Erasmus+

Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Slik ble opptaket til høyere utdanning 2026

Nettseminar: Korleis kan fagspråk og terminologi tene som pedagogisk verkemiddel i høgare utdanning?

Seminar: Korleis rekruttera internasjonale heilgradstudentar?

Anja Moberg Olsen blir ny sjef for Erasmus+

Forskning

Forskrifter og klagebehandling

Internasjonalisering

Opptak og kandidatvurdering

Sikkerhet og digitalisering

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Utdanningskvalitet og innovasjon

Digitale innspillsmøter om nivåbeskrivelser i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) 

Seminar om Erasmus+ i grunnopplæringen 2026 

Ansvarlig internasjonalt samarbeid: Studentutveksling til Kina

Vurdering for framtida: Bachelor- og masteroppgåver i møte med KI

Norsk fagspråks betydning for tilgang til kunnskap

Internasjonalt samarbeid for å fremje kvalitet i ingeniørutdanningane

Hvordan har norske studenter det i Japan og Sør-Korea? 

Kunnskapsprat: Tilstandsrapport for høyere utdanning – utdanner vi der behovet er størst? 

Førebels program

Norsk fagspråk som pedagogisk verkemiddel

Fleksibel utdanning - målgrupper med ulike behov

Program for Ukraina-kompetanse – Eittårige midlar 2026

Tilskudd til kompetanseutvikling i SFO (Skolefritidsordningen) 2026 - 2029

Lærebokordninga for høgare utdanning 2026

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

– Jeg gleder meg veldig til å gå inn i den nye rollen. I HK-dir har jeg jobbet med alt fra utdanningskvalitet og innovasjon i utdanning til kompetansepolitikk og internasjonalt samarbeid. Det som gjør Erasmus+ så spennende er at programmet samler alle disse dimensjonene, sier Olsen Moberg, som skal fungere i stillingen fram til utgangen av februar 2027.

Hun overtar etter Vidar Pedersen, som flytter til Brussel for å bli spesialutsending for utdanning ved Norges delegasjon til EU.

Doblet budsjett og mer populært enn noensinne

– Når jeg nå forlater HK-dir etter 25 år, er det godt å vite at programmet er i gode hender internt og mer populært eksternt enn noensinne, sier Pedersen og peker på at norsk utdanningssektor aldri har vært mer aktiv i europeisk samarbeid enn nå.

I løpet av de siste fem årene er tilskuddsbudsjettene nesten doblet fra 26,5 millioner euro til 50 millioner euro.

– Alt tildeles. Og det kommer elever, lærlinger, studenter og deltakere i voksenopplæringen til gode. I tillegg gir det skoler og andre utdannings- og opplæringsinstitusjoner mulighet til faglig samarbeid gjennom et mangfold av europeiske partnerskap, sier Pedersen.

Kompetansepolitikk inn i ny programperiode

Olsen Moberg overtar i en periode hvor kompetansepolitikk får et stadig større fokus i EU, gjennom initiativer som Kompetanseunionen (Union of Skills).

– Dette er diskusjoner vi kjenner godt igjen fra Norge, der behovet for riktig kompetanse for samfunns- og arbeidsliv står høyt på den politiske agenda. Det blir veldig interessant å følge hvordan dette fokuset vil påvirke utviklingen av Erasmus+ inn mot neste programperiode som starter i 2028.

Ny sjef for Erasmus+

Det er mye som er positivt i årets opptak. Overordnet er det mest gledelig at stadig flere unge mennesker velger å ta høyere utdanning. For vi trenger en høyt utdannet befolkning.

Jeg vil starte med å trekke fram to rekorder:

117 099 søkere har i år fått tilbud om studieplass gjennom Samordna opptak. Det er 3,8 prosent flere enn i fjor, og det høyeste tallet noensinne.

Lærestedene tilbyr i alt 65 223 studieplasser, det høyeste antallet noensinne.

