Denne nettsiden bruker informasjonskapsler, som er en teknologi for at nettsidene skal fungere og samle inn informasjon om brukere av nettsiden. 

Les mer om hvordan vi bruker informasjonskapsler.

 For at vi skal forbedre tjenester basert på statistikk. Statistikken knyttes ikke til en enkeltperson.

 For at nettsiden skal virke og fungere trygt. Disse må være på.

Informasjonskapsler på hkdir.no

Les rapporten

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse utgir hvert år Tilstandsrapport for høyere utdanning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten er en del av grunnlaget for departementets etatsstyring av statlige universiteter og høyskoler, den er også et utgangspunkt for dialogen med de private institusjonene, og den skal gi et grunnlag for departementets budsjettarbeid og politikkutvikling. Rapporten tegner et øyeblikksbilde av tilstanden i høyere utdanning og viser trender og utviklingstrekk som er relevante for en større målgruppe.

Med bakgrunn i en rekke ulike kilder presenterer Tilstandsrapporten statistikk og analyser om utdanning og forskning, og om institusjonenes menneskelige og økonomiske ressurser. En viktig del av rapporten er det digitale vedlegget med detaljert statistikk i tidsserier. Den viktigste kilden er HK-dirs Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Øvrige data er levert av Statistisk sentralbyrå, Forskningsrådet, NOKUT, NIFU, Sikt og Lånekassen.

Tilstandsrapporten har gjennomgått noen endringer de siste årene. Sammenliknet med tidligere har rapporten nå mer detaljert statistikk og viser dermed et noe mer høyoppløst statusbilde av tilstanden i høyere utdanning. Vi tror det gjør rapporten nyttigere for både myndigheter, sektor og andre brukere. De tematiske områdene som rapporten dekker, er i hovedsak de samme som foregående år. Nytt av i år er imidlertid et eget kapittel om videreutdanning, som styrker rapportens og direktoratets ambisjon om å gi et bredt og dekkende bilde av tilstanden i høyere utdanning.

Forord

For informasjon om siste organisasjonsendringer, se nederst i denne oversikten. I tilstandsrapporten for høyere utdanning omtales i hovedsak statlige universiteter og høyskoler og private høyskoler med finansiering over statsbudsjettet fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg finnes det en rekke andre akkrediterte høyskoler og høyskoler med akkrediterte studietilbud.

 Noen av disse institusjonene er omtalt i rapporten og i vedleggstabeller, som PHS, FHS og ONH.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet)

Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT)

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk (HiM)

MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn (MF)

Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH)

Nordland kunst- og filmhøgskole er overført fra Nordland fylkeskommune til Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Norges dansehøyskole og Musikkteaterhøyskolen er fra 01.09.2019 fusjonert med Høyskolen Kristiania (HK). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon, men før 2017 inngår kun deler av virksomheten i datagrunnlaget. For tidligere Westerdals Oslo ACT inngår kun data for NITH før 2012. For Høyskolen Kristiania inngår kun data for Markedshøyskolen før 2015. I perioden 2015–17 ble rapportering fra HK utvidet til å gjelde hele virksomheten (studentdata f.o.m. 2015, personaldata f.o.m 2016 og økonomidata f.o.m. 2017).

Westerdals Oslo ACT er fra 01.08.2018 fusjonert med Høyskolen Kristiania (HK). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon, men før 2017 inngår kun deler av virksomheten i datagrunnlaget (se over).

Høgskolen i Sørøst-Norge er fra 04.05.2018 gitt universitetsstatus. Nytt navn er Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Høgskolen i Oslo og Akershus er fra 12.01.2018 gitt universitetsstatus. Nytt navn er OsloMet – storbyuniversitetet.

Kunsthøgskolen i Oslo er fra 12.01.2018 gitt status som vitenskapelig høyskole.

Høyskolen Diakonova er fra 01.01.2018 fusjonert med VID vitenskapelige høgskole (VID). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon.

Universitetet i Bergen og Kunst- og designhøgskolen i Bergen organiseres fra 01.01.2017 som ett universitet med navnet Universitetet i Bergen (UiB). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon.

Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund organiseres fra 01.01.2017 som én høyskole med navnet Høgskulen på Vestlandet (HVL). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon.

Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark organiseres fra 01.01.2017 som én høyskole med navnet Høgskolen i Innlandet (HINN). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon.

Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad organiseres fra 01.01.2016 som ett universitet under navnet Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon.

Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna organiseres fra 01.01.2016 som ett universitet under navnet Nord universitet (NU). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund organiseres fra 01.01.2016 som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Tall er oppgitt for fusjonert institusjon.

Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark var fra 01.01.2016 til 2018 én institusjon under navnet Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).

Høgskolen i Innlandet gitt universitetsstatus av Kongen i statsråd 8. november 2024. Nytt navn er Universitetet i Innlandet (INN). Resultater for kalenderåret 2024 er innrapportert og vist under navnet Høgskolen i Innlandet i DBH.

Bergen Arkitekthøgskole gitt status som akkreditert høyskole av Kongen i statsråd 13. desember 2024.

https://dbh.hkdir.no/datainnhold/institusjoner/institusjonsendringer

Institusjonsoversikt

Oppsummert viser årets tilstandsrapport en sektor med et rekordhøyt antall studenter og fortsatt vekst i fleksible utdanningstilbud, samtidig som økonomiske rammer og bemanningssituasjonen er blitt strammere. Antallet rekrutteringsstillinger og nye doktorgradsavtaler har gått ned, mens utviklingen i retning økt forskerkompetanse blant de faglig ansatte fortsetter. Utviklingen varierer betydelig mellom institusjonene, og reflekterer både ulike profiler, strategiske prioriteringer og regionale forutsetninger. Samtidig blir institusjonslandskapet mer sammensatt: etablerte forskjeller mellom institusjonstyper vedvarer, men suppleres av nye skillelinjer knyttet blant annet til fleksible utdanningsformer og arbeidsdeling mellom statlige og private aktører.

Norge har et mangfoldig landskap av institusjoner innen høyere utdanning, bestående av både statlige og private aktører. Per 2026 omfatter de statlige institusjonene under Kunnskapsdepartementet elleve universiteter, fire høyskoler og seks vitenskapelige høyskoler. I tillegg kommer institusjoner underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Blant de private institusjonene finnes det per 2026 tre vitenskapelige høyskoler og ni akkrediterte høyskoler. I tillegg kommer flere institusjoner med akkrediterte studietilbud. Som hovedregel er det private høyskoler med institusjonsakkreditering som mottar statstilskudd.

Tilstandsrapporten omfatter primært de statlige institusjonene under Kunnskapsdepartementet samt private institusjoner som mottar statstilskudd. Dette danner utgangspunkt for datautvalg og analyser.

På tvers av institusjonskategoriene viser årets tilstandsrapport at norsk høyere utdanning fortsatt er preget av historisk etablerte skillelinjer. Forskjeller i roller og oppgaver mellom disiplinorienterte breddeuniversiteter, profesjonsrettede universiteter og høyskoler, samt faglig spesialiserte institusjoner, kjennetegner fortsatt sektoren (HK-dir, 2022).

Disse skillelinjene kommer til uttrykk på flere av de områdene som er belyst i rapporten. Forskjellene viser seg blant annet i institusjonenes utdanningsprofil, med variasjon i fagområde, forekomst av videreutdanning, fleksible utdanningstilbud og studentmobilitet. Tilsvarende mønstre finner vi i statistikken om forskning og forskerutdanning, ekstern finansiering og ansattes kompetanseprofil.

Rapporten legger til rette for sammenlikninger mellom institusjoner på ulike indikatorer og områder. Slike sammenlikninger må imidlertid tolkes i lys av institusjonenes profiler og samfunnsoppdrag. Ulikheter uttrykker derfor ikke bare variasjon i kvalitet eller måloppnåelse, men også forskjeller i rammebetingelser, prioriteringer og faglig innretning.

Det er likevel betydelig variasjon innenfor hovedgruppene av institusjoner. Institusjoner har i større eller mindre grad videreutviklet sine profiler over tid, både innen utdanning og forskning.

