Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Nettseminar om språk som kvalitet i utdanninga – kva språk lærer ein best på?

Digital omstilling

Felles klagenemnd for studentklagesaker

Forskning

Internasjonalisering

Klageinstans i saker om dokumentinnsyn fra UH-sektoren

Kvalitetsutvikling i høgare utdanning

Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Norsk språk i høgare utdanning og forsking

Rammeverk for karriereveiledning for forskere i tidlig karrierefase

Samordna masteropptak

Sikkerhet

Statistikk om høgare utdanning

Studiebarometeret for universiteter og høyskoler

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Veiledning til forskrifter under universitets- og høyskoleloven

Vurdere kandidat med utenlandsk utdanning

Kunnskapsprat: Tilstandsrapporten 2025: hvorfor fullfører noen studiene, mens andre faller fra?

Erasmus+ - Bridging the skills Gap: Strategic Collaboration through Erasmus+ for Regional Development – TCA2514

Kunnskapsprat: Hvem skal bestemme hva ungdommen skal bli?

Internasjonalisering i lærarutdanningane

Erasmusseminaret for høgare utdanning 2025

Kunnskapsprat: Høyere utdanning for alle – hva skal til?

Study in Norway - profileringssamling i Trondheim

Sjå programmet her

Hva skjer med høyere utdanning i USA – utvikling og betydning for internasjonalt samarbeid

Søkjarwebinar: Tilskot til norskundervisning ved universitet utanfor Noreg 2025

Universell utforming i høyere utdanning 2025

Tilskudd til norskundervisning ved universiteter utenfor Norge 2025

Fremtidsrettede prosjekter

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Erasmus+ Virtuell utveksling 

I perioden 2018–2021 vokste publiseringspoengene fra år til år. En foreløpig topp ble nådd i 2021, med 32 059 publiseringspoeng.

De tre siste årene har det bølget litt: I 2022 falt publiseringstallene, mens de økte litt igjen i 2023. I 2024 faller de igjen.

– Vår første vurdering er at nedgangen trolig henger sammen med utviklingen i faglige årsverk. I tillegg var det en tydelig topp under pandemien, da det ble tilført ekstra ressurser og flere faglige årsverk. Mange forskere fikk da mer tid til å skrive og ferdigstille publikasjoner, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

– En annen mulig forklaring er at det de siste årene har vært mye oppmerksomhet på og diskusjon om volum og kvalitet i publisering. Sammen med en effekt av omleggingen i finansieringssystemet kan dette ha en betydning for publiseringstallene. Men her trengs det mer analyser før vi kan si noe sikkert, understreker Sveinung Skule.

Se resultatet for alle UH-institusjonene.

Kvinneandelen øker sakte, men sikkert. Tilbake i 2018 sto kvinnelige forskere for 34,6 prosent av publiseringspoengene i offentlige universiteter og høyskoler.

– I 2024 står kvinnelige forskere for 38,4 prosent av publiseringspoengene ved statlige institusjoner. Det er det høyeste tallet noensinne, og henger nok tett sammen med utviklingen for kvinneandelen i faglige stillinger. Dette er en gledelig utvikling, sier Sveinung Skule.

De store universitetene publiserer litt mindre

Universitetet i Oslo topper listen (6 409 publiseringspoeng), foran NTNU (6 093). På tredjeplass følger Universitetet i Bergen (3 191).

Alle disse tre har en liten nedgang fra i fjor. For UiO er nedgangen på 5,1 prosent, for NTNU 2,9 prosent, og for UiB 3,3 prosent.

Mange institusjoner publiserer mer enn før

Samtidig viser tallene for 2024 at flere institusjoner har økning i produksjon av poeng.