I tillegg vil jeg peke på at 70 724 søkere har kommet inn på førstevalget sitt. Det er det nest høyeste antallet i historien, bare slått av fjoråret.

Se også pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet: 

Historisk mange får tilbud om høyere utdanning

Stabilt på sykepleie og grunnskolelærer

Ellers er årets tall kanskje ikke preget av så mange store rekorder, men det er gledelig å se at tallene nå stabiliserer seg både på sykepleie- og grunnskolelærerutdanningene.

For dette er to områder hvor vi har stort behov for folk og kompetanse i årene framover.

Grunnskolelærerutdanningene opplevde stor vekst i fjor, da hele 3 982 fikk tilbud om studieplass, det høyeste antallet siden 2020. I år har 3 936 studenter fått tilbud om studieplass på grunnskolelærerutdanningene.

På sykepleierutdanningene var det rekordopptak i fjor, da hele 9 634 søkere fikk tilbud om studieplass. Bare marginalt færre har fått tilbud i år: 9 421.

Vi ser også en gledelig vekst på lektorutdanningen. 1 641 studenter har fått tilbud om lektorutdanning, en oppgang på hele 11 prosent fra i fjor.

Samtidig har 2 301 fått tilbud om studieplass som barnehagelærer. Også det innebærer en økning på 11 prosent fra i fjor. Dette er positivt, for her har pilene pekt nedover i flere år, og mange læresteder har slitt med å fylle plassene. Samtidig er det stort behov for barnehagelærere både i dag og framover.

Mye spenning har vært knyttet til informasjonsteknologi (IT-utdanninger) i år.

Fordi: De siste 10 årene har vi sett en stor vekst i antall søkere til IT-utdanningene, og fra 2020 stabilt høye søkertall. Men i fjor falt søkertallene, både for bachelor- og masterutdanningene. Antall kvalifiserte søkere med IT som førstevalg falt da med 23 prosent sammenlignet med året før.

I år er det en utflating i søkertallene sammenlignet med i fjor, mens antallet som får tilbud om å ta en IT-utdanning øker litt. 5 368 studenter har fått tilbud om IT-studieplass, mot 5 247 i fjor, og det er fortsatt konkurranse om studieplassene ved mange institusjoner, selv om den er mindre enn i årene før 2025.

Hovedårsaken til fallet i søkertall i 2025 er trolig et fall i antall utlyste IT-stillinger i konsulent- og IT-næringen de senere årene, som søkerne nok har fanget opp. Men ser vi på samfunnets langsiktige behov, kommer vi til å trenge mye informasjonsteknologisk spisskompetanse for å styrke Norges digitale suverenitet og innovasjonsevne, for å ivareta informasjonssikkerheten, og for å utnytte KI og andre digitale teknologier til å løse en rekke samfunnsutfordringer.

hvilke studier det er vanskeligst å komme inn på

Også på teknologiske fag og realfag er opptakstallene stabile og på samme nivå som i fjor og forfjor. 10 448 studenter har fått tilbud på teknologiske fag, mot 10 527 i fjor og 10 381 i 2024.

På realfag har 3 732 studenter fått tilbud i år, mot 3 706 i fjor og 3 873 i 2024.

For å få enda bedre oversikt, kan vi nå zoome litt ut og spørre: Hvor mange studenter har fått tilbud om studieplass på ulike utdanningsområder?

Antall studenter som har fått tilbud om studieplass

Økonomisk-administrative fag: 22 913 studenter

Helsefag (inkl. 9 421 på sykepleie): 22 806 studenter

Størst vekst på økonomisk-administrative fag

To utdanningsområder skiller seg ut med stor prosentvis økning i antall tilbud, sammenlignet med fjoråret:

I pedagogiske fag utenom lærerutdanninger øker antall tilbud med 24 prosent, fra 2 845 til 3 539 tilbud, på tross av at antall studieplasser bare øker med 6 prosent. Økningen kommer blant annet ved flere nye nett- og årsstudier i pedagogikk og spesialpedagogikk, og nye tilbud innenfor skolefritidspedagogikk.