Sammen med de etablerte skillelinjene ser vi også konturene av nye. Veksten i fleksible utdanninger, som deltids-, nett- og samlingsbaserte tilbud, har vært betydelig de siste årene, men er ujevnt fordelt mellom institusjonene. Særlig de profesjonsrettede institusjonene har mange studenter på slike utdanninger, men det er betydelig forskjell også mellom disse institusjonene. Forskjellene reflekterer blant annet ulike regionale forutsetninger og behov, men kan i noen tilfeller også være uttrykk for en faglig arbeidsdeling.

Parallelt med disse utviklingstrekkene har de private institusjonene samlet sett vokst. Flere private institusjoner har posisjonert seg innenfor fleksible utdanningsformer, som nett- og deltidsstudier, og i fagområder med høy etterspørsel. Private institusjoner har også vist evne til rask oppskalering av studietilbud, med store studentvolum på kort tid. Dette forsterker bildet av et institusjonslandskap i endring.

Det har aldri blitt tatt opp flere studenter på gradsutdanninger enn i 2025, og særlig har opptaket til 2-årige masterutdanninger økt. På dette gradsnivået har det vært en økning for alle fagfelt bortsett fra humanistiske og estetiske fag, der vi ser en nedgang for femte året på rad. Opptaket til bachelorutdanninger er fremdeles lavere enn det var under Covid-19-pandemien. Vi ser likevel en klar økning fra 2024, noe som i første rekke skyldes en stor vekst på sykepleieutdanningen. Også på 5-årige masterutdanninger var opptaket i 2025 klart høyere enn året før, men lavere enn det var under pandemien. Veksten det siste året har her i hovedsak kommet på grunnskolelærerutdanningene. Felles for både sykepleie- og grunnskolelærerutdanningene er at de har hatt spesielle opptakskrav som ble fjernet fra hovedopptaket i 2025. På grunnskolelærerutdanningene har det i 2025 blitt tatt opp mange studenter med lave karakterer fra videregående opplæring. En tilsvarende utvikling har i mindre grad funnet sted på sykepleieutdanningen.

Andelen studenter som studerer på nett, samlingsbasert eller på deltid, fortsetter å øke. Blant studenter som tar videreutdanning, er det mindre enn 10 prosent som tar en fulltidsutdanning med fysisk oppmøte på campus. Blant studenter som ble tatt opp på bachelorprogram i 2025, var det 13 prosent som begynte på en fleksibel utdanning. Det finnes fleksible tilbud på en rekke ulike bachelorutdanninger, men konsentrasjonen er sterkest på økonomi og administrasjon, sykepleie og barnehagelærerutdanning. Disse har til sammen 40 prosent av de opptatte studentene på fleksible utdanninger. Mange institusjoner har fleksible tilbud på de største profesjonsutdanningene. Dette gjelder både høyskoler og nyere universiteter, som i hovedsak har et regionalt nedslagsfelt. I tillegg har en del institusjoner utviklet et tilbud av rent nettbaserte utdanninger, og da særlig innen økonomiske og administrative fag. Enkelte institusjoner tilbyr også helt nettbaserte bachelorgrader i for eksempel historie, religion, psykologi og spesialpedagogikk.

Frafallet økte noe for kullene som begynte å studere under Covid-19-pandemien (2020 og 2021), men har gått ned igjen for 2022-kullet. Andelen av 2022-kullet som gjennomførte en bachelorgrad på normert tid, var noe høyere enn de to foregående kullene, men er fremdeles lavere enn for kullene som begynte å studere i 2018 og 2019. Forskjellene i utvikling mellom ulike fagfelt er spesielt store det siste året. Helse-, sosial- og idrettsfag og Lærerutdanninger og pedagogikk er de eneste utdanningene med nedgang i andelen som har gjennomført på normert tid. Dette skyldes en nedgang på sykepleie- og barnehagelærerutdanningene. På alle andre fagfelt har det vært en økning i gjennomføring på normert tid på bachelornivå. For 2-årig master har det vært en økning i gjennomføring på normert tid på samtlige fagfelt. Gjennomføringsandelen på rent nettbaserte utdanninger er lavere enn for andre utdanninger. Bare litt over en firedel av bachelorstudentene på nettutdanninger gjennomfører på normert tid, og to år etter normert tid har fremdeles bare litt over en tredel gjennomført.

Det har aldri blitt uteksaminert flere fra gradsgivende studier enn i 2025, og den største økningen de siste årene har skjedd for 2-årige mastergrader. Antallet uteksaminerte med bachelorgrad har også gått opp det siste året, men er fremdeles lavere enn i 2023, da det rekordstore 2020-kullet hadde normert uteksaminering. Den største økningen i antall uteksaminerte fra gradsgivende grunnutdanninger

 har det siste året kommet innen Naturvitenskapelige og tekniske fag. Her ser vi nå resultatene av sterkt økende opptaks- og gjennomføringstall på informasjons- og datateknologi de siste årene. Det største fallet har kommet på fagfeltet Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk. For de ulike enkeltutdanningene skyldes dette i ulik grad fallende opptakstall og lavere gjennomføring, i tillegg til at svært få ble uteksaminert fra faglærerutdanningen i 2025 som følge av omleggingen til 5-årig utdanning. For 2-årige masterutdanninger er den største endringen en kraftig økning i antall uteksaminerte fra Helse-, sosial- og idrettsfag.

Utviklingen i økonomiske og menneskelige ressurser peker mot en sektor med strammere økonomiske rammer. Etter toppåret under pandemien har den samlede finansieringen av universiteter og høyskoler gått reelt ned. Nedgangen fortsatte fra 2024 til 2025. Statstilskuddet er fortsatt den klart viktigste inntektskilden, men nivået er lavere enn tidligere når det justeres for prisvekst. Nedgangen må ses i sammenheng med varslede kutt som ledd i utfasingen av ekstraordinær ressurstilførsel under Covid-19-pandemien (Oslo Economics & NIFU, 2025, s. 10).

De forskjellige formene for ekstern finansiering har utviklet seg ulikt. Inntektene fra Forskningsrådet har falt, mens EU-midler har økt over tid. Veksten er i stor grad konsentrert til de mest forskningstunge institusjonene. For sektoren samlet utgjør EU-finansieringen fortsatt en begrenset andel av inntektene. Samtidig har inntekter fra øvrige bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter vokst, både reelt og relativt, og var i 2025 større enn inntektene fra Forskningsrådet. Også disse midlene kommer i stor grad fra offentlige kilder. Samlet innebærer dette en viss forskyvning i finansieringsgrunnlaget, samtidig som det økonomiske handlingsrommet har blitt trangere.

Utviklingen i forskerutdanningen og tallet på årsverk i FoU må ses i lys av de økonomiske rammene. Antall avlagte doktorgrader økte kraftig i 2024, og økte noe også i 2025. Flertallet av doktorandene var kvinner, slik det har vært de siste årene. Samtidig har antallet nye doktorgradsavtaler falt betydelig siden 2021, noe som varsler færre avlagte doktorgrader årene framover. Utenlandske statsborgere står for en stor andel av doktorgradene, særlig innen teknologi og naturvitenskap, selv om andelen har gått noe ned de siste årene. Det er betydelige forskjeller i volum og gjennomføring mellom fagfelt, og også mellom institusjoner.

Også utviklingen i bemanning blir påvirket av en strammere ressurssituasjon. Antall årsverk i sektoren har gått ned de siste årene, særlig fra 2023 til 2025, blant annet som følge av færre rekrutteringsstillinger. Samtidig har kompetansenivået økt, med en høyere andel ansatte i førstestillinger og flere i professor- og førsteamanuensisstillinger. Målt opp mot studenttallet økte bemanningen i faglige stillinger fram til 2023, men har deretter gått noe tilbake, og var i 2025 på sitt laveste nivå siden 2017. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom institusjonene, både som følge av ulike profiler og ulik utvikling i studenttall.

