Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Søkertall for universitet og høgskoler i Samordna opptak 2026

Hva er de mest populære studiene i 2026?

Lærebokordninga for høgare utdanning 2026

Innspill til forslag om endringer i nasjonal retningslinje for radiografutdanning

Universell utforming i høyere utdanning 2026

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Fleksibel utdanning - målgrupper med ulike behov

Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2026

Erasmus + - Economic impact of Erasmus+ student mobility in Higher Education – TCA2617

Internasjonal studentrekruttering: Innsikter og tips frå universitetet i Tampere

Samfunnets kompetansebehov og strategisk bruk av Erasmus+

EAIE-konferansen 2026

Registrering og mingling

Velkommen ved HK-dir og intro til R2

Hva skjer nasjonalt?

Studenter i samtale – Hva fungerer, og hva kan bli bedre?

Pause

Erfaringsstafett – Gode løsninger og utfordringer på institusjonene

Omvisning og lunsj

Erfaringsdeling i grupper

Inspirasjon (utenfra) sektoren

Byggseminar 2026 – Universell utforming av UH-bygg

Registrering og kaffi

Program del 1

Lunsjpause

Program del 2

Korleis rekruttera internasjonale heilgradstudentar?

Erasmusseminaret for høgare utdanning 2026

COIL forum juni 2026

Støtteordning for opne norskspråklege tidsskrift - utlysing for 2027–2030

Erasmus+ strategiske stipend 

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Det ene oppdraget skal gi mer helhetlig kunnskapsgrunnlag om sensitive fagområder, samarbeidsland det knytter seg særlig bekymring til, og mer detaljert kunnskap om Norges internasjonale forskningssamarbeid.

Målet med det andre oppdraget er å kartlegge hvilke behov norsk høyere utdanning og forskning har for informasjon, støtte og rådgivning om forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid.

Oppdragene er en oppfølging av Systemmeldingen, og arbeidet skal foregå i 2026 og 2027.

Norsk og europeisk tilnærming til forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid legger stor vekt på akademisk frihet og institusjonenes autonomi.

Forskning skal forbli så åpen som mulig, og internasjonalt samarbeid skal videreføres – også med land der samarbeidet kan være krevende. Det stiller krav til gode vurderinger i det daglige arbeidet.

– Fordi kunnskapssektoren i utgangspunktet er åpen og internasjonal, blir kunnskapsinstitusjoner særlig sårbare for etterretningstrusler, uønsket påvirkning og utfordringer knyttet til kunnskapsoverføring, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

– Et godt kunnskapsgrunnlag om sikkerhet og ansvarlighet i internasjonalt samarbeid vil bidra til at sektoren kan håndtere risiko på best mulig måte, legger han til.

dokumentert et variert utfordringsbilde innenfor ulike fagområder

. Teknologi- og naturvitenskap påvirkes særlig av sikkerhetshensyn og eksportkontroll, mens humaniora og samfunnsfag i større grad preges av politisk sensitive tematikker og press på enkeltforskeres akademiske frihet.

kunnskapsgrunnlaget for vurdering av sensitive teknologier (KVAST)

, i samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt.

I det nye oppdraget skal Forskningsrådet og HK-dir blant annet utvikle et tilsvarende kunnskapsgrunnlag for andre fagområder enn teknologi.

NIFU kartlegger behov for støtte og rådgivning

NIFU har fått i oppdrag av HK-dir og Forskningsrådet å kartlegge hvordan universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner arbeider med forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid.

Kartleggingen skal beskrive dagens praksis, endringer de siste årene, og hvilke behov institusjonene har for kunnskap, kompetanse, veiledning og støtte. Undersøkelsen blir gjennomført som en spørreundersøkelse samt dybdeintervjuer med utvalgte institusjoner.

Resultatene skal være klare i november 2026, og vil ligge til grunn for videre vurderinger og anbefalinger til Kunnskapsdepartementet.

HK-dir og Forskningsrådet samarbeidet i 2022 om å utarbeide 

nasjonale retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid

, og samarbeider om oppdateringer og formidling på dette feltet.

HK-dir og Forskningsrådet har også et felles ansvar for koordineringen av «Tverretatlig nettverk for forskningssikkerhet og ansvarlig internasjonalt samarbeid», som ble etablert i oktober i fjor. Nettverket omfatter representanter fra E-tjenesten, PST, NSM, UDI, DEKSA, HK-dir og Forskningsrådet.