Antall tilbud i reiselivsfag økte med 39 prosent (fra 476 til 660 tilbud), samtidig som antallet planlagte studieplasser øker med 48 prosent (205 til 303 plasser). Dette er et relativt lite utdanningsområde, som de siste årene har hentet seg inn etter et stort fall under pandemien.

økningen i antall tilbud skjer på økonomisk-administrative fag, med 1 369 flere tilbud. Det tilsvarer en økning på 6 prosent.

Utdanningsområder med høy absolutt økning i tilbud inkluderer:

Økonomisk-administrative fag (1 369 flere tilbud, 6 prosent økning)

Samfunnsfag (489 flere tilbud, 4 prosent økning)

Lærerutdanninger (499 flere tilbud, 5 prosent økning)

Språkfag (335 flere tilbud, 6 prosent økning)

Møter vi kompetansebehovene i framtidens arbeidsmarked?

Etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er fortsatt høy. Ifølge NAV har virksomhetene i Norge størst mangel på arbeidskraft innen yrkesgruppen helse, pleie og omsorg, hvor mangelen er estimert til 9 200 personer i 2026. Det er størst mangel på helsefagarbeidere (3 650 personer), sykepleiere (1 850) og andre helseyrker (1 350).

At antall søkere og tilbud om sykepleierutdanning stabiliserer seg etter fjorårets sterke vekst, kan derfor bidra til å imøtekomme viktige kompetansebehov, forutsatt at de som får tilbud møter opp og fullfører sine studier.

Navs Bedriftsundersøkelse viser at mangelen på barnehagelærere øker – fra 350 barnehagelærere i 2025 til 650 i 2026. At flere nå får tilbud om barnehagelærerutdanning, er dermed ekstra gledelig etter flere år med nedgang. Samtidig ser vi at den estimerte mangelen på arbeidskraft har gått noe ned for grunnskolelærere.

De økte søkertallene til samfunnsfag handler i stor grad om fire nye psykologistudier, der to profesjonsstudier i psykologi står for mesteparten av økningen (UiS og UiA). Samtidig er den estimerte mangelen på psykologer 200 i 2026, så også denne veksten er tiltrengt og gledelig.

Veksten på økonomisk-administrative fag er det imidlertid vanskeligere å si noe presist om, sett i lys av arbeidslivets behov. Deler av veksten de senere årene er knyttet til fleksible utdanninger der målgruppen særlig er voksne som allerede er i jobb. Men også de stedbaserte grunnutdanningene vokser. Mastergradskandidatene i økonomisk-administrative fag har tradisjonelt vært attraktive på arbeidsmarkedet, men den siste kandidatundersøkelsen viser noe økt ledighet og økt overutdanning også for denne gruppen.

Vi ser at det er mangel på revisorer og regnskapsrådgivere, men at dette tallet falt fra 450 i 2025 til 100 i 2026. SSBs framskrivninger (ADMOD) viser et forventet overskudd av høyere utdanninger innen økonomisk-administrative fag fram mot 2050, men det er stor usikkerhet knyttet til slike framskrivninger.

Jeg vil også trekke fram et interessant poeng som har preget opptakene de senere årene, særlig på kvoten for førstegangsvitnemål.

Her ser vi at tre av de sju studiene som det i år er vanskeligst å komme inn på, herunder det aller vanskeligste, er tverrfaglige studier.

Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU

Store samfunnsutfordringer og omstillingsprosesser som grønn og digital omstilling, og radikale innovasjoner som KI, krever tverrfaglig innsats. Det er derfor interessant at disse tverrfaglige studiene er så attraktive blant søkerne med de beste resultatene fra videregående.

Selv om vi nå har oversikt over antallet kvalifiserte søkere og hvor mange av disse som får tilbud, er det viktig å huske på at vi ennå ikke vet hvor mange studieplasser som faktisk blir fylt. Det vet vi først når vi får tallene på hvor mange som takker ja til tilbudet – og ikke minst hvor mange som møter til studiestart.

