Læreplanpodden, episode 14: Realkompetansevurdering som grunnlag for innplassering i modulstrukturert opplæring
På denne siden finner du et skriftlig alternativ til Læreplanpoddens episode 14, som handler om realkompetansevurdering og dens rolle i modulstrukturert opplæring for voksne.
Sist oppdatert : 3. juni 2024Om episoden
I denne episoden får du høre om hva realkompetansevurdering er og hvorfor dette er så viktig for voksne som ønsker opplæring og kvalifisering, særlig nå også knyttet til innføring av modulstrukturert opplæring. I studio sitter programleder Helene Uri, Julie Løvseth fra HK-dir, som gir oss det nasjonale perspektivet og Signe-Kristine Kolsvik fra Moss voksenopplæring, som forteller om hvordan det kan gjennomføres i praksis.
Realkompetansevurdering – hva er det?
Realkompetanse er det man har lært seg gjennom lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid eller fritidsaktiviteter. En realkompetansevurdering er prosessen med å kartlegge, vurdere og verdsette denne kompetansen, i grunnskole og/eller i videregående opplæring blir kompetansen målt opp mot læreplanmål. Selve vurderingen består formelt sett av fire faser. De fire fasene er:
- Veilednings- og avklaringsfase,
- kartlegging av den voksnes kompetanse,
- vurdering og verdsetting av kompetansen og til sist, og
- utsteding av enkeltvedtak/kompetansebevis.
Dette kompetansebeviset er et formelt bevis på hva som er vurdert, og kan benyttes dersom deltakeren for eksempel flytter til en annen kommune.
I dette programmet handler det om realkompetansevurdering opp mot læreplanmål i modulene i grunnskolen, FOV.
Videre forklarer Julie Løvseth forskjellen på realkompetansevurdering og kartlegging, som tidvis brukes om hverandre. “Vi vet for eksempel fra forsøket på nivået under videregående at det i liten grad ble brukt realkompetansevurdering for avkortning av opplæringsløp eller avklaring av restopplæringsløp. Men at det i mye større grad ble brukt kartlegging for å innplassere deltakerne i opplæringsløpet.”.
I praksis gjøres kartlegging på bakgrunn av at en deltager har søkt om grunnskoleopplæring, eller at programrådgiver i flyktningetjenesten vet at deltager ikke har fullført grunnskoleopplæring. Dette kan også gjelde deltagere som ikke kan fremskaffe dokumentasjon på gjennomført skolegang. Språknivå og faglig nivå kartlegges, og deltakeren innplasserer i passende moduler. Signe-Kristine Kolsvik forteller videre at de aller fleste går inn i et heltidstilbud i alle fag, men kan innplasseres på ulike moduler i de forskjellige fagene, basert på bakgrunnskunnskaper.
I en realkompetansevurdering blir den enkeltes kompetanse, som er alt en kan og har lært i løpet av livet, vurdert opp mot læringsmål i formell opplæring. I forberedende opplæring for voksne, FOV, betyr det at kompetansen vurderes opp mot mål i læreplanene i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Etter vurderingen får den voksne dokumentert hva som er blitt godkjent. Så kan deltakeren eventuelt få opplæring i det som gjenstår for å få vitnemål for fullført opplæring.:
En realkompetansevurdering er av stor betydning! Den kan benyttes opp mot arbeidsgivere for å vise hva en kan, og det er også viktig for å motivere og gi økt selvtillit til den voksne deltakeren, da det å få godkjent noe som likeverdig gjør at en får anerkjennelse for de erfaringene en har fremskaffet gjennom levd liv.
Realkompetansevurdering i et samfunnsperspektiv
Gjennom en realkompetansevurdering sikrer man at ingen voksne skal behøve å verken ta mer eller mindre opplæring enn det de har behov for. Det er bra for samfunnet og det er bra for den voksne. I modulstrukturert opplæring, kan deltakerne derfor få godkjent deler av eller hele moduler eller fag, for å få akkurat den opplæringen de trenger og mangler. Det betyr mer effektiv bruk av ressurser og tid i utdanningssystemet, det gir raskere tilgang på faglært kompetanse i et arbeidsmarked som sårt trenger flere hender. Vi har også tro på at det å leve i et samfunn med samfunnsborgere som har fått sin kompetanse anerkjent er bærekraftig og viktig.
Realkompetansevurdering – hvordan gjøres det?
Det er viktig at en realkompetansevurdering skal skje før deltakeren innplasseres i et løp som er tilpasset dem og deres kompetanse. Dette for å, blant annet, sikre forutsigbarhet for den voksne og for de som skal planlegge løpet. Men det er ingenting i veien for å godkjenne læreplanmål underveis i opplæringsløpet gjennom en underveisvurdering. Her har faglærer stor frihet til å se an løpet underveis dersom det kommer frem at deltaker kan mer enn det som ble vurdert i realkompetansevurderingen.
Signe-Kristine Kolsvik forteller deretter om hennes erfaringer, hvor hun møter på kandidater som har lav tro på egne ferdigheter i et fag, eller at det er svært lenge siden de har praktisert faget. Da hender det at de innplasseres for lavt, for eksempel i modul 3. Når kandidaten kommer i gang med opplæringen hentes kunnskapen frem igjen. Da kan lærer anbefale at kandidaten forserer, eller bruker kortere tid enn det som ble planlagt i utgangspunktet i en modul.
