Fra utdanning og ut i jobb med funksjonsnedsettelse: Har lærestedene ansvar?

Når man skal utforske hvilken rolle utdanningsinstitusjonene kan ha i overgangen fra utdanning til arbeid for studenter med nedsatt funksjonsevne, er det vesentlig å klargjøre hvilke studenter det er snakk om, og hvordan de har det i høyere utdanning i dag. Det finnes ingen fullstendig oversikt over studenter med nedsatt funksjonsevne i Norge. Våre tall er fra en læringsmiljøundersøkelse som Universell var med å administrere våren 2012. Her deltok 8500 studenter fra 7 forskjellige utdanningsinstitusjoner. (se graf under).

For å få et oversiktsbilde av dagens studenter med tilretteleggingsbehov har vi valgt å trekke frem noen nøkkeltall fra læringsmiljøundersøkelsen. 1/3 av studentene rapporterer om varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse, og som vi ser av tallmaterialet er dette en svært uensartet gruppe. 12 prosent av studentene rapporterer om astma, allergi eller eksem, men undersøkelser har vist at de med noen unntak ikke opplever spesielle problemer i studiesituasjonen sammenlignet med studenter som ikke rapporterer om funksjonsnedsettelse. De mest utbredte varige funksjonsnedsettelsene er psykiske/emosjonelle plager (9 % av studentene), muskel-/skjelettplager (5 %), annen kronisk/langvarig sykdom (4 %), og lese/skrivevansker (3,5 %). 1,7 % rapporterer nevropsykiatriske plager som her inkluderer ADHD/ADD, Asperger syndrom og Tourettes syndrom. Sistnevnte gruppe studenter rapporteres for øvrig å være en svært voksende gruppe i høyere utdanning, noe som er viktig å merke seg i tilretteleggingsøyemed. Merk at 8 % har andre funksjonsnedsettelser på minst to områder.

Det som er mest interessant med undersøkelsen er å se at 15,4 % av studentene rapporterer at de av fysiske eller psykiske årsaker har utfordringer i studiesituasjonen, for eksempel med gjennomføring og studieprogresjon. Et viktig spørsmål er om de får den tilretteleggingen som er nødvendig for å kompensere for de utfordringene funksjonsnedsettelsen kan medføre. Andre variabler kan også påvirke gjennomføring, som for eksempel studentenes egen innsats, men det kan likevel være interessant å se nærmere på hvorvidt studentene er tilfredse med tilretteleggingen de mottar.

I læringsmiljøundersøkelsen angir hele 60 % av studentene med varig nedsatt funksjonsevne at de er fornøyde med tilretteleggingen de får i høyere utdanning. Det er et positivt tall når man ser det opp mot kun 8 % som rapporterer direkte misnøyde. På en annen side sier 29 % at de kun er middels fornøyde. Når i tillegg 14 % av studentene med varig funksjonsnedsettelse sier at de ikke får tilretteleggingen de trenger og 20 % er usikre på hvilket tilbud som er tilgjengelig for dem, indikerer det at det er et stort utviklingspotensial innen tilretteleggingsfeltet i høyere utdanning.

Samtidig er det vesentlig at tilretteleggingen som gis er innen rimelighetens og egnethetens grenser i tråd med Universitets- og høgskoleloven § 4-3 og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §§ 13-17 om universell utforming og individuell tilrettelegging. Videre kan det se ut som at lærestedene har en vei å gå når det gjelder markedsføring av sine tjenester, når til sammen 20 % oppgir at de er usikre på hvilke tilbud som finnes for dem.

Tall fra rapporten «De vanskelige overgangene» viser at 30 % av unge med nedsatt funksjonsevne fullfører høyere utdanning, sammenlignet med 38 % av unge uten funksjonsnedsettelser (Legard, 2013). Kun 8 prosentpoeng i differanse er lite, men det er viktig å merke seg at tallene ikke sier noe om hvor lang tid studentene har brukt på å fullføre sin utdanningsgrad.