Universell utforming som faglig innhold i høyere utdanning

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) kartlagt om universell utforming er en del av det faglige innholdet i utdanninger innen:

• IKT-fag
• byggfag
• planfag
• designfag

Kartleggingen er gjennomført ved en gjennomgang av 157 relevante studieprogram, avgrenset til studieprogram på bachelornivå og masternivå (inkludert 5-årige masterprogram). Uttrekket av studieprogram ble gjort ved hjelp av data fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), og kvalitetssikret ved bruk av portalen utdanning.no.

Studieprogram og emner ble gjennomgått manuelt for å undersøke om studentene får relevant læring om universell utforming som en del av studieprogrammet. Arbeidet besto i gjennomlesning av studieprogrambeskrivelser og emnebeskrivelser, samt læringsutbyttebeskrivelser tilknyttet disse. Funn ble registrert og data er vurdert på skala ut fra omfang og innhold i studieprogram og emner. Dette utgjør grunnlaget til de kvantitative data om studieretningene.

IKT er det fagområdet med flest studieprogram i utvalget, med 78. Dette er det samme antallet IKT-studier som ble kartlagt av daværende Universell i Kartlegging av universell utforming som fagbegrep i norske IKT-utdanninger fra 2019.

37 prosent av alle studieprogrammene i utvalget nevner eksplisitt begrepet universell utforming i studieprogram- og/eller emnebeskrivelsene. Ved å ta med begreper som tilgjengelighet, inkludering og funksjonsnedsettelse øker dette til 43 prosent av alle undersøkte studieprogram. Om en også tar med begreper som brukervennlighet, brukskvalitet og brukeropplevelse øker andelen til 65 prosent av studieprogrammene. Av de 65 prosent av emnene som tar inn begrepene i emnebeskrivelser er de fleste obligatoriske (48 prosent) og bare en mindre andel er valgbare (16 prosent).

I byggfag er det 19 av 31 undersøkte studieprogram hvor man lærer om universell utforming eller tilsvarende. I designfag er det hele 24 av 30, som gir en andel funn på 80 prosent for alle de relevante begrepene. I IKT-fag er det 63 prosent av studieprogrammene som har universell utforming eller tilsvarende begreper på fagplanen, og 40 prosent av studieprogrammene bruker eksplisitt begrepet universell utforming. Planfag skiller seg ut ved at bare 2 av 18 undersøkte studieprogram eksplisitt nevner universell utforming som en del av det faglige innholdet.

En av oppdragets viktigste målsetninger var å få kunnskap om hva studentene faktisk lærer om universell utforming i løpet av studiet. Dette kan måles ved å undersøke: om det er pensumlitteratur, hvilken form for undervisning som gjennomføres og om studentene vurderes i universell utforming (oppgaver, innleveringer eller eksamen). Datainnsamling på dette viste seg å være komplekst og med svært usikre funn.

Data fra pensumlistesystemet Leganto ble gjort tilgengelig for oss fra Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Uttrekk av pensumlister gjort på emnenivå viser at utdanningsinstitusjonene bruker blant annet bøker om universell utforming av IKT. Pensumlisteuttrekket gir likevel ikke et reelt svar på om universell utforming er på pensum. Dette krever en grundig gjennomgang for å se nærmere på det faktiske innholdet i de enkelte fagbøker, utdrag eller tidsskriftsartikler, da universell utforming ikke nødvendigvis er nevnt eksplisitt i titler. Bedre kunnskap om dette krever dermed en mer omfattende gjennomgang enn hva dette oppdraget hadde rammer til å gjennomføre.

Vi ønsket også å kartlegge i hvilken grad vitenskapelig ansatte inkluderer universell utforming i undervisning. En spørreundersøkelse ble sendt ut til alle aktuelle studieprogramledere. Av 133 forespørsler kom det inn 40 svar. Svarene viser at mange av fagmiljøene ser på universell utforming som et viktig tema for undervisning og læring.