Å finne gode metoder for å vurdere både muntlige og skriftlige ferdigheter er viktig. Det er viktig å vise skjønn, gjennom å eksempelvis la kandidaten stå fritt til å bruke de utregningsmetoder de har lært i eksempelvis matematikk fra hjemlandet sitt. I naturfag bruker man gjerne en del konkretiseringsmateriell i vurdering av kompetanse. I samfunnsfag tar man hensyn til at de har fått opplæringen sin med utgangspunkt i andre referanser og ut fra et annet historisk perspektiv.
Det kan være utfordrende å fullføre et fag eller gå videre med teoretisk opplæring dersom man ikke er på et visst nivå norskfaglig. Signe-Kristine erfarer at kandidaten ofte selv ønsker å følge fagene for å lære de norske fagbegrepene og konteksten, for å bli bedre rustet til å mestre videre skolegang.
Hva sier retningslinjene om metoden?
Dette er en vurderingsmetode hvor den voksne skal få dokumentert sin kompetanse uten å gå veien om tradisjonelle prøveordninger. I retningslinjene står det at det er fagpersonen selv som vurderer hvordan den ønsker å avdekke kompetansen til den voksne, og det skal tas utgangspunkt i fagets egenart og på behovet til den enkelte voksne.
Metodikken som velges skal ha til hensikt å finne ut hva den voksne kan, og skal ikke handle om å avdekke alt den voksne eventuelt ikke kan. Det er viktig å finne metoder som avdekker den tause kunnskapen, den som kan være vanskelig å få grep om gjennom dokumenter, attester, cv, osv. For eksempel kompetanse som kommer gjennom arbeidserfaring eller levd liv. Det er kompetanse vi ofte selv ikke vet at vi har.
Metoder som kan benyttes er film, loggføring eller dagbok, legge til rette for gode samtaler, ta utgangspunkt i bilder og snakke om opplevelser, hva den enkelte er opptatt av, opplevelser i form av reiser osv. Her har man ganske fritt spillerom.
Overordnet målsetting
Det overordnede målsettingen fagpersonen skal se etter er om kompetansen til den voksne er likeverdig med læreplanmålene. Kompetansen skal ikke være identisk med læreplanmål, men likeverdig. Samtidig er det viktig å tenke helhetlig på faget - ha en helhetlig tilnærming til faget, som det står i retningslinjene. Det er her lærerens fagkompetanse kommer inn. De har det faglige overblikket og kan vurdere dette utfra sin inngående kjennskap til faget sitt. Det kan være vanskelig, men det kan også være enkelt for en faglærer å kjenne igjen fagkompetanse, og vurdere disse uansett hvordan de er tilegnet. I en realkompetansevurdering kan jo faglæreren ta utgangspunkt i alt den voksne kan som har relevans til faget, uten å tenke på hvor og hvordan kompetansen er ervervet.
Hva er godt nok til å få bestått?
I en realkompetansevurdering handler det om å få godkjent kompetanse så deltakerne slik at deltakeren får et tilpasset løp. Og godkjent er jo både karakteren 2 og karakteren 6. Men hva er godt nok til å få bestått? Dette opplever mange som utfordrende. Det som i denne sammenheng er viktig å poengtere er at de deltakerne man ofte møter i denne situasjonen er mennesker som er voksne og som har levd et liv. Mange har kanskje også hatt lange og kompliserte veier for å komme seg til dit de er i dag. Det å få sin faglige kompetanse vurdert som likeverdig og derfor også tilstrekkelig for å bestå et fag, kan for mange bety et stort skritt i retning av å nå sin sluttkompetanse, og etter hvert få en tilknytning til arbeids- og samfunnslivet. Det kan også være en viktig motivasjonsfaktor for det videre utdanningsløpet, og vi vet hvor viktig motivasjon er i læring
Signe-Kristine Kolvsvik forteller at de har diskutert hvor lavt karakteren 2 kan gå, og at det er en helhetsvurdering av kandidatens samlede kunnskap. “Vi godtar en del alternativ kunnskap, slik at enkelte kompetansemål kan forstås ut fra den konteksten kandidaten har sin bakgrunn i. Det fordrer at lærere som gjennomfører vurderingen har stor grad av kulturforståelse.”
Hvorfor er kartlegging og realkompetansevurdering er så viktig?
Det grunnleggende prinsippet er at realkompetanse bør verdsettes og at deltakerne ikke trenger opplæring i noe de allerede kan. Det å ha levd et liv skal få uttelling.
De fleste deltakerne som går i voksenopplæringen ønsker å bli aktive samfunnsdeltakere gjennom arbeid eller utdanning, og med et samfunn som stadig stiller høyere krav til formell kompetanse er det vanskelig å få fast arbeid uten formell kompetanse. For voksne med for eksempel forsørgeransvar er tid og økonomi avgjørende faktorer for å lykkes. Realkompetansevurdering er et viktig virkemiddel både når det gjelder å korte ned på tiden, og i form av å anerkjenne medbrakt kompetanse.
Hva bør de som ønsker å sette seg mer inn i tema gjøre?
Avslutningsvis delte Signe-Kristine Kolsvik noen gode tips. Hun forteller at det er lurt å sette seg inn i lov og rammeverk, lage gode rutiner med tydelig ansvar og oppgavefordeling, legge til rette for en fast fremgangsmåte med tydeliggjøring av hver fase i realkompetansevurdering og sammen i kollegiet utarbeide maler.
Julie Løvseth ønsker at alle skal melde seg inn i HK-dir. sitt nasjonale nettverk for realkompetansevurdering som eksiterer på teams, det kan man gjøre ved å sende en epost til rkv@hkdir.no.