Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Tilskot til kompetanseutvikling i Barnehagesektoren for 2026–2028

Tilskot til kompetanseutvikling i Industri- og byggenæringa for 2026–2027

Tilskot til kompetanseutvikling i Helse- og omsorgstenestene for 2026–2027

Tilskot til kompetanseutvikling i Solkraftbransjen for 2026–2027

Kompetansepolitikk

Kvalitet i realkompetansevurdering

Vurdere kandidat med utenlandsk utdanning

Norskkrav i arbeidslivet

PIAAC

Adult Learning Mathematics årlige konferanse (ALM33)

Opptak fra søkarseminar for tilskot i bransjeprogram 2026

Informasjonsmøte om kunnskapsgrunnlag og statistikk om utdanningskapasitet og fremtidige kompetansebehov

Søkarseminar i Kompetansepluss frivilligheit 2025

Søkjarwebinar: Program for Ukraina-kompetanse - eittårige midlar

Søkarseminar i Kompetansepluss 2025

Fleksibel og desentralisert utdanning bidreg til å løyse regionale og nasjonale kompetansebehov

Læring i nord 2025 – Basic Skills in the Nordic countries: New data, next steps

Nettbasert utdanning – undervisningsdesign som fremmer studentaktiv læring 

Erasmus+ Innovasjonsallianser – bli med på å forme fremtidens utdanning og arbeidsliv

Kompetansepluss fagopplæring 2026

Mobilitet for ansatte og frivillige i idrettssektoren

Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring (CoVE)

Samtidig tror VG sin redaksjonssjef for kunstig intelligens (KI) at vi kommer til å oppleve større KI-endringer de neste tre årene enn vi har hatt de ti siste.

– Lanseringen av ChatGPT høsten 2022 skapte forventninger om raske og omfattende endringer i arbeidslivet. Kunstig intelligens skulle nærmest over natten ryste måten vi jobber på. Slik har det foreløpig ikke gått, men i 2024 begynte det å skje noe.

Det sier Sveinung Skule. Han er leder for det regjeringsoppnevnte Kompetansebehovsutvalget og direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

I den ferske analysen har Kompetansebehovsutvalget undersøkt hvor ofte «kunstig intelligens» og beslektede begreper som «maskinlæring», «store språkmodeller» og «mønstergjenkjenning» forekommer i norske stillingsannonser (pdf)

– I 2024 fant vi rundt 4 500 ledige stillinger der slike begreper var omtalt. Året før var tallet om lag 2 300. Det gir altså nesten en dobling på ett år, sier Skule.

Tallene for hele 2025 forelå ikke da analysen ble gjort, men tall for første halvår i 2025 tyder på at veksten fortsetter.

Det mest markante funnet i analysen er likevel ikke bare at antallet KI-jobber øker, men hvor de dukker opp.

– Teknologimiljøene var tidlig ute med å ta i bruk og videreutvikle KI-løsninger. Andelen KI-utlysninger innen IKT-yrker økte allerede i 2023, ett år før resten av arbeidsmarkedet fulgte etter, sier Skule.

I 2024 derimot finner vi ledige KI-relaterte stillinger innen undervisning, akademiske yrker, media, konsulentvirksomhet, ledelse, kontorarbeid og helse- og omsorgstjenester.

Samlet sett var det omtrent like mange slike stillinger i disse yrkene som innen ingeniør- og IKT-fagene.

– KI er ikke lenger forbeholdt dem som utvikler teknologien. Nå handler det i økende grad om å bruke KI som en del av yrkesutøvelsen i bredden av arbeidslivet, sier Skule.

Han peker på ledere som innfører KI-verktøy i virksomheten, eller helsepersonell som bruker KI i diagnostikk og beslutningsstøtte.

– Det stilles ikke nødvendigvis krav om dyp teknologisk ekspertise, men om forståelse for hvordan teknologien kan tas i bruk på en ansvarlig og effektiv måte innen faget som utøves. Det betyr også å forstå hvordan teknologien ikke bør brukes, sier Skule.

Seks kompetansegrep for å lykkes med digital omstilling i Norge

Høsten 2022, da ChatGPT skylte over verden, hadde ikke VG noen redaksjonssjef for kunstig intelligens.

