Kunnskap om studenter med funksjonsnedsettelse

Gjennom arbeidet med denne rapporten og de tilknyttede arbeidspakkene har vi identifisert flere områder der kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Dette reiser spørsmål om hvorvidt inkluderingsarbeidet i høyere utdanning i tilstrekkelig grad er kunnskapsbasert.

Et kunnskapshull refererer til manglende, utilstrekkelig eller fraværende forskning på et spesifikt område. Vi har avdekket følgende kunnskapshull:

• Manglende systematisk oversikt over studenter med funksjonsnedsettelse: Norske utdanningsinstitusjoner fører ikke en systematisk oversikt over hvor mange studenter som har en funksjonsnedsettelse, og det finnes ingen nasjonal registrering av hvilke typer funksjonsnedsettelser som mottar tilrettelegging. Fraværet av slike data begrenser muligheten for å identifisere utviklingstrekk og målrette institusjonenes innsats på en kunnskapsbasert måte.
• Ingen nasjonal studentundersøkelse: Det er ikke gjennomført en større, systematisk studentundersøkelse som kartlegger hvordan studenter med funksjonsnedsettelse opplever studiehverdagen, hvilke barrierer de møter, og hvilke tiltak de selv vurderer som mest effektive for å redusere disse barrierene. Institusjonene uttrykker behov for økt innsikt i studentenes egne erfaringer og behov.
• Manglende evaluering av tilretteleggingstiltak: Det finnes lite systematisk forskning eller empiriske data på hvorvidt tilretteleggingstiltak faktisk oppfyller sitt formål. Dette gjør det vanskelig å identifisere hvilke tiltak som har størst effekt. Samtidig kan det være metodiske utfordringer knyttet til en slik evaluering, ettersom egnet tilrettelegging skal vurderes individuelt og kontekstuelt.
• Begrenset kunnskap om frafall og arbeidsmarkedstilknytning: Det foreligger lite forskning på gjennomføringsgrad og arbeidsmarkedstilknytning for studenter med funksjonsnedsettelse. Spesifikt mangler det oppdaterte analyser av hvor mange i denne studentgruppen som fullfører høyere utdanning, hvilke utfordringer de eventuelt møter i overgangen til arbeidslivet, og hvordan institusjonene tilrettelegger for denne overgangen for studenter med funksjonsnedsettelse.
• Kunstig intelligens og universell utforming/tilrettelegging: Vi har begrenset kunnskap om hvordan kunstig intelligens påvirker tilgangen til høyere utdanning for studenter med funksjonsnedsettelse. Dette gjelder både muligheter og potensielle utfordringer KI-teknologien kan medføre for arbeidet med universell utforming, individuell tilrettelegging og tilgangen til læringsressurser.

For å adressere disse kunnskapshullene er det behov for mer systematisk innsamling av data om målgruppen, forskning på effekten av ulike tilretteleggingstiltak og en bredere forståelse av studentenes opplevelser og behov i høyere utdanning. Styrket forskning på disse områdene vil kunne bidra til en mer kunnskapsbasert og målrettet tilretteleggings­praksis i sektoren.