Internasjonal studentmobilitet – like muligheter for alle?

Statens lånekassen yter basis studiestøtte til alle studenter. De kan i tillegg få støtte til tilleggsstipend (skolepenger) og hjemreiser (reisestipend). Dette vurderes sammen med ordinær søknad om lån og stipend. Basis studiestøtte tilstås også studenter som tar studier i utlandet, og stipend og lån gis under samme vilkår ved utenlandsstudier som i Norge. Lånekassen yter støtte til å ta deler av den norske utdanningen ved et utenlandsk lærested, forutsatt at delstudiet i utlandet er forhåndsgodkjent av det norske lærestedet. Studiestøtte fra Lånekassen gjelder som hovedregel studenter som er norske statsborgere. Det kan ytes støtte til utenlandske statsborgere som har en mer varig tilknytning til Norge, statsborgere fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstakere i Norge og deres familie eller til studenter i kvoteordningen som er statsborgere fra utviklingsland og fra land på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia (unntaksbestemmelsen).

En utenlandsk student som kommer til Norge for å ta utdanning vil normalt ikke ha rett til støtte fra Lånekassen. Dersom en student med utenlandsk statsborgerskap oppfyller et av vilkårene for å få støtte, har vedkommende rett til den samme støtten som norske studenter. Utenlandske studenter kan få støtte i inntil ett år til delstudier i utlandet dersom de har rett til støtte til utdanningen i Norge. EØS-borgere som har rett til støtte, får studiestøtte på like vilkår som norske studenter dersom de i løpet av heltidsstudiet i Norge, utveksler et semester. I tillegg kan kvotestudenter få støtte til feltarbeid og delstudier i utlandet.

Støtteordninger studenter med nedsatt funksjonsevne

For studenter med nedsatt funksjonsevne har lånekassen ekstra virkemidler, som også gjelder ved godkjente utdanningsinstitusjoner i utlandet. For å sikre best mulig råd og veiledning også i forbindelse ved utveksling og studier i utlandet er det avgjørende at utdanningsinstitusjonene kjenner til lånekassens virkemidler for studenter med nedsatt funksjonsevne. Vi har i rapporten viet plass til detaljert informasjon om de ulike ordningene, samt informasjon om hvor mange studenter som har fått tildelinger.

Ekstra studiestøtte

Ekstrastipendet har som formål å kompensere inntektsbortfall for studenter som ikke kan jobbe ved siden av studier, og skal bidra til at de klarer å gjennomføre på mer eller mindre normert tid. Ekstrastipendet behovsprøves ut fra samlet inntekt og formue (inntekt, trygdeytelser og formue). Antall studenter som mottok stipendet innen høyere utdanning i 2013 – 2014 var 1583, mot 1076 studenter i 2012 – 2013. Som tidligere nevnt mottok 114 studenter ekstra studiestøtte i forbindelse med utenlandsopphold i 2013 – 2014.

Sommerstøtte

Studenter med nedsatt funksjonsevne kan også innvilges basis-støtte og ekstra stipend dersom de ikke kan arbeide i årets to sommermåneder. Dette stipendet behovsprøves ut fra samlet inntekt og formue (inntekt, trygdeytelser og formue). Antall studenter innen høyere utdanning som mottok stipendet i 2013 – 2014 var 515, mot 369 studenter i 2012 - 2013.

Forsinkelse utover ett år

Noen få studenter erfarer at lærestedet ikke evner å tilpasse studiesituasjonen i forhold til studentens funksjonsevne. Dersom det i slike tilfeller innebærer forsinkelser på mer enn 60 studiepoeng eller ett undervisningssår, kan studenten søke om at basis-støtten gis som stipend. Dette forutsetter at studenten ikke samtidig mottar trygdeytelser fra NAV til livsopphold, og at lærestedet bekrefter at forsinkelsen skyldes at læringsmiljøet eller studiesituasjonen ikke var tilpasset. Fem studenter innen høyere utdanning mottok dette stipendet i 2013 – 2014, noe som var samme antall som i 2012 – 2013.