– Vi opplevde da at mange tech-folk i randsonen av redaksjonen gjorde mye på KI, men at vi ikke fikk nok fart inn i redaksjonen. Vi klarte ikke å effektivisere nok, heller ikke å bruke KI aktivt til graving eller til å utvikle nye produkter og tjenester, sier Marcus Husby.

På det tidspunktet var Husby sjef for VG Rampelys. Veldig snart tok han steget til å bli VGs redaksjonssjef for kunstig intelligens, først i en prosjektlederstilling, etter hvert i en fast stilling.

– I dag prøver vi å bruke KI på alle områder av journalistikken, og da spesielt innenfor underholdning og sport. Men det er viktig å påpeke at KI-utkast ikke publiseres direkte, de må alltid kvalitetsikres av journalister eller nyhetssjefer før publisering, sier Husby.

VG-journalister bruker videre KI til transkribering, å få tilbakemelding på noe de har skrevet, sitater på sport og underholdning, og mer.

Det er likevel ikke slik at VG aktivt rekrutterer journalister med KI-kompetanse. Akkurat det skyldes først og fremst at VG og mediebransjen generelt er i en presset tid mer preget av sluttpakker enn nyansettelser.

– For de aller fleste VG-journalister er KI-kompetanse en naturlig del av yrket og hverdagen. Alle våre journalister har hatt KI-kurs. Kompetanseheving innen KI er viktig, sier Husby.

Men det er ennå mye å gå på, forsikrer Husby, ikke minst når det gjelder gravejournalistikk.

Han viser riktignok til en større VG-sak om adopsjon, hvor KI gikk gjennom over 6000 pdf-er på jakt etter spor. Han viser også til fuskesakene med de tidligere ministrene Sandra Borch og Ingvild Kjerkol.

– Vi kommer til å oppleve større KI-endringer de neste tre årene enn vi har hatt de siste ti årene. Kunstig intelligens kommer til å treffe både samfunn og alle deler av arbeidslivet mye sterkere enn i dag, er Husbys klare spådom.

– Enn så lenge oppsøker lesere vg.no, men om få år vil vi alle ha våre personaliserte nyheter. Det er bare én av mange endringer vi har i vente, sier Marcus Husby.

Selv om KI-relaterte stillinger fortsatt utgjør en liten andel av alle utlysninger, knapt én prosent, mener Kompetansebehovsutvalget at utviklingen peker i en klar retning.

– Vi ser konturene av et skifte der KI går fra å være et spesialfelt til å bli en del av den grunnleggende digitale kompetansen i stadig flere yrker, sier Sveinung Skule.

Samtidig understreker han at stillingsannonser bare gir et delvis bilde av hvordan KI påvirker arbeidslivet.

– Mesteparten av KI-bruken skjer blant ansatte som allerede er i jobb, slik som vi ser i VG, og kommer ikke nødvendigvis til uttrykk i nye utlysninger. Men stillingsannonsene gir oss et viktig signal om hvor arbeidslivet er på vei, sier Skule.

IKT-studier: Første nedgang på ti år – hva skjer nå

Blant yrkesgruppene med tydeligst vekst finner vi lederstillinger. Antallet ledige KI-relaterte lederjobber har firedoblet seg siden 2018.

– Ledere spiller en nøkkelrolle i å ta ny teknologi i bruk. Økt KI-relevans i lederyrker er et tydelig signal om at KI nå blir tatt i bruk i bred skala i virksomhetene. At VG har opprettet en egen redaksjonssjef for kunstig intelligens, er et godt eksempel, sier Skule.

Analysen viser også at statlig forvaltning har en relativt høy andel KI-relaterte stillinger, noe som blant annet kan knyttes til regjeringens mål om økt bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

Men brukes KI bare som et trendy buzzord i stillingsannonsene?

For å undersøke dette gikk utvalget manuelt gjennom et variert utvalg KI-relaterte annonser. Resultatet viser at begrepene i svært liten grad brukes uten reell relevans.

I bare 2,4 prosent av tilfellene var KI-begrepene svakt knyttet til stillingen eller virksomheten.

