for Higher Education (ECHE)

I toppåret 2024 møtte hele 5 690 studenter opp til studiestart på ulike IKT-bachelorstudier her til lands.

I år falt tallet til under 5 200. Det er en nedgang på ni prosent på ett år.

Antall møtte studenter til ikt-studier, høst 2017-2025 – fordelt på utdanningsnivå

Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)

Sveinung Skule minner om at dette fremdeles er et høyt antall studenter. Og at vi snakker om et fagområde som har opplevd en eventyrlig vekst i antall studenter de siste ti årene.

– På kort sikt er det udramatisk at tallene stabiliserer seg litt. Men om kurven fortsetter nedover, risikerer vi som samfunn at det blir knapphet på kompetanse som blir svært viktig for Norge i årene framover, sier Skule.

Han viser til Kompetansebehovsutvalgets rapporter, som tilsier et stort behov for IKT-spesialister til den digitale og grønne omstillingen i årene framover.

Hittil har vi bare snakket om nye IKT-studenter på bachelornivå. Når vi ser på IKT-studier generelt, og inkluderer både mastergrader og årsstudier, blir bildet annerledes.

Antall møtte studenter til ikt-studier, høst 2017-2025

Totalt møtte 8 698 studenter opp til ulike IKT-studier i høst. Det er nest høyeste antallet noensinne, bare forbigått av fjoråret.

Det er særlig på mastergrad at veksten skjer.

– I høst begynte over 2 000 studenter på en IKT-mastergrad. Det er ny rekord og nesten dobbelt så mange som i 2017, sier Skule.

Rekordår for helsefag: Aldri før har så mange startet på sykepleie og vernepleie

Han mener at det er en naturlig utvikling at stadig flere tar IKT-steget videre til mastergrad.

– Vi ser at store deler av arbeidslivet nå etterspør IKT-kandidater med arbeidserfaring eller med ekspertkompetanse fra høyere utdanning, gjerne på mastergradsnivå, sier Skule.

Rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort sikt: Et oppdatert kunnskapsgrunnlag om kompetansebehov

», hvor HK-dir går gjennom det meste som finnes av relevant kunnskap om framtidens kompetansebehov.

Utfordrende arbeidsmarked for nyutdannede

Da HK-dir i sommer offentliggjorde årets tall for opptaket til høyere utdanning, var bildet klart: De fleste søkertallene pekte opp, men IKT-søkertallene pekte ned.

– Arbeidsmarkedet for særlig nyutdannede innenfor IKT har hatt en negativ utvikling over noen år. Det er derfor grunn til å tro at søkerne ikke oppfatter IKT som et like trygt utdanningsvalg som før, fastholder Sveinung Skule.

I januar 2025 var det 25 prosent færre nye jobbutlysninger innen IKT enn i januar året før, ifølge tall fra NAV. Flere medier har rapportert om bedrifter som har stopp i ansettelse av juniorer, og generelt om lavere aktivitet i konsulentbransjen.

– Samtidig ser vi at de aller fleste IKT-utdannede er i relevant jobb innen et halvt år etter at de er utdannet, poengterer Skule.

Hvorfor faller søkertallene til IKT-utdanningene

Sopra Steria er et av Norges største konsulentselskaper innen digitalisering, med nærmere 3 500 ansatte.

Merker de nedgang i etterspørselen etter kompetent IKT-arbeidskraft?

– Vi holder trykket opp med rekruttering på samme nivå som før. I 2026 planlegger vi å rekruttere rundt 250 juniorer, altså nyutdannede. Rundt 220 av disse har teknologiutdanning, de fleste fra IKT, forteller bedriftens rekrutteringsansvarlig Mads Wildhagen.

Han anslår at de rekrutterer juniorer fra rundt 20 ulike universiteter og høyskoler, i tillegg til noen med utenlandsk utdanning.

Og det er absolutt ikke slik at man må ha mastergrad for å få en fot innenfor.

– Vi rekrutterer kandidater både med bachelor- og mastergrad. Det er stort behov for teknologer generelt, og spesielt for utviklere og kandidater som kan sky og sikkerhet, utdyper Wildhagen.

Allerede nå er de nesten i land med å rekruttere juniorer som skal ha jobbstart i august 2026. Dette er kandidater som er studenter ennå og ferdigutdannet først våren 2026. Om lag 40 prosent av de rekrutterte er kvinner.

