Fra utdanning og ut i jobb med funksjonsnedsettelse: Har lærestedene ansvar?

Studenter som ikke lykkes å etablere seg i utdanning eller arbeid tidlig i overgangsfasen, og heller mottar helserelaterte ytelser, tenderer til å bli på utsiden av arbeidsmarkedet. Som et ledd i å redusere de vanskelige overgangene har vi nedenfor skissert noen forslag som berører vårt område. Forslagene er basert på funn i Arbeidsforskningsinstituttets rapport (Legard, 2013), intervjuer med studenter og erfaringsutveksling med karriere- og tilretteleggingstjenester i universitets- og høgskolesektoren.

1. Et tettere samarbeid mellom aktører i videregående skole, UH-sektor, og andre aktører som kan påvirke den enkeltes utdanningsvalg, overgang og gjennomføring av utdanningsløp

Det kan være hensiktsmessig å sette inn forebyggende tiltak og planlegge gjennomføring og overgangen tidlig i utdanningsløpet. Allerede før studentene begynner med høyere utdanning kan de ha nytte av å delta på arenaer som kan gi kunnskap om hva som bør være på plass, hvilke krav man vil møte, hvilke jobbmuligheter en har med utdanningen og hvordan lærestedet tilrettelegger for fleksibilitet for de som har høyt fravær. Dette er aktuelle tema som bør diskuteres mellom UH-sektor (fakulteter, institutter, studieveiledere, karrieretjeneste og tilretteleggingstjeneste) og NAV, VOX, og rådgiverforum i videregående skole. Utdannings- og karriereveiledning er et komplekst område, og en kan med fordel se på utdanningsløpet fra flere perspektiv.

2. Samarbeid innad i utdanningsinstitusjonen

Studieveiledere på fakultet/institutt, karriereveiledere og tilretteleggingskontakter for studenter med nedsatt funksjonsevne har alle unik kompetanse og erfaring som ved å samarbeide om tilretteleggingstiltak for disse studentene kan heve kvaliteten på tilbudet.

3. Veien ut av utdanning må planlegges tidlig

Store gevinster kan oppnås ved at studenten kontakter tilretteleggingstjeneste og/eller karrieretjeneste ved utdanningsinstitusjonene så tidlig som mulig for behovsutredning og planlegging av studieløp. Da har begge parter god tid på å finne en tilrettelagt løsning som kan fremme gjennomføring og føre til vellykkede overganger. Dette forutsetter at lærestedet markedsfører tilretteleggingstilbud slik at de blir tilgjengelig for de som trenger det.

4. Kompetanseheving i høyere utdanning: veiledning og kjennskap til tiltak i overgangen kan gi økt trygghet og redusere usikkerhet rundt jobbsøkerprosessen

God oppfølging fra tilretteleggingstjeneste og karrieretjeneste forutsetter at rådgiverne har kunnskap og erfaringer med ulike funksjonsnedsettelser og kjennskap til hvilke barrierer og fremmere som påvirker gjennomføringsevne og hvorvidt de lykkes med å få jobb etter endt utdanning. I AFI- rapporten opplyser kun 29 av 245 studenter med nedsatt funksjonsevne at de har fått støtte fra rådgivere på lærestedet eller NAV i overgangsfasen. Kan det komme av manglende kunnskap? Hvordan skal de få denne kunnskapen?

Det er av stor betydning at studentene får hjelp til å fokusere på faktorer som kompetanseavklaring, jobbsøker og jobbmuligheter, arbeidsmarkedsforståelse og jobbsøkerteknikk. Videre kan studentene ha stor nytte av å få informasjon om rettigheter og muligheter til tilrettelegging. Det er derfor avgjørende at studieveiledere, karriereveiledere eller tilretteleggingsveiledere har kunnskap om både arbeidsmarkedet og hjelpeapparat. For mange innebærer det et behov for kompetanseheving i høyere utdanning

5. Bevisstgjøring av holdninger blant rådgivere

Studieveiledere og rådgivere i karrieretjeneste og tilretteleggingstjeneste bør kurses og bevisstgjøres på hvordan deres holdninger og forventninger påvirker studentene, samt hvilke fremmere og hemmere arbeidsgivere opplever for denne studentgruppen.

I AFI- rapporten tillegges det stor verdi i at alle studenter opplever at det blir stilt forventinger til dem (Legard, 2013). Flere har opplevd å miste tro på egne evner når de opplever at etater og rådgivere ikke har hatt troen på dem. Samtidig handler det om å tilrettelegge slik at studentene opplever reelle mestringserfaringer, og ikke får et utopisk forhold til mestring og arbeidsevne.

6. Tilretteleggings- og støttetiltak i overgangen mellom utdanning og arbeid bør integreres i etablerte tjenester som tilbys til alle studenter.

For å unngå stigmatisering og for å sikre at studentens kunnskap og ferdigheter står i fokus er det naturlig at tilretteleggingstilbud inkluderes i etablerte tjenester. Dette kan også bidra til økt kvalitet på tjenester og virkemidler studiestedet tilbyr, samt sikre at flere studenter lærer om «de gode overgangene».