– Dette gir oss større trygghet for at tallene faktisk reflekterer reelle endringer i kompetansebehovene, sier Skule.

Språket i stillingsannonsene har endret seg markant over tid.

I 2018 var KI-annonsene dominert av spesialiserte teknologibegreper, særlig «maskinlæring», og var tydelig rettet mot IKT- og ingeniørmiljøer.

I 2024 er bildet et annet. Nå dominerer mer generelle uttrykk orientert mot anvendelse, som som «KI-drevet», «KI-basert», «KI-teknologi» og «KI-verktøy».

– Dette tyder på at KI i større grad er bygget inn i ferdige løsninger og tjenester. Når teknologien blir mer tilgjengelig, blir den også relevant for langt flere yrker, sier Sveinung Skule, leder for Kompetansebehovsutvalget.

Formålet med Kompetansebehovsutvalget er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov.

KI-relaterte ord i stillingsutlysninger. Omfang og utvikling. Analysenotat fra Kompetansebehovsutvalget 2024–2025

Ny analyse: Kunstig intelligens er ikke lenger bare for teknologer

– Bruk av kunstig intelligens skaper store muligheter for å styrke verdiskaping, automatisere repeterende og kjedelige oppgaver og utnytte de knappe arbeidskraftsressursene bedre, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

– Men digitalisering generelt, og økt bruk av KI spesielt, kan også bidra til å svekke nasjonal kontroll over data og infrastruktur, utfordre personvernet, svekke læringsprosessene og øke utenforskapet, sier Skule.

Utvalget har gått gjennom en omfattende litteratur om hvordan KI påvirker behovet for arbeidskraft, og resultatene spriker. Utvalget har derfor, ifølge Skule, valgt en annen tilnærming enn å prøve å forutse eller spå hvilke oppgaver «robotene kan ta over».

Utvalget har sett på hvilken kompetanse Norge trenger for å lykkes med digital omstilling, og foreslår seks prioriteringer for et kompetanseløft.

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling

Den digitale omstillingen har allerede skapt betydelig knapphet på digital kompetanse.

Generell digital kompetanse: evnen til å forstå og bruke digitale verktøy i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Fagspesifikk digital kompetanse: å løse fagspesifikke oppgaver med digital teknologi som støtte, for eksempel digitale journalverktøy

Spesialisert digital kompetanse: spisset mot å vedlikeholde, utvikle og forbedre IKT-løsninger, -systemer og -infrastruktur.

Digital kompetanse alene er ikke nok. Arbeidsdelingen mellom menneske og maskin er i endring, og framtidens arbeidsliv vil kreve komplekse vurderinger og beslutninger der mennesker og teknologi må spille sammen.

Alle må lære seg kritisk tenkning og kritisk omgang med teknologien, og forstå muligheter og begrensninger. Det forutsetter fagkunnskap, og kunnskap om konteksten KI brukes i.

Innovasjonskompetanse og digital forestillingsevne er nødvendig for å endre verdikjeder, forretningsmodeller og brukerreiser når vi tar i bruk KI. Det handler om å finne nye måter å løse oppgaver på, se hvordan teknologien kan tas i bruk, og lede endringsprosessene som
kommer.

Juridisk og etisk kompetanse er nødvendig for å vurdere hva som er trygt, lovlig og etisk forsvarlig, og stille gode krav når vi kjøper teknologi fra utlandet.

– Behovet for disse kompetansene vil bare øke. De er nøkkelen til å bruke teknologi på en måte som styrker verdiskaping, digital suverenitet og inkludering, sier Sveinung Skule

3. Ambisiøs kompetanseutvikling i arbeidslivet

En del arbeidstakere opplever å ikke å ha den digitale kompetansen de trenger i jobben.

Derfor må kompetanseutvikling i arbeidslivet øke i omfang og systematikk

For å utnytte potensialet i kunstig intelligens må vi bruke teknologien til å støtte både mennesker og maskiner, ikke ta snarveier som fører til kognitiv latskap og dårligere læringsprosesser.

Så langt har vi lyktes godt med digital omstilling i Norge. Vi er blant de raskeste til å ta nye teknologier i bruk.