Hensikten med nettverket er å styrke samarbeid og dialog på tvers av myndigheter og etater for å sørge for mer samordnet informasjon og kommunikasjon til kunnskapssektoren.

Ny kunnskap skal gi sikrere internasjonalt samarbeid

– 1 av 4 søkere har et helsefag som sitt førstevalg. Vi har en aldrende befolkning, og behovet for kompetent helsepersonell er stort allerede og vil bare øke i årene framover. Så dette er gode tall, sier Sveinung Skule.

Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har ansvaret for det samordna opptaket til høyere utdanning.

I alt er det snakk om 36 000 førstevalgssøkere til helsefag, tusen flere enn i fjor.

Førstevalgssøkere er søkere med et gitt studium som sitt førstevalg.

Økonomi og administrasjon er det nest mest populære utdanningsområdet. Over 28 000 studenter har denne type fag som sitt førstevalg, nesten 19 prosent av søkerne.

– Det er det høyeste tallet noensinne. Veksten fra i fjor er 8 prosent. Hvis vi derimot tar utgangspunkt i 2019, er veksten på hele 85 prosent, sier Skule.

Les også Kunnskapsdepartementets pressemelding: 

Kraftig økning i søkingen til høyere utdanning

Også samfunnsfag opplever en stor vekst i førstevalgssøkere i år. Nesten 20 000 har samfunnsfag som sitt førstevalg, opp hele 17 prosent fra i fjor.

– En forklaring er at det i år var mulig å søke på fire nye psykologistudier. De nye profesjonsstudiene i psykologi ved universitetene i Agder og Stavanger står for mesteparten av økningen med til sammen 2 350 søkere, sier Skule.

Figur 3.2 Førstevalgssøkere og antall studieplasser per utdanningsområde over tid

Topp fem utdanningsområder: flest førstevalgssøkere

Helsefag (36 120, som utgjør 24 prosent av søkerne)

Økonomisk-administrative fag (28 140, som utgjør 19 prosent)

Samfunnsfag (19 429, som utgjør 13 prosent)

Teknologiske fag (14 793, som utgjør 10 prosent)

Juridiske fag (10 801, som utgjør 7 prosent)

Blant søkerne er drøyt seks av ti kvinner og knapt fire av ti menn.

Det er flere måter å måle «mest populære studier» på. Hittil har vi omtalt utdanningsområder, som er store kategorier – og hvor de fleste rommer flere ulike utdanningstyper.

Hva om vi zoomer inn og spør: Hvilke enkeltstudier har aller flest førstevalgssøkere?

– Da ser bildet ganske annerledes ut. Rettsvitenskap/juss ligger som nummer én og to: UiO (2 372 søkere), foran UiB (2 245 søkere). Så følger siviløkonomstudiet ved NNH som nummer tre (1 944 søkere), forteller Skule.

Videre på listen er det ganske stor variasjon i studier, flere er innen psykologi og økonomisk-administrative fag.

Topp ti studier: flest førstevalgssøkere

Rettsvitenskap, Universitetet i Oslo (2 372)

Rettsvitenskap, Universitetet i Bergen (2 245)

Økonomi og administrasjon – siviløkonom, Norges Handelshøyskole (1 944)

HR-ledelse, deltid, Nord universitet (1 407)

Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU (1 283)

Sykepleie, Oslo, OsloMet - storbyuniversitetet (1 291)

Økonomi og administrasjon, OsloMet - storbyuniversitetet (1 204)

Det finnes enda en måte å måle «popularitet» på, nemlig hvor sterk konkurransen om plassene er.

Sagt på en annen måte: Hvilke enkeltstudier har flest førstevalgssøkere i forhold til hvor mange studieplasser som faktisk finnes?

– På denne listen finner vi flere enkeltstudier med få studieplasser og mange søkere. I år det mange nyopprettede studier med stor rift om plassene. Det tyder på at mange tilbydere virkelig har truffet et reelt marked, sier Skule.

Han viser til det nye deltidsstudiet i HR-ledelse ved Nord universitet, som har over 1 400 søkere til 40 plasser. Det betyr hele 35,2 førstevalgssøkere per planlagte studieplass.

