Samarbeid
For å sikre tilgang til et karriereveiledningstilbud til egne forskere, kan det være nødvendig å samarbeide med andre enheter ved egen institusjon og/eller med eksterne aktører. Slikt samarbeid kan ha ulik form og inkludere ulike deler av tilbudet. Det viktigste er at samarbeidet bidrar til at enheten kan gi sine forskere et godt karriereveiledningstilbud.
Sist oppdatert : 6. november 2024Interne samarbeidsstrukturer
Dette kan ha form av avtaler om praktisk samarbeid med andre enheter om å utvikle og tilby tjenester. På store institusjoner kan det være effektivt å samarbeide på tvers av for eksempel fakulteter og institutter, særlig innenfor lignende fagfelt.
På mindre institusjoner kan det også være nyttig å etablere samarbeidsstrukturer, og dermed trekke på hverandres tjenester og kompetanse. For eksempel ved å dele på ansvaret for å utvikle og levere ulike karrierelæringsaktiviteter, og la forskerne få delta på arrangementer hos andre enheter. Det kan også være aktuelt å kjøpe tilgang til tjenester for egne forskere hos andre enheter ved institusjonen.
Både når det kommer til det praktiske og det karriereveiledningsfaglige, kan det å etablere institusjonsinterne fora eller nettverk, der en kan utveksle erfaringer, lære av hverandre og få tilgang til flere faglige ressurser, være nyttig. Da kan det være nødvendig at enten en sentral enhet eller en utpekt underliggende enhet får ansvar for å koordinere slike fora/nettverk.
Eksterne samarbeidsstrukturer
Dette kan handle om å inngå avtaler med aktører utenfor egen institusjon som kan levere deler av tilbudet. For noen institusjoner kan det være aktuelt å inngå samarbeid/avtaler om å kjøpe tjenester av andre virksomheter. Et eksempel kan være en avtale med fylkeskommunens karrieresenter om å tilby individuell karriereveiledning til egne forskere, eller avtaler med private tjenestetilbydere om dette. Dette kan være spesielt aktuelt for mindre institusjoner med få forskere.
Eksternt samarbeid kan også handle om å utveksle erfaringer og dele kompetanse. Å delta i nettverk med eksterne aktører og personer som jobber med eller i relasjon til karriereveiledning, kan ha stor nytte. Nettverkene kan være både på lokalt og nasjonalt nivå, og de kan være innenfor ett fagområde, eller på tvers av fagområder. I slike nettverk kan man utveksle erfaringer knyttet til organisering, innhold i tjenestene og andre faglige tema knyttet til kvalitet.
Konkrete eksempler
Et prosjekt ved UiO kalt KarriereUtviklingsPilotProgram (KUPP) beskrev disse fordelene ved å samarbeide om karrieretjenester:
- Collaboration among Centres of Excellence (CoEs) on career support is mutually beneficial for all, not just by facilitating the exchange of ideas but by adding motivation and positive peer pressure to succeed.
- To succeed with career development, the CoEs are dependent on good career-support services offered at other levels of the university organization.
UiB Ferd karrieresenter er et samarbeid mellom HR-avdelingen i sentraladministrasjonen ved UiB og Forskning- og Innovasjonsavdelingen (FIA). I tillegg har Universitetsbiblioteket avsatt ressurser til aktiv deltakelse. UiB Ferd karrieresenter
Oslo Universitetssykehus har inngått en avtale med Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo om at deres postdoktorer kan delta på kurs fra postdoktorprogrammet i fakultetets regi, blant annet et kurs om karriereutvikling.