I alt 12 institusjoner har en økning i publiseringspoeng fra i fjor. Følgende tre har over 500 publiseringspoeng totalt – og samtidig en økning fra i fjor:

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 982 publiseringspoeng (økning på 4,9 prosent)

Universitetet i Innlandet: 783 publiseringspoeng (økning på 10,1 prosent)

Nord Universitet: 739 publiseringspoeng (økning på 2,3 prosent)

Se resultat for alle sektorer (universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter og sykehussektoren)

Register over vitenskapelige publiseringskanaler («Kanalregisteret»)

, som gir en oversikt over vitenskapelig publisering ved norske forskningsinstitusjoner.

I 2024 publiserte norske universiteter og høgskoler tilsvarende 28 679 publiseringspoeng.

Det er nedgang på 4,5 prosent fra 2023 (30 038 publiseringspoeng)

Poengberegningen tar utgangspunkt i publiseringskanalens nivåplassering, publikasjonsform (monografi/artikkel/antologiartikkel) og internasjonalt samarbeid.

Dette er de offisielle tallene for UH-sektoren som rapporteres til Kunnskapsdepartementet.

informasjon om nivåplassering av tidsskrifter, serier og forlag

Det nasjonale publiseringsutvalget er HK-dir sitt fagorgan for Kanalregisteret og Norsk publiseringsindikator. Utvalget er ledet av Tanja Storsul.


Publisering ved norske universiteter og høgskoler 

Vi har gjennomført ein analyse av kunnskapssektoren, basert på ei spørjeundersøking gjennomført sommaren 2024. 

Undersøkinga, som bygger på svar frå 25 verksemder, viser at fleire har tatt steget frå planlegging til å starte rydding og kartlegging av eigne data. Likevel er den samla framgangen avgrensa sidan sist undersøking i 2021.

– Verksemdene har lagt ned meir arbeid med orden i eige hus, men vi ser at mange manglar ei formell organisering av arbeidet, seier Per Hovde i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir). Han er fagansvarleg for Kunnskapssektorens datafellesskap (KUDAF).

«Orden i eige hus» handlar om å vite kva data verksemda handterer, kva dei betyr og korleis dei kan brukast. Det krev kartlegging, rydding, dokumentasjon og strukturering slik at data blir lett tilgjengelege.

Sjølv om 64 prosent av respondentane seier at orden i eige hus er nyttig for verksemda, melder berre fem prosent at dei har lykkast med arbeidet.

– Få av dei verksemdene som reknar orden i eige hus som nyttig, har komme særleg langt med arbeidet, seier Hovde.

Likevel har det vært noko framgang sidan sist undersøking. I 2021 oppgav berre fire prosent at dei hadde arbeidd med orden i eige hus dei siste 12 månadene. I 2024 hadde denne delen stige til 28 prosent.

Over halvparten av verksemdene manglar ei formell organisering av arbeidet med orden i eige hus. I staden er mange avhengige av enkeltpersonar som tek initiativ. Desse initiativa er ofte i liten grad forankra i verksemda.

20 prosent av respondentane seier dei har enkelte tilsette som brukar delar av arbeidstida si til dette arbeidet. Berre 12 prosent seier at dei har faste, tverrfaglege team som jobbar kontinuerleg med orden i eige hus.

– Dei fleste verksemdene har i liten grad sett av ressursar og få har formalisert korleis dei skal arbeide med dette, seier Hovde.

Modnadspyramiden, som illustrerer utviklingsnivået til verksemdene, viser at fleire har løfta seg frå botnnivå og opp til nivået over. Men det er framleis langt igjen før sektoren når eit høgt modnadsnivå med gode rutinar for forvaltning og deling av data.

– Den største skilnaden mellom 2021 og 2024 er at fleire no har jobba med å etablere oversikt over eigne data, seier Hovde.

Hovde trur både etatar, høgskular og universitet vil styrke innsatsen med orden i eige hus i framtida.

– Det er komme tydelege føringar om å auke innsatsen med datadeling og orden i eige hus i tildelingsbreva for 2025 til alle verksemder under Kunnskapsdepartementet.

Også direktoratet sjølv har svart på undersøkinga. Som for andre i kunnskapssektoren tek vårt eige arbeid og tid. Samstundes har vi ei positiv utvikling.