Så selv om vi i år ser at antallet som får tilbud om grunnskolelærerutdanningene ser ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå etter at karakterkravene ble tatt bort i 2024, og vi ser en økning på barnehagelærerutdanningene, er det erfaringsmessig bare noe over halvparten av de som får et tilbud som faktisk møter til studiestart. Derfor skulle vi gjerne hatt enda flere søkere for å være sikker på å kunne fylle høstens studieplasser særlig på lærerutdanningene.

For å imøtekomme behovet for lærere i skolene er det i tillegg viktig at søkerne gjennomfører. Da er det en bekymring at mange av de som har startet på utdanningen de to siste årene ser ut til å ha utfordringer med de faglige kravene.

: Søkere med tilbud: 2 266 / Studieplasser: 1 448

: Søkere med tilbud: 1 670 / Studieplasser: 1 455

: Søkere med tilbud: 2 301 / Studieplasser: 2 190

: Søkere med tilbud: 1 641 / Studieplasser: 1 083

: Her teller kun skolepoeng fra videregående. Kvoten gjelder for søkere som er 21 år eller yngre og ikke har forbedret karakterene sine. Målet med førstegangskvoten er å gi yngre søkere en sjanse uten å måtte konkurrere mot eldre med mange tilleggspoeng. Omtrent halvparten av studieplassene gis i kvote for førstegangsvitnemål.

: Her teller ikke bare skolepoeng, men også alderspoeng og tilleggspoeng for blant annet militærtjeneste og høyere utdanning.

Ved hovedopptaket er det registrert 149 579 søkere, bortimot 9 000 flere enn i fjor og en oppgang på 6,3 prosent.

117 099 søkere har fått tilbud om studieplass til universitet og høyskoler, en økning på 3,8 prosent fra 2025.

86 prosent av kvalifiserte søkere får tilbud om studieplass.

70 724 søkere er kommet inn på førstevalget sitt.

Økonomisk-administrative fag er utdanningsområdet med flest søkere med mottatt tilbud, etterfulgt av helsefag.

Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU har høyeste poenggrense i kvote for førstegangsvitnemål, etterfulgt av medisin ved henholdsvis NTNU og UiO.


Han har en klar oppfordring til alle som nå har fått tilbud om studieplass eller ventelisteplass: Logg inn på Samordna opptak og svar innen fristen 24. juli.

– Å få studieplass er en stor dag for den enkelte – og viktig for samfunnet. Vi trenger høyt utdannet arbeidskraft fremover, sier Skule.

Det er ikke for sent å få studiedrømmen oppfylt.

Ledige studieplasser blir lagt ut på Samordna opptak søndag 19. juli. Alle kan søke på ledige studieplasser fra mandag 20. juli klokken 09.00.

– Her er det førstemann til mølla og løpende opptak. Så det lønner seg å være tidlig ute, sier Skule.

Selv om alle nå har fått svar, vet vi ennå ikke hvor mange av søkerne som har kommet inn på førstevalget sitt.

– Opptakstallene for hovedopptaket offentliggjør vi torsdag 23. juli klokken 11.00. Da blir det også klart hvilke studier som har høyest poenggrense, og altså er vanskeligst å komme inn på, sier Sveinung Skule.

Søndag 19. juli: Ledige studieplasser blir lagt ut kl. 09.00.

Mandag 20. juli: Alle kan søke på ledige studieplasser på samordnaopptak.no fra klokken 09.00. Det er løpende opptak.

Fredag 24. juli kl. 23:59: Frist for å svare på tilbud eller venteliste, i søkerportalen på samordnaopptak.no. Hvis man ikke svarer, mister man tilbud og ventelisteplass.

Ca. torsdag 30. juli: Svar på suppleringsopptaket er klart. Til noen studier kan lærestedene etterfylle studieplasser fra rundt 5. august og utover.