Det skyldes langt på vei den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen. Små lønnsforskjeller gir bedriftene insentiver til å skifte ut gammel, arbeidsintensiv teknologi med ny, og lavtutdannet arbeidskraft med høyere kompetanse.

Digital omstilling må skje innenfor rammer som sikrer gode arbeidsvilkår, personvern og kontinuerlig kompetanseutvikling. Uten dette kan digitalisering bidra til økt overvåkning, svakere personvern og mer lavkvalifisert arbeid i deler av arbeidslivet.

Utvalget advarer mot at digital omstilling kan forsterke forskjeller mellom dem som har og dem som mangler digital kompetanse.

Store og raske omstillingsprosesser kan resultere i økt utenforskap hvis myndighetene ikke er forberedt.

– Nå gir vi stafettpinnen videre til myndighetene, arbeidslivet og utdanningssektoren. Norge har et godt utgangspunkt for den digitale omstillingen vi allerede står midt i, men vi kan ikke lene oss på gamle meritter. I møte med en usikker framtid må myndighetene, utdanningssystemet og arbeidslivet stå sammen for å lykkes med digital omstilling, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

Kompetansebehovsutvalget legger i dag fram rapporten 

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling.

Sekretariatet til utvalget ligger hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).


Hvordan får man voksne fagarbeidere til å ta steget inn i videreutdanning? Et stort nasjonalt forsøk gir noen svar. Tidligere analyser viste at både stipend og målrettet informasjon fikk flere til å starte.

Over 300 000 fagarbeidere deltok i forsøket. De ble tilfeldig delt i tre grupper. Én gruppe fikk tilbud om stipend på opptil 50 000 kroner, sammen med målrettet informasjon om utdanningsmuligheter og karriereveiledning. En annen gruppe fikk målrettet informasjon. Den tredje gruppen fikk ingen tiltak.

I kontrollgruppen startet 2,5 prosent i videreutdanning. 2,7 prosent av dem som fikk informasjon, og 3 prosent blant dem som også fikk stipend startet på videreutdanning. Det tilsvarer en økning i opptak på 20 prosent for stipendgruppen og 9 prosent for gruppen som bare fikk informasjon.

Da de første resultatene ble publisert i 2024, etterlyste 

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse mer kunnskap om fullføring

. Det har Frischsenteret nå sett nærmere på.

– Dette er første gang vi kan si noe om fullføring i dette forsøket. Tallene viser at noen faktisk kommer i mål, og at en del fortsatt er i utdanning og kan fullføre senere, sier Stig Helge Pedersen. Han er avdelingsdirektør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, oppdragsgiver for prosjektet. 

Ser vi på hele populasjonen, har 1,82 prosent i stipendgruppen fullført minst ett kurs, mot 1,70 prosent i informasjonsgruppen og 1,66 prosent i kontrollgruppen. Blant dem som har fullført minst ett kurs innen ett år, har om lag to av tre gjort dette på universitet- eller høyskolenivå. 

– Det mest spennende med de nye resultatene er at stipend ikke bare får flere til å starte i utdanning, men også at flere faktisk fullfører noe utdanning, sier Karen Evelyn Hauge. Hun er seniorforsker ved Frischsenteret og ansvarlig for rapporten.

Forskerne har funnet tydelige kjønnsforskjeller i hvem som fullfører. Blant kvinner øker fullføring av minst ett kurs med 20 prosent i stipendgruppen og 15 prosent i informasjonsgruppen, sammenlignet med kontrollgruppen. For menn er det ingen signifikant effekt.

– At stipend virker så forskjellig på menn og kvinner, var noe av det som overrasket oss mest, sier Hauge.

Selv om tiltakene har klart størst effekt for kvinner skyldes det ikke nødvendigvis kjønn alene. Det henger også sammen med fagområde og inntekt. Blant kvinner er det særlig flere fra naturvitenskapelige, håndverks-, tekniske og økonomisk-administrative fag som fullfører i stipendgruppen. For menn er det flere med økonomisk-administrativ bakgrunn, og færre med naturvitenskapelig bakgrunn.