– Vi har komme eit stykke på veg i få betre orden i data knytt til høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning, slik at dei kan bli delt og få verdi for andre. Vi har og oppretta ei ny avdeling som vil få ansvar knytt til orden i eige hus, seier Jonas Sønnesyn, som er leiar for avdeling for verksemdstyring i HK-dir.

Ein viktig føresetnad for digitalisering

I den nye nasjonale digitaliseringsstrategien blir arbeidet med orden i eige hus framheva som ein viktig føresetnad for at Noreg skal bli leiande på verdiskaping med data, og på datadriven forsking og innovasjon innan 2030.

– Låg modnad i arbeidet med orden i eige hus fører til at kunnskapssektoren går glipp av viktige effektiviseringsgevinstar, seier Hovde.

– Perspektivmeldinga 2024 peikar på at vi må rigge oss no for å møte mangel på arbeidskraft i framtida. Orden i eige hus vil gjere samfunnet i stand til å frigjere ressursar og menneske gjennom effektivisering og innovasjon, som gjer oss i stand til å møte dei aukande behova i samfunnskritiske sektorar som helse, omsorg og utdanning, legg han til.

Dette betyr dei ulike nivåa i modnadspyramiden

Dette betyr de ulike nivåene i pyramiden

Sakte framgang i arbeidet med orden i eige hus 

I perioden 2019-2023 var det over 5000 fuskesaker, det viser tal frå norske universitet og høgskular. Talet på fuskesaker har gått kraftig ned etter koronapandemien, og i desember 2024 var 365 studentar utestengde frå studiar. Totalt har 12 institusjonar delt data om kor mange studentar som vender tilbake til studiar etter utestenging. Sjølv om tala varierer, viser gjennomsnittet at 66 prosent av studentane kjem tilbake til studiar. Undersøkinga er gjennomført på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet.

– At fleirtalet av studentar utestengde for fusk ser ut til å vende tilbake til studiar, er positivt. Saman med nedgangen i talet på utestengde studentar, viser dette at delen studentar som fell frå høgare utdanning etter å ha vore utestengde for fusk er relativt låg, seier avdelingsleiar Stig Helge Pedersen i HK-dir.

Dette er ei avgrensa kartlegging, og vi veit ikkje kva den tredjedelen som ikkje vender tilbake til studia gjer etter at perioden med utestenging er over. Delen studentar som ikkje vender tilbake til studiar kan vere lågare enn oppgitt her. Dei kan ha starta på studiar ved ein annan institusjon enn den dei blei utestengde frå, eller dei kan ha vendt tilbake på eit seinare tidspunkt.

Undersøkinga viser at universitet og høgskular i liten grad følgjer opp studentar som blir utestengde på grunn av fusk. Berre éin institusjon har ei fast ordning for oppfølging. Dei fleste informerer studentane om rettar og moglegheiter, men har få tiltak utover dette.

Enkle grep kan sannsynlegvis hjelpe fleire tilbake til studia. Til dømes å sende ei påminning eller tilby samtalar til studentane når utestenginga nærmar seg slutten.

Tala byggjer på ei spørjeundersøking sendt til 33 universitet og høgskular, der 24 svarte. 12 institusjonar oppgav tal på kor mange studentar som kjem tilbake etter utestenging for fusk. Manglande oversikt skuldast hovudsakleg personvern og ressurskrevjande manuell kartlegging.

To av tre studentar vender tilbake etter utestenging for fusk

Studenter som skal designe morgendagens bygninger, produkter og tjenester, lærer for lite om hvordan løsningene kan gjøres tilgjengelige for alle. I en undersøkelse av 157 studieprogrammer fant eksperter at bare 37 prosent har universell utforming som en del av læringsmålene. Halvparten av studentene blir aldri testet på temaet.

Universell utforming handler om å lage produkter, bygninger og tjenester som kan brukes av alle, uansett funksjonsevne.