Det er høy mobilitet i markedet, ifølge Wildhagen, som forteller at Sopra Steria i 2026 planlegger å rekruttere flere hundre seniorkandidater også, i tillegg til juniorene.

– Juniorer søker selv til oss. Vi har et godt rykte. Vår største utfordring er å finne de rette seniorene, altså de med rett utdanning og erfaring. Våre kunder etterspør kompetanse blant både juniorer og seniorer, sier Mads Wildhagen.

Når vi graver litt dypere i tallmaterialet i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), gjør vi flere interessante funn.

Ett av dem handler om en spesifikk del av IKT-studier, nemlig slike som handler om kunstig intelligens (KI).

I 2016 fantes det bare tre «rene» KI-studieprogrammer i Norge. Der studerte til sammen 75 studenter. Dette tallet har økt kraftig. I 2025 er dette studenttallet 564, og de er fordelt på 11 ulike studieprogrammer.

– På den ene siden ser vi tegn som tyder på at en del unge nøler med å velge IKT fordi de frykter at KI kan effektivisere eller overta en del IKT-oppgaver. Samtidig ser vi stor interesse for nettopp KI-studier, påpeker Skule.

Det mest slående eksempelet er det nyopprettede bachelorstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO): Informatikk: maskinlæring og kunstig intelligens. Opprinnelig hadde UiO planlagt et tak på 70 studieplasser, men endte med å ta opp 96 studenter.

Lysere utsikter for lærermangelen: Flere enn noensinne vil bli grunnskolelærere

Stadig flere på erfaringsbasert mastergrad

Litt mer usynlig, kanskje, men likevel verdt å rette søkelyset på: Studenter på erfaringsbasert mastergrad innen IKT fortsetter å vokse.

Antall møtte studenter til erfaringsbasert master innen ikt, høst 2017-2025

Tilbake i 2017 startet 30 studenter på slik erfaringsbasert IKT-mastergrad. I høst startet hele 161 studenter.

Totalt møtte 8 698 studenter opp til ulike IKT-studier i høst: et årsstudium eller et gradsstudium (bachelor- og masterprogrammer).

Det er nest høyeste antall noensinne, bare forbigått av fjoråret, da 8 932 studenter møtte.

Bachelorstudier i IKT: I toppåret 2024 møtte 5 690 studenter opp til semesterstart på ulike IKT-bachelorstudier.

Høsten 2025 møtte 5 194 studenter opp til et IKT-bachelorstudium, en nedgang på ni prosent fra året før.

Masterstudier i IKT: Høsten 2025 møtte 2 034 studenter opp til et IKT-masterstudium, opp fra 1 846 i 2024, og det høyeste antallet noensinne.

Totalt begynte 106 948 studenter på et årsstudium eller et gradsstudium (bachelor- og masterprogrammer, samt profesjonsstudier) ved norske høyskoler og universiteter høsten 2025.

Det er det høyeste antallet noensinne, og nesten 4 600 flere enn i 2024.

Tallet omfatter både statlige og private institusjoner.

Det er vekst i antall møtte studenter på de fleste fagområder.

I kategorien «IKT-utdanninger» inkluderer vi her alle utdanninger innenfor NUS-kodene 654 og 754 («informasjons- og datateknologi»). I tillegg kommer noen utvalgte utdanninger utenfor 54-kategoriene, blant annet utdanninger knyttet til informasjonssikkerhet.

IKT-studier: Første nedgang på ti år – hva skjer nå?

StAR-programmet ble etablert i 2013 for å gi studenter som ikke kan fullføre utdanningen i hjemlandet, en ny sjanse i Norge. Siden oppstarten har 167 studenter mellom 18 og 35 år fått stipend og studieplass ved norske universiteter og høyskoler. De siste årene har rundt 20 studenter årlig fått denne muligheten. Programmet finansieres av Utenriksdepartementet (UD) og forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Studenter som mottar stipend fra StAR er forhindret fra å fullføre utdanningen sin i hjemlandet på grunn av sitt engasjement for menneskerettigheter. Studentene kan ha opplevd alvorlige trusler, trakassering eller blitt pågrepet. Noen lever under risiko for at myndighetene fengsler dem, utsetter dem for tortur eller setter livet deres i fare hvis de fortsetter å studere eller kjempe for menneskerettigheter. Gjennom StAR får disse studentene muligheten til å fullføre høyere utdanning i Norge.