Når det gjelder kjønnsbalanse, er det overordnet et lite flertall av kvinner i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom stillingskategorier. Kvinneandelen er høy i lektorstillinger og blant stipendiater. Bildet er mer balansert for førsteamanuensis, dosent og postdoktor. I professorstillinger er det fortsatt et klart flertall av menn, med 61 prosent. Forskjellen er imidlertid redusert over tid, og kvinneandelen blant nyutnevnte professorer har de siste årene vært omkring eller litt over 45 prosent. Endringer i toppstillinger skjer likevel gradvis, blant annet som følge av lange kvalifiseringsløp og lite utskifting i stillingene.

Andelen midlertidige ansatte har gått betydelig ned det siste tiåret. For stillinger finansiert over grunnbudsjettet er andelen i 2025 lavere enn i arbeidsmarkedet som helhet. Midlertidighet er likevel fortsatt utbredt i eksternt finansierte stillinger, selv om også denne andelen har falt. Vi må imidlertid ta forbehold om at midlertidighet i sektoren ikke alltid blir målt presist. Ulike finansieringsformer og organisering av arbeidet, blant annet knyttet til eksterne prosjekter, kan påvirke hvordan stillinger klassifiseres. Formelle ansettelsesforhold gir derfor ikke alltid et fullstendig bilde av faktisk jobbsikkerhet for den ansatte (HK-dir, 2024, kap. 9.5).

Høyere utdanning i 2025 – trender og utviklingstrekk

Kapittelet viser statistikk om søkning til høyere utdanning gjennom Samordna opptak. Dette omfatter grunnutdanninger der opptaket er basert på videregående opplæring, det vil si bachelorutdanninger, integrerte masterprogrammer og 6-årige profesjonsutdanninger.

 I tillegg omfatter det årsstudium. Statistikken omfatter samlede søknadstall siste ti år og fordelingen på fagfelt. Videre vises hvordan søkningen til de ulike institusjonene har utviklet seg de siste årene.

Studieprogrammer som krever fullført høyere utdanning for opptak, som masterprogrammer, har lokale opptak.

 Også noen grunnutdanninger har lokale opptak. Det gjelder blant annet studier med opptaksprøver og enkelte fleksible studier. Statistikken her omfatter både statlige og private institusjoner, men de to største private institusjonene, BI og HK, er ikke inkludert. Ingen av de to bruker Samordna opptak. Statistikk fra Samordna opptak gir derfor ikke helt komplett bilde på opptak til høyere utdanning. Dette gjelder særlig for Økonomiske og administrative fag.

I 2025 søkte om lag 140 000 personer om opptak til høyere utdanning gjennom Samordna opptak. Antallet er omtrent det samme som året før. Antallet søkere som oppfyller opptakskravene til det studiet de har som førstevalg,

 har samtidig økt med over 3 000 (Figur 2.1). Det meste av denne økningen har kommet på sykepleieutdanningen, der nivåkrav ble fjernet fra det nasjonale opptaket fra og med 2025.

Merknad: Grunnutdanninger omfatter her bachelorutdanninger, høyskolekandidatutdanninger, 5-årige integrerte masterutdanninger og 6-årige profesjonsutdanninger. Grafene med totalt antall søkere omfatter i tillegg årsstudier. Tall for Politihøyskolen er ikke inkludert. Dette gjør at tallene avviker noe fra totaltallene som blir presentert av Samordna opptak. Se ellers tabell V2.4 for institusjonsvise tall.

Figur 2.1 Søkere gjennom Samordna opptak, 2015–2024. Statlige og private institusjoner

Helse-, sosial og idrettsfag er det fagfeltet som har det klart høyeste antallet førstevalgssøkere. I 2025 hadde 36 000 søkere en grunnutdanning på dette fagfeltet som sitt førstevalg, og av disse var 30 000 kvalifiserte. I Figur 2.2 ser vi at Helse-, sosial- og idrettsfag var det eneste fagfeltet som hadde en betydelig økning i antallet kvalifiserte førstevalgssøkere det siste året. Økningen på sykepleieutdanningen var på hele 5 600, og antallet kvalifiserte førstevalgssøkere kom opp i 11 800 i 2025. Ingen andre grunnutdanninger innen Helse-, sosial og idrettsfag har en økning i antall kvalifiserte førstevalgssøkere på mer enn 100 det siste året. Den klart største nedgangen på fagfeltet kom på vernepleieutdanningen, som hadde 2 300 kvalifiserte førstevalgssøkere i 2025. Dette innebærer en nedgang på over 500, eller nesten 20 prosent, fra 2024.

Fagfeltet med størst nedgang i 2025 er Naturvitenskapelige og tekniske fag (Figur 2.2). Denne nedgangen har i all hovedsak kommet på bachelorutdanninger innen informasjons- og datateknologi, der antallet kvalifiserte førstevalgssøkere falt med 20 prosent, eller litt under 1 200, fra 2024 til 2025.

 Antallet i 2025 var litt over 4 600, noe som er det laveste siden 2017. Antallet opptatte var likevel det høyeste noensinne i 2025 (HK-dir, 2026).

 Det henger sammen med en økning i antallet studieplasser, samtidig med at antallet søkere fremdeles er høyt.

Merknad: Grunnutdanninger omfatter her bachelorutdanninger, høyskolekandidatutdanninger, 5-årige integrerte masterutdanninger og 6-årige profesjonsutdanninger. Grafene med totalt antall søkere omfatter i tillegg årsstudier.

Figur 2.2 Kvalifiserte førstevalgssøkere til grunnutdanninger gjennom Samordna opptak per fagfelt, 2015–2024

Antall søkere per studieplass varierer med hvilke utdanninger institusjonen tilbyr, men det er også slik at visse institusjoner tiltrekker seg særlig mange søkere. Det høyeste antallet kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass finner vi ved mindre, spesialiserte institusjoner (Figur 2.3). På barnehagelærerutdanningen har søkertallene vært fallende over tid, og antallet kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass på denne utdanningen var samlet sett så lavt som 0,65 i 2025. Dette framgår av Figur 2.3 blant annet ved at DMMH, som er spesialisert innen barnehagelærerutdanning, ligger nederst. Ved større institusjoner er det som regel store forskjeller mellom ulike studieprogram. Dette framkommer ikke i figuren, som viser samlede tall per institusjon.

Figur 2.3 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass etter institusjon, 2025

Det høyeste antallet kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass finner vi på profesjonsstudiet i psykologi, med 9,1, eller 3 330 søkere på 364 plasser. På en del utdanninger blir ellers antallet kvalifiserte søkere naturlig begrenset av spesielle opptakskrav. Av større utdanninger gjelder dette blant annet profesjonsstudiet i medisin, og også de femårige masterutdanningene i teknologi ved NTNU, der de spesielle opptakskravene er særlig høye.

Søkere

Dette kapittelet omhandler opptak til utdanninger på ulike gradsnivåer og ulike fagfelt, i tillegg til et delkapittel om opptakskarakterer til grunnskolelærer- og sykepleieutdanningene. En mer detaljert gjennomgang av opptak til høyere utdanning i 2025 og årene før finnes i kapittel 4 i rapporten 

Samfunnets kompetansebehov og dimensjonering av høyere utdanning

Til sammen ble 89 000 tatt opp som student på et gradsstudium i 2025 (Figur 3.1). Dette er det høyeste antallet noen gang. Nesten 21 500 ble tatt opp på toårig mastergrad. Dette er betydelig høyere enn det forrige toppåret, 2024, da litt under 20 000 ble tatt opp. Om lag 53 500 ble tatt opp på en bachelorgrad. Dette er høyere enn de to foregående årene, men et stykke under nivået i 2020, da opptakstallet var over 55 000.

Merknad: «Bachelorgrad» inkluderer 3-årige og 4-årige bachelorgrader i tillegg til 2-årige høyskolekandidatutdanninger. Om lag 99 prosent av studentene i denne kategorien er tatt opp på 3-årig bachelorgrad. «4- til 6-årige utdanninger» inkluderer 4-årig grunnskolelærerutdanning før omleggingen til 5-årig utdanning i 2017, i tillegg til 5-årige integrerte mastergrader og 6-årige profesjonsutdanninger.