– Det handler ikke bare om å følge lover, men også om inkludering og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv, forklarer Bjørnar Kvernevik i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Brukte poeng for å vurdere innholdet i undervisningen

Kvernevik har ledet en arbeidsgruppe som undersøkte 157 studieprogrammer innen byggfag, design, IKT og planfag for å finne ut hvor mye universell utforming som inngår i undervisningen.

Gruppen vurderte studieprogrammene ved å analysere læringsmål og gi poeng basert på hvor tydelig universell utforming er omtalt. «Universell utforming» ga mest poeng, mens mer generelle begreper som «inkludering» ga mindre poeng.

Resultatet? Bare 37 prosent av studieprogrammene nevner universell utforming direkte. Tar man også med begreper som gir lavere poeng, øker andelen til 65 prosent.

Studieprogrammer innen bygg, design og IKT gjør det best. Rundt 40 prosent av disse studieprogrammene har direkte treff på begrepet universell utforming.

Men begrepsbruken varierer mye. I design mangler 20 prosent helt referanser til universell utforming eller lignende begreper. For bygg er tallet 30 prosent, og for IKT 38 prosent.

– Designfag tar ofte utgangspunkt i menneskers og samfunnets behov, noe som trolig bidrar til en god poengsum, sier Kvernevik.

Planfag, som samfunnsplanlegging og arkitektur skiller seg ut med lav poengsum. Bare 11 prosent av programmene nevner universell utforming, og 60 prosent mangler alle relaterte begreper.

Han forklarer at planfagene ofte handler om å utvikle offentlige rom og bygninger som bør være tilgjengelige for alle.

– Når bare 11 prosent av planfagene nevner universell utforming, kan det føre til offentlige rom som ekskluderer deler av befolkningen, sier Kvernevik.

Men mangelen på klare referanser i emnebeskrivelsene betyr ikke nødvendigvis at temaet ikke undervises – det kan være behandlet mer overfladisk eller uten tydelige læringsmål. 

Flere studenter bør bli vurdert i universell utforming

En spørreundersøkelse blant 40 fagansvarlige viser en utfordring: mange studenter blir ikke vurdert i kunnskap om universell utforming.

40 prosent av de fagansvarlige sier at studentene ikke blir testet i universell utforming, mens 12,5 prosent er usikre. Litt under halvparten oppgir at studentene blir testet.

– Uten testing av kunnskapen vet vi lite om hva studentene faktisk lærer. Å høre en forelesning er noe helt annet enn å løse en eksamensoppgave, sier Kvernevik.

Mangelen på testing er bare én av flere utfordringer som må løses for å ruste studentene bedre. Norsk studentorganisasjon (NSO) håper institusjonene tar ansvar for å få temaet i undervisningen.

– Det er viktig at de som skal utvikle fremtidens produkter og tjenester får kompetanse til å gjøre disse tilgjengelig for alle. Det er nødvendig for å skape et mer inkluderende samfunn. Vi håper institusjonene tar til seg funnene i rapporten og jobber for sikre mer faglig innhold knyttet til universell utforming, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder i NSO.

Med et stadig mer digitalt og komplekst samfunn, er behovet for løsninger som fungerer for alle viktigere enn noen gang.

– Universiteter og høgskoler er viktige samfunnsutviklere. Vi forventer at de tar sin del av ansvaret for å utdanne studenter med tilstrekkelig kunnskap om universell utforming avslutter Kvernevik.

Dagens studenter skal bygge fremtidens samfunn, men mangler viktig kompetanse 

– Med denne rapporten vet vi mer om i hvilke fag og på hvilke trinn det trengs flest nye lærere. Rapporten viser blant annet at man må ha særlig oppmerksomhet på fagområder som praktiske og estetiske fag og fremmedspråk. Universitetene og høyskolene skal prioritere lærerutdanningene. Det er viktig at de opprettholder et bredt fagtilbud, slik at vi får utdannet de lærerne vi trenger til skoler over hele landet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

I rapporten har direktoratet kartlagt student- og kandidattall, fagtilbud og fagvalg ved de skolerettede lærerutdanningene.