Den nye evalueringen fra Proba samfunnsanalyse viser at programmet når hovedmålet: De fleste studentene fullfører studiene sine, og det innen normert tid.

– Vi er veldig fornøyde med at evalueringen viser at programmet fungerer godt og når målene sine. Det viktigste er at ordningen bidrar til at studentene klarer å fullføre utdanningen i trygge rammer og innen normert tid, sier Are Straume, avdelingsdirektør for avdeling for globalt samarbeid i HK-dir.

HK-dir mottar nominasjoner av kandidater fra stadig flere land, og vektlegger blant annet geografisk spredning i utvelgelsesprosessen. De siste fem årene har studenter fra 24 ulike land mottatt stipend gjennom StAR. Dette er en økning i antallet land på 50 prosent sammenlignet med forrige periode, da studentene kom fra 16 ulike land.

– At studenter fra stadig flere land blir nominert og får stipend fra ordningen, viser på den ene siden at StAR er blitt bedre kjent med årene. På den andre siden tyder det på at behovet for beskyttelsesordninger for studentaktivister øker globalt, og det er bekymringsfullt, sier Straume.

Han påpeker også at programmet har fått bedre kjønnsbalanse siden forrige evaluering i 2020. Andelen kvinnelige studenter har økt betydelig, noe som kan forklares med økt fokus på å nominere kvinnelige studenter de siste årene. Nå er det flere kvinner enn menn som får stipend.

Hele 79 prosent av studentene oppgir at de fortsatt er engasjert i menneskerettighetsarbeid mens de studerer i Norge. For dem som ikke er aktive, er hovedårsaken hensyn til egen sikkerhet. 

– Det er ikke et krav at studentene skal fortsette sitt arbeid for menneskerettigheter når de studerer i Norge. Noen studenter har behov for å fokusere på studiene. Det viktigste er at de får mulighet til å fullføre utdanningen i trygge omgivelser, understreker Straume.

Ifølge evalueringen forteller de fleste studentene at StAR motiverer dem for videre aktivisme, og bidrar til verdifull kunnskap, ferdigheter og nettverk. De er svært fornøyde med det faglige tilbudet og det internasjonale læringsmiljøet, og de setter stor pris på kontakten med StAR-koordinatorene på utdanningsinstitusjonene.

Evalueringen anbefaler å styrke programmet ved å utforme tydeligere mål og styrke støtten til studentene, særlig når det gjelder psykososial oppfølging, håndtering av risiko og støtte ved retur til hjemlandet etter endte studier. 

– Programmet støtter mennesker som kan være sårbare. Derfor er det viktig å vurdere nøye hva de trenger og hvilke tiltak som faktisk hjelper. Evalueringen gir oss et godt grunnlag for å utvikle programmet videre, sier Straume.

Han påpeker at den gode dialogen med UD og samarbeidspartnerne som er involverte i programmet, er avgjørende når HK-dir skal foreslå tiltak som treffer studentenes behov.

Fakta: Students at Risk-programmet (StAR)

Programmet gir studenter fra OECD/DAC-land der de risikerer forfølgelse for sitt engasjement i menneskerettighetsspørsmål, mulighet til å fullføre høyere utdanning i Norge.

Det ble etablert i 2013 etter initiativ fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og Norsk studentorganisasjon (NSO).

Det finansieres av Utenriksdepartementet, mens HK-dir forvalter StAR og samarbeider tett med norske universiteter og høyskoler som deltar i ordningen.

Totalt har 167 studenter mellom 18 og 35 år fått stipend og studieplass gjennom programmet siden det ble etablert.

Støtter menneskerettighetsaktivister i utdanning

– Høgskulen i Volda er eit førebilete for andre institusjonar. Dei kombinerer høge ambisjonar med konkrete resultat og bidreg til eit levande internasjonalt miljø, seier divisjonsdirektør Ragnhild Tungesvik i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse.

Høgskulen har hatt stabilt høge mobilitetstal og har etablert nye samarbeid med partnarar mellom anna i Ukraina og Ghana.

Gjennom Erasmus+-prosjekt har dei også bidrege til viktige tema som fråfallsførebygging, auka IKT-kompetanse og omstillingsevne i arbeidslivet.