– Rift om studieplassene blir det også på et nytt studium i toll og grensekontroll ved UiS, det nye profesjonsstudiet i psykologi ved UiA, og det nye studiet i spesialpedagogikk ved UiS, sier Skule.

Topp ti studier: flest førstevalgssøkere per studieplass

HR-ledelse, deltid, Nord universitet (35,2 førstevalgssøkere per plass)

Toll, vareførsel og grensekontroll, praksis i nord, Universitetet i Stavanger (32,8)

Psykologi, profesjonsstudium, Universitetet i Agder (32,2)

Spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger (26,6)

Medisin, Bergen/Haugesund, Universitetet i Bergen (21,4)

Kriminologi, årsstudium, Universitetet i Oslo (21)

Økonomi og finans, Universitetet i Oslo (19,4)

Psykologi, profesjonsstudium, Universitetet i Oslo (19,1)

Psykologi, profesjonsstudium Universitetet i Stavanger (18,9)

Kriminologi, bachelor, Universitetet i Oslo (15,5)

Årets tall til grunnskolelærerutdanningene er omtrent som fjorårets, samtidig som det i fjor var stor vekst på nettopp disse studiene. Veksten fra 2024 til 2025 var på 15 prosent.

På grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7 (GLU 1–7) er det over 1 900 førstevalgssøkere, godt over de 1 448 planlagte studieplassene. På GLU 5–10 derimot er det 1 234 søkere til 1 455 planlagte plasser.

– Det er gledelig at barnehagelærerutdanningene har oppgang i år, etter at søkertallene har falt fra år til år siden rekordåret 2019. Samtidig trenger vi langt flere til barnehagelærerutdanningene for å møte kompetansebehovene framover, sier Skule.

Han viser til oppsving også på lektorutdanningene, som har hele 10 prosent flere førstevalgssøkere enn i fjor.

Figur 3.5 Førstevalgssøkere og planlagte studieplasser per utdanningstype innen lærerutdanninger

Rift om studieplasser på jus og andre studier

Hvis vi nå vender tilbake til de større kategoriene og igjen snakker om utdanningsområder, så ser vi at det er hard kamp om plassene på juss, med 4,9 førstevalgssøkere per plass i landsgjennomsnitt.

Også på helsefag, samfunnsfag, økonomi og administrasjon, og mediefag er det konkurranse om plassene, om enn ikke like høy.

– Flere helsefaglige utdanninger har stor søkning. Så vi ser klart at ferske utdanningstilbud og tradisjonelle er attraktive, sier Skule.

Nett- og samlingsbaserte studier blir stadig mer populære. Totalt har 27 310 personer en fleksibel utdanning som sitt førstevalg.

– Det er 18 prosent av alle søkerne, og det høyeste antallet noensinne. De som søker fleksible studier, er i snitt eldre. Mange voksne studenter ønsker studier som kan kombineres med jobb og familieliv, sier Skule.

Det er fortsatt for tidlig å si hvor mange av søkerne som faktisk er kvalifiserte for studiene de har søkt på, og hvor mange som får tilbud om studieplass. Det blir klart 20. juli, når hovedopptaket er ferdig.

Søkerne kan fremdeles endre rekkefølgen på utdanningene de har søkt på.

– Fristen for å søke høyere utdanning har nå gått ut, men søkerne er ikke låst til den rekkefølgen de har satt opp. Helt frem til 1. juli står de fritt til å omprioritere mellom valgene sine. Svaret på hvor de har kommet inn, får de 20. juli, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Les mer om tallene fra årets opptak til høyere utdanning

Les mer om tallene fra årets opptak til høyere yrkesfaglig utdanning.

Antall førstevalgssøkere: 150 856 (2025: 142 004)

Antall utlyste studieplasser: 65 573 (2025: 64 542)

Antall utlyste studier: 1 395 (2025: 1 383)

Antall og andel kvinnelige søkere: 92 741 (61,5%) / 2025: 86 462 (60,9%)

Antall og andel mannlige søkere: 58 115 (38,5%) / 2025: 55 542 (39,1%)

Gjennomsnittsalder førstevalgssøkere: 25,5 år (som 2025)

Gjennomsnittsalder førstevalgssøkere til heltidsstudier: 24,6 (som i 2025)

Gjennomsnittsalder stedbaserte utdanninger: 23,9 år (2025: 24)

Gjennomsnittsalder for førstevalgssøkere deltid: 33,7 år (2025: 33,5)

Gjennomsnittsalder nett- og samlingsbaserte studier: 32,4 år (2025: 32,6)


, som presenterer de første resultatene for personer som fullførte masterutdanning våren 2025. Undersøkelsen viser at forskjellene øker mellom fag, og at kandidater fra realfag, samfunnsfag og humaniora opplever en mer krevende overgang til arbeidslivet. Arbeidsledigheten øker noe. 