– Vi har også sett på skolers kompetansebehov og arbeidsmarkedet for lærere, basert på eksisterende data og undersøkelser, sier Stig Helge Pedersen. Han er avdelingsleder i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Målet er å gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag om lærerutdanningene, med særlig vekt på samsvaret mellom nyutdannede læreres kompetanse og skolenes behov.

Siste års nedgang i studenttallene skaper utfordringer

Nedgangen i studenttall er i seg selv en utfordring og vil også kunne påvirke fagtilbudet ved utdanningsinstitusjonene negativt.

– Flere institusjoner oppgir at de allerede har kuttet eller vurderer å kutte i fagtilbudet i grunnskolelærerutdanningene, forteller Pedersen. 

Ved høstens opptak fikk mange utdanningsinstitusjoner dispensasjon fra ett eller flere nivåkrav ved opptak til de femårige lærerutdanningene. Unntakene fra kravet om mastergrad ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ble også utvidet.

Fra 2023 til 2024 ser vi noe økning i studenttallene for alle lærerutdanningenemed unntak av for lektorutdanningen.

Pedersen peker på at det er en nedgang i antallet studenter som velger fagene kunst og håndverk, mat og helse, og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Samtidig er det svært få kandidater som uteksamineres innen fremmedspråkene fransk, tysk og spansk.

Mange skoler opplever rekrutteringsutfordringer

Flere kartlegginger viser at mellom 20 og 40 prosent av skolene opplever det som utfordrende å rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse. Dette gjelder spesielt for mindre skoler og skoler i distriktet. Utfordringene er størst for trinn 1-4 og de nevnte fagene.

– Det er stor enighet blant skoler om at nyutdannede grunnskolelærere har færre undervisningsfag enn tidligere. Dette forsterker utfordringene skolene står overfor når det gjelder å rekruttere lærere med ønsket kompetanse, sier Pedersen. 

Rapporten er ment å være et kunnskapsgrunnlag for universitets- og høyskolesektoren, skolesektoren og Kunnskapsdepartementet i deres videre arbeid. 

– En konkret anbefaling i rapporten er at det trengs mer kunnskap om hva som påvirker de unges utdanningsvalg og hva som kan bidra til at flere velger lærerutdanning, avslutter Pedersen. 

Stor mangel på kompetanse i språkfagene: 

Mange lærere på 1.–4. trinn mangler nødvendig fagkompetanse i nøkkelfag som norsk og engelsk, noe som svekker undervisningskvaliteten.

Estetiske fag og praktiske fag underrepresentert: 

Fag som kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse har en høy andel lærere uten tilstrekkelig faglig fordypning.

Skoler i distriktene og mindre sentrale strøk har størst utfordringer med å rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse.

Rekrutteringsproblemer påvirker undervisningen: 

Skoler rapporterer at nyutdannede lærere har færre undervisningsfag enn tidligere, noe som gjør det vanskeligere å dekke behovene i klasserommene.

Rapporten peker på at flere nyutdannede lærere må ha fordypning i et bredt spekter av fag for å sikre god kvalitet i grunnskolen.

Får skolene den fagkompetansen de trenger? 

Det viser heilt ferske tal frå Database for statistikk om høgare utdanning (DBH), som HK-dir administrerer.

kortnotatet vårt om møtte studentar på sjukepleie- og lærarutdanningane hausten 2024

Fleire sjukepleiestudentar når karakterkrava er fjerna

På sjukepleie trong ein tidlegare minimum 3 i norsk og matematikk for å komme inn. Men i 2024 blei det på åtte institusjonar opna for lokale opptak utan desse karakterkrava, for studieplassar som stod ledige etter det ordinære opptaket.