– Vi er veldig stolte og glade for å få denne prisen. Vi er ein liten institusjon som ligg langt frå dei større bysentera. Av den grunn har vi kanskje jobba ekstra hardt for å få til internasjonal aktivitet og utveksling. Mobiliteten vi ser ved høgskulen i dag er resultatet av fleire tiår med arbeid, seier studiedirektør Jan Terje Eidset.

I grunngjevinga si trekker juryen fram høgskulen sitt arbeid med å skape eit inkluderande miljø både for utreisande og innreisande studentar, og har etablert system for tett og personleg oppfølging.

Ein viktig del av dette arbeidet er høgskulen si satsing på Pangaia, "ein heim borte frå heimen" og eit internasjonalt samlingspunkt på campus, som tilbyr rettleiing, aktivitetar og sosialt samvær. 

– Dette er den internasjonale møteplassen på campus, der både internasjonale og norske studentar kan treffast gjennom ulike aktivitetar og andre sosiale hendingar i løpet av året. Gjennom Pangaia har vi eigne studentmedarbeidarar som følger opp dei internasjonale studentane, frå dei kjem på flyplassen og til dei skal reise igjen etter endt opphald, og er slik ein sentral del av høgskulen sitt apparat for å ta vare på studentane, seier Eidset.

Prisen vart delt ut for 11. gong under Erasmusseminaret for høgare utdanning 2025 i Bergen. Prisen er på 10.000 kroner som skal komme studentane til gode.

– Eit førebilete for andre institusjonar 

Budsjettet som HK-dir skal tildele norske søkere innen utdanning, opplæring og idrett er på drøye 49 millioner euro.

– Vi ser frem til å motta søknader fra hele utdanningssektoren, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

Gå til oversikt over alle de nye utlysningene

I 2026 lanseres et nytt tiltak for å støtte flere partnerskap og mobilitet i skolesektoren.

Europeiske partnerskap for skoleutvikling

 skal støtte nytenking, utvikling og internasjonalt samarbeid mellom sentrale aktører i utdanningssystemet i Europa.

 for å styrke kompetanseutvikling og livslang læring.

Selv om Erasmus+-programmet gjør noen tilpasninger, forblir det meste uendret.

Det legges blant annet fortsatt stor vekt på inkludering av personer med færre muligheter og til å støtte ukrainske elever som er berørt av krigen.

Det vil komme en pilot-utlysning på Erasmus+-stipender innen strategiske områder (STEM, bioøkonomi, grønne teknologier, energi, helse, digitale teknologier, romfart og forsvar) for å tiltrekke seg dyktige studenter.

Det er også varslet at det vil komme en utlysning med innen KA3 Policy Experimentation. Målet er å teste ut og evaluere politiske tiltak i utdanning og opplæring på tvers av EU og assosierte land. Prosjektene ledes av nasjonale/regionale myndigheter og involverer forskning, innovasjon og praksisfeltet.

Offentlig-private partnerskap for etisk KI

KI-baserte personlige læringsløp for grunnleggende ferdigheter

Minikvalifikasjoner – fokus på økosystemer

Grunnleggende ferdigheter i yrkesfaglig opplæring (VET)

Forbedret transparens og anerkjennelse av VET-kvalifikasjoner

Regionale kompetansepartnerskap innen «Pact for Skills»

Motivation in Motion: Motivasjon for voksnes læring

Disse to utlysningene kommer senere i 2025 eller tidlig i 2026, og har en samlet ramme på 59 millioner euro.


Erasmus+ 2026: Drøye 49 millioner euro til norske søkere

Da Alona Lytvyn kom fra Ukraina til Norge i mars 2022, var hun fast bestemt på å lære seg norsk, få godkjent utdanningen sin fra hjemlandet og finne seg en jobb som lærer.

– Dette var mitt hovedmål fra dag én. Helt fra starten av forstod jeg hvor viktig det var å få godkjent yrkeskompetansen min for å kunne nå målet, sier hun.

27-åringen har en mastergrad i pedagogikk fra Ukraina. Hun er én av stadig flere ukrainere som får godkjent utdanningen sin i Norge. Utviklingen speiles i rekordmange søknader til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har ansvar for en rekke godkjenningsordninger.

