Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Kompetansepluss arbeid

Kompetansepluss arbeid – rammetilsegn for godkjente tilbydarar

Digitalt søkerseminar for Kompetansepluss – høsten 2025

Kompetansepolitikk

Kvalitet i realkompetansevurdering

Vurdere kandidat med utenlandsk utdanning

Norskkrav i arbeidslivet

PIAAC

Søkjarwebinar: Program for Ukraina-kompetanse - eittårige midlar

Søkarseminar i Kompetansepluss 2025

Fleksibel og desentralisert utdanning bidreg til å løyse regionale og nasjonale kompetansebehov

Læring i nord 2025 – Basic Skills in the Nordic countries: New data, next steps

Nettbasert utdanning – undervisningsdesign som fremmer studentaktiv læring 

Erasmus+ Innovasjonsallianser – bli med på å forme fremtidens utdanning og arbeidsliv

Avlyst: Erasmus+ - Bridging the skills Gap: Strategic Collaboration through Erasmus+ for Regional Development – TCA2514

Kunnskapsprat: Hvem skal bestemme hva ungdommen skal bli?

Utvidelse i godkjenningsordning for utenlandsk fag- og yrkesopplæring

Skal du ansette noen med utenlandsk lærer- eller barnehagelærerkvalifikasjon?

Kompetansepluss arbeid – Rammetilsegn for godkjente Kompetansepluss-tilbydarar 2026

Kompetansepluss Arbeid 2026

Program for Ukraina-kompetanse – Eittårige midlar 2025

Den største potten på 43,5 millioner euro går til mobilitetsprosjekter i hele utdanningsløpet, mens 7 millioner euro tildeles samarbeidsprosjekter.

– Det er svært gledelig å se at interessen for europeisk utdanningssamarbeid og utveksling fortsetter å øke. De tilgjengelige budsjettene har også økt de siste årene, men like fullt betyr den økte interessen at det er færre som får tilslag på søknadene sine, sier fagdirektør for EU-samarbeid, Vidar Pedersen. 

– Vi setter derfor stor pris på den imponerende innsatsen som legges ned ute i sektoren for å få midlene til å strekke langt og gi flest mulig elever, lærlinger og studenter muligheten til å få et utvekslingsopphold i Europa, sier han.

Nye utlysninger i programmet er ventet i november, med søknadsfrister i februar og mars 2026.

Lurer du på hvilke muligheter som finnes i Erasmus+? 

Norsk koordinator i fem nye sentraliserte prosjekter

I tillegg til midlene HK-dir forvalter, kan norske aktører søke om midler direkte fra Europakommisjonen, såkalte sentraliserte prosjekter.

I disse tiltakene konkurrerer vi i sterk europeisk konkurranse, og norske aktører kan enten være med som partner eller koordinator i prosjektene.

– Vi kan gratulere NTNU og Høgskulen på Vestlandet som koordinator for to nye prosjekter innen Erasmus Mundus, og NTNU, NMBU og OsloMet som koordinator i prosjekter innen Kapasitetsbygging i høyere utdanning.

Det er ikke publisert resultater for alle sentraliserte tiltak ennå. Blant annet er resultatene for Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring ventet i desember 2025.

Hvilket utbytte får norske aktører gjennom internasjonalt kunnskapssamarbeid?

Forberedelsene til ny programperiode er i gang

Europakommisjonen har lagt frem sitt forslag til nytt Erasmus+-program for perioden 2028–2034. Programmet viderefører mange av dagens tiltak, men får en tydeligere politisk ramme, nytt begrepsapparat og et foreslått budsjett på 40,8 milliarder euro.

– Etter spekulasjoner om Erasmus+ ville bli innlemmet i et nytt konkurranseevnefond, er det nå klart at programmet videreføres som eget initiativ. Det er bra, sier Pedersen, og legger til at dette er starten på en prosess som skal gå frem til 2027.

– Derfor er det viktig at norsk utdanningssektor nå bruker sine nettverk og kommer med innspill slik at programmet blir best mulig.

Les flere detaljer om forslaget til nytt Erasmus+-program.

50,5 millioner euro til tiltak innen Erasmus+

– Med denne rapporten vet vi mer om i hvilke fag og på hvilke trinn det trengs flest nye lærere. Rapporten viser blant annet at man må ha særlig oppmerksomhet på fagområder som praktiske og estetiske fag og fremmedspråk. Universitetene og høyskolene skal prioritere lærerutdanningene. Det er viktig at de opprettholder et bredt fagtilbud, slik at vi får utdannet de lærerne vi trenger til skoler over hele landet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

I rapporten har direktoratet kartlagt student- og kandidattall, fagtilbud og fagvalg ved de skolerettede lærerutdanningene.

