Rammene for karrierelæring

Når vi ser på karrierelæringens kontekst, ser vi på hvilke rammebetingelser som er med på å legge premisser for karrierelæringen som skal skje, og som må tas med i vurderingen når en skal legge til rette for gode og relevante læringsforløp.

Karrierelæring kan foregå i mange ulike typer tjenester, både tjenester som er spesielt innrettet mot karriereveiledning (som et karrieresenter, en rådgivningstjeneste i skolen, eller en digital veiledningstjeneste) og i tjenester som overordnet har et annet formål, men der karriereveiledning inngår som en del av tjenesten (som i et arbeidsinkluderingstiltak i regi av Nav, i introduksjonsprogram for flyktninger, eller i oppfølgingstjenesten). Karrierelæring foregår i forskjellige sektorer som har egne, definerte samfunnsoppdrag eller mandat, de kan være underlagt spesifikke lover og reguleringer, ledelse og styring. Hvilken sektor, tjeneste og omgivelser karrierelæringen foregår innenfor, vil påvirke hvordan den kan og bør tilrettelegges.

I hver sektor vil karrierelæringen foregå innenfor en organisasjon med en gitt struktur og organisering. Organisasjonen har en ledelse og tilgang til en viss mengde ressurser i form av veiledernes kompetanse, tid til rådighet, veiledningsformater, tilbudenes tilgjengelighet og så videre. For eksempel har organisasjonen ungdomsskolen et obligatorisk fag (faget utdanningsvalg) med egne kompetansemål og et gitt timetall, med lærere som har en viss kompetanse, ledet av en rektor som gjør prioriteringer og setter mål. Eller organisasjonen karrieresenter som kan tilby individuell karriereveiledning, men som kan ha begrensning på antall veiledninger den enkelte kan få.

De fleste organisasjoner vil ha ulike lover, regler, retningslinjer og rutiner som direkte eller indirekte virker inn på karrierelæring. I Rammen for etisk praksis, blir dette pekt på som en av rammefaktorene man må ha oppmerksomhet på i karriereveiledning. Det blir påpekt at slike rammefaktorer noen ganger kan stå i motstrid til ønsket praksis, og kan gi opphav til etiske utfordringer og dilemma. Det er viktig å være oppmerksom på dette i karrierelæring.

En annen rammefaktor er målgruppe. Noen ganger vil den som legger til rette for karrierelæring, kjenne den «typiske» målgruppen for aktivitetene godt. Om deltakerne er fra samme målgruppe, kan de ha noen fellestrekk som gir nyttig bakgrunn og informasjon når aktivitetene skal planlegges. Det kan for eksempel være at alle deltakerne er i samme alder, at alle er studenter, nyankomne flyktninger, arbeidsledige osv. Personer innenfor gruppen vil selvsagt ha mange ulikheter, men for å planlegge aktiviteter kan målgruppekunnskap være nyttig. I andre tilfeller vil man ikke ha slik målgruppekunnskap (for eksempel på et karrieresenter eller i en e-veiledningstjeneste). Da har man ikke samme mulighet til å planlegge aktiviteter med utgangspunkt i kjennetegn ved målgruppen.

Å inkludere og vurdere betydningen av slike rammefaktorer kan for den som jobber i en gitt sektor, organisasjon eller struktur, være selvfølgelig. Men dersom man setter seg som mål å utvikle veiledningstjenestene med økt karrierelæring som ambisjon, er det nødvendig å være bevisst på og forholde seg aktivt til rammefaktorene for tjenesten. Det er blant annet fordi det er en sammenheng mellom hvordan man jobber faglig med karrierelæring, og hvilken setting den skal foregå innenfor. Det som i en sammenheng kan være lett å få til, kan være svært vanskelig i en annen setting. Et eksempel kan være at det innenfor rammene av et fag (som faget utdanningsvalg) er mulig å legge til rette for en læringsprosess der elevene kan bruke tid på å utforske og lære, der gruppen i seg selv kan være en læringsressurs, og der skolens rådgiver kan bidra inn med individuell veiledning. Læreren kjenner elevene, alle er i samme alder og antall timer man har til rådighet er gitt og strekker seg over flere år. Å få til slike læringsforløp kan derimot være vanskeligere innenfor rammene av et karrieresenter, der veisøkerne kan være i ulik alder og være i ulike livssituasjoner, der veilederen og veisøkeren kanskje møtes en til tre timer, og det ikke er mulig å legge opp til en lengre læringsprosess.