Nå har alle fått svar på søknaden om studieplass

– Vi opplever stadig en økende interesse for mobilitet i Erasmus+. Det betyr at vi er i en situasjon hvor ikke alle får tildelt like mye midler som de ønsker. Men vi ser at institusjonene er fleksible og jobber for at flest mulig elever, lærlinger og studenter skal få muligheten til å dra på et utvekslingsopphold i Europa, sier fagdirektør for EU- samarbeid, Vidar Pedersen.

Se oversikt over alle tildelingene innen mobilitetstiltak i Erasmus+.

Erasmus+ er viktig for alle deler av utdanningssektoren

Deltakelse i programmet er viktig for alle deler av norsk utdanningssektor, og i år er det tildelt over 21,8 millioner euro til mobilitet innen grunnopplæringen.

Innen individuell mobilitet i høyere utdanning er det tildelt over 18,8 millioner euro. Totalt søkte institusjonene om stipendmidler til 7587 studenter og 1914 ansatte. NTNU har fått flest midler, etterfulgt av UiB og UiO (som i fjor).

– Erasmus+ er en viktig del av Norges forhold til Europa. Det er gledelig å se at det er stor interesse i en tid hvor vi kanskje opplever en tendens til å være mindre åpne mot verden, sier Pedersen.

Rekordstor interesse for global mobilitet

Innen global mobilitet i høyere utdanning var det rekordstor interesse i år, og det er nå tildelt over 2,9 millioner euro til 16 ulike institusjoner. Disse har fått støtte til 49 mobilitetsprosjekt, med 35 forskjellige land. De mest populære samarbeidslandene var Brasil og USA.

43 millioner euro til mobilitet i Erasmus+

Kunnskapskontoret i Brussel (Norcore - Norwegian Contact Office for Research, Innovation and Education) er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Kontoret fungerer som en lyttepost og formidler oppdatert innsikt om utviklingen i EUs forsknings-, utdannings- og innovasjonspolitikk til norske aktører. Samtidig arbeider kontoret for å sikre best mulig gjennomslag for norske interesser. Dette skjer blant annet gjennom aktiviteter og møteplasser som fremmer samarbeid mellom norske og europeiske miljøer.

Etter ti år med felles kontor i EU-hovedstanden, er det nå viktigere enn noen gang med norsk tilstedeværelse i Brussel, mener de tre direktørene.

– I dag har EU en overordnet politikk på konkurransekraft som former programmene innen utdanning, forskning og innovasjon på en helt annen måte enn tidligere. Derfor er det minst like relevant som før for alle de tre organisasjonene å sitte sammen på Kunnskapskontoret, sier direktør i HK-dir, Sveinung Skule.

Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit er enig.

– Samarbeidet med Innovasjon Norge og HK-dir gjør det mulig å kombinere våre styrker til felles beste. Tempoet i EU er skrudd opp, og politikk og forskning er langt tettere koblet sammen enn tidligere. Derfor er vårt felles kontor i Brussel viktigere enn noen gang, sier hun.

– I en tid der konkurransekraft, innovasjon og sikkerhet står høyt på EUs dagsorden, er det avgjørende at Norge er tett på. Kunnskapskontoret i Brussel gir oss en unik kombinasjon av innsikt, nettverk og påvirkningskraft som gjør det mulig å koble norske bedrifter og kunnskapsmiljøer tettere på europeiske samarbeid, sier direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Kontoret har et stort nettverk med norske aktører i Brussel, men også med andre europeiske organisasjoner, og bidrar med å fremme norske posisjoner og interesser gjennom disse. 

Spesialutsending for utdanning ved Norges delegasjon til EU, Mads Gravås, er takknemlig for jobben som gjøres for norske aktører.

– Kunnskapskontoret gjør en uvurderlig jobb med å koble Norge til Europa gjennom utdanning, forskning, innovasjon, samarbeid og langsiktige partnerskap, sier han.

Spesialisert kunnskap og merverdi for norske aktører

Ved NTNUs Brusselkontor feires det også 10-årsjubileum i år, og direktør Massimo Busuoli trekker frem viktigheten av å ha en aktør som tilrettelegger for nettverksbygging og dialog mellom de norske miljøene.