For å bidra til nedbygging av funksjonshemmede barrierer, bør utdanningsinstitusjonene ha god kjennskap til og oversikt over alle relevante virkemidler og ressurser. Norske studenter er sikret økonomisk gjennom studiefinansiering fra Lånekassen. Studenter med ulike funksjonsnedsettelser kan i tillegg ha krav på ulike ytelser etter den norske sosial- og helselovgivningen.

En kompliserende faktor i forhold til rettigheter, er ulike regler for om studiene gjennomføres av norske studenter i Norge eller i utlandet, eller om det er utenlandske studenter med behov for tilrettelegging, som kommer til norske utdanningsinstitusjoner. Lengden på oppholdet vil innvirke på rett til ytelser. Studenten medlemskap i norsk folketrygd og bostedsprinsipper i lovgivningen legges til grunn når rettighetene skal vurderes.

Medlemskap og bostedsprinsipp

Utredningen «Grensehindre i Norden», i regi av Nordisk ministerråd (2010), tematiserer ulike grensehindre mellom de nordiske landene, og til dels EU-forordningene sett i et mobilitetsperspektiv. Bakgrunn for utredningen er de store utfordringene knyttet til koordinering av retten til trygdeytelser for personer som beveger seg mellom de nordiske land og medlemsstater innenfor EU/EØS.

Utredningens hovedinnretning er arbeidslivshindre, men også grensehindre knyttet til emigrasjon innen Norden er kort tematisert. Tredjelandsproblematikk er ikke omhandlet, men utredningen av grensehindre i Norden, trekker frem følgende drivere og barrierer/grensehindre innen sosial- og helselovgivningen:

• Medlemskap- og bostedsprinsipp
• Gjeldende relevant lovverk i Norge innen sosial- og helselovgivning
• De viktigste Internasjonale trygdeavtaler - nordisk, EU-EØS og 3. lands studenter – kvotestudenter
• FN-konvensjonen, konvensjoner
• Ansvarsdelingsprinsippet

Utredningen avdekker at det er viktig å kjenne til ulike avgrensninger når det gjelder medlemskap i folketrygden og krav til bosted. Dette prosjektet avgrenser tematikken til medlemskap i folketrygden ved studier i utlandet, samt til relevante ytelser etter norsk sosial- og helselovgivning for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Det avgjørende i spørsmål om medlemskap og bostedsprinsipp, er hvor personen har sine hovedinteresser. For studenter er det avgjørende kriteriet: Hvem finansierer deres hovedinntektskilde? I utgangspunktet er norske studenter som skal ta studier i utlandet av varighet under ett år, automatisk medlemmer i folketrygden. Det samme gjelder studenter som mottar studiestøtte fra Lånekassen for å studere i utlandet. Studentene er også medlem av folketrygden i feriene, forutsatt at de skal fortsette studiene neste semester med studiestøtte fra Lånekassen. Medlemskapet varer i tre måneder etter at studiene er avsluttet (siste eksamensdag), forutsatt at studenten ikke tar arbeid. Dersom studenten avbryter studiene uten å ta eksamen, opphører medlemskapet straks. Studenter som studerer i utlandet uten studiestøtte fra Lånekassen, anses ikke som pliktige medlemmer i folketrygden hvis de skal være i utlandet utover 12 måneder. Det samme gjelder utenlandske studenter, selv om de mottar støtte fra Lånekassen. Den som ikke er pliktig medlem, kan imidlertid søke NAV Internasjonalt om å bli frivillig medlem.

Utenlandske studenter som ønsker å studere i Norge under ett år, blir som hovedregel ikke medlemmer av Folketrygden og kan dermed ikke regne med ytelser fra NAV. Utenlandske studenter som oppholder seg i Norge i over ett år, må avklare sin status ut fra betingelsene:

• Har opphold i Norge i forbindelse med studier ved universitet eller høgskole, og uten arbeidsinntekt – status student.
• Har lovlig opphold i Norge og skal være her minst i 12 måneder eller kommer fra land som har trygdeavtale med Norge – status bosatt.