– Vi har også sett på skolers kompetansebehov og arbeidsmarkedet for lærere, basert på eksisterende data og undersøkelser, sier Stig Helge Pedersen. Han er avdelingsleder i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Målet er å gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag om lærerutdanningene, med særlig vekt på samsvaret mellom nyutdannede læreres kompetanse og skolenes behov.

Siste års nedgang i studenttallene skaper utfordringer

Nedgangen i studenttall er i seg selv en utfordring og vil også kunne påvirke fagtilbudet ved utdanningsinstitusjonene negativt.

– Flere institusjoner oppgir at de allerede har kuttet eller vurderer å kutte i fagtilbudet i grunnskolelærerutdanningene, forteller Pedersen. 

Ved høstens opptak fikk mange utdanningsinstitusjoner dispensasjon fra ett eller flere nivåkrav ved opptak til de femårige lærerutdanningene. Unntakene fra kravet om mastergrad ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ble også utvidet.

Fra 2023 til 2024 ser vi noe økning i studenttallene for alle lærerutdanningenemed unntak av for lektorutdanningen.

Pedersen peker på at det er en nedgang i antallet studenter som velger fagene kunst og håndverk, mat og helse, og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Samtidig er det svært få kandidater som uteksamineres innen fremmedspråkene fransk, tysk og spansk.

Mange skoler opplever rekrutteringsutfordringer

Flere kartlegginger viser at mellom 20 og 40 prosent av skolene opplever det som utfordrende å rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse. Dette gjelder spesielt for mindre skoler og skoler i distriktet. Utfordringene er størst for trinn 1-4 og de nevnte fagene.

– Det er stor enighet blant skoler om at nyutdannede grunnskolelærere har færre undervisningsfag enn tidligere. Dette forsterker utfordringene skolene står overfor når det gjelder å rekruttere lærere med ønsket kompetanse, sier Pedersen. 

Rapporten er ment å være et kunnskapsgrunnlag for universitets- og høyskolesektoren, skolesektoren og Kunnskapsdepartementet i deres videre arbeid. 

– En konkret anbefaling i rapporten er at det trengs mer kunnskap om hva som påvirker de unges utdanningsvalg og hva som kan bidra til at flere velger lærerutdanning, avslutter Pedersen. 

Stor mangel på kompetanse i språkfagene: 

Mange lærere på 1.–4. trinn mangler nødvendig fagkompetanse i nøkkelfag som norsk og engelsk, noe som svekker undervisningskvaliteten.

Estetiske fag og praktiske fag underrepresentert: 

Fag som kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse har en høy andel lærere uten tilstrekkelig faglig fordypning.

Skoler i distriktene og mindre sentrale strøk har størst utfordringer med å rekruttere lærere med ønsket fagkompetanse.

Rekrutteringsproblemer påvirker undervisningen: 

Skoler rapporterer at nyutdannede lærere har færre undervisningsfag enn tidligere, noe som gjør det vanskeligere å dekke behovene i klasserommene.

Rapporten peker på at flere nyutdannede lærere må ha fordypning i et bredt spekter av fag for å sikre god kvalitet i grunnskolen.

Får skolene den fagkompetansen de trenger? 

Eksperter har sett på hvilke næringer som må omstille seg aller mest, og hva som kjennetegner de som jobber der. Disse kan få særlig behov for ny eller endret kompetanse. Samtidig deltar færre i kompetanseutvikling.

Transportnæringen har størst direkte utslipp

Transport står for 38 prosent av klimagassutslippene i Norge. Olje og gass står for 26 prosent, og industrien står for 22 prosent.

– Disse næringene må endre måten de jobber på for at Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn, sier Kristine Sundberg. Hun er rådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Noen næringer har ikke store direkte klimautslipp. Men de kan påvirke utslipp i andre næringer. For eksempel kommer en stor del av utslippene innen transport fra å flytte varer.

– Varehandelen har et stort potensial i å bidra til den grønne omstillingen. Det kan de blant annet gjøre ved å stille krav til produsenter av varer og tjenester, sier Sundberg.

1,1 millioner jobber i næringer som er utsatt for omstilling

Dette utgjør nesten 40 prosent av alle norske arbeidstakere.

Mange jobber i yrker som prosess- og maskinoperatører, håndverkere og transportarbeidere.