Etter den russiske fullskala-invasjonen av Ukraina i februar 2022, har antall søknader om godkjenning av ukrainsk utdanning skutt i været. Tall fra HK-dir viser at antallet søknader fra Ukraina økte fra 139 i 2021 til over 4 500 i 2024. Det er en økning på mer enn 3 100 prosent på fire år.

Dag Hovdhaugen er direktør for divisjon for godkjenning og opptak i HK-dir. Han påpeker at flere søknader fra Ukraina er årsaken til den kraftige økningen i det totale antallet søknader om godkjenning. Antallet søknader gikk opp 55 prosent fra 2021 til 2024, fra 9 700 til 15 000, og nådde dermed rekordnivåer i fjor.

– Antall søknader fra Ukraina utgjorde 30 prosent av alle søknadene i fjor. Siden 2023 har antall søknader fra Ukraina gått forbi antall søknader fra Polen, Storbritannia, India og Pakistan, som tidligere toppet statistikken, sier Hovdhaugen.

– Mange av ukrainere har høyere utdanning og ønsker å bruke kompetansen i Norge, sier Hovdhaugen.

. Ifølge den har ukrainske flyktninger i snitt et høyere utdanningsnivå enn andre flyktninggrupper. Rundt 60 prosent av ukrainerne har høyere utdanning, sammenlignet med 40 prosent blant innvandrere generelt.

Statistikken fra SSB viser at i juli 2025 var rundt to av fem ukrainske flyktninger i jobb, som er en økning på 8,2 prosent siden mars i år. Statistikken viser også at sysselsettingen av ukrainerne øker med lengre botid i Norge.

Det kan ta tid å komme i relevant jobb. Zhanna Levchenko (43), som kom til Norge i november 2023, har fått godkjent sin ukrainske lærerutdanning og drømmer om en fast jobb som språkassistent eller lærer ved Oslo Voksenopplæring. Foreløpig jobber hun som tilkallingsvikar der, mens hovedinntektene kommer fra resepsjonistjobben på Scandic Solli i Oslo.

Levchenkos situasjon er langt fra unik. Til tross for at en stor andel har høyere utdanning, viser SSB-statistikken at mange ukrainere jobber i yrker som krever lite formell kompetanse. Mange jobber innen overnatting, servering, varehandel og pleie- og omsorg, men en voksende andel finner også veien inn i skole og barnehage.

Tallene fra HK-dir viser at åtte av ti søknader fra Ukraina ble godkjent i fjor. De øvrige søknadene fikk avslag.

Einar Meier, som er leder for godkjenningsordningen for høyere utdanning i HK-dir, forklarer at de aller fleste høyere utdanninger fra Ukraina kan likestilles med norsk høyere utdanning. 

– Ukraina har også en god database for verifisering av utdanningsdokumenter for både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, noe som gjør arbeidet lettere, sier han.

– I de fleste tilfellene hvor søkere får avslag på godkjenningssøknaden, skyldes det at søkeren selv ikke har dokumentert utdanningen sin godt nok, eller at søkeren har søkt i feil godkjenningsordning, sier Meier.

Videre understreker han at det ikke vil være nødvendig for mange av søkerne å søke formell godkjenning av en høyere utdanning fra Ukraina.

– I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig å vise en arbeidsgiver 

hvordan utdanningen kan sammenliknes med norsk høyere utdanning

. Dette kan søkerne selv laste ned og legge ved en jobbsøknad, uten å vente i kø for søknadsbehandling i HK-dir, sier Meier.

Tilbake i Nordre Follo ser Alona Lytvyn lyst på fremtiden. For henne startet det med støtte fra en engasjert veileder i kommunen tidlig i 2022. Hun fikk hjelp med å søke om yrkesgodkjenning hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som den gang hadde ansvaret for godkjenning av utenlandsk utdanning. Fra 1. januar 2023 er oppgaven overført til HK-dir.

I desember samme år var Alonas utdanning godkjent. Godkjenningen ga henne rett til å jobbe som lærer og morsmålslærer i norsk grunnskole og videregående opplæring.

Neste steg ble å lære seg norsk og finne et sted for språkpraksis. Språkopplæringen var en del av introduksjonsprogrammet, men praksisplassen måtte Alona finne på egen hånd.

Kort tid etter bosettingen i Nordre Follo, men før hun startet i introduksjonsprogrammet, fikk hun mulighet til å jobbe i en kort periode på Østli skole. Som ny i Norge tok hun imot den aller første gruppen ukrainske barn på skolen. Erfaringen gjorde det lettere å få praksisplass der noen måneder senere.