Det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner om hvordan videreutdanning påvirker blant annet jobb og lønn. Frischsenteret følger deltakerne videre i et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd som skal ferdigstilles i 2029. 

– Vi kommer til å følge fagarbeiderne videre over litt tid, og se om mer utdanning har noen konsekvenser i arbeidshverdagen til fagarbeiderne. Påvirker det lønn, om de er i jobb, hvilke typer stillinger de har eller stillingsstørrelse for eksempel? Vi kommer også til å se på om tilbudet om stipend førte til at fagarbeiderne fikk mer gjeld, sier Hauge.

Hun peker på at forsøket gir en sjelden mulighet til å lære mer om hva som faktisk virker.

– Fagarbeideres kompetanse er og blir viktig for Norge fremover. Forsøket med stipend til fagarbeidere er en unik anledning til å lære om hvordan stipend virker på denne målgruppen, og kan gi innsikt om dette er et tiltak det lønner seg å innføre. 

300 000 fagarbeidere i alderen 30-57 år deltok i forsøket.

Deltakerne hadde fullført yrkesfaglig utdanning på videregående nivå som høyeste utdanning.

Deltakerne ble tilfeldig delt inn i tre grupper, stipend-, informasjon- og kontrollgruppe. Stipendgruppen fikk både informasjon om utdanningsmuligheter, påminnelser om søknadsfrister og tilbud om stipend. Informasjonsgruppen fikk informasjon og påminnelser, men ikke stipend. Kontrollgruppen fikk ingen informasjon og ikke stipend.

Stipend kunne brukes til utdanning på videregående nivå, høyere yrkesfaglig utdanning eller høyere utdanning.

Hovedundersøkelsen er utført av Frischsenteret og Fafo, mens dette oppfølgende oppdraget er utført av Frischsenteret.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse står bak prosjektet, som er gjennomført i samarbeid med Lånekassen og SSB.

Stipend får flere fagarbeidere til å fullføre videreutdanning

Budsjettet som HK-dir skal tildele norske søkere innen utdanning, opplæring og idrett er på drøye 49 millioner euro.

– Vi ser frem til å motta søknader fra hele utdanningssektoren, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen.

Gå til oversikt over alle de nye utlysningene

I 2026 lanseres et nytt tiltak for å støtte flere partnerskap og mobilitet i skolesektoren.

Europeiske partnerskap for skoleutvikling

 skal støtte nytenking, utvikling og internasjonalt samarbeid mellom sentrale aktører i utdanningssystemet i Europa.

 for å styrke kompetanseutvikling og livslang læring.

Selv om Erasmus+-programmet gjør noen tilpasninger, forblir det meste uendret.

Det legges blant annet fortsatt stor vekt på inkludering av personer med færre muligheter og til å støtte ukrainske elever som er berørt av krigen.

Det vil komme en pilot-utlysning på Erasmus+-stipender innen strategiske områder (STEM, bioøkonomi, grønne teknologier, energi, helse, digitale teknologier, romfart og forsvar) for å tiltrekke seg dyktige studenter.

Det er også varslet at det vil komme en utlysning med innen KA3 Policy Experimentation. Målet er å teste ut og evaluere politiske tiltak i utdanning og opplæring på tvers av EU og assosierte land. Prosjektene ledes av nasjonale/regionale myndigheter og involverer forskning, innovasjon og praksisfeltet.

Offentlig-private partnerskap for etisk KI

KI-baserte personlige læringsløp for grunnleggende ferdigheter

Minikvalifikasjoner – fokus på økosystemer

Grunnleggende ferdigheter i yrkesfaglig opplæring (VET)

Forbedret transparens og anerkjennelse av VET-kvalifikasjoner

Regionale kompetansepartnerskap innen «Pact for Skills»

Motivation in Motion: Motivasjon for voksnes læring

Disse to utlysningene kommer senere i 2025 eller tidlig i 2026, og har en samlet ramme på 59 millioner euro.


Erasmus+ 2026: Drøye 49 millioner euro til norske søkere

Da Alona Lytvyn kom fra Ukraina til Norge i mars 2022, var hun fast bestemt på å lære seg norsk, få godkjent utdanningen sin fra hjemlandet og finne seg en jobb som lærer.