Det er mange internasjonale avtaler som regulerer offentlige ytelser innen EØS-området. I Norge er det NAV Internasjonalt ved HELFO som håndterer slike saker og de saker hvor studenter søker om å ta med innvilgede hjelpemidler til utlandet for oppholdet ut over 12 måneder.

Ytelser og virkemidler

Studenter med nedsatt funksjonsevne kan i tillegg til ulike støtteordningen fra Lånekassen ha krav på ulike offentlige ytelser og virkemidler. Det er en del usikkerhet innen sektoren når det gjelder hvilke ytelser studentene kan ha krav på. Vi har valgt å inkludere en kort beskrivelse av relevante ytelser og virkemidler.

Det er viktig at studentene og lærestedene er kjent med at studier i utlandet vil kunne få konsekvenser for utbetaling av ytelsene. Sosial- og trygdelovgivningen er imidlertid så komplisert på dette området, at studenter og læresteder må henvende seg direkte til Helseøkonomi-forvaltningen HELFO for konkret veiledning og bistand tidlig i planleggingsfasen. For mer informasjon om relevante NAV-virkemidler for studenter med nedsatt funksjonsevne, viser vi til NAV-veileder publisert på Universells nettsider: http://www.universell.no/inkluderende-laeringsmiljoe/ . Det er viktig å merke seg at flere av de beskrevne virkemidlene som f.eks. tilretteleggingsgaranti (TG) og tilskudd til mentor, ikke gjelder om studenten tar studier i utlandet.

Det finnes andre finansieringskilder utover lånekassen og trygde, helse- og sosiallovgivningen som er av interesse for studenter som studerer i utlandet. Erasmusprogrammene har noen relevante stipendordninger, samt at det vinnes et vell av stipend og legater studentene kan søke på. Vi har gjort et utvalg av de mest relevante.

Erasmus+ og tilleggsstipend

SIU forvalter en rekke programmer som gir muligheter for utdanningssamarbeid over hele verden. Erasmus+ er EUs nye store program for utdanning, og er en god ordning for studenter som ønsker å reise på utenlandsopphold i Europa. Ordningen gjelder bare for studenter som reiser på utveksling, og ikke for ordinære studier eller for de som tar hel grad i utlandet.

Ordningen er inndelt i to programmer, henholdsvis studiemobilitet og praksismobilitet. I tillegg har Erasmus et tilleggsstipend for studenter med nedsatt funksjonsevne. Mobilitetstall fra Erasmusprogrammene for 2012 - 2013 viser at det totalt deltok 268143 studenter i Europa. Punktvise utdrag om de ulike stipendene:

• Erasmus studiemobilitet er et stipend for studenter som drar på utveksling i tilknytning til studieopphold i utlandet. Målet med stipendet er å gi lærings-opplevelser på flere plan, både språklig og faglig, kulturelt og personlig. Krav for å få stipend er at oppholdet har en varighet mellom 3 og 12 måneder, og at studenten må ha avlagt 60 studiepoeng før utreise.
• Erasmus praksismobilitet er et stipend for studenter rettet mot praksisutveksling til en bedrift eller organisasjon i Europa. Målet med dette stipendet er å gi støtte til tilegnelse av praktiske ferdigheter og til å få bedre forståelse for de økonomiske og kulturelle forholdene i vertslandet. Kravet til å få stipend er at praksisopphold har en varighet av minimum 2 mnd.
• Erasmus tilleggsstipend er for studenter med nedsatt funksjonsevne med tilrettelegging. Det kan bevilges inntil 100 % finansiering til dekning av alle typer ekstrautgifter som ikke blir dekket av hjelpemidler/støtte studenten har krav på å ta med seg fra Norge. Det er studentens hjeminstitusjon som søker om midlene. Søknaden må dokumenteres med legeerklæring. Stipendet utbetales enten som månedlig fast sum eller etter dokumenterte utgifter. Studenten må melde fra om behov til sin norske utdanningsinstitusjon tidlig i søkeprosessen, slik at de samarbeide med mottagende utdanningsinstitusjon om gode løsninger. Tilretteleggingsstipend kan også innvilges ved praksisopphold. Da føres dialogen med aktuell arbeidsplass. Siste mobilitetsrapport fra Erasmus viser at det totalt deltok 388 studenter med nedsatt funksjonsevne, hvorav kun en student fra Norge som kvalifiserte til tilleggsstipendet.