– Flere virksomheter forventer mindre behov for prosess- og maskinoperatører ved nedskalering av aktiviteten innen olje og gass. Mange i dette yrket kan dermed få særlig behov for å oppdatere kompetansen sin, sier Sundberg.

På den andre siden vil det være stor etterspørsel etter håndverkere, ingeniører, sivilingeniører og mennesker med IKT-kompetanse i den grønne omstillingen.

Arbeidstakere i næringer som i stor grad må endre måten de jobber på, har ofte kortere utdanning. Men arbeidstakere med kortere utdanning deltar generelt mindre i kompetanseutvikling.

– Nesten 60 prosent innen bygg og anlegg har videregående opplæring, hvor mange har yrkeskompetanse. Over 20 prosent har bare grunnskole eller lavere, sier Sundberg.

Mange av de med kortere utdanning har utdanning innen naturvitenskap, håndverk og tekniske fag. Det gjelder særlig de som jobber innen olje og gass og bygg og anlegg.

– Fagskoleutdanning som bygger på utdanningen man allerede har kan være relevant for mange, sier Sundberg.

Langt flere menn enn kvinner jobber i næringer som er særlig utsatt for omstilling. Eksempler er transport, olje og gass, industri og bygg og anlegg.

– 93 prosent av de med kortere utdanning innen bygg og anlegg er menn, forteller Sundberg.

Dette betyr at flere menn enn kvinner kan få behov for kompetanseutvikling i den grønne omstillingen.

– I dag deltar menn generelt mindre i kompetanseutvikling enn kvinner, sier Sundberg.

 vil ha behov for kompetanseutvikling. En britisk studie viser for eksempel at kvinner ofte har lavere interesse for å gå inn i en såkalt «grønn» jobb. Dette kan være fordi de føler at de mangler riktig erfaring eller kompetanse.

– Informasjon om hva en slik jobb kan innebære kan bidra til å øke interessen, sier Sundberg.

Lav deltakelse i kompetanseutvikling blant eldre

Det kan være spesielt vanskelig for eldre arbeidstakere å tilpasse seg nye måter å jobbe på. Eldre er også en gruppe som generelt deltar mindre i kompetanseutvikling.

– Kompetanseutvikling kan bidra til at flere kan stå lenger i jobb. Det er viktig i en tid hvor konkurransen om kompetanse øker, sier Sundberg.

Over halvparten av arbeidstakerne i varehandelen, bygg og anlegg er 40 år eller yngre. Men i transport og energi er de ansatte i større grad eldre, med rundt 40 prosent mellom 51 og 70 år.

– Behovet for kompetanseutvikling rettet mot eldre kan dermed være aller størst i disse næringene, sier Sundberg.

1,1 millioner nordmenn jobber i næringer som er særlig utsatt for omstilling 

Vi har sett på kor mye tid og pengar dei ulike næringane brukte på opplæring og kurs blant tilsette under koronapandemien. 2 283 norske føretak har delteke i undersøkinga som var gjennomført i 2021. Undersøkinga vart gjennomført av SSB.

 Undersøkinga viser at mange føretak gjennomførte færre kurs under pandemien samanlikna med i 2015

. Vi ser likevel at dei næringane som klarte seg bra under pandemien i stor grad har gjennomført opplæring i verksemdene sine, seier Åsgeir Kjetland Rabben, rådgjevar i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse.

Til dømes har informasjons- og kommunikasjonsnæringa nær dobla tidsbruken på kurs frå ni timar per tilsett i 2015 til 17 timar i 2020.

– Dette er ei av dei næringane som har hatt størst auke i omsetning mellom 2015 og 2020, seier Rabben.

Denne næringa hadde også størst auke i utgifter til kurs. Næringa brukte omkring9 000 kroner per tilsett på kurs i 2020, ein auke på 20 prosent. Næringa investerte primært i auka IT-kompetanse

– Det er likevel nokre unntak. Nokre bedrifter som har gjort det bra økonomisk svarar at dei ikkje har fått gjennomført opplæringsaktivitetar grunna høg arbeidsbelastning og koronarestriksjonar, seier Rabben.

– På den andre sida stod overnattings- og serveringsbransjen, som opplevde den største nedgangen i kursaktivitet under pandemien. Denne næringa gjekk frå å bruke ni timar per tilsett på kurs i 2015 til berre tre timar i 2020.

Denne næringa brukte i snitt om kring 1 400 kroner per fulltidstilsett på kurs i 2020, med hovudfokus på opplæring i kundebehandling.