Figur 3.1 Opptatte studenter per gradsnivå, 2016–2025

Studenter fra institusjoner som ikke mottar støtte fra KD, er ikke inkludert i tabellen over. Disse utgjorde om lag 2 600 opptatte på bachelornivå i 2025, og antallet har siden 2021 ligget mellom 2 274 og 2 737. Den største av institusjonene som ikke mottar støtte fra KD, Oslo Nye Høyskole (ONH), ble først ble inkludert i DBH i 2021, og vi kan derfor ikke si sikkert hvor mange som ble tatt opp, før det. På både 2-årig master og erfaringsbaserte og korte mastere ble litt under 100 studenter tatt opp ved institusjoner som ikke mottar støtte fra KD i 2025.

I 2025 ble samlet sett nesten 64 000 studenter tatt opp på en grunnutdanning, det vil her si en gradsgivende utdanning som ikke har annen høyere utdanning som opptakskrav. Helse-, sosial- og idrettsfag var det største fagfeltet, med 14 782 opptatte, eller 23 prosent av alle opptatte til grunnutdanninger. Nest størst var Økonomiske og administrative fag sammen med Naturvitenskapelige og tekniske fag, med rundt 13 000 opptatte hver. Til sammen ble nesten to tredeler av alle opptatte tatt opp til de tre største fagfeltene. Den største økningen det siste året har skjedd på Helse-, sosial- og idrettsfag, og bachelorgrad i sykepleie står for mye av økningen.

Merknad: Figuren viser opptatte studenter på grunnutdanninger, det vil si 3-årige og 4-årige bachelorgrader, 2-årige høyskolekandidatutdanninger, 4-årige yrkesutdanninger, 5-årige integrerte mastergrader og 6-årige profesjonsutdanninger.

Figur 3.2 Opptatte studenter på grunnutdanninger etter fagfelt, 2016–2025

På toårige og kortere masterutdanninger er opptaket størst på Økonomiske og administrative fag, men også her er veksten størst innen Helse-, sosial- og idrettsfag. I løpet av den siste 10-årsperioden har det vært en kraftig vekst på dette fagfeltet, og mye av dette skyldes en endring fra 1,5-årig videreutdanning til masterutdanning innen helsefag. Det eneste fagfeltet der det ikke er en vekst i 2025, er Humanistiske og estetiske fag. Her har det vært en sammenhengende nedgang siden 2020, og antallet opptatte i 2025 er det laveste siden 2017.

Merknad: Figuren inkluderer opptatte på 2-årige mastere, 1,5-2-årige erfaringsbaserte mastere og 1-1,5-årige mastere.

Figur 3.3 Opptatte studenter på 2-årige og kortere masterutdanninger etter fagfelt, 2016–2025

Flere med lave opptakskarakterer på grunnskolelærerutdanningene

På grunnskolelærerutdanningene og sykepleieutdanningen har opptaket blitt endret i 2025 ved at ulike spesielle opptakskrav har blitt fjernet.

 En sammenligning av opptaket fra 2025 med 2023 viser vesentlige endringer. I Figur 3.4, Figur 3.5 og Figur 3.6 har vi delt alle studenter som er tatt opp til en grunnutdanning, i fem grupper etter antall karakterpoeng

 fra videregående opplæring. Figurene viser at rekrutteringen til grunnskolelærerutdanningene har økt svært sterkt fra den nederste karaktergruppen. Den klart største gruppen av opptatte studenter kom i 2025 fra den nederste karaktergruppen. I 2023 var dette den minste gruppen. På grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn har gjennomsnittlig antall karakterpoeng gått ned fra 44,5 i 2023 til 40,9 i 2025. På grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn har gjennomsnittet gått ned fra 45,0 i 2023 til 40,8 i 2025. Det gjennomsnittlige antallet karakterpoeng blant alle opptatte studenter gjennom Samordna opptak til bachelorutdanninger, 5-årige mastergrader og 6-årige utdanninger gikk til sammenligning ned fra 44,8 til 44,3. Noe av denne nedgangen skyldes nettopp nedgangen på grunnskolelærerutdanningene og sykepleieutdanningen, og dersom disse tas ut av statistikken, er økningen fra 45,0 i 2023 til 44,9 i 2025.

For sykepleieutdanningen ser vi ikke en like stor økning for den nederste karaktergruppen. Her har rekrutteringen økt fra alle karaktergruppene utenom den høyeste. Samlet sett har likevel det gjennomsnittlige antallet karakterpoeng blant opptatte studenter på sykepleiestudiet gått ned fra 42,8 i 2023 til 41,8 i 2025. Forskjellen mellom grunnskolelærerutdanningene og sykepleieutdanningen kan henge sammen med høyere søkertall per studieplass på sykepleieutdanningen, og at fjerningen av nivåkravet førte til økt konkurranse om plassene, og dermed økt poenggrense for opptak ved flere institusjoner og studieprogrammer. På grunnskolelærerutdanningen var situasjonen en annen. Selv om antallet søkere økte etter fjerningen av nivåkravet, var antallet søkere per studieplass fremdeles lavt. På de fleste institusjoner og studieprogrammer kom alle søkere inn.

Merknad: Opptakskarakterkvintiler er regnet ut for hvert av de aktuelle årene på bakgrunn av opptakskarakterer (uten tilleggspoeng) for alle møtte studenter som har søkt gjennom Samordna opptak. Studenter som har blitt tatt opp gjennom lokale opptak er inkludert dersom de har søkt gjennom Samordna opptak i tillegg til lokalt opptak. Dette gjelder også studenter som er tatt opp til institusjoner som ikke mottar støtte fra KD er inkludert i statistikken. Karakterpoengintervaller for de ulike kvintilene i 2023: 1. kvintil: 20,0-37,9, 2. kvintil: 37,9-42,5, 3. kvintil: 42,5-46,5, 4. kvintil: 46,5-51,0, 5. kvintil: 51,0-60,0. Karakterpoengintervaller for de ulike kvintilene i 2025: 1. kvintil: 20,0-37,2, 2. kvintil: 37,2-42,0, 3. kvintil: 42,0-46,0, 4. kvintil: 46,0-50,5, 5. kvintil: 50,5-60,0.

Figur 3.4 Opptatte studenter på grunnskolelærerutdanningen (1.–7. trinn) etter opptakskarakterkvintil

Figur 3.5 Opptatte studenter på grunnskolelærerutdanningen (5.–10. trinn) etter opptakskarakterkvintil

Figur 3.6 Opptatte studenter på sykepleieutdanningen etter opptakskarakterkvintil

Studenter tatt opp i 2025

Mens det foregående kapittelet kun omfatter studenter som er tatt opp i 2025, gir dette kapittelet en samlet oversikt over alle registrerte studenter i høyere utdanning. Kapittelet beskriver utviklingen i det totale studenttallet og fordelingen av studenter etter blant annet gradsnivå, fagfelt og institusjon.

Det totale antallet studenter i 2025 er 308 000, noe som tilsvarer en økning på 3 prosent fra 2024 og 15 prosent siden 2016.

 Se Figur 4.1. Tallet inkluderer alle studenter, uavhengig av om de går på et gradsstudium eller kortere kurs, om de studerer på heltid eller deltid, og om de studerer fysisk eller på nett.

Figur 4.1 Registrerte studenter etter gradsnivå, 2016–2025

Antallet registrerte studenter har aldri vært høyere enn i 2025, med 4 000 flere enn i toppåret 2021 (se Figur 4.1). Under Covid-19-pandemien økte studenttallet markant, blant annet som følge av svakere arbeidsmarked, statlige tilskudd til opprettelse av nye studieplasser og økt etterspørsel etter utdanning. Selv om arbeidsmarkedet har bedret seg siden, har studenttallet ikke falt tilbake til nivået før pandemien.

