Studenter med ADHD og Asperger syndrom

Ulike former for opptak av forelesninger har med tiden blitt mer vanlig. Automatiserte opptak praktiseres flere steder, andre praktiserer redigerte opptak hvor lyd og bilde kobles sammen med en presentasjon. Også rene lydopptak har stor nytteverdi for den enkelte. Forhåndsinnspilling av små videoer for å forklare innhold er en annen variant, som man like lett kan gjøre fra kontoret. Ta kontakt med lærestedets IT-støtte, Multimediaseksjon eller Multimediasenter for bistand med å finne riktig programvare, maskinvare og hvordan opptak kan distribueres. De kjenner også til eventuelle juridiske betraktninger/begrensninger. 

Studenter med ADHD og Asperger syndrom har ofte utfordringer med konsentrasjonen og det å få med seg alt som blir sagt i forelesningen samtidig som en skal ta notater underveis. 

Power Point- presentasjonen eller forelesers notater publiseres på emnets nettside/lærestedets E-læringssystem slik at den blir tilgjengelig for studiets studenter.

Mange studenter med disse vanskene har problemer med å få med seg alt som blir sagt i forelesningen samtidig som en skal ta notater underveis. 

Tidligere eksamensbesvarelser publiseres på nett slik at de er tilgjengelige for studentene som tar kurset. 

Studentene får et inntrykk av hvilke spørsmål som kan stilles på eksamen. De kan dermed trene på å skrive en akademisk tekst både med tanke på struktur og innhold, noe som er spesielt viktig for studenter med ADHD og Asperger syndrom. 

Opplæring i verktøy som finnes innebygd eller nedlastbart på smarttelefonen. Dette kan være # Synkronisering av kalendre (studier, fritid, jobb). #Kamera som kan benyttes til å ta bilde av dokumenter eller viktige forelesningsslides. # Innebygd diktafon som kan ta opptak av deler av forelesningene. # Bruk av kart og innebygd GPS for å finne frem. # Det er viktig med opplæring for å sørge for at det blir gjort.

Studentene får samlet all informasjon på samme sted og opplever dermed økt oversikt og kontroll samt trygghet og autonomi. 

En god grunnregel er å variere arbeidsformene, slik at studentene får demonstrert ulike styrker og får trening i ulike måter å arbeide på. 

Når gruppearbeid blir den foretrukne arbeidsmåte gjennom et helt semester kan studenter med Asperger syndrom oppleve det vanskelig fordi det er sosialt krevende. Ved bruk av denne arbeidsformen må studenten gjøre et faglig arbeid gjennom en metode som setter krav til det studenten strever aller mest med. I en slik situasjon kan studentens faglige kunnskap komme i bakgrunn da all oppmerksomhet går til å prestere i det å være sosial. 

Lærestedet bør tilby mentor som kan følge opp studenter med Asperger syndrom eller ADHD med tanke på organisering, planlegging og gjennomføring av oppgaver, og fungere som bindeledd opp mot faglærer og støtteenheter. 

Mindre behov for oppfølging av ansatte ved lærestedet.

Studentene trenger tett oppfølging når det gjelder planlegging og gjennomføring av oppgaver. De trenger å ha en sparringpartner i hvordan de skal strukturere studiehverdagen og hvordan de konkret skal oppnå læringsmål i praksis. 

NLB produserer og låner ut studielitteratur og andre bøker til studenter som har utfordringer med å lese trykt tekst, og studenter med ADHD og Asperger syndrom har lånerett hvis de har lesevansker. Medlemskapet er gratis og gjelder for studenter ved universitet, høgskole og fagskole. På NLB sine nettsider kan studenten selv melde seg inn, men studenten trenger en bekreftelse på at det er behov for lydbøker. Denne kan for eksempel fås hos rådgiver ved lærestedet. Andre fagpersoner som kan attestere for lesevansker er lege, sykepleier, logoped, synspedagog, spesialpedagog eller studieveileder. 

Det kan være vanskelig å holde konsentrasjonen over tid når man leser i en bok. Når pensum blir lest opp på lyd får studenten enda en kilde til læring. 

Veileder går en runde med studenten på lærestedet for at studenten skal bli kjent i læringsmiljøet. Samtidig kan man kartlegge sanseinntrykk og eventuelle forstyrrelser i omgivelsene (lyd, lukt, temperatur o.l.), for å bli bedre kjent med studentens behov og for å forberede studenten på mulige reaksjoner til en senere anledning. 

Både studenter med ADHD og studenter med Asperger syndrom er varsomme for forstyrrelser og sensitive for stress. Når man har ADHD mister man fort konsentrasjonen, mens studenter med Asperger syndrom ofte er sensitiv for lyd, berøring, lukt, temperatur og mange samtidige inntrykk. En omvisning på lærestedet kan gjøre studenten bedre kjent med læringsmiljøet en skal være en del av, samtidig som en kartlegging av mulige forstyrrelse kan være viktig for å unngå kognitiv overbelastning. 

Ha et knippe tilrettelagte kontorplasser på institusjonen til utlån i kortere perioder (for eksempel i eksamensperioden), eller tilby det fast semestervis til personer som har behov for skjerming og å trekke seg tilbake. Dette kan være enerom eller grupperom hvor flere kan sitte å arbeide, men de bør være forbeholdt studenter med tilretteleggingsbehov.

Fast kontorplass vil fjerne/redusere forstyrrende elementer og gjøre at studenten kan konsentrere seg om pensum. 