– Overnattings- og serveringsnæringa vart særleg hardt råka økonomisk under pandemien, der mange tilsette ble permittert eller sagt opp, seier Rabben.

– Nedgangen i opplæringsaktivitet i 2020 ser ut til å ha råka skeivt også når det gjeld storleik på føretaket. Små føretak rapporterer om større nedgang enn store føretak, seier Rabben.

– Om dette har økonomiske årsaker eller andre årsaker kan vi ikkje utan vidare seia. Noko ein ser, er at store føretak i større grad enn små har eit eige budsjett for opplæringsaktivitetar.

Neste undersøking er planlagt i 2026, og vil ta for seg opplæring som har føregått i 2025.

– Noko av det vi kan få svar på då, er om skilnadene mellom næringar og storleikar då har blitt mindre igjen, eller om det har etablert seg eit meir permanent mønster der visse næringar og store føretak gjennomgåande har langt meir opplæring av dei tilsette enn andre, seier Rabben.

Kommunikasjonsbransjen dobla tidsbruken på kurs under pandemien

– Det er svært gledelig at vi endelig kan utvide med nye land i godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring. Dette har både arbeidsgivere og enkeltindivider etterlyst i flere år, sier Dag Hovdhaugen, direktør for Godkjenning og opptak i HK-dir. 

– Vi håper ordningen vil treffe aktuelle søkere fra Danmark og Island, og vi er spente på å se søkertallene, fortsetter han.

Utvidelsen skjer som et ledd av flere utvidelser av godkjenningsordningen dette året. 1. april inkluderte HK-dir to nye lærefag på listen, landbruksmaskinmekaniker og platearbeider, og flere utvidelser kommer i tiden fremover. Målet er å møte etterspørselen etter kompetanse i arbeidslivet.

I 2016 ble godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring etablert og forvaltet av NOKUT. Ordningen startet med fem norske lærefag og to land. I 2023 ble godkjenningsordningene for utenlandsk utdanning flyttet til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Fra 1. juni kan søkere fra sju land søke om godkjenning i 24 norske lærefag.

Se hvilke land og fag som er en del av godkjenningsordningen

Søkertallene har steget jevnt de siste årene, men i 2023 opplevde HK-dir en nær dobling i antall søknader og en betydelig økning i antall godkjenninger. Til nå har over 3000 søkere fått sine utenlandske kvalifikasjoner godkjent gjennom ordningen.

– Når vi vurderer en utenlandsk kvalifikasjon, kartlegger vi opplæringen og sammenligner den i nivå, omfang og faglig innhold med opplæringen i det aktuelle norske lærefaget. En godkjenning fra direktoratet betyr derfor at vi vurderer kvalifikasjonen som sidestilt med det norske lærefaget, sier Silje Molander, avdelingsleder for godkjenningsordningen.

Hvilke land er en del av ordningen i dag?

HK-dir arrangerer jevnlig webinarer med aktuelle temaer knyttet til ordningen.

I forbindelse med utvidelsen til Danmark og Island inviterer direktoratet til et webinar 14. juni. For påmelding, se nedenfor.

Informasjon om fremtidige utvidelser vil bli lagt ut på direktoratets nettsider og sosiale medier.

To nye land i godkjenningsordningen for utenlandsk fag- og yrkesopplæring

 har undersøkt hvordan stipend og informasjon påvirker beslutningen om å ta mer utdanning blant 300 000 fagarbeidere.

Tilgang til både stipend og informasjon har en positiv effekt på opptak til videreutdanning blant fagarbeidere.

Undersøkelsen viser at 2,5 prosent av fagarbeiderne som ikke fikk noen form for insentiver, valgte å ta mer utdanning. Tilbud om både stipend og målrettet informasjon, økte opptaket til videreutdanning til 3 prosent. Kun målrettet informasjon om utdanningsvalg hadde også en positiv effekt, der 2,7 prosent deltok i utdanning.

– Samfunnet står overfor store kompetanseutfordringer, og løsningene er ikke åpenbare. Vi må derfor utforske ulike tiltak for å kvalifisere folk til arbeid og til å stå i jobbene sine. Selv om resultatene i dette forsøket viser en positiv effekt på opptak til videreutdanning blant fagarbeidere, er det fremdeles mye vi ikke vet. Vi vil nå vurdere om det er mulig å følge gruppene over lengre tid, for å se på effektene på blant annet gjennomføring av utdanning, sysselsetting, mobilitet og inntekt, sier Kristine Offerdal, divisjonsdirektør for analyse og kunnskapsgrunnlag.