– Vi har hatt stor nytte av den gjensidige utvekslingen og støtten fra alle de tre Norcore-partnerne. Vi er også svært takknemlige for tilgjengeligheten de har vist når vi har hatt behov for å dra nytte av deres kunnskap om europeisk politikk. Det er av stor betydning for en enkelt nasjonal aktør som opererer i Brussel å ha en lokal inngang til det nasjonale systemet, slik at vi kan tilpasse arbeidet vårt best mulig til nasjonale prioriteringer og strategier. Dette er en krevende rolle å fylle, og Norcore har håndtert den på en fremragende måte.

Oppdaterte innblikk innen kunnskapssamarbeid i EU

Også de norske regionkontorene i Brussel har nytte av et samlet, norsk kunnskapskontor.

– Det er svært viktig for oss som regionskontor å ha jevnlige møter med norske aktører som har mer spesialisert kunnskap enn det vi har, slik at våre medlemmer kan få oppdaterte innblikk i hva som skjer innen kunnskapssamarbeid i EU sett med norske øyne. Norcore gir på denne måten masse merverdi for oss, både gjennom å være en møtearena, men også som bidragsytere i våre mange besøksprogram, sier direktør ved Osloregionens Europakontor, Gunnar Selvik.

De tre direktørene er opptatt av at Kunnskapskontoret skal fortsette å være åpent og tilgjengelig for norske aktører.

– Kontoret er ikke bare et kontor for HK-dir, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Norske aktører kan benytte seg av møterom når de for eksempel skal ha prosjektmøter i Brussel, og våre ansatte stiller gjerne opp for en prat med aktører som søker informasjon, sier de.

Kunnskapskontoret ble opprettet i 2016 av Kunnskapsdepartementet med mål om å styrke Norges posisjon i det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeidet. 10-årsjubileet markeres med et arrangement 24. juni ved Norges Hus i Brussel.



10 år i Brussel: – Viktigere enn noen gang med norsk tilstedeværelse 

 i vurderingen av søknader om yrkesgodkjenning. Dette omfatter yrkene styrer og pedagogisk leder i barnehage og lærer i grunnopplæringen. Bakgrunnen for dette er at vi gjør en vurdering av den utenlandske yrkeskvalifikasjonen og ikke av utdanningen alene.

GSU-listen (Generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning) fastsetter hva som tilsvarer generell studiekompetanse for personer med utenlandsk utdanning. For noen land er grunnopplæringen kortere enn i Norge og det kreves derfor ofte et eller to år ekstra med høyere utdanning for å oppnå samme nivå.

GSU-listen er bindene for opptak til grunnstudier og for generell godkjenning av høyere utdanning. For opptak til grunnstudier og for søknader om generell godkjenning av høyere utdanning gjelder kravene som før.

Det vil stå i svaret fra oss om du tidligere ikke har fått godkjenning på grunn av GSU-listen. Tidligere søkere som berøres av denne endringen, er velkommen til å søke på nytt. Forventet saksbehandlingstid er for tiden fire måneder.

Har du spørsmål om endringen eller lurer på om du skal søke på nytt? Da er du 

Endring i bruk av GSU listen for yrkesgodkjenning

Klokken er litt over to på ettermiddagen. Hege Skønberg Karlsen (52) er nettopp ferdig med en digital studieøkt på Zoom. Hver torsdag har hun studiedag.

Til daglig jobber hun som barnehagelærer i Skorvane FUS barnehage i Bjørnafjorden kommune utenfor Bergen.

– Jeg er utdannet barne- og ungdomsarbeider og har jobbet i barnehage i over 20 år. Etter hvert fikk jeg mer ansvar og ble flere ganger konstituert som barnehagelærer på grunn av mangel på kvalifiserte ansatte. Etter hvert kjente jeg at det var på tide å ta mer formell utdanning, sier hun.