Informere om tilretteleggingstilbud ved oppstart, gjennom hele semesteret og via ulike kanaler til både studenter og ansatte på fakultet, institutt og ovenfor vitenskapelige ansatte. 

Ved å spre informasjon om funksjonsnedsettelse og tilretteleggingsmuligheter til andre ansatte på lærestedet får flere kunnskap om dette arbeidet, og de kan bidra med å spre informasjonen videre. 

Uavhengig av om studenten benytter egen diktafon eller låner dette ved lærestedet er det viktig at de fyller ut et egenerklæringsskjema før det tas lydopptak av undervisning. Fremgangsmåte og innhold i erklæringen vil variere mellom lærestedene, men normalt inneholder dette skjemaet en bekreftelse om at 1. lydopptaket er kun til eget bruk, 2. lydfiler skal slettes straks emnet er bestått, 3. når det er gjesteforelesere må hver enkelte foreleser samtykke i at det tas lydopptak. Erklæringen signeres av både student og foreleser/emneansvarlig. 

Lydopptak reduserer behovet for å ta notater underveis i undervisningen og det blir lettere for studenten å følge med på det som blir formidlet og ta del i diskusjoner. 

 Studenten søker til eksamenskontoret eller tilsvarende om forlenget tid og tilgang til PC på eksamen, samt eget rom.

Studenter med disse diagnosene har ofte flaksende konsentrasjon og ofte problemer med å strukturere innholdet i oppgaven. Det gjør at de vil trenge lengre tid enn det som er vanlig på en skriftlig skoleeksamen. Når studenten kan navigere i oppgaven digitalt vil studenten kunne spare betraktelig med tid og energi. 

Dersom studenten har utpreget vansker som følge av funksjonsnedsettelse som gjør det spesielt utfordrende å presentere kunnskap på en gitt vurderingsmetode kan man vurdere å søke om en alternativ eksamensform. Søknaden behandles normalt av fakultetet eller instituttet som emnet er en del av. Eksempler på alternativ eksamensform: 1. Muntlig vurdering istedenfor skriftlig skoleeksamen. 2. Hjemmeeksamen istedenfor skriftlig skoleeksamen. 3. Skriftlig eksamen istedenfor muntlig eksamen. 4. Hjemmeeksamen istedenfor skriftlig skoleeksamen. 

Studenten kan ha utpreget vansker som følge av funksjonsnedsettelsen som hindrer studenten i å vise kunnskapen hun/han besitter. Dersom eksamensformen ikke er et mål i faget i seg selv, kan kunnskapen like gjerne demonstreres på en måte som ikke handikapper studenten. 

Faglærer og rådgiver/veileder ved lærestedet inngår en avtale med studenten om at studenten kan få utsettelse på innleveringer dersom det oppstår sykdomsperioder i en eksamenstid. 

Studenter med ADHD og Asperger syndrom kan ofte være spesielt utsatt for å få sykdomsperioder i situasjoner som genererer stress, som i en eksamenssituasjon. For veldig mange vil det være stressreduserende i seg selv å vite at man kan forlenge fristen hvis det skulle oppstå noe uforutsigbart. For noen vil et par dagers utsettelse være tilstrekkelig men for andre vil det være nødvendig å gi en lengre utsettelse dersom studenten har en spesielt dårlig periode. Spesielt hvis studenten har flere eksamener i samme tidsrom. Korte, fleksible frister kan gjerne være en avtale som følger studenten i faget, men når det gjelder lengre utsettelser bør dette avklares i det spesifikke tilfellet. 

Studenten møter faglærer/sensor etter en skriftlig eksamen, hvor vedkommende får mulighet til å forklare innholdet og avklare eventuelle tvetydigheter. Når studenten har demonstrert kunnskapen skriftlig først får personen trening i oppgaveskriving samtidig som studenten gjennomgår obligatoriske aktiviteter som øvrige studenter gjør.

For mange studenter med ADHD og/eller Asperger syndrom kan det være ekstra utfordrende å strukturere skriftlige eksamensoppgaver og demonstrere kunnskap innenfor en begrenset tidsramme. Mange studenter får demonstrert svært mye mer kunnskap dersom de får mulighet til å utdype hva de har ment skriftlig i en muntlig samtale med sensor etterpå. I en slik situasjon får studenten mulighet til demonstrere kunnskap der hun/han har sine styrker, mens faglærer får bredere grunnlag til å gi studenten en helhetlig vurdering av arbeidet. 

Veileder og student gjør en avtale om å legge opp et studieløp som er tilpasset studentens behov. For mange studenter innebærer dette at de har nedsatt progresjon gjennom studieløpet og bruker noe lenger tid på studiene.

Noen studenter med Asperger og ADHD vil ha behov for noe utvidet tid på studieløpet sitt, slik at de kan konsentrere seg om færre fag og eksamener hvert semester. For mange vil dette gi mindre stress og mer forutsigbarhet.

I samtaler, veiledninger og undervisning er det viktig at man kommuniserer på en poengtert, detaljert og konkret måte. Vær bevisst på din bruk av ironi og billedlige talemåter i dialogen med studentene. Bruk av få og tydelige eksempler kan fungere godt som konkretisering. Det er også hensiktsmessig å kommunisere om en ting om gangen. 

Studenter med Asperger syndrom har ofte forståelsesvansker som gjør det vanskelig å forstå språkets nyanser og oppfatte budskapet. De kan misoppfatte konteksten og tolke ord bokstavelig. Mimikk, gester og kroppsspråk kan komplisere kommunikasjonen, og gjøre det ekstra vanskelig å oppfatte hva som er budskapet.