– Dette var mitt hovedmål fra dag én. Helt fra starten av forstod jeg hvor viktig det var å få godkjent yrkeskompetansen min for å kunne nå målet, sier hun.

27-åringen har en mastergrad i pedagogikk fra Ukraina. Hun er én av stadig flere ukrainere som får godkjent utdanningen sin i Norge. Utviklingen speiles i rekordmange søknader til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har ansvar for en rekke godkjenningsordninger.

Etter den russiske fullskala-invasjonen av Ukraina i februar 2022, har antall søknader om godkjenning av ukrainsk utdanning skutt i været. Tall fra HK-dir viser at antallet søknader fra Ukraina økte fra 139 i 2021 til over 4 500 i 2024. Det er en økning på mer enn 3 100 prosent på fire år.

Dag Hovdhaugen er direktør for divisjon for godkjenning og opptak i HK-dir. Han påpeker at flere søknader fra Ukraina er årsaken til den kraftige økningen i det totale antallet søknader om godkjenning. Antallet søknader gikk opp 55 prosent fra 2021 til 2024, fra 9 700 til 15 000, og nådde dermed rekordnivåer i fjor.

– Antall søknader fra Ukraina utgjorde 30 prosent av alle søknadene i fjor. Siden 2023 har antall søknader fra Ukraina gått forbi antall søknader fra Polen, Storbritannia, India og Pakistan, som tidligere toppet statistikken, sier Hovdhaugen.

– Mange av ukrainere har høyere utdanning og ønsker å bruke kompetansen i Norge, sier Hovdhaugen.

. Ifølge den har ukrainske flyktninger i snitt et høyere utdanningsnivå enn andre flyktninggrupper. Rundt 60 prosent av ukrainerne har høyere utdanning, sammenlignet med 40 prosent blant innvandrere generelt.

Statistikken fra SSB viser at i juli 2025 var rundt to av fem ukrainske flyktninger i jobb, som er en økning på 8,2 prosent siden mars i år. Statistikken viser også at sysselsettingen av ukrainerne øker med lengre botid i Norge.

Det kan ta tid å komme i relevant jobb. Zhanna Levchenko (43), som kom til Norge i november 2023, har fått godkjent sin ukrainske lærerutdanning og drømmer om en fast jobb som språkassistent eller lærer ved Oslo Voksenopplæring. Foreløpig jobber hun som tilkallingsvikar der, mens hovedinntektene kommer fra resepsjonistjobben på Scandic Solli i Oslo.

Levchenkos situasjon er langt fra unik. Til tross for at en stor andel har høyere utdanning, viser SSB-statistikken at mange ukrainere jobber i yrker som krever lite formell kompetanse. Mange jobber innen overnatting, servering, varehandel og pleie- og omsorg, men en voksende andel finner også veien inn i skole og barnehage.

Tallene fra HK-dir viser at åtte av ti søknader fra Ukraina ble godkjent i fjor. De øvrige søknadene fikk avslag.

Einar Meier, som er leder for godkjenningsordningen for høyere utdanning i HK-dir, forklarer at de aller fleste høyere utdanninger fra Ukraina kan likestilles med norsk høyere utdanning. 

– Ukraina har også en god database for verifisering av utdanningsdokumenter for både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, noe som gjør arbeidet lettere, sier han.

– I de fleste tilfellene hvor søkere får avslag på godkjenningssøknaden, skyldes det at søkeren selv ikke har dokumentert utdanningen sin godt nok, eller at søkeren har søkt i feil godkjenningsordning, sier Meier.

Videre understreker han at det ikke vil være nødvendig for mange av søkerne å søke formell godkjenning av en høyere utdanning fra Ukraina.

– I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig å vise en arbeidsgiver 

hvordan utdanningen kan sammenliknes med norsk høyere utdanning

. Dette kan søkerne selv laste ned og legge ved en jobbsøknad, uten å vente i kø for søknadsbehandling i HK-dir, sier Meier.