Karlsen går på andreåret på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). Studiet er delvis knyttet til egen arbeidsplass.

Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2026

 viser at fleksible studier nå er like vanlige som ordinære tilbud i barnehagelærerutdanningen.

I fjor ble 1 747 studenter tatt opp til barnehagelærerutdanning. Omtrent halvparten valgte fleksible tilbud. Av disse ble 303 tatt opp på arbeidsplassbasert utdanning, 273 på nett- og samlingsbaserte tilbud, 264 på deltidsstudier på campus og 19 på andre typer fleksible studier.

Andelen av barnehagelærerstudentene som blir tatt opp på fleksible studier har økt kraftig det siste tiåret, fra 30 prosent i 2016 til 50 prosent i 2025. Økningen skyldes at søkningen til de ordinære heltidsstudiene har gått ned de siste årene, samtidig som antallet som blir tatt opp på fleksible studier har holdt seg relativt stabilt.

– Samtidig som færre søker seg til ordinære barnehagelærerstudier, gjør fleksible tilbud det mulig å studere der man bor og samtidig være i jobb. Det kan være særlig viktig i områder der det er vanskelig å rekruttere barnehagelærere, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

I 2025 var det flest opptatte studenter på fleksible utdanninger innen økonomi og administrasjon, sykepleie og barnehagelærerutdanningen.

Figur: Antall opptatte studenter på fleksible enkeltutdanninger etter studieprogrammets organisering, 2025.

Stor interesse for arbeidsplassbasert utdanning

Søking til barnehagelærerutdanningen gjennom samordna opptak har gått ned de siste årene.

Samtidig viser tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) at det er stor interesse for de arbeidsplassbaserte tilbudene. I 2025 startet 303 studenter på utdanningen. Det er nesten dobbelt så mange som i 2024.

Ved Høgskolen på Vestlandet merkes interessen tydelig.

– Studiet er svært populært. I år hadde vi rekordstor søking til lokalt opptak i Bergen, med 74 søkere som konkurrerer om 25 plasser, sier Merete Økland Sortland, studieprogramleder for barnehagelærerutdanningene ved HVL.

Hun opplyser om at HVL omfordeler plasser for å gi tilbud til flest mulig.

Ifølge Sortland, er det et tydelig mønster i hvem som velger arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.

– De som studerer arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, er ofte voksne studenter. Mange har jobbet i barnehage i flere år, før de velger å ta formell utdanning i voksen alder. Da er det viktig at studiet kan kombineres med både jobb og familieliv, sier hun.

Karlsen har voksne barn og hadde vurdert studier i noen år før hun oppdaget dette tilbudet.

– Jeg hadde sett på muligheten for å ta deltidsstudier en stund, men jeg ble så glad når jeg fant dette studieprogrammet. Jeg var litt nervøs før jeg søkte, men jeg fikk god støtte både fra familien og styreren i barnehagen.

Studiet krevet mye, men samtidig gir det en tett kobling mellom teori og praksis.

– Det faglige var viktig for meg. Jeg trengte teorien for å forstå mer av det jeg allerede gjorde i praksis. Det var litt tøft å begynne å studere som godt voksen, men jeg har aldri angret, sier Karlsen.

Hun var litt redd for om arbeidsmengden ville bli for stor.

– Det har gått fint å kombinere studier og jobb. Nå bruker jeg fritiden min på utdanning i stedet for hobbyer, og jeg trives veldig godt med det.

Sortland understreker at dette er en utdanning som krever høy egeninnsats.

– De som lykkes, må virkelig ville det. De må ha engasjement og klare å kombinere studier, jobb og hverdagsliv over tid.

Tallene tyder på at mange lykkes med dette.

Fullfører oftere studiene når de er i jobb

Andelen som fullfører barnehagelærerutdanningen til normert tid har gått noe ned de siste årene, og av kullet som ble tatt opp i 2022 hadde 56 prosent fullført etter tre år. For de foregående årskullene lå andelen på mellom 57 og 64 prosent.