En betydelig andel av studentveksten de siste ti årene har kommet innenfor masterutdanningene. Antallet studenter på toårig master har økt med om lag 15 000 studenter (tilsvarende 50 prosent) siden 2016, mens erfaringsbaserte og kortere masterutdanninger har vokst med over 1 500 studenter (22 prosent) i samme periode (Figur 4.1). Samlet står masterutdanningene for 43 prosent av den totale veksten i studentbefolkningen i perioden.

Samtidig er hver fjerde student, om lag 76 000 personer, registrert på en ikke‑gradsgivende utdanning i 2025. Dette inkluderer korte kurs, videreutdanninger, årsstudier og enkeltemner. Den relative fordelingen mellom gradsgivende og ikke‑gradsgivende utdanninger har vært stabil de siste ti årene sett under ett. Antallet gradsstudenter har økt med i underkant av 30 000 siden 2016, og er nær 232 000 i 2025. Målt i heltidsekvivalenter tilsvarer dette 220 000 studenter, en vekst på noe under 25 000.

Noe av veksten i antall registrerte studenter skyldes at en større andel av studentene studerer på deltid. I 2025 gjaldt dette 26 prosent av studentmassen, og blant disse har nær to tredeler (63 prosent) en studiebelastning tilsvarende halv tid. Deltidsstudenter tilbringer lenger tid i utdanningssystemet enn heltidsstudenter, noe som bidrar til å øke det samlede studenttallet. Antallet heltidsekvivalenter i 2025 er 266 000, noe som er 27 400 flere enn i 2016.

 Antallet heltidsekvivalenter utgjør en stadig lavere andel av de registrerte studentene, og andelen har sunket med 2 prosentpoeng de siste ti årene.

Ulik bruk av helgrad og heltid mellom fagfelt

De mest populære fagfeltene målt i antall registrerte studenter er i 2025 Økonomiske og administrative fag og Helse-, sosial- og idrettsfag; begge med over 63 000 studenter. Naturvitenskapelige og tekniske fag følger tett på, med over 57 000 studenter. Totalt går 60 prosent av studentene på ett av disse tre fagfeltene, som hver for seg huser om lag én av fem studenter. Se Figur 4.2.

Figur 4.2 Registrerte studenter etter fagfelt, gradsgivende og ikkegradsgivende utdanninger, 2025

Når vi kun ser på de gradsgivende utdanningene, er det Helse og sosialfag og Naturvitenskapelige og tekniske fag som er størst, med henholdsvis 53 500 og 48 500 studenter. Økonomiske og administrative fag rykker her ned til tredjeplass, med 45 700 studenter.

Andelen studenter på ikke‑gradsgivende utdanninger er høyest innen Humanistiske og estetiske fag (41 prosent), fulgt av Lærerutdanninger og pedagogikk (33 prosent) og Økonomiske og administrative fag (28 prosent). Særlig innen Lærerutdanninger og pedagogikk og Økonomiske og administrative fag er det et stort omfang av videreutdanning. Innen Humanistiske og estetiske fag er det mange studenter som tar enkeltfag uten mål om å ta en hel grad. For ytterligere omtale av høyere videreutdanning, se kapittel 6.

Blant gradsstudentene er heltidsstudier dominerende på tvers av fagfelt. Ni av ti gradsstudenter tar utdanningen på heltid. Gradsstudier innen Lærerutdanning og pedagogikk og Helse-, sosial- og idrettsfag har en andel heltidsstudenter på henholdsvis 80 og 82 prosent, som er noe lavere enn de andre fagfeltene. Innenfor Økonomiske og administrative fag er andelen som studerer på heltid 85 prosent. Se Figur 4.3.

Figur 4.3 Heltid og deltid blant gradsstudenter, fordelt på fagfelt, 2025

Forskjellene mellom fagfeltene når det gjelder andelen heltids‑ og deltidsstudenter er tydeligst blant studenter på korte, ikke-gradsgivende utdanninger (Figur 4.4). Også her skiller Økonomiske og administrative fag, Lærerutdanninger og pedagogikk, samt Helse-, sosial og idrettsfag seg ut med de laveste heltidsandelene, henholdsvis 15, 17 og 27 prosent.

Figur 4.4 Heltid og deltid blant ikke-gradsstudenter, fordelt på fagfelt, 2025

Figur 4.5 viser alle de høyere utdanningsinstitusjonene med over 1 000 registrerte studenter, fordelt på helgrad og ikke-grad. NTNU ruver i institusjonslandskapet, med 43 500 studenter i 2025. Dette tilsvarer 14 prosent av alle landets registrerte studenter, og 59 prosent flere enn nest største lærested, UiO (27 500 studenter). BI er størst av de private lærestedene, med 22 500 studenter.

I sektoren samlet er tre av fire studenter registrert på gradsstudier. De 12 største lærestedene varierer med mellom 74 og 82 prosent av studentene på helgrad. Unntaket er INN, med 68 prosent helgrad. De høyeste og laveste verdiene ser vi ved de minste institusjonene.

Fordelingen av studenter mellom gradsgivende og ikke-gradsgivende programmer kan være preget av ett enkelt eller noen få studieprogrammer. Det gjelder blant annet NMBU med sitt nettbaserte årsstudium i bærekraftig økonomi og ledelse, med 2 000 studenter i 2025. Dette utgjorde 22 prosent av institusjonens studenter.

Merknad: Institusjoner med mer enn 1 000 registrerte studenter i 2025.

Figur 4.5 Registrerte studenter per institusjon, fordelt på grad og ikke-grad, 2025

Figur 4.6 viser hvor stor andel av gradsstudentene, de røde søylene i Figur 4.5, som studerer på heltid ved de ulike institusjonene. Overordnet viser fordelingen at heltidsstudier er utbredt innenfor gradsutdanninger på tvers av institusjonslandskapet. Både de store breddeuniversitetene som UiO, UiB og NTNU, og høyt spesialiserte institusjoner som NIH, NHH og BI, har nesten utelukkende heltidsstudenter på sine gradsgivende studieprogrammer. Læresteder med et høyt innslag av profesjonsutdanninger har gjennomgående flere studenter på deltid.

Figur 4.6 Andel heltidsstudenter på gradsgivende utdanning per institusjon, 2025

Figur 4.7 viser hvor stor andel av studentene på ikke-gradsgivende utdanninger, det vil si de blå søylene i Figur 4.5, som studerer på heltid ved de ulike lærestedene. Her er det vesentlig større variasjon mellom institusjonene enn det som er tilfellet for de gradsgivende utdanningene i Figur 4.6. Heltidsandelen varierer fra 58 prosent ved NLA til 6 prosent ved BI og 0 prosent ved LDH. Dette tyder på at ikke‑gradsgivende utdanninger har svært ulik karakter mellom institusjonene, både når det gjelder organisering og forventet studieinnsats.

Figur 4.7 Andel heltidsstudenter på ikke-gradsgivende utdanning per institusjon, 2025

Registrerte studenter

Her vises statistikk om fleksible studier. Fleksible studier innebærer her studieprogrammer

 som er organisert på en annen måte enn som fysisk undervisning på heltid på campus.

 Statistikken i kapittelet viser hvordan studenter på fleksible studieprogrammer fordeler seg på ulike utdanningstyper og -nivå, fagfelt og institusjoner. Der annet ikke er spesifisert, inkluderer statistikken alle studenter, både på gradsgivende utdanninger og på kortere kurs og enkeltemner.

Antallet studenter på fleksible studieprogrammer fortsetter å vokse (Figur 5.1), og antallet som framkommer i DBH, var i 2025 litt under 88 000. Dette inkluderer studenter på studieprogrammer med ulike typer fleksibilitet. 

 er studier der studentene fysisk møter til undervisning utenfor ordinær campus. 

 foregår over nett, men kan være med eller uten fysiske samlinger.

 Både desentraliserte og nettbaserte studieprogrammer kan være på deltid. Vi har her skilt ut deltidsstudier som undervises fysisk på campus, som egen kategori, 

, som det ikke finnes en fullstendig oversikt over. Der vi likevel har data om samlingsbaserte studier, nevnes dette spesifikt. Antallet på 88 000 fleksible studenter inkluderer ikke studenter på samlingsbaserte programmer, med mindre disse også er på deltid og/eller er registrert som nettbasert eller desentralisert i DBH.