Andre stipender og legater

I tillegg til nevnte stipendordningene via Lånekassen og SIU, eksisterer det mange stipend og legater som studenter innen høyere utdanning kan søke på i forbindelse med gjennomføring av studier eller utveksling til utlandet. SIU har samlet informasjon om ulike stipender og legater i sin nettportalen www.studeriutlandet.no.

Universell har forsøkt å bringe på det rene om det er stipender og legater som er særskilt øremerket studenter med en funksjonsnedsettelse, og har vært i kontakt med et par legater som sier de ikke har tenkt over denne problemstillingen. De fremholdt at selv om det ikke står spesifikt i statuttene, så er det ikke til hinder for at de likevel kan prioritere studenter med nedsatt funksjonsevne. Forutsetningene for å få slike stipender er at de fyller kravene nedfelt i statuttene. De oppfordret studenter til å supplere søknaden med en beskrivelse av sitt behov for tilrettelegging og til å vedlegge dokumentasjon, og hevdet det ville styrke deres søknad når prioriteringer gjøres og stipender tildeles.

Stiftelsen Sofies Minde

Stiftelsen Sofies Minde utlyser et stipend øremerket studenter med bevegelseshemninger som tar bachelor eller masterstudier innen høyere utdanning. Stipendet kan også tildeles i forbindelse med utvekslingsopphold eller studier i utlandet. Formålet med stipendet er å bidra til at flere studenter med en funksjonsnedsettelser tar høyere utdanning, samt å bidra til å lette gjennomføring av studiet. Stiftelsen oppgir at de har problemer med å nå ut med informasjon om ordningen, og at mange læresteder nok er ukjente med stipendet. Tall fra 2013 – 2014 viser at det ble utdelt 22 stipend på til sammen kr.358000, hvorav mastergradsstudenter ble innvilget kr 142 000,- fordelt på 7 stipender (7 søknader totalt), og Bachelorgradsstudenter kr.216000,- fordelt på 15 stipend (totalt 19 søkere).

I arbeidet med å kartlegge drivere og mulige barrierer, har Universell fått del i erfaringer fra: Norsk student Organisasjon (NSO), Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), Unge funksjonshemmedes, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), og International students union (ISU). I kraft av rollen de har som interesseorganisasjoner for studenter er det interessant for Universell å få tilgang til de erfaringer og synspunkter de har høstet om vedørende internasjonal studentmobilitet. Deres ulike medlemsfordeler er en del av kartleggingen av mulige drivere, og antas å ha stor relevans for målgruppen.

I dette kapitlet gis en kort presentasjon av de mest relevante studentorganisasjonene, samt deres innspill til største barrierer og utfordringer for studenter med nedsatt funksjonsevne som studerer i utlandet.

Norsk studentorganisasjon (NSO)

Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonalparaplyorganisasjon for de øverste studentdemokratiene ved utdanningsinstitusjonene. NSO består av 43 medlemslag fra både statlige og private institusjoner, fra vitenskapelige høgskoler, høgskoler og universiteter. Organisasjonen jobber for at alle studenter skal ha like muligheter til å gjennomføre utdanning, og til å tilegne seg den nødvendige kunnskap.