– Rundt 980 av haustens 5493 nye sjukepleiestudentar er tekne opp utan karakterkrav. Dersom desse ikkje hadde blitt tekne opp, ville talet på møtte studentar haustsemesteret 2024 ha vore det lågaste sidan 2010, seier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

– Det er stor knappheit på sjukepleiarar i Noreg som i mange andre land, og knappheita vil auke i åra framover. Når fleire enn nokon gong har møtt opp til sjukepleiestudiet vil det, alt anna likt, bidra til å redusere framtidig knappheit på sjukepleiarar. Det gjeld òg sjølv om fråfallet skulle vise seg å bli noko høgare blant dei studentane som ikkje tilfredsstiller karakterkrava, seier Sveinung Skule.

Totalt møtte 102 330 studentar opp til ulike gradsstudium og årsstudium hausten 2024.

– Talet på studentar som møter til studiestart har lege stabilt dei siste ti åra, til tross for at stadig fleire har fått eit tilbod om studieplass. Unntaket var under pandemien. Saman med stabile og etter kvart fallande ungdomskull kan det tyde på at vi truleg ikkje kan vente ytterlegare vekst i talet på studentar ved ordinære grunnutdanningar framover, seier Sveinung Skule.

På femårig lærarutdanning er minstekravet enten 35 skulepoeng og 3 i norsk og 4 i matematikk, eller minst 40 skulepoeng og 3 i norsk og matematikk.

Tolv institusjonar fekk i år dispensasjon frå heile eller delar av karakter- og poengkrava, flest på grunnskulelærarutdanningane. Totalt 716 av dei møtte studentane på lærarutdanningene blei tatt opp utan karakterkrav.

– Også på lærarutdanningane er trenden med fallande oppmøtetal broten. Eg vil likevel understreke at vi ikkje veit sikkert kor mange av dei som fekk plass utan karakterkrav, som tilfredsstiller krava og kunne ha kome inn på ordinære restplassar. Dette må vi analysere nærare, men det er rimeleg å anta at fjerninga av karakterkrava har ført til at fleire har starta på lærarutdanningane, seier Sveinung Skule.

Sjå alle tala i Database for statistikk om høgare utdanning (DBH)

Fakta: GLU 1-7 (master i grunnskulelærarutdanning 1.–7. trinn):

Av desse blei 363 tatt opp utan karakterkrav. Det utgjer 30 prosent.

Det samla antalet møtte er totalt sett høgare enn i 2023, då litt over 1000

Antalet møtte studentar som er tatt opp gjennom det ordinære opptaket med karakterkrav er 836. Dersom dette hadde vore det endelege talet, ville det ha innebore ein kraftig nedgang frå i fjor, og det ville ha vore det klårt lågaste talet sidan den femårige grunnskulelærarutdanninga blei innført i 2017.

Fakta: GLU 5-10 (master i grunnskulelærarutdanning 5.–10. trinn):

Av desse blei 306 tatt opp utan karakterkrav. Det utgjer 32 prosent.

Det samla antalet møtte er totalt sett høgare enn i 2023, då 895 møtte, men lågare enn alle andre år sidan 2017, då femårig GLU blei innført.

Antalet møtte studentar som er tatt opp gjennom det ordinære opptaket med karakterkrav er 645. Dersom dette hadde vore det endelege talet, ville det ha innebore ein kraftig nedgang frå i fjor, og det ville ha vore det klårt lågaste så lenge den femårige grunnskulelærarutdanninga har eksistert.

På lektorutdanningane var det færre institusjonar som hadde opptak utan karakterkrav: fem universitet/høgskular.

858 studentar møtte på lektorutdanningane, av desse var det berre 23 som blei tekne opp utan karakterkrav. Talet på møtte er det lågaste sidan 2012.

Fleire vil bli sjukepleiarar og lærarar

Høyskolen Kristiania fikk prisen for sitt arbeid med prosjektet Læring i vurdering. Prisen er på en million kroner.