Tilbake i Nordre Follo ser Alona Lytvyn lyst på fremtiden. For henne startet det med støtte fra en engasjert veileder i kommunen tidlig i 2022. Hun fikk hjelp med å søke om yrkesgodkjenning hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som den gang hadde ansvaret for godkjenning av utenlandsk utdanning. Fra 1. januar 2023 er oppgaven overført til HK-dir.

I desember samme år var Alonas utdanning godkjent. Godkjenningen ga henne rett til å jobbe som lærer og morsmålslærer i norsk grunnskole og videregående opplæring.

Neste steg ble å lære seg norsk og finne et sted for språkpraksis. Språkopplæringen var en del av introduksjonsprogrammet, men praksisplassen måtte Alona finne på egen hånd.

Kort tid etter bosettingen i Nordre Follo, men før hun startet i introduksjonsprogrammet, fikk hun mulighet til å jobbe i en kort periode på Østli skole. Som ny i Norge tok hun imot den aller første gruppen ukrainske barn på skolen. Erfaringen gjorde det lettere å få praksisplass der noen måneder senere.

– Det ble et viktig vendepunkt i karrieren min. Etter praksisperioden fikk jeg først en midlertidig deltidskontrakt og så en midlertidig fulltidsstilling. Våren 2025 søkte jeg på en nyopprettet lærerstilling ved skolen og ble ansatt i fast stilling, sier Lytvyn.

Myndighetene haren forventning om at ukrainere, som en gruppe med relativt høy utdanning, skal komme raskt inn i arbeidslivet. Likevel er det mange som ikke får brukt kompetansen sin i det norske arbeidsmarkedet. Det kommer frem i en 

Studien, utført av Nav på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, viser at mange ukrainere mangler dokumentasjon på utdanningen sin. Videre krever også disse jobbene gode norskkunnskaper på et relativt høyt nivå.

Manglende norskkunnskaper og tilstrekkelig norsk opplæring er en av de største barrierene for at ukrainske flyktninger skal komme raskt i jobb, ifølge 

Olha Kovalenko (51), som kom til Norge tidlig i 2022, fikk godkjent sin høyere pedagogisk utdanning fra Ukraina for to og et halvt år siden. Til tross for det gjennomførte introduksjonsprogrammet, lang arbeidserfaring fra Ukraina, relevante kurs fra OsloMet og relevant praksis, er hun fremdeles arbeidsledig.

– Jeg vil gjerne jobbe som assistent på en skole eller som språklærer i voksenopplæring. 

Som de fleste jeg kjenner har jeg B1-nivå i norsk

. Uten B2 i både muntlig og skriftlig og uten et nettverk blir man ikke invitert til intervju en gang. Det er veldig få som klarer å oppnå dette språknivået på så kort tid, og det er særlig vanskelig for dem som er over 40 år. Mange arbeidsgivere er også skeptiske til å ansette ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse, sier den ukrainske læreren fra Ski.

Kraftig økning i søknader fra Ukraina: Alona Lytvyn fikk godkjent utdanningen og fikk fast jobb som lærer 

Den største potten på 43,5 millioner euro går til mobilitetsprosjekter i hele utdanningsløpet, mens 7 millioner euro tildeles samarbeidsprosjekter.

– Det er svært gledelig å se at interessen for europeisk utdanningssamarbeid og utveksling fortsetter å øke. De tilgjengelige budsjettene har også økt de siste årene, men like fullt betyr den økte interessen at det er færre som får tilslag på søknadene sine, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen. 

– Vi setter derfor stor pris på den imponerende innsatsen som legges ned ute i sektoren for å få midlene til å strekke langt og gi flest mulig elever, lærlinger og studenter muligheten til å få et utvekslingsopphold i Europa, sier han.

Nye utlysninger i programmet er ventet i november, med søknadsfrister i februar og mars 2026.

Lurer du på hvilke muligheter som finnes i Erasmus+? 

Norsk koordinator i fem nye sentraliserte prosjekter

I tillegg til midlene HK-dir forvalter, kan norske aktører søke om midler direkte fra Europakommisjonen, såkalte sentraliserte prosjekter.

I disse tiltakene konkurrerer vi i sterk europeisk konkurranse, og norske aktører kan enten være med som partner eller koordinator i prosjektene.