NSO tilbyr studentene informasjon via sine nettsider om ulike typer rettigheter, blant annet studiefinansiering under utenlandsopphold, til tilrettelegging av studier, og studentene kan gjennom medlemskap i NSO bla. tegne ulike typer forsikringer. NSO har ingen rådgivningstjeneste overfor studenter, og håndterer få henvendelser fra studenter med nedsatt funksjonsevne. De jobber politisk med saker nedfelt i organisasjonens nye internasjonale plattformbasert på inntrykk de får gjennom egne og andres undersøkelser, samt fra sine medlemslag. Plattformens sentrale prinsipp er at alle studenter skal gis reell mulighet til å ta studier i utlandet.

Ulike barrierer og utfordringer for studenter er overveiet ved utformingen. NSO gir uttrykk for at ikke alle studenter i praksis har denne muligheten i dag, og særlig ikke studenter med nedsatt funksjonsevne.

Organisasjonen trekker frem flere generelle barrierer og utfordringer, og nevner spesielt studiefinansiering i Norge, tilrettelegging for økt mangfold, tilgang til studentboliger og internasjonalisering hjemme. Særlig det siste punktet fremheves som svært viktig for studenter som av ulike årsaker ikke har mulighet til å reise ut. NSO er opptatt av at også disse studentene må gis mulighet for å oppleve et internasjonalt campus gjennom emne- og programtilbud på engelsk, et internasjonalt pensum på engelsk, forelesninger på engelsk og ikke minst det å treffe internasjonale studenter og forelesere. Videre gir NSO uttrykk for at manglende tilgjengelig informasjon er en av de store barrierene.

En sentral utfordring som NSO påpeker er mangelen av nasjonal mobilitetsstatistikk vedrørende studenter med nedsatt funksjonsevne. Videre gir de uttrykk for at det bør utpekes en nasjonal aktør som får ansvar for rapportering av mobilitetstall også for studenter med nedsatt funksjonsevne (DBH, Lånekassen, SIU ol).

ANSA – Association of Norwegian Students Abroad

ANSA er en stiftelse som har som formål å ivareta de norske utenlandsstudentenes velferd og å informere om mulighetene for å studere i utlandet. Organisasjonen finansieres gjennom tilskudd fra stiftere blant annet Kunnskapsdepartementet, samt av studentenes medlemskontingent.

I 2013 var det registrert ca. 10 000 medlemmer (både utveksling og delstudier). Organisasjonen har 500 tillitsvalgte og har studenter representert ved 1 200 studiesteder i over 60 land. De er en liten organisasjon med rundt 20 heltidsansatte, hvorav velferds- og sosialrådgivere som kan bistå studentene med råd- og veiledning både før, under og etter utenlandsopphold. ANSA tilbyr også studenter som tar studier i utlandet en reiseforsikring som dekker lange utenlandsopphold. Flere av ANSAS tilbud og aktiviteter fremstår relevante for studenter med nedsatt funksjonsevne. Blant annet fremheves at deres reiseforsikring for lengre utenlandsopphold, ikke har noen reservasjoner i forhold til studenter med nedsatt funksjonsevne. Deres ulike tilskudd til faglige og sosiale aktiviteter for studenter under utenlandsopphold, fremstår som et relevant tiltak som kan bidra til å gi studentene en større opplevelse av trygghet. Studentene får videre tilgang til sosialt nettverk med andre norske studenter under oppholdet i utlandet.

ANSA samler systematisk inn erfaringsrapporter fra studenter som har vært på utenlandsopphold som kan være av interesse for målgruppen. Rapportene gir lokal informasjon både om land, kultur, lærested, samt mye praktisk informasjon. I tillegg til erfaringsrapportene tilbyr ANSA en database med navn på kontaktpersoner og tillitsvalgte (totalt 500 medlemmer) som kan være en god ressurs for studenter med nedsatt funksjonsevne ved behov for lokal informasjon. Stiftelsen har tilsatt velferds- og sosialrådgivere som bistår studentene med alle typer spørsmål - uansett hvor studenten befinner seg i verden. Denne tjenesten er etablert særlig med tanke på å gi studentene en økt opplevelse av trygghet og støtte under utenlandsopphold.