Veksten i antall fleksible studenter de siste årene har i all hovedsak skjedd på nettbaserte programmer, som nå har til sammen litt over 36 000 studenter. Dette er mer enn dobbelt så mange som i 2019, og 4 000 flere enn i 2024. Litt over 47 000 studenter var registrert på deltidsprogrammer på campus. Dette antallet har vært omtrent uendret de siste årene, etter en topp på 49 000 under Covid-19-pandemien. Litt under halvparten av de fleksible studentene går på et program som er registrert som videreutdanning (se kapittel 6).

Merknad: Figuren inkluderer tall for studenter ved nettbaserte studier ved BI. Av tekniske årsaker har disse ikke vært inkludert tidligere år. Dette medfører en samlet økning på mellom 700 og 1 000 studenter på fleksible program for hvert år i tidsserien, i tillegg til en overflytting av om lag like mange studenter fra kategorien «Deltid på campus» til «Nettstudier».

Figur 5.1 Studenter på fleksible studieprogrammer, 2015–2024

Samlet sett har andelen studenter på fleksible programmer økt fra 24 prosent i 2016 til 28 prosent i 2025 (Figur 5.2). Andelen på nettbaserte programmer har gått opp fra 6 prosent i 2016 til 12 prosent i 2025. På den andre siden er andelen på deltidsprogram på campus 15 prosent i 2025, mens den ellers har vært 16 eller 17 prosent i årene siden 2016.

Figur 5.2 Andel registrerte studenter etter organisering av studieprogrammet, 2016–2025

Nesten 30 000 studenter, eller mer enn en tredel av alle fleksible studenter, er registrert på ikke-gradsgivende programmer på lavere nivå. Disse finner man i kategorien «Lavere nivå, øvrige» i Figur 5.3. Av disse er om lag 19 000 registrert på videreutdanninger (se kapittel 7). Både på årsstudier og bachelorgrader finner man noe over 14 000 fleksible studenter, og størsteparten av disse er registrert som nettstudenter. På høyere nivå går de fleste fleksible studentene på deltidsutdanninger på campus.

Merknad: «Lavere nivå, øvrige» omfatter ikke-gradsgivende programmer på lavere nivå, hovedsakelig på mindre enn 60 studiepoeng. «Høyere nivå, øvrige» omfatter videreutdanninger og deler av en mastergrad som tilbys separat som ikke-gradsgivende studier, men som til sammen kan bygges opp til en mastergrad.

Se https://dbh.hkdir.no/datainnhold/kodeverk/nivaakoder

https://dbh.hkdir.no/datainnhold/kodeverk/nivaakoder.

Figur 5.3 Registrerte studenter etter organisering av studieprogrammet og nivå. Fleksible studieprogrammer, 2025

Stadig flere tas opp på fleksible grunnutdanninger

Statistikken som er presentert til nå i kapittelet, gjelder alle studenter som er registrert på en igangværende fleksibel utdanning. Som omtalt har denne statistikken noen begrensninger knyttet til samlingsbaserte studier. Når det gjelder statistikk for opptak til grunnutdanninger, har vi derimot mulighet til å supplere med informasjon om samlingsbasert utdanning fra Samordna opptak. Samlet sett har vi da om lag 7 400 opptatte studenter på fleksible grunnutdanninger, det vil si 12 prosent av alle opptatte på grunnutdanninger.

 Dette innebærer en økning på mer enn 600 fra 2024, da andelen var 11 prosent (HK-dir, 2025a, s. 10). Om lag 7 000 av de fleksible studentene ble tatt opp på en bachelorgrad. Om vi ser på bachelornivået alene, utgjorde andelen fleksible studenter 13 prosent.

Figur 5.4 viser opptatte studenter på fleksible grunnutdanninger fordelt etter fagfelt og studieprogrammets organisering. Vi har her opprettet kategorien «Nett- og samlingsbaserte» studier. Denne kategorien inkluderer alle samlingsbaserte studier, både de som også er registrert som nettbaserte i DBH, og de som ikke er det. I praksis vil de aller fleste studier i dag ha større eller mindre nettkomponenter, og det vil være lite hensiktsmessig å prøve å skille mellom samlingsbaserte studier med og uten nettkomponent. Om lag halvparten av de nett- og samlingsbaserte studiene og litt under 60 prosent av de rent nettbaserte studiene er på deltid. Ellers er arbeidsplassbaserte studier, som alle er barnehagelærerutdanninger, skilt ut som egen kategori. Samtlige av disse er deltidsstudier.

Merknad: Grunnutdanninger omfatter 3-årige og 4-årige bachelorgrader, 2-årige høyskolekandidatutdanninger, 5-årige integrerte mastergrader og 6-årige profesjonsutdanninger. 95 prosent av alle opptatte på fleksible grunnutdanninger ble tatt opp på en 3-årig bachelorgrad.

Figur 5.4 Antall opptatte studenter på fleksible grunnutdanninger etter fagfelt og studieprogrammets organisering, 2025

Det klart høyeste antallet finner vi på Økonomiske og administrative fag. Her ble litt under 2 100 studenter tatt opp på fleksible grunnutdanninger, og da så å si utelukkende på nettbaserte utdanninger. Samlet sett ble 16 prosent av grunnutdanningsstudentene på Økonomiske og administrative fag tatt opp på fleksible studieprogrammer (Figur 5.5). En enda høyere andel finner vi for Lærerutdanninger og pedagogikk, der hele 23 prosent, eller litt under 1 700 studenter, ble tatt opp på fleksible programmer. Litt over halvparten av disse ble tatt opp på barnehagelærerutdanningen. De fleksible barnehagelærerstudentene fordeler seg omtrent likt på arbeidsplassbaserte studier, nett- og samlingsbaserte studier og deltidsstudier på campus (Figur 5.6). Nøyaktig halvparten av barnehagelærerstudentene ble tatt opp på fleksible studier i 2025. Dette er en økning fra 46 prosent i 2024 og 30 prosent i 2016 (HK-dir, 2025a, s. 10). Det som ligger bak denne økningen, er et fallende antall opptatte på ordinære programmer, mens antallet opptatte på fleksible programmer har ligget stabilt på rundt 900.

Det nest høyeste antallet finner vi på Helse-, sosial- og idrettsfag, med litt under 1 900 (Figur 5.4), men dette utgjør en lavere andel av alle opptatte enn for flere andre fagfelt (Figur 5.5). Av disse 1 900 ble godt over 1 000 tatt opp på sykepleieutdanningen, og 450 på vernepleierutdanningen. Som vi så i kapittel 3, er Humanistiske og estetiske fag det fagfeltet der det tas opp klart færrest studenter samlet sett. Her ble det tatt opp 837 studenter på fleksible programmer i 2025, noe som utgjorde 16 prosent av alle opptatte på fagfeltet. Over halvparten av disse ble tatt opp på nettstudier ved HVO.

Figur 5.5 Prosentvis fordeling av opptatte studenter på fleksible grunnutdanninger etter fagfelt og studieprogrammets organisering, 2025

Den største enkeltutdanningen målt i antall opptatte fleksible studenter er bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, som også er den klart største utdanningen innen fagfeltet Økonomiske og administrative fag. De aller fleste fleksible studentene her er tatt opp på nettbaserte utdanninger, og 45 prosent av disse går på utdanninger som i tillegg er på deltid. Sykepleieutdanningen er den nest største enkeltutdanningen målt i antall opptatte fleksible studenter, og her er flertallet av de fleksible tatt opp på nett- og samlingsbaserte utdanninger. Nesten 90 prosent av disse går på utdanninger som i tillegg er på deltid. Barnehagelærerutdanningen har det tredje høyeste antallet opptatte fleksible studenter, og til sammen går litt mer enn 40 prosent av de fleksible grunnutdanningsstudentene på en av de tre største enkeltutdanningene. Figur 5.6 viser de 18 enkeltutdanningene der det ble tatt opp flest studenter på fleksible studieprogrammer i 2025. Som vi ser, er det nesten 1 400 studenter på andre utdanninger enn disse 18, og det finnes med andre ord fleksible programmer på svært mange forskjellige enkeltutdanninger.