– Det ble et viktig vendepunkt i karrieren min. Etter praksisperioden fikk jeg først en midlertidig deltidskontrakt og så en midlertidig fulltidsstilling. Våren 2025 søkte jeg på en nyopprettet lærerstilling ved skolen og ble ansatt i fast stilling, sier Lytvyn.

Myndighetene haren forventning om at ukrainere, som en gruppe med relativt høy utdanning, skal komme raskt inn i arbeidslivet. Likevel er det mange som ikke får brukt kompetansen sin i det norske arbeidsmarkedet. Det kommer frem i en 

Studien, utført av Nav på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, viser at mange ukrainere mangler dokumentasjon på utdanningen sin. Videre krever også disse jobbene gode norskkunnskaper på et relativt høyt nivå.

Manglende norskkunnskaper og tilstrekkelig norsk opplæring er en av de største barrierene for at ukrainske flyktninger skal komme raskt i jobb, ifølge 

Olha Kovalenko (51), som kom til Norge tidlig i 2022, fikk godkjent sin høyere pedagogisk utdanning fra Ukraina for to og et halvt år siden. Til tross for det gjennomførte introduksjonsprogrammet, lang arbeidserfaring fra Ukraina, relevante kurs fra OsloMet og relevant praksis, er hun fremdeles arbeidsledig.

– Jeg vil gjerne jobbe som assistent på en skole eller som språklærer i voksenopplæring. 

Som de fleste jeg kjenner har jeg B1-nivå i norsk

. Uten B2 i både muntlig og skriftlig og uten et nettverk blir man ikke invitert til intervju en gang. Det er veldig få som klarer å oppnå dette språknivået på så kort tid, og det er særlig vanskelig for dem som er over 40 år. Mange arbeidsgivere er også skeptiske til å ansette ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse, sier den ukrainske læreren fra Ski.

Kraftig økning i søknader fra Ukraina: Alona Lytvyn fikk godkjent utdanningen og fikk fast jobb som lærer 

– I år mangler vi 2 100 sykepleiere her i landet, ifølge NAVs Bedriftsundersøkelse. Og vi vet at behovet bare kommer til å øke framover. Derfor er det veldig gledelig at rekordmange nå velger sykepleiestudier, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Antall studenter møtt til studiestart høstsemesteret på sykepleierutdanninger, 2019-2025

Moldenseren David Stige er én av de 6 111 studentene som i høst begynte på en bachelorgrad i sykepleie.

Som idrettsutøver på høyt internasjonalt nivå, vurderte han lenge sykepleie versus ernæringsfysiologi. Jobbmulighetene ble utslagsgivende.

– For sykepleiere er arbeidsmarkedet stort. Du kan jobbe nesten hvor du vil. Det ga meg en ekstra trygghet å vite, sier David.

I høst startet dessuten 1 412 studenter på bachelorstudier i vernepleie. Også det er nytt rekordtall, og over 100 flere enn i fjor.

– Både sykepleie- og vernepleierutdanningene er helt avgjørende for å sikre kapasitet i helse- og omsorgstjenestene våre framover, sier Sveinung Skule.

Selv om han gleder seg over rekordtallene, understreker han at det fortsatt er et betydelig behov for kvalifiserte pleiere i tjenestene.

– For å møte dette behovet er det avgjørende med tett samarbeid mellom myndighetene, lærestedene, helseforetakene og kommunesektoren. Sammen jobber vi for å sikre tilstrekkelig kapasitet i utdanningene, bedre tilgang på praksisplasser og gode rammer for gjennomføring, sier Sveinung Skule.

Antall møtte studenter til bachelor i vernepleie, høst 2019-2025

For David Stige kom sykepleiervalget etter modning over tid. På videregående gikk han restaurant- og matfag, og ble faglært kokk. Under førstegangstjenesten i marinen, var han kokk.

– I marinen var kokkene med på sanitet, sammen med leger og sykepleiere. De var superdyktige, også i krisesituasjoner. Der og da tente min interesse for helsefag, forteller David.

– Som sykepleier er det mennesker man jobber med, og jeg vil ha en positiv innvirkning på alle jeg jobber med. Jeg vil gjøre dagen deres bedre, slår han fast.