– Funnene er ikke overraskende sett i lys av den generelle utviklingen i arbeidsmarkedet, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 

Ifølge arbeidskraftundersøkelsen (SSB) har den nasjonale arbeidsledigheten økt fra 3,2 prosent i 2022 til 4,5 prosent i 2025. Mangelen på arbeidskraft er nå også lavere enn tidligere, viser 

HK-dirs oppdaterte kunnskapsgrunnlag om kompetansebehov fra mars 2026

– Det er positivt at ni av ti nyutdannede er i arbeid. Samtidig viser resultatene at overgangen fra utdanning til arbeid har blitt litt mer krevende enn for tidligere kull, sier Skule.

Halvparten av kandidatene opplever jobbjakten som vanskeligere enn forventet, noe som er en tydelig økning siden 2023. 

– Et halvt år etter avsluttet utdanning er relativt kort tid. Vi forventer at mange av dem som hadde utfordringer i overgangen til arbeidsmarkedet kommer i jobb når det er gått litt lengre tid. Å ta en mastergrad, særlig innenfor en profesjon, er en god vei inn i arbeidsmarkedet for de aller fleste, sier Skule.

Kandidatundersøkelsen viser at ledigheten varierer mye mellom de ulike fagområdene. Kandidater fra profesjonsutdanninger som medisin, jus, helse- og sosialfag og lærerutdanning kommer fremdeles raskt ut i jobb. 

Samtidig opplever flere kandidater fra natur- og realfag, samfunnsfag og humaniora en mer krevende vei inn i arbeidslivet. Det samme gjelder enkelte andre utdanningsgrupper som teknologi, økonomi og administrasjon.

Utviklingen peker samtidig på en langsiktig utfordring. Direktøren i HK-dir påpeker at behovet for arbeidskraft innen helse og omsorg vil øke, og realfag og teknologi vil spille en avgjørende rolle i omstillingsprosesser. 

– Skal vi nå klimamålene, må vi omstille oss fra fossil til fornybar energi, og da trenger vi kompetanse i relevante fag. Skal vi utnytte mulighetene i kunstig intelligens og bli mindre avhengige av amerikanske teknologigiganter, trenger vi flere med dyp teknologikompetanse, understreker Skule.

Han mener at det er bekymringsfullt at færre elever har valgt realfag i ungdomsskolen og videregående siden 2020.

– Dette er en utvikling det er viktig å følge nøye, fordi den kan svekke rekrutteringen til høyere utdanning på disse områdene og påvirke tilgangen på viktig kompetanse i årene som kommer, sier Skule. 

Flere velger å studere videre fordi de ikke får jobb

Flere nyutdannede velger å studere videre, ikke fordi de vil, men fordi de må. Andelen som oppgir at de tar videre utdanning på grunn av vansker med å finne relevant arbeid, har økt kraftig. I 2025 gjelder dette 29 prosent, mot 11 prosent i 2023.

Undersøkelsen viser også at kandidater fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag som velger videre studier, ofte tar praktisk-pedagogisk utdanning.

– Dette tyder på at flere bruker videre studier rettet mot yrker med høy etterspørsel som en strategi for å komme seg inn på arbeidsmarkedet, sier Skule. 

Jurister får lettere jobb til tross for KI-bekymringer

– For jurister er det faktisk slik at det er lettere å få jobb i 2025 enn ved forrige undersøkelse i 2023. Dette er et interessant funn, sier Jannecke Wiers-Jenssen, forskningsleder ved NIFU og prosjektleder for Kandidatundersøkelsen. 

Hun trekker fram at jus har vært utpekt som et fagområde der det har vært antatt at KI vil erstatte mange jobber, men så langt har ikke dette gitt utslag for ferske jurister.