Den blå linjen viser gjennomføring på normert tid for barnehagelærerutdanningen.

Figur: Gjennomføringsandel etter normert tid, fire store bachelorutdanninger. Opptakskull 2013-2022. 

For den arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanningen er bildet noe annerledes. Her fullfører flere. Av 2021-kullet fullførte 66 prosent på normert tid, mens andelen for de foregående kullene har ligget mellom 70 og 78 prosent. Ettersom den arbeidsplassbaserte utdanningen er fireårig, er ikke kullet som startet i 2022 ferdig ennå.

– Studentene som velger arbeidsplassbasert utdanning har ofte relevant erfaring og vet hva de går til. Det kan være en del av forklaringen på at flere fullfører studiene, sier Skule.

Han understreker samtidig at tallene må tolkes med forsiktighet.

– Kullene er relativt små, og resultatene kan variere fra år til år. Studentene er ofte voksne og allerede i arbeid, og er dermed ikke direkte sammenlignbare med heltidsstudenter, sier Skule.

Samtidig peker Skule på at studentene i fleksible barnehagestudier stort sett er fornøyde med studiene.

 viser at studentene på fleksible barnehagestudier i snitt er mer fornøyde enn studentene på ordinære campusstudier. Deltids- og samlingsbaserte studenter er mest fornøyde, tett etterfulgt av arbeidsplassbaserte studenter.

Han trekker særlig fram relevansen for arbeidslivet.

– De arbeidsplassbaserte studentene skårer blant annet høyt på tilfredshet med undervisning, praksis og opplevd relevans for yrket, sier han.

Ifølge Sortland stiller arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning høye krav til både kvalitet og organisering.

– Studiet er både samlingsbasert og nettbasert. Når det er mindre direkteundervisning, er det helt avgjørende med gode og engasjerte lærere. Samtidig er vi avhengige av at arbeidsgiver tilrettelegger, blant annet gjennom permisjon i forbindelse med samlinger og praksis, sier hun.

Karlsen kjenner seg igjen i beskrivelsen og trekker fram støtten hun har fått på arbeidsplassen.

– Jeg har en arbeidsgiver som er veldig flink til å tilrettelegge. Det har vært helt avgjørende for at jeg har kunnet kombinere jobb og studier.

Studiet gjennomføres i små kull, noe som ifølge Karlsen gir et godt læringsmiljø.

– Vi er en liten klasse med studenter i ulike aldre og livsfaser. Det gir et veldig godt samhold, og vi lærer mye av hverandres erfaringer når vi diskuterer caser.

– Studentene kan ha deler av praksisen i egen barnehage, men de må også gjennomføre praksis i en annen barnehage. Det er viktig for å gi bredere erfaring og for å ivareta kvaliteten i utdanningen, sier Sortland.

– Det var betryggende å ha praksis i egen barnehage første studieår. I andre studieår hadde jeg praksis i en annen barnehage her i kommunen. Selv om jobben er ganske lik, kan den gjøres på ulike måter, noe som er inspirerende.

Viktig for å dekke behovet for barnehagelærere

Navs bedriftsundersøkelse 2026 viser at det er en estimert mangel på 650 barnehagelærere. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser også at det på landsbasis mangler rundt 2 600 årsverk for å oppfylle pedagognormen i barnehagene. Pedagognormen er en forskrift som skal sikre at barnehagene har nok ansatte med pedagogisk utdanning.

Figur: Mangel på barnehagelærere siste åtte år.

– Fleksible og arbeidsplassbaserte utdanninger bidrar til å dekke kompetansebehovet i hele landet, sier Skule.

Høyere utdanning og forskning

Slik ble opptaket til høyere utdanning 2026

Nettseminar: Korleis kan fagspråk og terminologi tene som pedagogisk verkemiddel i høgare utdanning?

Seminar: Korleis rekruttera internasjonale heilgradstudentar?

Anja Moberg Olsen blir ny sjef for Erasmus+