I dette innovative prosjektet har de innført arbeidsrelevante og autentiske vurderingsformer, ofte med bruk av digital teknologi, heter det i juryens begrunnelse. Prosjektet Læring i vurdering fremmer samarbeid mellom studenter og undervisere, og skal bedre læring og studiekvalitet.

Benedicte Røer Blom leder Avdeling for pedagogisk utvikling på Kristiania, og er medlem av arbeidsgruppen.

– I undervisning stiller studentene ofte spørsmålet: «Kommer dette på eksamen?» eller «Må jeg lese all pensumlitteratur til eksamen?». Undervisere på vårt institutt for trening og helse opplevde at studentene arbeidet bevisst frem mot de avsluttende eksamenene. Selv om underviserne tilrettelegger for ulike læringsaktiviteter med mål om å utvikle kompetanse som fremtidens arbeidstakere trenger, nedprioriterer studentene disse læringsaktivitetene dersom emnet avsluttes med en skriftlig «skoleeksamen», forteller Røer Blom.

– Dette ønsket underviserne og avdeling for pedagogisk utvikling å gjøre noe med. Vi ville teste ut ulike eksamensformer og hvordan de påvirket læringsutbyttet, som samspiller bedre med læringsmetodene det legges opp til, slik at studentene blir bedre rustet for det arbeidslivet de skal ut i, sier hun.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel offentliggjorde årets prisvinner under Konferanse for høyere utdanning i Oslo torsdag 26. september.

– Gratulerer så mye til Høyskolen Kristiania med vel fortjent pris. I dette prosjektet adresserer de et aktuelt og kritisk behov i høyere utdanning. Vurdering er noe av det viktigste sektoren jobber med i dag, sa statsråden under utdelingen.

– Det er fantastisk moro å få denne prisen. Vi er så stolte av at det omfattende arbeidet vi har gjort med utvikling av vurdering blir sett og satt pris på. Det er spesielt verdt å trekke frem at vi har samarbeidet så godt mellom avdelinger i faglig og administrativ linje. Vi ville ikke fått til disse prosjektene uten en ledelse som bevilger midler til pedagogisk utvikling hvert år, sier Benedicte Røer Blom.

– Å få denne prisen med midlene som følger med, betyr at vi kan jobbe videre med arbeidsgruppen og få større spredning i andre fagmiljøer, til glede for studenter på andre institutter ved høyskolen, avslutter Røer Blom.

– Arbeidet med Læring i vurdering har vært av stor betydning for videreutviklingen av utdanningskvaliteten ved Høyskolen Kristiania, på tvers av avdelinger, sier rektor Trine J. Meza.

– Arbeidsgruppen har vært grobunn for mange spennende vurderingsprosjekter der studentmedvirkning og arbeidsrelevans har stått sentralt. Det betyr svært mye å vå annerkjennelse for dette omfattende arbeidet gjennom Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning. Som rektor er jeg stolt og glad, og jeg håper at prisen vil være en inspirasjon til videre kvalitetsarbeid både internt på Kristiania og for sektoren generelt, sier hun.

Guro Aardal Hagen, Kommunikasjonsdirektør, Høgskolen Kristiania: 95 20 55 03, 

Heidi Skålevik, Kommunikasjonsavdelingen, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse: 916 31 450, 

Millionpris til Høyskolen Kristiania

Kvart år blir det gjennomført eit samordna opptak til universitet og høgskular. I år har rundt 110 000 av dei i overkant av 140 000 søkjarane fått tilbod om ein studieplass.

– Det er veldig gledeleg å sjå at så mange søkjarar no får høvet til å starte på eit studium. Som samfunn står vi overfor store utfordringar, som dei som no byrjar å studere skal bidra til å løyse. Behovet for kunnskap og kompetanse vil ikkje bli mindre framover, seier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse.

Ved hovudopptaket er det registrert 140 957 søkarar. Det er ein auke på 4,6 prosent samanlikna med fjoråret.