Kandidatundersøkelser som er gjennomført to til tre år etter fullført utdanning, viser at andelene som er i jobb, og i jobb som er relevant for utdanningen er betydelig høyere da. 

– Så selv om noen sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, ordner det seg for de fleste etter hvert, sier Wiers-Jenssen.

Ni av ti nyutdannede med master er i jobb, men flere enn tidligere opplever overgangen som vanskelig 

Det sier direktør i HK-dir, Sveinung Skule. Han viser til funn fra rapporten «Bruk og nytte av Erasmus+ i utviklingen av utdanningstilbud i høyere utdanning».

Konkrete resultater i form av nye utdanningstilbud

– Undersøkelsen viser at de fleste Erasmus+-prosjektene fører til konkrete tilbud til studentene, særlig i form av studiepoenggivende kurs, pensumutvikling og utvikling av nye pedagogiske metoder, sier Skule.

Det er de tradisjonelle formene for utdanningstilbud som dominerer, men prosjektene fremmer også utvikling av digitale og hybride undervisningsformer.

Erasmus+ gir institusjonene en unik merverdi

Flere institusjoner rapporterer også at deltakelse i Erasmus+ gir en unik merverdi sammenlignet med andre former for internasjonalt samarbeid.

– Merverdien ligger ikke bare i de konkrete utdanningstilbudene som utvikles, men også i strukturen og rammene som programmet etablerer. Det dreier seg om finansiering som muliggjør aktivitet, krav som driver kvalitet og nettverk som åpner nye muligheter, sier Skule.

Nye utdanningstilbud kobles til aktuelle behov i arbeidslivet

Majoriteten av Erasmus+-prosjektene har involvert arbeidslivsaktører i utviklingen av utdanningstilbudet. Det aller vanligste er at arbeidslivsaktøren kommer med innspill til hvordan utdanningstilbudet kan møte deres behov. I mange prosjekter har også arbeidslivet bidratt med caser, tatt imot studenter i praksis eller bidratt i pilotering av utviklede tilbud.

– Å sikre utdanningenes arbeidslivsrelevans er en viktig målsetting både for Erasmus+ og for norsk utdannings- og kompetansepolitikk. Derfor er det fint å se at prosjektlederne rapporterer om at de utviklede tilbudene i stor grad møter reelle behov i arbeids- og samfunnsliv, sier fagdirektør for europeisk utdanningssamarbeid, Vidar Pedersen.

Erasmus+ gir varige endringer og bidrar til strategisk utviklingsarbeid

Det er også vanlig å videreføre deler av eller hele utdanningstilbudet etter prosjektslutt. Flere institusjoner innlemmer moduler, pensum eller pedagogiske metoder i eksisterende kurs.

– Oppsummert viser funnene i undersøkelsen at Erasmus+ ikke bare fører til nye utdanningstilbud, men også styrker fagmiljøenes kapasitet, gir tilgang til internasjonale impulser og bidrar til strategisk utviklingsarbeid. For mange institusjoner er programmet helt sentralt for å drive innovasjon i utdanningen, og det er noe vi tar med oss som grunnlag for innspill i den videre utviklingen av programmet, sier Pedersen.

Rapporten er utarbeidet av ideas2evidence og Proba Samfunnsanalyse på oppdrag fra HK-dir. 

Erasmus+ er et viktig virkemiddel for å utvikle utdanningstilbudet ved norske universiteter og høyskoler

– Forskjellene mellom kvinnelige og mannlige studenter er små, men de går igjen i hvordan studentene bruker tiden sin, sier Nora Braathu, seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Hun viser til nye tall fra Studiebarometeret, en nasjonal undersøkelse blant studenter i høyere utdanning der studenter vurderer ulike sider ved studiet.

Kvinner bruker i snitt 32,5 timer i uka på studier, mens menn bruker 31,4 timer. Forskjellen er liten fra uke til uke. Over et helt studieår utgjør den likevel omtrent en ekstra arbeidsuke med studiearbeid.

Kvinner bruker mer tid på organiserte læringsaktiviteter som undervisning og veiledning. Her bruker de i snitt halvannen time mer per uke enn menn.

– I løpet av et studieår tilsvarer det omtrent halvannen uke mer i organiserte læringsaktiviteter, sier Braathu.