Organisasjonen har registrert få henvendelser fra studenter med nedsatt funksjonsevne i årene de har eksistert. I den grad de har fått henvendelser, har det i hovedsak vært fra studenter med dysleksi med spørsmål vedrørende språktest og hvordan de skal gå frem for å få tilrettelegging i forbindelse med testen ved sitt lærested. De gir selv uttrykk for utfordringer når det gjelder å nå ut til alle læresteder og studenter med informasjon om sine medlemstilbud. Medlemstilbudene har stor relevans for studenter med nedsatt funksjonsevne på grunn av antatt større behov for trygghet og støtte rundt seg under ett utenlandsopphold.

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon - FFO

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) er en paraplyorganisasjon for organisasjoner for funksjonshemmede og kronisk syke. De har 75 medlemsorganisasjoner, med tilsammen mer enn 335.000 medlemmer. Deres overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for funksjonshemmede, for å bidra til en bedre hverdag for funksjonshemmede og kronisk syke. Organisasjonen jobber politisk opp mot beslutningstakere og deltar i ulike råd og utvalg, samt tilrettelegger møteplasser og arenaer hvor deres organisasjoner kan møtes og diskutere saker av felles interesse.

FFO oppgir at de har mottatt noen få henvendelser. Flere av henvendelsene kan imidlertid være relevante for studenter innen høyere utdanning, som for eksempel hva skjer ved sykdom under utvekslingsopphold i utlandet og hvilke rettigheter til støtte har de mens de er i utlandet (til legehjelp, medisiner, tilrettelegging, hjelpemidler mv.)? FFO henviser til Unge funksjonshemmede for mer konkret tilbakemelding på mulige barrierer og utfordringer når det gjelder studenter i målgruppen.

Unge Funksjonshemmede

Unge funksjonshemmedes er et samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge. De har 32 medlemsorganisasjoner med tilsammen ca. 25 000 medlemmer. Organisasjonens formål er å sikre deltagelse og samfunnsmessig likestilling for ungdom med funksjonshemninger og kronisk sykdom. De jobber politisk for å påvirke politikere og andre beslutningstakere, samt tilbyr kurs og støtte til sine medlemsorganisasjoner og deres tillitsvalgte. Unge funksjonshemmede driver videre med opplysningsarbeid om rettigheter, likestilling, universell utforming, uansett bistandsbehov eller sosial eller fysisk begrensninger. Unge funksjonshemmede rapporterer at de har registrert svært få direkte henvendelser fra studenter vedrørende spørsmål om rettigheter eller likestilling.

Organisasjonen har imidlertid stort engasjement for saken, og har opp gjennom årene høstet mye erfaring om barrierer og utfordringer studenter med nedsatt funksjonsevne kan støte på innen høyere utdanning:

• Det er vanskelig å skaffe oversikt og finne relevant informasjon.
• Det er mange aktører å forholde seg til, noe som i seg selv blir en barriere.
• Som følge av tilretteleggingsbehov har mange av studenter større utgifter enn studenter generelt, særlig når det gjelder personlig assistent utenfor studiestedet, bolig og transport. Ved opphold i utlandet vil en del av disse studentene, og da særlig de med fysiske funksjonsnedsettelser, ha stort behov for tilleggsstipender for å håndtere ulike merkostnader.
• Flere av stipendordningene og lærestedenes tjenester begrenses av oppholdets varighet eller valg av studieland/-institusjon, noe som kan bidra til å gjøre et utenlandsopphold umulig. Studenter i målgruppen burde stå friere i valg av land nettopp på grunn av behovet for tilretteleggingen.
• Det er store utfordringer knyttet til tolketjenester, fordi tegnspråk er forskjellig fra land til land.
• Kulturelle ulikheter skaper en del utfordringer som for eksempel behandlingspraksis knyttet til diagnoser i Norge versus andre land, samt negative holdninger til funksjonshemmede i samfunnet generelt.
• Det kan være barrierer når det gjelder innførsel av medisiner ved innreise, resepter og uthenting av medisin osv.