Hopp til hovedinnhold

Læreplanpodden, episode 15: Organiseringen av FOV – om lokalt handlingsrom og erfaringer fra forsøket

På denne siden finner du et skriftlig alternativ til Læreplanpoddens episode 15, som handler om handlingsrommet kommunene har for organiseringen av FOV og erfaringer om dette fra forsøket.

Sist oppdatert : 3. juni 2024

Om episoden

I denne episoden får du høre om handlingsrommet kommunene har for organiseringen av FOV, og du får noen nyttige råd og tips til hvordan organiseringen kan gjøres. I studio sammen med programleder Helene Uri, sitter Catharina Azarian som er avdelingsleder ved Nordre Follo kvalifiseringssenter, og med digitalt fra Bergen, Malin Dahle fra ideas2evidence, som har stått for følgeforskningen av forsøket.

Erfaringer rundt oppstart fra oppstart fra forsøket

Catharina Azarian forteller at hos dem var norskopplæringen i utgangspunktet lite integrert i fagopplæringen og fysisk samt organisatorisk atskilt. Det var lite tverrfaglig samarbeid, bortsett fra noen få tverrfaglige temaer. Deltakerne ble kartlagt i norsk, matematikk og engelsk, og plassert på riktig modul basert på deres norsknivå, selv om noen byttet modul underveis. I starten var det ingen analfabeter eller deltakere som trengte grunnleggende lese- og skriveopplæring med i forsøket.

Underveis i prosjektet ble det nødvendig å legge fagene parallelt og blokklegge dem på timeplanen. Dette krevde mye organisatorisk arbeid og innsats fra lærerne. Fleksibilitet ble viktig, og det ble opprettet en grunnmodul for de som trengte grunnleggende lese- og skriveopplæring. Alle deltakere i norskopplæringen, som ikke hadde fullført grunnskolen fra hjemlandet, fikk norskopplæring i forsøket.

Løpende inntak av deltakere ble mer aktuelt, noe som skapte organisatoriske utfordringer. Deltakere startet på ulike tidspunkter i løpet av året og kunne flyttes mellom moduler om nødvendig. Det ble også i økende grad brukt realkompetansevurdering for å tilpasse opplæringen.

Fleksibel og integrert norskopplæring

Videre forteller Catharina Azarian at i dag er de både samlokalisert og samorganisert, noe som har utvidet mulighetene deres til å tilby et fleksibelt og faglig godt tilbud. Dette gir et større fagmiljø og bedre muligheter for erfaringsdeling og kompetanseheving. Mange av lærerne underviser både i norskopplæringen og i forsøket, noe som letter timeplanleggingen og bidrar til integreringen av fag og språk.

Utfordringen med varierende antall deltakere håndteres ved stadig justering av organiseringen. Grunnstrukturen består av en grunnmodul og fire andre moduler, og de må ofte omorganisere ressursene. De har blant annet slått sammen to modul 4-klasser for å frigjøre lærerkrefter til nybegynnerklasser.

Parallellegging og blokklegging av fag er viktige organisatoriske grep. Parallellegging betyr at alle fag på alle moduler ligger til samme tidspunkter, slik at deltakerne kan følge fag på sitt nivå. Blokklegging samler timer på få ukedager, frigjør hele dager til praksis eller jobb, og gjør det mulig for deltakere å ta færre fag om gangen. Til tross for innvendinger fra lærerne om tap av kontinuitet, oppveier fordelene ulempene.

Ulike tilnærminger til organisering av forberedende opplæring for voksne
Organiseringen av forberedende opplæring for voksne kan gjøres på ulike måter, og forskning over syv år på forsøkskommunene viser at dette krever en annerledes tilnærming enn vanlig. Planlegging har vært et viktig organisatorisk grep for at deltakerne skal kunne følge ulike moduler. Noen kommuner har lykkes med å parallellegge alle fag, mens andre har bare klart å parallellegge noen.