Merknad: Alle utdanningene i figuren er treårige bachelorutdanninger, med unntak av Grunnskolelærerutdanning, 1.-7. trinn, som er en femårig integrert masterutdanning. Figuren viser enkeltutdanninger fra NUS-kodesystemet. En enkeltutdanning inkluderer alle studieprogrammer med en spesifikk NUS-kode, uavhengig av studieprogrammenes navn.

https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36

Figur 5.6 Antall opptatte studenter på fleksible enkeltutdanninger etter studieprogrammets organisering, 2025

De tre institusjonene INN, UiT og HK skiller seg ut med mellom 1 100 og 1 200 opptatte studenter på fleksible studieprogrammer (Figur 5.7). Disse tre tok opp nesten halvparten av alle studenter på fleksible grunnutdanninger i 2025. Både INN og UiT tar opp mange fleksible studenter på Helse-, sosial og idrettsfag og Økonomiske og administrative fag, men også på flere andre fagfelt. INN tok blant annet opp nesten 30 prosent av sine fleksible studenter på Lærerutdanninger og pedagogikk. Ved HK dominerer ulike utdanninger innen Økonomiske og administrative fag. Fleksible grunnutdanninger ved HK er ensbetydende med nettutdanninger som går på deltid. Både INN og UiT har et tyngdepunkt av studenter på nett- og samlingsbaserte utdanninger, i tillegg til en del på nettutdanninger og annet. Ved INN studerer 63 prosent av de fleksible studentene på deltid, mens andelen ved UiT er 17 prosent. Ved både INN og UiT har antallet fleksible studenter økt med nesten 200 siden 2024, og nesten 700 siden 2019. Ved HK har antallet derimot gått ned med om lag 250 siden 2024, og med nesten 1 300 siden toppåret 2023, da HK tok opp hele 2 400 studenter på fleksible utdanninger. Antallet ved HK er i 2025 det laveste siden 2017.

Figur 5.7 Antall opptatte studenter på fleksible grunnutdanninger per institusjon etter studieprogrammets organisering, 2025

Når vi ser på fleksible studenter som andel av alle opptatte studenter på grunnutdanninger, ser vi et noe annet bilde (Figur 5.8). To mindre institusjoner, HVO og DMMH, tar opp en svært høy andel av sine grunnutdanningsstudenter på fleksible studieprogrammer. Ved HVO henger dette sammen med høye opptakstall på nettbaserte bachelorprogrammer i historie og i religion og kultur, mens det ved den spesialiserte institusjonen DMMH henger sammen med den svært høye andelen fleksible studenter på barnehageutdanningen. Blant de øvrige institusjonene ser vi at institusjoner med et høyt antall fleksible studenter også har en relativt høy andel fleksible studenter. Ved INN ble 38 prosent av grunnutdanningsstudentene tatt opp på fleksible studieprogrammer, mens tilsvarende ved UiT var 32 prosent.

Figur 5.8 Opptatte studenter på fleksible grunnutdanninger per institusjon etter studieprogrammets organisering, 2025. Andel.

Fleksibel utdanning

Dette kapittelet tar for seg studenter som er registrert på ulike videreutdanninger.

 Det viser fordelingen mellom fagfelt og ulike utdanninger og institusjoner.

Antallet studenter på videreutdanningsprogram vokste før og under Covid-19-pandemien, og falt året etter pandemien. De siste tre årene har antallet vokst igjen, og var i underkant av 46 000 i 2025 (Figur 6.1).

Figur 6.1 Studenter på videreutdanningsprogram etter fagfelt, 2016–2025

Det største fagfeltet innen videreutdanning er Økonomiske og administrative fag, med 13 200 studenter i 2025, fulgt av Helse-, sosial- og idrettsfag, med 12 700 studenter og Lærerutdanninger og pedagogikk, med 10 900 studenter. For alle øvrige fagfelt er antallet studenter lavere enn 3 000. Svært mye av videreutdanningen foregår på deltid, og antallet heltidsekvivalenter er derfor mye lavere enn antallet studenter. Målt i heltidsekvivalenter var antallet i 2025 om lag 23 000, altså halvparten av antallet studenter.

Videreutdanningsstudentene er spredd på utdanninger på ulike nivåer og gradstyper, men de klart fleste går på korte programmer. Kategorien «Lavere nivå (øvrige)» i Figur 6.2 omfatter stort sett studenter på programmer på 30 studiepoeng eller mindre, inkludert 8 700 studenter på programmer som er på 15 studiepoeng eller mindre. Her finner vi både programmer som er beregnet som videreutdanning for personer som allerede har en spesifikk utdanning, som lærerutdanning, og programmer som omfatter enkeltemner fra en bachelorgrad. På lavere nivå finner vi samlet sett litt over 2 600 studenter på enkeltemneprogrammer som er registrert som videreutdanning, og litt under 2 000 av disse studerer ved BI.

I kategorien «Høyere nivå (øvrige)» går majoriteten av studentene på programmer på 30 studiepoeng, men det finnes også studenter på både lengre og kortere programmer. Videre omfatter kategorien programmer som utgjør deler av en mastergrad, og som samlet kan utgjøre full mastergrad. Dette inkluderer videreutdanninger i sykepleie. Det er i dag mulig å fullføre disse spesialiseringene både som 1,5-årig videreutdanning og som 2-årig master.

 Siden det er unaturlig å skille disse, har vi inkludert også 2-årige mastergrader i sykepleie i statistikken. Samtlige studenter på 2-årige mastergrader i Figur 6.2 og Figur 6.3 går på masterprogrammer i sykepleie.

Merknad: Kategorien «Master, 2-årig» inkluderer utelukkende mastergrader i sykepleie og jordmorutdanning. Se fotnote 17.

Figur 6.2 Studenter på videreutdanningsprogram etter gradsnivå og krav for studierett, 2025

De fleste studentene på videreutdanningsprogrammer går på et fleksibelt studieprogram. Figur 6.3 viser at den største kategorien er «Deltid på campus». I figuren er alle nettbaserte programmer samlet i kategorien «Nettbaserte», uten skille mellom heltid og deltid. Samlet sett studerer 87 prosent av alle videreutdanningsstudenter på deltid. Om vi ser bort fra studentene på 2-årig mastergrad i sykepleie, er andelen 92 prosent. Som omtalt i kapittel 5 mangler vi opplysninger om samlingsbasert utdanning. Det er derfor uklart i hvilken grad slike tilbud inngår i de ulike kategoriene i figuren.

Figur 6.3 Studenter på videreutdanningsprogram etter gradsnivå og studieprogrammets organisering, 2025

Flest studenter på Økonomiske og administrative fag

Figur 6.4 viser hvordan studenter på videreutdanningsprogrammer i 2025 fordeler seg mellom ulike gradsnivåer og organiseringsformer. Økonomiske og administrative fag er det største fagfeltet, og har studenter fordelt på mange ulike nivåer. 39 prosent av studentene på dette fagfeltet, mer enn 5 100 studenter, studerer ved BI. Disse er i hovedsak fordelt mellom 30-studiepoengsenheter på masternivå, emner på bachelornivå og bedriftsinterne program. Etter BI følger NMBU og NU, med henholdsvis rundt 2 000 og 1 600 studenter. Ved NMBU er samtlige av disse registrert på et nettbasert årsstudium på deltid i bærekraftig økonomi og ledelse. NU har over 1 000 studenter på erfaringsbaserte mastergrader innen Økonomiske og administrative fag, og 670 av disse er registrert på MBA i strategi og ledelse.