Kvinnelige fagarbeidere søker oftere om videreutdanning enn menn. Kvinner som fikk stipend hadde 31 prosent større sannsynlighet for å ta mer utdanning, sammenlignet med 14 prosent for menn. Kvinner som kun fikk informasjon, lot seg også påvirke i større grad til å ta mer utdanning enn menn.

– Vi er ikke sikre på hvorfor kvinnelige fagarbeidere blir mer påvirket av stipend og informasjon enn menn. Dette kan henge sammen med kjønnssammensetningen i ulike yrker, for eksempel at det kan være mer vanlig å ta videreutdanning innen helsefag enn for håndverksfag. Vi vet også at flere kvinner enn menn tar høyere utdanning i Norge. Dette er spennende funn som kan være interessant å undersøke mer i fremtiden, sier Karen Evelyn Hauge, seniorforsker ved Frischsenteret.

Halvparten av de som fikk stipend, oppga at høyere lønn og muligheten til å gjøre en bedre jobb var viktige grunner for å ta mer utdanning. Mangel på interesse og penger var de største hindrene.


300 000 fagarbeidere i alderen 30-57 år deltok i forsøket.

Deltakerne hadde fullført yrkesfaglig utdanning på videregående nivå som høyeste utdanning.

Stipend kunne brukes til utdanning på videregående nivå, høyere yrkesfaglig utdanning eller høyere utdanning.

Deltakerne ble tilfeldig delt inn i tre grupper, stipend-, informasjon- og kontrollgruppe.

Undersøkelsen er utført av Frischsenteret og Fafo.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse står bak prosjektet, som er gjennomført i samarbeid med Lånekassen og SSB.


Stipend øker opptak til videreutdanning 

Som et av flere tiltak for å bidra til at fordrevne og øvrige flyktninger skal komme raskt ut i arbeid eller annen aktivitet, foreslår regjeringen å bevilge 30 millioner kroner til etablering av et nasjonalt tilbud om lærerstyrt digital norskopplæring. Målet er å bedre tilgangen på fleksible tilbud for norskopplæring der deltakerne kan kombinere opplæringen med jobb på dagtid.

– Mange flyktninger har høyere utdanning og andre former for kompetanse, og det er et mål at de kommer raskt i arbeid, samtidig som de får norskopplæring. Mye av dagsens norskopplæring er organisert som fysisk opplæring på dagtid, og er vanskelig å kombinere med jobb. I lys av dette er digitale og fleksible tilbud om språkopplæring et godt virkemiddel, sier direktør Sveinung Skule.

Videre foreslår regjeringen å styrke arbeidet med godkjenning av utenlandsk utdanning med 2 millioner kroner.

– Avdeling for godkjenning av utenlandsk utdanning har opplevd en betydelig økning i saksmengden knyttet til godkjenning i 2023. Avdelingen ligger an til å få inn 25–30 prosent flere søknader enn i 2022. Når vi nå får to millioner til styrking av godkjenningsordningene, bidrar det til raskere godkjenning, og raskere svar på søknaden for den enkelte, forteller Skule.

Storsatsing på fullføring og ordningen Fagbrev på jobb

Regjeringen foreslår 320 millioner kroner til å innføre fullføringsretten som trer i kraft fra høsten 2024. Det er en videreføring av tilskuddsnivået for 2023 for at voksne som ikke har rett til videregående opplæring skal få mulighet til det. Fullføringsretten innebærer at alle har rett til å fullføre og bestå videregående opplæring.

Regjeringen foreslår 83,2 millioner kroner for å få flere til å ta Fagbrev på jobb i 2024. Det er en økning på 23,2 millioner fra 2023. Ordningen bidrar til at voksne som mangler formell kompetanse, kan ta et fagbrev mens de er i jobb.

– Det er et stort behov for faglært arbeidskraft i dagens arbeidsmarked. Samtidig er det mange som mangler fagbrev. Dette er en viktig og riktig satsning som vil bidra til at flere voksne får mulighet til å ta fagbrev og dermed også styrke tilknytningen til arbeidslivet, understreker Skule.

Regjeringen foreslår å bevilge midler til 500 nye studieplasser til fagskolene. I tillegg er det foreslått å styrke driftsmidlene til fagskolene med 21,6 millioner kroner. Videre foreslår regjeringen å øke de søkbare utviklingsmidlene til fagskolene med om lag 35 prosent, til totalt 70 millioner kroner.