– Vi kan gratulere NTNU og Høgskulen på Vestlandet som koordinator for to nye prosjekter innen Erasmus Mundus, og NTNU, NMBU og OsloMet som koordinator i prosjekter innen Kapasitetsbygging i høyere utdanning.

Det er ikke publisert resultater for alle sentraliserte tiltak ennå. Blant annet er resultatene for Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring ventet i desember 2025.

Hvilket utbytte får norske aktører gjennom internasjonalt kunnskapssamarbeid?

Forberedelsene til ny programperiode er i gang

Europakommisjonen har lagt frem sitt forslag til nytt Erasmus+-program for perioden 2028–2034. Programmet viderefører mange av dagens tiltak, men får en tydeligere politisk ramme, nytt begrepsapparat og et foreslått budsjett på 40,8 milliarder euro.

– Etter spekulasjoner om Erasmus+ ville bli innlemmet i et nytt konkurranseevnefond, er det nå klart at programmet videreføres som eget initiativ. Det er bra, sier Pedersen, og legger til at dette er starten på en prosess som skal gå frem til 2027.

– Derfor er det viktig at norsk utdanningssektor nå bruker sine nettverk og kommer med innspill slik at programmet blir best mulig.

Les flere detaljer om forslaget til nytt Erasmus+-program.

50,5 millioner euro til tiltak innen Erasmus+

– Med denne rapporten vet vi mer om i hvilke fag og på hvilke trinn det trengs flest nye lærere. Rapporten viser blant annet at man må ha særlig oppmerksomhet på fagområder som praktiske og estetiske fag og fremmedspråk. Universitetene og høyskolene skal prioritere lærerutdanningene. Det er viktig at de opprettholder et bredt fagtilbud, slik at vi får utdannet de lærerne vi trenger til skoler over hele landet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

I rapporten har direktoratet kartlagt student- og kandidattall, fagtilbud og fagvalg ved de skolerettede lærerutdanningene.

– Vi har også sett på skolers kompetansebehov og arbeidsmarkedet for lærere, basert på eksisterende data og undersøkelser, sier Stig Helge Pedersen. Han er avdelingsleder i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Målet er å gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag om lærerutdanningene, med særlig vekt på samsvaret mellom nyutdannede læreres kompetanse og skolenes behov.

Siste års nedgang i studenttallene skaper utfordringer

Nedgangen i studenttall er i seg selv en utfordring og vil også kunne påvirke fagtilbudet ved utdanningsinstitusjonene negativt.

– Flere institusjoner oppgir at de allerede har kuttet eller vurderer å kutte i fagtilbudet i grunnskolelærerutdanningene, forteller Pedersen. 

Ved høstens opptak fikk mange utdanningsinstitusjoner dispensasjon fra ett eller flere nivåkrav ved opptak til de femårige lærerutdanningene. Unntakene fra kravet om mastergrad ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ble også utvidet.

Fra 2023 til 2024 ser vi noe økning i studenttallene for alle lærerutdanningenemed unntak av for lektorutdanningen.

Pedersen peker på at det er en nedgang i antallet studenter som velger fagene kunst og håndverk, mat og helse, og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Samtidig er det svært få kandidater som uteksamineres innen fremmedspråkene fransk, tysk og spansk.

Mange skoler opplever rekrutteringsutfordringer

Flere kartlegginger viser at mellom 20 og 40 prosent av skolene opplever det som utfordrende å rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse. Dette gjelder spesielt for mindre skoler og skoler i distriktet. Utfordringene er størst for trinn 1-4 og de nevnte fagene.

– Det er stor enighet blant skoler om at nyutdannede grunnskolelærere har færre undervisningsfag enn tidligere. Dette forsterker utfordringene skolene står overfor når det gjelder å rekruttere lærere med ønsket kompetanse, sier Pedersen. 

Kompetanse i arbeidslivet

Tilskot til kompetanseutvikling i Barnehagesektoren for 2026–2028

Tilskot til kompetanseutvikling i Industri- og byggenæringa for 2026–2027

Tilskot til kompetanseutvikling i Helse- og omsorgstenestene for 2026–2027

Tilskot til kompetanseutvikling i Solkraftbransjen for 2026–2027

Siste nytt