Innen Helse-, sosial- og idrettsfag er VID den største institusjonen, med mer enn 1 700 studenter. De største studieprogrammene her er master i klinisk sykepleie, fulgt av et tverrfaglig utdanningsprogram ved Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. HVL er nest størst, med noe under 1 600 studenter, fulgt av OsloMet, med 1 500, og NTNU, med 1 400 studenter. Til sammen studerer om lag halvparten av videreutdanningsstudentene innen Helse-, sosial og idrettsfag ved VID, HVL, OsloMet og NTNU.

De litt under 11 000 videreutdanningsstudentene på Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk er fordelt på mange ulike institusjoner og mange ulike typer utdanninger. Fem institusjoner, OsloMet, NU, USN, NTNU og HVL, skiller seg likevel ut, med mellom 1 000 og 2 000 studenter. OsloMet er størst, med like under 2 000 studenter, fordelt på en lang rekke ulike studieprogrammer som inkluderer videreutdanninger for lærere og barnehagelærere, spesialpedagogikk, rektorutdanning og veilederutdanning.

Figur 6.4 Studenter på videreutdanningsprogram etter fagfelt og gradsnivå, 2025

Figur 6.5 viser fordelingen av studenter på videreutdanningsprogrammer på institusjonsnivå. BI har flest studenter, med 5 100, samtlige innen Økonomiske og administrative fag. OsloMet har nest flest, med 4 600, fulgt av NU, med 4 400 og NTNU, med 4 100. Også HVL og USN har godt over 3 000 studenter på videreutdanninger. NU har et tyngdepunkt innen Økonomiske og administrative fag og Lærerutdanninger og pedagogikk, mens NTNU seg ut som den av samtlige institusjoner som har flest studenter på Naturvitenskapelige og tekniske fag. OsloMet, USN og HVL har på sin side mellom 76 og 82 prosent av sine videreutdanningsstudenter på Lærerutdanninger og pedagogikk eller Helse-, sosial- og idrettsfag.

Figur 6.5 Studenter på videreutdanningsprogram etter institusjon og fagfelt, 2025

Videreutdanning

Dette kapittelet viser statistikk over gjennomføring og frafall over tid for ulike gradsnivåer og fagfelt. 

 I tillegg vises detaljer for noen av de største bachelorutdanningene og integrerte femårige masterutdanningene. Det vises i dette kapittelet gjennomgående til opptakskull. Kullene som ble uteksaminert etter normert tid i 2025 med 2-årig master, 3-årig bachelor og 5-årig master, ble tatt opp i henholdsvis 2023, 2022 og 2020.

Rekordhøy gjennomføringsandel på 2-årig master

Gjennomføringen på normert tid på 2-årig master var 62 prosent for kullet som begynte å studere i 2023 (Figur 7.2). Dette er det høyeste som er registrert så langt tilbake det finnes data i DBH om dette.

 På 3-årig bachelorgrad gjennomførte 54 prosent av 2022-kullet på normert tid, noe som kun er lavere enn 2018- og 2019-kullene (Figur 7.3). På 5-årig master gjennomførte 52 prosent for 2020-kullet på normert tid (Figur 7.4). Også dette er høyt historisk sett, men likevel lavere enn de tre foregående kullene.

Som vi ser i Figur 7.1, har andelen som har falt fra når normert studietid er utløpt, jevnt over gått noe ned over tid, men økte igjen for 2020- og 2021-kullene. Disse to kullene ble tatt opp underveis i Covid-19-pandemien, og var de til da klart største kullene som noen gang hadde blitt tatt opp på 3-årig bachelor- og 2-årig masternivå (Figur 3.1). For 3-årig bachelor var frafallet for disse kullene likevel lavere enn det hadde vært bare få år tidligere. For 2-årig master var frafallet i 2021 derimot det høyeste siden 2009-kullet, med 13 prosent. For 2022- og 2023-kullene er frafallet tilbake på et historisk sett lavt nivå.

Merknad: Gjelder heltidsutdanninger. Figuren viser frafall etter normert tid på sektornivå. Som frafalte regnes da studenter fra startkullet som ikke har fullført et studieprogram på egen institusjon eller på en annen institusjon (på samme gradsnivå som de begynte på), og som heller ikke er registrert som student ved noen av institusjonene. Det regnes med andre ord ikke som frafall dersom studenten bytter institusjon eller studium innenfor samme gradsnivå. På grunn av omleggingen av grunnskolelærerutdanningen fra 4- til 5-årig i 2017 er den 4-årige grunnskolelærerutdanningen her slått sammen med de 5-årige masterutdanningene. Siste kull på 4-årig grunnskolelærerutdanning hadde opptak i 2016.

Se full definisjon av frafall på nettsidene til DBH.

https://dbh.hkdir.no/tall-og-statistikk/statistikk-meny/studenter/statistikk-side/6.15/param?visningId=274&visKode=false&admdebug=false&columns=arstall%218%21arstall_normert&hier=insttype%219%21instkode%219%21fakkode%219%21ufakkode%219%21progkode&formel=1068%218%211075%218%211076%218%211077&index=1&sti=&param=arstall%3D2020%219%21dep_id%3D1%219%21utdkode%3Dba30&binInst=1101

Figur 7.1 Andel frafalte når normert studietid er utløpt. Opptakskull 2013–2023 etter gradsnivå.

Utviklingen i gjennomføring de siste årene følger det motsatte mønsteret. For både 2-årige masterutdanninger, 3-årige bachelorutdanninger og 5-årige masterutdanninger økte andelen som hadde gjennomført på normert tid, fram mot en topp for kullet som begynte å studere i 2019, deretter gikk den noe ned. For 2-årige masterutdanninger og 3-årige bachelorutdanninger ser vi to år med påfølgende nedgang i 2020 og 2021, og så en økning igjen i 2022. For 5-årige utdanninger er 2020-kullet foreløpig det siste som er uteksaminert.

Mange studenter bruker mer enn normert tid på å fullføre en grad. For 2-årige mastergrader økte andelen fra 2021-kullet som hadde gjennomført, fra 55 prosent etter normert tid til 71 prosent ett år etter normert tid, og videre til 75 prosent to år etter normert tid. Også for 3-årige bachelorgrader øker andelen selv om økningen her er noe mindre: Mens 54 prosent av 2020-kullet hadde fullført etter normert tid, økte andelen til 65 prosent ett år etter normert tid, og videre til 70 prosent to år etter normert tid. For 5-årige mastergrader må vi tilbake til 2018-kullet for å finne det siste uteksaminerte kullet der det har gått to år siden normert gjennomføring. Andelen som hadde gjennomført etter normert tid for dette kullet, var 54 prosent, mens den hadde steget til 68 prosent ett år senere, og til 72 prosent etter to år. Andelen som fremdeles var registrert som student ved en institusjon på dette tidspunktet, var henholdsvis 7, 11 og 11 prosent for 2-årig master, 3-årig bachelor og 5-årig master.

Differansen mellom hvor mange som har gjennomført etter normert tid, og hvor mange som har gjennomført ett og to år etter normert tid, har minket for alle gradsnivåer. Det betyr at en økende andel av de som samlet sett har gjennomført når det har gått to år mer enn normert tid, har gjennomført etter normert tid.

Merknad: Gjelder heltidsutdanninger. Figuren viser gjennomføring etter normert tid, normert tid +1 år og normert tid +2 år på sektornivå, dvs. uavhengig av om studenten bytter institusjon.

Figur 7.2 Gjennomføring på 2-årige masterprogrammer per opptakskull, 2013–2023. Andel

Figur 7.3 Gjennomføring på 3-årige bachelorprogrammer for opptakskull, 2013–2022. Andel

Merknad: Gjelder heltidsutdanninger. Figuren viser gjennomføring på normert tid på sektornivå, dvs. uavhengig av om studenten bytter institusjon. På grunn av omleggingen av grunnskolelærerutdanningen fra 4- til 5-årig i 2017 er den 4-årige grunnskolelærerutdanningen her slått sammen med de femårige masterutdanningene. Siste kull på 4-årig grunnskolelærerutdanning hadde opptak i 2016.

Tilstandsrapport for høyere utdanning 2026

Digitale vedlegg

Nøkkeltall 2025

Aldri før har så mange studenter fullført høyere utdanning