Om RETHOS

RETHOS har hatt sitt sekretariat i Kunnskapsdepartementet siden oppstart i 2017. Fra og med 1. juli 2024 er sekretariatsfunksjonen lagt til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Om styringssystemet

De nasjonale retningslinjene er en del av et styringssystem som har som mål at utdanningene er framtidsrettede og i tråd med tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov. Gjennom styringssystemet får både tjenestene og brukerne økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene.

Styringssystemet for helse- og sosialfagutdanningene har tre nivåer:

1. Universitets- og høyskoleloven gir hjemmel for faglig styring av utdanningene gjennom rammeplaner
2. Forskrift om felles rammeplan for alle grunnutdanningene (gjelder ikke for videre- og masterutdanninger). Rammeplanen fastsetter felles formål og felles innhold for alle grunnutdanningene. Den setter også rammer for arbeidet med retningslinjer for hver enkelt utdanning
3. Retningslinjer for hver enkelt utdanning

Mandat og organisering

KD fastsatte nytt mandat for RETHOS august 2024. Det nye mandatet er forenklet og tilpasset den nye arbeidsdelingen mellom KD og HK-dir, der HK-dir har fått ansvar for sekretariatsfunksjonen i RETHOS.

Mandatet beskriver blant annet formålet med RETHOS, samt roller og ansvar i styringssystemet, og kan leses i sin helhet her.

Styringsgruppe

Styringsgruppen for RETHOS består av representanter fra Kunnskapsdepartementet (KD), Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), Barne- og familiedepartementet (BFD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Den ledes av KD og møtes ved behov.

Sekretariat

HK-dir har sekretariatsfunksjon for styringssystemet. Sekretariatet bistår programgruppene i deres arbeid og er et bindeledd mellom programgruppene og styringsgruppen.

Programgrupper

Hver utdanning som omfattes av RETHOS har en programgruppe. Programgruppene skal utarbeide de nasjonale retningslinjene og har ansvar for å vurdere høringsinnspill vedrørende retningslinjene. De har videre ansvar for å vurdere behov for revidering av retningslinjene, og for å revidere dem dersom styringsgruppen beslutter dette.

Bakgrunn og historikk

To stortingsmeldinger la grunnlaget for det styringssystemet som i dag gjelder for helse- og sosialfagutdanningene: Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis og Meld. St. 16 (2016-2017) Kvalitet i høyere utdanning.

I Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd ble det vist til at helse- og velferdstjenestene ikke har god nok innflytelse på det faglige innholdet i disse utdanningene. Meld St 16 (2016-2017) påpekte at de gamle rammeplanene var for statiske og ikke tok opp i seg endringer i kompetansebehovene.

De ovennevnte forhold fører til at kompetansen til nyutdannede kandidater ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene.

Mange mente at studentene i helse- og sosialfagutdanningene i større grad må forberedes på arbeidsoppgavene og arbeidsmåtene i framtidens helse- og velferdstjenester. For å oppnå dette må både tjenestene og brukergruppene i større grad involveres i utformingen av innholdet i utdanningene.

Det ble konkludert med behov for bedre styring og mekanismer på nasjonalt nivå for å sikre at forventningene oppfylles. Dermed ble det opprettet et nytt styringssystem.

Fra 1. juli 2024 er HK-dir sekretariat for RETHOS. Les hele saken hos Regjeringen.no.

Innspill og åpne prosesser

Alle skriftlige innspill sendes til sekretariatet på rethos@hkdir.no. Det er viktig både for informasjonsflyt og sporbarhet i arbeidet.

Leder av programgruppen har ansvar for prosess, fremdrift og dokumentasjon av arbeidet. Programgruppene skal i samarbeid med sekretariatet ivareta en åpen prosess og dialog med relevante aktører som brukerorganisasjoner, profesjonsorganisasjoner, utdanningene og tjenesten man utdanner for. Dialogen med aktørene kan sikres på ulike måter gjennom for eksempel møter, konferanser og seminar.

Programgruppens leder har videre ansvar for å ha nødvendig dialog med øvrige programgrupper.

Programgruppene skal også være åpne for anmodning fra relevante aktører om å dele informasjon om arbeidet i programgruppene på eksterne møter og liknende.

Prosessen skal:

• sikre helse- og velferdstjenestene og sektormyndighetene (på ulike nivåer) økt innflytelse på de helse- og sosialfaglige utdanningene
• inkludere brukere og andre relevante aktører, som profesjonsorganisasjoner, i prosessen
• legge grunnlaget for et likeverdig samspill mellom universitets- og høyskolesektoren og helse- og velferdstjenestene
• ivareta universiteter og høyskolers faglige frihet med hensyn til utvikling av lokale profiler, kreativitet og innovasjon, metode og undervisningsformer.