Alternativ til parallellegging inkluderer opplæring i flere moduler i samme undervisningsgruppe, ofte med et to-lærersystem for å tilpasse undervisningen bedre. Tverrfaglig samarbeid har også vært viktig for å integrere opplæringen godt.

Blokklegging av fag, intensivert opplæring i enkelte fagperioder, morsmålsstøttet opplæring, og vektlegging av språkopplæring i perioder er andre organisatoriske grep som har blitt brukt. Størrelsen på deltakergruppen og tilstrekkelig lærerressurser er kritiske faktorer. Mange opplæringssentre har slått sammen flere moduler for å håndtere nedgang i antall deltakere.

Hvis deltakergruppen har store nivåforskjeller, krever det mye mer av lærerne å undervise en sammensatt gruppe. For deltakere med lite skolegang og begrensede norskkunnskaper kan det være mer relevant å bruke ressurser på morsmålsstøtte. Det finnes ingen detaljert oppskrift for organisering av forberedende opplæring for voksne (FOV); det er mange forskjellige tilnærminger. Erfaringer fra forsøk må deles, men hver organisasjon må også finne sine egne løsninger.

Retningslinjer og handlingsrom


Kommunen har retningslinjer de er pålagte å følge når det gjelder organisering av opplæringen. Opplæringen bør organiseres i moduler som tilpasses deltakernes behov og ønsket sluttkompetanse. I tillegg er det viktig å integrere norskopplæring for de som trenger det.

Kommunene har et betydelig handlingsrom når det gjelder å tilpasse opplæringen til lokale forhold og deltakernes behov. Det er ingen faste fag- eller timefordelinger, og modulenes varighet er ikke standardisert. Kommunene må derfor finne den beste tilnærmingen basert på størrelsen på voksenopplæringssenteret og deltakernes karakteristika, så lenge opplæringen er fleksibel, effektiv og tilpasset.

Endringer er uunngåelige, og løsningene som utvikles kan være midlertidige. Opplæringsstedene må kontinuerlig tilpasse seg endringer og ivareta både deltakernes og de ansattes behov for stabilitet og forutsigbarhet.

Viktigheten av forankring


Endringer kan være både krevende og spennende for både ledere og lærere, og store endringer krever kunnskap, motivasjon, og forståelse eller eierskap til det som skal gjøres.

Catharina Azarian understreker viktigheten av å forankre målsettingen om modulbasert opplæring i kollegiet. Tradisjonelle lærere er vant til å jobbe med deltakere mot overgang til videregående, men nå er det endringer i både deltakergrupper og målsettingen. Modulbasert opplæring fokuserer på effektiv og direkte opplæring for voksne, der de lærer det de trenger. Dette må innarbeides, og det tar tid.

Å ha deltakernes sluttkompetanse som mål er viktig. Alle trenger kompetanseheving i norsk som andrespråk. Det viktigste utviklingsområdet er å integrere fag og språkopplæring, og å gi god språkopplæring gjennom fag, samt utnytte språkopplæringen i fagopplæringen.

Avsluttende tips og råd

Malin Dahle påpeker viktigheten av å sette seg inn i de nye læreplanene også for de som har vært med i forsøket. Også å sørge for god forankring og det å nå bredt inn i hele organisasjonen, klare å skape en forståelse for hvorfor dette endringsarbeidet er viktig. Hun avslutter med å snakke om det å legge opp til jevnlige pedagogiske diskusjoner i profesjonsfellesskapet, og dele erfaringer med andre.

Catharina Azarian avslutter podkasten med å påpeke hvor viktig det er at hele virksomheten er godt informert. Også lærerne i norskopplæringen og eventuelt flyktningetjenesten vet hva som skjer og hva tilbudet innebærer. Bruke tid på å sette seg inn informasjon og erfaringer fra forsøksskolene. Det er også viktig at man tydelig plasserer ansvaret for utviklingsarbeidet til en prosjektgruppe. Og så må man erkjenne at endring tar tid.