Erasmus+ kan endre liv

– Det er veldig gøy å se våre elever ute i verden, å se den utviklingsreisen de har, forteller Marte Lundberg. Hun er lærer og Erasmus-koordinator ved Aust-Lofoten videregående skole i Svolvær.

Hvert år, når ingen pandemier stikker kjepper i alle hjul, sender hun ungdom fra Lofoten ut i Europa. Noen heldige elever på teknologi- og industrifag drar til Tyskland og Finland, helse- og oppvekstelever drar til Fastlands-Spania, mens elever på salg, service og reiseliv drar til Gran Canaria.

I to uker mot slutten av andreåret, det siste året før de skal ut som lærlinger, bor og jobber elevene i et fremmed land med et fremmed språk og en fremmed kultur. Opplevelsen former mange av dem for livet.

Endrer kursen i livet

– Jeg hørte en svensk forsker som hadde forsket på effekten av korte utenlandsopphold gjennom Erasmus, tilsvarende de vi har. Hun intervjuet elever rett etter utvekslingen, og syv år etterpå. I det siste intervjuet fortalte mange at de to ukene helt hadde endret kursen i livet deres, eller at oppholdet på andre måter betydde mye for dem, forteller Lundberg.

Hun mener man på ingen måte skal undervurdere den betydningen to uker kan ha for en ungdoms veivalg.

Endrer holdninger

Aust-Lofoten videregående skole har jobbet internasjonalt i mange år. På et kontaktseminar i 2017 feiret Erasmus-programmet 30 år. I en av festtalene sa en av EU-toppene noe som Marte Lundberg aldri har glemt.

– Erasmus+ er det største fredsprosjektet i Europa siden 2. verdenskrig, sa han. Det bet jeg meg merke i. Det gir mening for meg, sier hun.

Grunnen er enkel, men viktig: Hun har sett hvordan ungdom fra Lofoten har vokst på å reise ut og treffe andre mennesker fra andre kulturer. Lundberg forteller at de har hatt elever med fremmedfiendtlige holdninger som har reist ut og endt opp med å bo hos en afrikansk familie.

– Det endte med endrede holdninger og vennskap for livet. Ungdommene åpner hjertet sitt for verden, og når de først har gjort det, er det vanskelig å lukke det igjen. Jeg er så glad for at skolen vår er med på å åpne døra til verden for ungdommene, sier lektoren i Lofoten.

Utvikler skolen og utvikler folk

Det er ikke bare elevene som lærer mye av utvekslingen. Skolen sender alltid med to lærere også.

På dagtid, mens elevene deres er på jobb, hospiterer lærerne på samarbeidsskolene. Dermed får også de en smak av hvordan ting gjøres annerledes andre steder. De, som elevene, ser litt av hva som er bedre der og hva som er bedre hjemme. Det drar de med seg hjem til klasserommene og kolleger. Slik får utvekslingen ringvirkninger langt utover de som faktisk drar.

Lundberg sier at de er veldig bevisst på at Erasmus+ kan brukes til å utvikle ikke bare elever, men også ansatte og skolen som helhet.

– Vi har funnet ut at vi kan bruke Erasmus+ strategisk. Vi ser hvilke utfordringer skolen har, og så tenker vi hvordan vi kan bruke Erasmus som et instrument for skoleutvikling, forteller hun.

Har du spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt med HK-dir på erasmuspluss@hkdir.no

Bedre læring av fremmedspråk

Den tankegangen har gjort at de ikke lenger søker om Erasmus+-midler bare på yrkesfag, men også i fremmedspråkene. I den nye programperioden for Erasmus+ (2021 til 2027) har Aust-Lofoten videregående skole fått innvilget støtte til å sende språkelever ut i Europa.

– Når det gjelder fremmedspråk, er utfordringen å få elevene motivert nok. De tenker ofte de skal lære språket for eksamens skyld, sier Marte Lundberg.

Tanken deres er at ungdommene, ved å dra på språkreiser til Tyskland, Frankrike eller Spania, blir kjent med elever som faktisk snakker språket.

– De får bruke språket i naturlige situasjoner, både i hverdagsliv og på skolen, og opplever at det er relevant å lære. Da øker motivasjonen for å legge inn innsatsen som kreves for å lære det, sier hun.

Skolen har også søkt om, og fått godkjent, akkreditering for utveksling for elever og ansatte i yrkesfag i hele programperioden frem til 2027. Når en skole blir akkreditert, er det lettere å tenke langsiktig og strategisk, fordi man slipper å søke for hvert enkelt utvekslingsprosjekt gjennom perioden.

Laget roboter som rydder stranden

I tillegg til mobilitetsprosjektene og akkrediteringen, har skolen også vært med på to store samarbeidsprosjekter i regi av Erasmus+.

Først ut var «Robots ‘R Us». Der ble skolen invitert inn i et samarbeid med skoler fra Finland, Tyskland og Spania, etter at representanter fra den tyske skolen var i distriktet. De besøkte Lundberg og hennes kolleger i Svolvær, og solgte inn ideen om et prosjekt der elever skulle lære om automasjon og roboter i arbeidslivet.

– Vi tente på ideen og tenkte at det var et spennende prosjekt for elevene på teknologi- og industrifag, forteller Lundberg.

Prosjektet varte frem til våren 2021, da elever fra samarbeidsskolene stolt kunne vise frem strandrydde-roboter de hadde laget.

Skolens realfagselever har dessuten vært med på prosjektet RockSta , sammen med partnere fra Norge, Danmark og Spania. Der var målet å lære STEM-ferdigheter gjennom astrofysikk og romteknologi, blant annet ved å besøke Andøya Space Senter og Teide-observatoriet på Tenerife.

Får mye igjen for å engasjere seg

For Marte Lundberg og Aust-Lofoten videregående skole har det vært veldig lærerikt å være med på slike samarbeidsprosjekter, selv om de er mer krevende enn mobilitetsprosjekter.

– I mobilitetsprosjektene definerer vi selv våre egne mål. I samarbeidsprosjektene har alle ett felles mål og felles ansvar. Men når vanskelighetsgraden er større, blir læringsutbyttet bedre, sier hun.

Lundberg er takknemlig for at skolen ser verdien av Erasmus+, og derfor har satt av ressurser til at 20 prosent av hennes stilling går med til å koordinere Erasmus+-prosjekter og samarbeid. Likevel innrømmer hun at det er en del arbeid.

– Noen kan kanskje spørre seg hvordan lærerne kan orke det. Da svarer jeg: Man får så mye igjen for å engasjere seg, hvis man har lyst, sier hun.

Lundberg trekker også frem nettverket hun har fått av å delta på HK-dir sine to årlige arrangementer om Erasmus+, ett om søknadsprosessen og ett der man deler erfaringer.

– Det er et godt nettverk og mye hjelp å få om man vil prøve seg i dette, sier Marte Lundberg.