Studentene ble også spurt om hva som er viktig for egen læring. Tallene tyder på at kvinner og menn vektlegger ulike undervisningsformer. Kvinner mener seminarer, skriftlig arbeid og praksis er viktigere for læring enn menn. Menn legger noe mer vekt på prosjektarbeid og gruppearbeid uten lærer.

Litt høyere studieengasjement hos kvinner

Kvinner rapporterer også litt høyere studieengasjement enn menn. Rundt 45 prosent av kvinnene oppgir at de møter godt forberedt, jobber aktivt med studiene, er motiverte og deltar i organiserte læringsaktiviteter. Blant menn er andelen 39 prosent.

– Studenter som deltar mer i organiserte læringsaktiviteter, rapporterer også høyere engasjement. Når kvinner bruker mer tid på slike aktiviteter, kan det være en del av forklaringen, sier Braathu.

Flere menn bruker KI som faglig sparringspartner

Forskjellene mellom kvinner og menn er små når det gjelder hvor ofte KI brukes, men bruken varierer noe. Flere menn bruker KI til koding, tekstproduksjon, multimedieoppgaver og som sparringspartner i faglig arbeid. Flere kvinner bruker KI til oversettelse.

Kvinner og menn velger også ofte ulike studieretninger, noe som kan påvirke hvordan de bruker kunstig intelligens.

Når Braathu sammenligner studenter innen samme fagfelt eller utdanningstype, blir forskjellene mindre, men hovedmønsteret består. I disse analysene kommer det også frem at kvinner i noe større grad bruker KI til tekstredigering og forklaringer.

– Det kan tyde på at kvinner og menn tar i bruk digitale verktøy på litt ulike måter i studiearbeidet. Samtidig kan det fortsatt finnes forskjeller innenfor de enkelte fagene og utdanningstypene som ikke fanges opp i analysene, for eksempel i studier der koding er en sentral del av utdanningen, sier Braathu.

Den tydeligste kjønnsforskjellen handler om arbeid ved siden av studiene. Rundt 70 prosent av kvinnene har deltidsjobb, mot 66 prosent av mennene. Studentene som jobber, jobber omtrent like mye. I gjennomsnitt arbeider de i underkant av 15 timer i uka. 

– Noe flere kvinner kombinerer studier og jobb. Dataene sier ikke noe sikkert om årsaken. Det kan henge sammen med studievalg, hvilke deltidsjobber som er tilgjengelige, eller ulike prioriteringer i studiehverdagen, sier Braathu.

Samlet sett viser undersøkelsen små, men tydelige forskjeller i hvordan kvinner og menn organiserer studiehverdagen.

– For utdanningene kan dette være nyttig kunnskap når de planlegger undervisning som skal treffe bredden av studentene, sier Braathu.

 er en nasjonal spørreundersøkelse blant studenter i høyere utdanning. Den kartlegger blant annet tidsbruk, undervisningsformer, læringsmiljø og studieengasjement. Studiebarometeret er en av landets største studentundersøkelser, og gjennomføres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). I underkant av 28 000 studenter ved universiteter og høyskoler svarte på undersøkelsen i 2025.

Svarene om viktigheten av ulike undervisningsformer for læring bygger på et delutvalg på i underkant av 9 000 studenter fra et begrenset antall institusjoner. Antall svar varierer noe, fordi ikke alle studentene har besvart alle spørsmålene, og fordi enkelte undervisningsformer i ulik grad er relevante på tvers av utdanningstyper og fagfelt.

Ved spørsmål eller innsikt i datagrunnlaget, kontakt 

Kvinner følger undervisningen tettere – menn bruker KI som faglig sparringspartner

Hele 8 159 norske studenter tok et utvekslingsopphold i utlandet i 2025. Det er det høyeste tallet noensinne.

– Godt over halvparten av utvekslingsstudentene, 55 prosent, velger Europa. For ti år siden valgte drøyt 40 prosent Europa, så dette er en markant økning, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Studentutveksling handler om å ta et kortere studieopphold utenlands, typisk ett semester.

Høyere utdanning og forskning

Søkertall for universitet og høgskoler i Samordna opptak 2026

Hva er de mest populære studiene i 2026?

Lærebokordninga for høgare utdanning 2026

Innspill til forslag om endringer i nasjonal retningslinje for radiografutdanning

Universell utforming i høyere utdanning 2026