– Vi ser at forslaget til statsbudsjett svarer tydelig på tilbakemeldingene fra sektoren om for lav grunnbevilgning og behov for nye studieplasser. Økningen som hittil har kommet i studieplasser har blitt godt brukt. Det er positivt at det er en stabil økning på feltet, sier Skule.

Regjeringen vil styrke den nasjonale digitale karriereveiledningstjenesten og foreslår derfor å samle alle karriereveilederne til HK-dir. Dette betyr at fra høsten 2025 vil alle karriereveiledere som drifter den nasjonale tjenesten være samlet og ansatt i HK-dir i Tromsø. Det er en omorganisering fra en modell der rundt halvparten av karriereveilederne var ansatt i tre ulike fylkeskommuner. Med ny modell får alle veilederne én og samme arbeidsgiver.

– En slik kraftsamling vil bidra til å styrke fagmiljøet og effektivisere driften av den digitale karriereveiledningstjenesten, karriereveiledning.no, sier Skule.

I samarbeid med NORAD har HK-dir fått i oppdrag å utforme et stipendprogram for mastergradsstudenter. Målgruppen for stipendprogrammet er studenter fra utviklingsland (ODA-mottakerland).

Ordningen skal dekke inntil 200 studenter per år for toårige masterprogram.

– Vi ser fram til et godt samarbeid med Norad om å utforme en ordning som møter de bistandspolititiske målene og samtidig vil være tjenlig for utdanningssektoren. Vi vil så langt det er mulig involvere sektoren i det videre arbeidet og planlegger en innspillsrunde i nærmeste framtid, sier Sveinung Skule.

Regjeringen flytter 338,8 millioner kroner fra søknadsbaserte ordninger i HK-dir over til universitetene og høyskolene.

Se egen sak om endringene i tilskuddsordninger

Statsbudsjettet 2024: Flere satsinger innen høyere utdanning og kompetanse

– Samfunnets behov for kompetanse vil ikke bli mindre fremover. Vi vil ha stort behov for helsepersonell, lærere og personer med teknologiske fag i årene som kommer. Dette er store utdanningsområder der mange ønsker høyere utdanning, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Likevel ser han med bekymring på de siste årenes nedgang i søkere til spesielt lærer- og sykepleieutdanningene, og at flere læresteder sliter med å fylle opp disse studieplassene.

Nesten 105 000 søkere har fått tilbud om studieplass til høyere utdanning. Av disse har rundt 63 000 fått tilbud ved sitt førstevalg, noe som betyr at 3 av 5 søkere nå er kommet inn på sitt førstevalg. 

– Det er gledelig at så mange av de som har fått tilbud om en studieplass i årets opptak, har fått tilbud om sitt førstevalg. Vi tror det vil gi god motivasjon for studentene og være positivt for gjennomføringen, sier Skule.

Hver femte søker har fått tilbud om helsefag

Helsefag er det utdanningsområdet som har klart flest planlagte studieplasser og flest søkere. Innenfor dette fagområdet er sykepleie den desidert største studieretningen. Totalt har over 7000 søkere fått tilbud om å begynne på sykepleieutdanningen. Dette utgjør nesten 7 prosent av alle som har fått et tilbud ved årets opptak.

– Etter rekordhøy interesse for sykepleieutdanningen over flere år, har vi de siste årene sett en nedgang i antallet søkere og personer som får tilbud om studieplass. For å sikre nok kvalifiserte sykepleiere fremover, er det avgjørende at mange ønsker å starte på sykepleieutdanningen, spesielt i distriktene, sier Skule.

Størst økning innen økonomiske og administrative fag

Økonomisk-administrative fag er det utdanningsområdet hvor flest har fått tilbud om studieplass, og stadig flere får et tilbud innenfor disse fagene. I år har nesten en femdel av alle kvalifiserte søkere fått tilbud om studieplass her. Med en øking på nesten 15 prosent er dette det utdanningsområdet som opplever størst vekst i tilbudte studieplasser. 

– Veksten i antallet som får tilbud om en studieplass innen økonomiske og administrative fag fortsetter også i år. Her utgjør nettbaserte studier nesten en firedel av alle tilbudene om studieplass. Det tyder på at mange tar slike fag for å utvide eller styrke kompetansen sin, gjerne ved siden av jobb, sier Skule.