Antallet nye studenter på sykepleie har økt med 28 prosent siden det i 2024 ble åpnet opp for lokale opptak uten krav om karakteren 3 i norsk og matematikk. Fra og med i år er det ingen karakterkrav for å begynne på sykepleierutdanning, det er kun krav om generell studiekompetanse.

– Det er fortsatt konkurranse om plassene, og studentenes gjennomsnittlige karakterpoeng ved opptak har holdt seg relativt stabilt over perioden. På mange sykepleierutdanninger ser vi også at høyere søkertall har ført til større konkurranse og høyere poenggrenser, sier Sveinung Skule.

Les også: IKT-studier: Første nedgang på ti år – hva skjer nå

Antall møtte studenter til gradsstudium og årsstudium, 2019-2025

Totalt begynte 106 948 studenter på et års- eller gradsstudium (bachelor- og masterprogrammer, samt profesjonsstudier) ved norske høyskoler og universiteter høsten 2025.

Det er det høyeste antallet noensinne, og nesten 4 600 flere enn i 2024. Det er vekst på de fleste fagområder.

– Aller størst er veksten innen helse-, sosial- og idrettsfag. Her møtte 21 190 studenter til studiestart, 1 850 flere enn i fjor. Det er gode tall, for behovet for slik arbeidskraft er stort, sier Sveinung Skule.

Norske virksomheter mangler 39 000 personer, viser NAVs Bedriftsundersøkelse for 2025. Mangelen på arbeidskraft er aller størst nettopp innen næringen helse- og sosialtjenester, med 11 450 personer.

De tre yrkene med høyest mangel på arbeidskraft tilhører alle denne yrkesgruppen:

I tillegg er det mangel på blant annet spesialsykepleiere (950) og legespesialister (850), ifølge NAVs Bedriftsundersøkelse for 2025.

Antall møtte studenter til medisinstudiet (Cand. Med.), høst 2019-2025

De ferske DBH-tallene viser en markant økning i antall studenter som starter også på medisinstudiet – fra 727 i fjor til 837 i år.

– Dette er et viktig skritt i opptrappingen som Grimstadutvalget anbefalte, og som regjeringen har fulgt opp. Norge må utdanne flere leger selv for å redusere avhengigheten av utdanning i utlandet og sikre god tilgang til helsetjenester i hele landet, kommenterer Sveinung Skule.

På profesjonsstudiet i psykologi er studenttallene relativt stabile. I 2025 ligger det høyere enn de tre foregående årene, men lavere enn toppnivået i 2020.

Antall møtte studenter til profesjonsstudiet i psykologi (cand.psychol.), høst 2019-2025

Regjeringen har foreslått å øke utdanningskapasiteten her, i lys av den dokumenterte økningen i psykiske plager, spesielt blant unge.

Etter studiene kan David Stige se for seg en jobb offshore. Men han er åpen, og vil se hvor livet tar ham. Det eneste som er helt sikkert, er at han skal bli sykepleier.

Studiet på HVL omtaler han som kjekt og interessant, og med veldig mye nytt: alt fra terminologi, metodikk, anatomi og sykdomslære, til etikk og jus.

– Studiet er veldig praktisk rettet, det liker jeg. Mye øvelser i lab: blodsukker, blodtrykk, vask, kateter, lunge- og hjertedisseksjon på dyr. Disse første månedene har føltes som å være ute og svømme. Det gjelder å holde hodet over vann. Men jeg begynner å få litt oversikt nå, forsikrer David.

Alt han lærer på HVL skal han bygge sin yrkeskarriere på, inkludert samhold mellom mennesker.

– Foreleserne sier at det er viktig at vi lærer og øver på samhold. For det kommer vi til å trenge senere i et yrke som kan være krevende både fysisk og mentalt: å kunne avlaste og støtte hverandre.

Av høstens 251 førstesemesterstudenter på HVLs campus Bergen, er 24 menn. Til akkurat det har David Stige bare følgende humrende kommentar.

Høyere utdanning og forskning

Noreg åleine i Europa om eigen digitaliseringsstrategi for høgare utdanning

IKT-studier: Første nedgang på ti år – men fortsatt høy interesse

Lurer du på hvordan du kan bruke Erasmus+ i ditt undervisningsopplegg?

Nå nærmer det seg nye søknadsfrister i Erasmus+