126 250 av søkarane var kvalifisert til minst eitt av studieønska sine.

109 498 søkarar har fått tilbod om studieplass til universitet og høgskuler i 2024. Dette er ein oppgang på 4,7 prosent frå 2023.

Blant dei som har fått tilbod om studieplass i år, har 66 923 kome inn på førstevalet sitt.

16 752 kvalifiserte søkarar sto utan tilbod om studieplass etter hovudopptaket.

39 prosent (42 711) av søkarar med tilbod i opptaket i år er menn, og 61 prosent (66 787) er kvinner.

Økonomisk-administrative fag er utdanningsområdet med klart flest søkarar med motteke tilbod i 2024 (21 672), tett følgt av helsefag (20 187).

Samanlikna med i fjor, er det størst prosentvis auke studieplassar innan informasjonsteknologi, medan det er reiselivsstudiane som har størst nedgang.

Av dei 20 enkeltstudiane med høgast poenggrense i ordinær kvote, er det berre fotojournalistikk ved OsloMet som har høgare poenggrense i år samanlikna med i fjor.

Medisinstudiane ved UiO og NTNU har dei høgaste poenggrensene i ordinær kvote.

Samordna opptak koordinerer opptaket til 27 universitet og høgskular.

1. januar 2022 vart Samordna opptak ein del av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir). Direktoratet er eit resultat av samanslåinga av Diku, Kompetanse Noreg, Universell og delar av Unit, NSD og NOKUT.

Opptakstala for 2024 er klare

Foruten pandemi-årene har det aldri vært flere søkere til høyere utdanning gjennom Samordna opptak. I år er det i tillegg rundt 3 000 flere studieplasser enn året før ved fagskolene, universitetene og høgskolene, som lyses ut gjennom Samordna opptak.

– Det er svært gledelig å se at det er rekordmange studieplasser i år. Vi håper dette fører til at mange får tilbud om et studium de kan tenke seg, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– Under pandemien var det rekordhøye søkertall, lite annet å finne på, lite mulighet for å reise og vanskelig å få jobb​. Etter pandemien falt søkertallene. I år er det flere søkere enn siste år før pandemien, sier Skule.

17 prosent oppgang til høyere yrkesfaglig utdanning

Nærmere 16 000 har i år søkt opptak til høyere yrkesfaglig utdanning gjennom Samordna opptak. Det er en oppgang på 17 prosent fra i fjor. Ved de 26 fagskolene er det 494 ulike studier man kunne søke på gjennom Samordna opptak.

I fagskoleopptaket er det flest førstevalgsøkere til utdanningsområdene «teknologiske fag» med over 9 000 søkere, og til «helsefag» med over 3 000 søkere.

Oppgang i søkingen til universiteter og høyskoler

Over 142 000 har søkt høyere utdanning til universiteter og høyskoler gjennom Samordna opptak i år. Det er en økning på nesten fem prosent sammenlignet med i fjor. Til de 27 universitetene og høyskolene kunne man søke på 1 364 ulike studier.

Flere søker studier innen økonomi og administrasjon

Høyere utdanning og forskning

Digital omstilling

Felles klagenemnd for studentklagesaker

Forskning

Internasjonalisering

Klageinstans i saker om dokumentinnsyn fra UH-sektoren

Kvalitetsutvikling i høgare utdanning

Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Norsk språk i høgare utdanning og forsking

Rammeverk for karriereveiledning for forskere i tidlig karrierefase

Samordna masteropptak

Sikkerhet

Statistikk om høgare utdanning

Studiebarometeret for universiteter og høyskoler

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Veiledning til forskrifter under universitets- og høyskoleloven

Vurdere kandidat med utenlandsk utdanning

Nettseminar om språk som kvalitet i utdanninga – kva språk lærer ein best på?

Gå direkte til

Tilskuddsutlysninger

Programmer og tilskuddsordninger

Arrangement

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Dokumenter

Ressurser og verktøy

Aktuelt

Prosjekteksempel