Det har vært en trend over flere år at stadig færre søker seg til lærerutdanningene. Ved årets opptak er det nesten 20 prosent færre som har fått tilbud om å begynne på en slik utdanning enn det var i 2022. Det gjør lærerutdanningen til det utdanningsområdet som har størst prosentvis nedgang sammenlignet med i fjor. Totalt sett har antallet som får tilbud om å begynne på en lærerutdanning gått ned over 30 prosent på tre år.

– Selv om det totalt sett er mange som ønsker å bli lærer, ser vi at nedgangen i antallet tilbudte studieplasser forsetter også i år. Nedgangen er størst i distriktene, men også læresteder i de større byene opplever nå lavere interesse for lærerutdanningene, sier Sveinung Skule.

Det er litt færre planlagte studieplasser både på ingeniør- og sivilingeniørutdanningene, men antall tilbud er samlet sett om lag det samme som i fjor. Det er stor interesse for IKT-studier, og vi ser på en tiårsperiode at økningen i antall tilbud til slike studier har økt med 92,5 prosent. Det har aldri vært så mange studieplasser, førstevalgsøkere eller søkere med tilbud, som det er i år.

– Dette er fagområder som er sentrale både for det grønne skiftet og den digitale omstillingen vi er midt oppe i, og områder der vi tror behovene for kompetanse vil øke i årene som kommer, sier Skule.

Ikke siden 2008 har andelen kvinner som søker høyere utdanning gjennom Samordna opptak vært høyere. Ved årets opptak er kvinneandelen på 61,3 prosent.

– Vi ser at en betydelig høyere andel kvinner enn menn velger studieforberedende utdanningsprogram eller påbygg til studiekompetanse i videregående opplæring. Menn velger i større grad enn kvinner å ta en yrkesfaglig utdanning. Skal vi oppnå en jevnere kjønnsbalanse i høyere akademisk utdanning, må vi gjøre denne typen utdanning mer attraktiv for menn og samtidig gjøre fagutdanninger mer attraktive for kvinner, sier Skule.

Se utfyllende faktanotat om opptakstallene etter hovedopptaket 2023 på Samordnaopptak.no

Helseutdanningene fortsatt populære  

– Mye av kompetansen vi trenger, må utvikles blant de som allerede er i arbeidsmarkedet. Vi må sikre at nye bransjer får tilgang til kompetanse og arbeidskraft. Det stiller høye krav til våre systemer for etter- og videreutdanning og læring på arbeidsplassen, sier Sveinung Skule, leder av 

Mandag overleverer han utvalgets rapport «Fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet» til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Utvalget konkluderer med at Norge ikke har den kompetansen vi trenger for å lykkes med den grønne omstillingen.

– Grønn omstilling øker kompetansekravene, men deler av befolkningen er ikke tilstrekkelig rustet. Det handler blant annet om manglende grunnkompetanse. Også holdninger til klimautfordringene kan bremse omstillingen, sier Skule.

Bærekraft og andre «grønne» begreper er blitt mer populære i stillingsannonser, mens andelen utlysninger som bruker ord knyttet til petroleumsbransjen, går ned ifølge utvalget. Det kan tyde på at arbeidsgivere ønsker å gjøre seg attraktive overfor arbeidssøkere som er opptatt av den grønne omstillingen, uavhengig av hvilken bransje de søker seg til.

Rapporten peker klart i retning av at grønn omstilling særlig fører til stor etterspørsel etter ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere innen teknologi og håndverksfag.

– Disse yrkesgruppene er sentrale for utvikling av ny teknologi og fornybarnæringer, som er viktige for grønn omstilling. Samtidig har bredden av arbeidslivet behov for endret kompetanse knyttet til grønn omstilling, sier Skule.

Hard konkurranse om grønn kompetanse

Totalt har nesten 6 500 søkere fått tilbud om studieplass innenfor et av disse utdanningsområdene.

– Regjeringen satser stort på fagskoler, og det er positivt at enda flere får opp øynene for mulighetene en fagskoleutdanning gir. Her utdannes kandidater som det er stor etterspørsel etter, både i næringsliv og offentlig sektor. Vi vet at vi kommer til å trenge mange flere som kan jobbe innen helse og teknologi, og derfor er det gledelig å se at søkerne velger utdanninger som treffer rett i kjernen av arbeidslivets behov, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Over 8 000 personer har i år fått tilbud om studieplass på en høyere yrkesfaglig utdanning gjennom Samordna opptak. Det er nesten 5 prosent flere enn i fjor. Det er gitt flest tilbud om studieplass innen teknologiske fag og helsefag. Informasjonsteknologi er utdanningsområdet med størst prosentvis økning i antall søkere som fikk tilbud. Her er økningen på 15,5 prosent.

– Fagskolene tiltrekker seg en annen studentgruppe. Det er viktig å rekruttere bredt for å trekke på talentene fra en større del av befolkningen. Arbeidslivet har kritisk behov for flere med fag- og yrkeskompetanse. For å kunne møte de omstillingene og utfordringene vi står overfor, trenger vi flere med solid yrkesrettet kompetanse, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Ved årets opptak er 257 av de 391 studiene som tilbys gjennom Samordna opptak nett- eller samlingsbasert studier. Dette tilsvarer hele 66 prosent, noe som er en oppgang på rundt fem prosent sammenlignet med i fjor.

– Endringer og nye krav i arbeidslivet fører til at flere av de som er i jobb, eller som er etablert med familie og forpliktelser på hjemstedet sitt, også ønsker påfyll eller påbygning på utdanningen sin. Da er fleksibilitet ekstra viktig for denne søkergruppen. Noe både tilbudet og søkingen gjenspeiler, sier Skule.

Tilbud til søkere fra alle regioner og fylker

Fagskoler fra Agder i sør til Troms og Finnmark i nord er med i det samordnede opptaket, og søkerne kommer fra ulike deler av Norge. Flest søkere som har fått tilbud om studieplass kommer fra fylkene Viken og Vestland. Over 1 700 søkere fra Viken har fått tilbud, og rundt 1 100 personer fra Vestland.

I syv av elleve fylker er det er økning i antall søkere som får tilbud om studieplass. Dette skyldes nok i stor grad at det også er en økning i antall studieplasser i årets opptak.

63 prosent har fått tilbud om studieplass i sitt hjemfylke. Det fylket som har flest søkere med tilbud i eget hjemfylke er Trøndelag med 74 prosent. I motsatt ende av skalaen er søkere fra Møre og Romsdal, hvor 54 prosent har fått tilbud om studieplass utenfor sitt eget hjemfylke.

Etter hovedopptaket er det fagskoler som har ledige studieplasser.
Onsdag 31. mai åpnet det for søking til ledige studieplasser til 270 studium ved fagskoler på Samordna opptak sine nettsider. Oversikten over studier med ledige studieplasser oppdateres jevnlig.

Flere fagskolestudenter til helse- og teknologifag

I Kompetansepluss Arbeid og Kompetansepluss Fagopplæring kan opplæringstilbydere, næringslivsorganisasjoner eller opplæringsmottakere (virksomheter med ansatte som har et kompetansebehov) stå som ansvarlig søker.

I Kompetansepluss Frivillighet må søker være en frivillig organisasjon (registrert i frivillighetsregisteret).

Kompetansepluss Arbeid

Kompetansepluss Fagopplæring

Kompetansepluss Frivillighet

Tilskuddsordninger som inngår i programmet

Kompetansepluss

Kompetansepluss gir midler til opplæring i grunnleggende ferdigheter for arbeidstakere eller deltakere fra frivillige organisasjoner. Ordningen skal gi muligheter til relevant og praksisnær opplæring knyttet deltakernes arbeids- eller hverdagsliv.

Målet med ordningen er å styrke voksnes grunnleggende ferdigheter i: lesing/skriving, muntlig, regning, samisk, norsk og digitale ferdigheter.

Gjør deg kjent med de grunnleggende ferdighetene.

Opplæringen skal følge læringsmålene for grunnleggende ferdigheter og eventuelt 

læreplan i norsk for voksne innvandrere.

Opplæringen i Kompetansepluss består av kurs med moduler som angir antall timer med opplæring i en eller flere grunnleggende ferdigheter. Størrelse og sammensetning av modulene i et kurs må vurderes ut fra deltakernes behov. Det kan søkes om flere kurs i samme søknad.

Opplæring i norsk eller samisk består av både lesing/skriving og muntlige ferdigheter og kan derfor bare kombineres med regning eller grunnleggende digitale ferdigheter.

Kompetanse i arbeidslivet

Kompetansepolitikk

Kvalitet i realkompetansevurdering

Vurdere kandidat med utenlandsk utdanning

Norskkrav i arbeidslivet

PIAAC

Kompetansepluss arbeid

Kompetansepluss arbeid – rammetilsegn for godkjente tilbydarar

Digitalt søkerseminar for Kompetansepluss – høsten 2025

Gå direkte til

Tilskuddsutlysninger

Programmer og tilskuddsordninger

Arrangement

Dokumenter

Ressurser og verktøy

Aktuelt

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Prosjekteksempel