Akademisk frihet

Hva er akademisk frihet?

• Forskning og undervisning skal være intellektuelt og moralsk uavhengig av alle politiske og økonomiske interesser.
• Undervisning og forskning bør være uadskillige, med studenter engasjert i kunnskapssøken og utvikling av en bredere forståelse.
• Universitetet skal være et sted for fri utforskning og debatt, preget av åpenhet i dialog og avvisning av intoleranse.

(Kilde: Magna Chartum Universitatum 2020)

Akademisk frihet er høyt på agendaen i internasjonale organisasjoner. Magna Chartum Universitatum, signert av europeiske universitetsrektorer i anledning 900-årsjubileet til Bologna- universitetet i 1988, beskriver akademisk frihet og institusjonell autonomi som fundamentet for universitetet som institusjon. Charteret ble starten på Bologna-prosessen, som Norge sluttet seg til i 1999. Roma-kommunikeet, signert i 2020 av ministre med ansvar for høyere utdanning innenfor Bologna-prosessen, viser også til prinsippene nedfelt i Magna Chartum Universitatum. Samme året sluttet Norge seg til Bonn-deklarasjonen for akademisk frihet, vedtatt på ministerkonferanse i det europeiske forskningsområdet (ERA).

I Bonn-deklarasjonen knyttes forskningsfrihet blant annet til

• ytringsfrihet
• organisasjonsfrihet
• retten til utdanning
• retten til fysisk forflytning og virtuell samhandling.
• retten til å definere forskningsspørsmål, velge og utvikle teorier, samle inn empirisk materiale og bruke velfunderte akademiske metoder
• retten til å stille spørsmål ved vedtatte sannheter
• retten til å utvikle nye ideer
• retten til å dele, spre og publisere forskningsresultater

Bonn-deklarasjonen understreker at forskningsfriheten avgrenses av annet lovverk og at forskning må ta høyde for andre personers eller gruppers rettigheter.

Hvordan utfordres akademisk frihet i internasjonalt samarbeid?

Rapporten, Akademisk ytringsfrihet. God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag (NOU 2022: 2), viser til begrensninger i akademisk frihet i flere land, inkludert allierte land, og utfordringer som følger av samarbeid med autoritære stater. Et sentralt dilemma utvalget peker på, er at internasjonalt samarbeid både kan beskytte og utfordre akademisk frihet. Det kan gi enkeltforskere fra andre land beskyttelse mot myndighetsinngrep, men samtidig innebære at forskere og studenter fra norske institusjoner utsettes for press og restriksjoner fra aktører og myndigheter i andre land. Her kan det føyes til at forskere i enkelte land kan oppleve å få utfordringer med egne myndigheter, på grunn av internasjonalt samarbeid. Som oppfølging av Kierulf-utvalgets rapport vil regjeringen, ifølge langtidsplanen, arbeide for at akademisk frihet fremmes gjennom internasjonalt samarbeid.

NUPI-studien Utfordrende kunnskapssamarbeid, viser til eksempler på hvordan akademiske verdier og normer kan komme under press i internasjonalt samarbeid. Det kan handle om sprik i forskningsetiske prinsipper mellom land, partnere med roller og bindinger som svekker tilliten til deres uavhengighet, og press for å tilpasse ytringer og presentasjon av forskningsfunn og undervisningsopplegg. Eksempler som gis, knytter seg til spørsmål om kjønn og seksualitet, etniske minoriteter, territorielle grenser og geografiske betegnelser. Forskere og institusjoner opplever at internasjonale kolleger vegrer seg for å delta i enkelte faglige aktiviteter, som kurs og gjesteforedrag, på grunn av politiske restriksjoner i hjemlandet.

En annen bekymring blant forskere er at overdrevent sikkerhetsfokus kan medføre diskriminering og mistenkeliggjøring av ansatte og studenter, og legge unødvendige begrensninger på internasjonalt samarbeid. Åpenhet, inkludering og samarbeid er akademiske verdier som skal beskyttes, men som også kan komme under press gjennom risikoforebyggende tiltak. Det er viktig å være bevisst dette.

Utfordringer og dilemma knyttet til akademiske verdier og normer i internasjonale samarbeidsprosjekter beskrives i internasjonale rapporter og retningslinjer. En del land har rekruttert mange internasjonale studenter og institusjonene avhenger av dem finansielt. Det kan sette dem i en sårbar situasjon. Situasjonen er en annen i Norge. Eksempler fra andre land kan likevel være nyttige som et utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Rapporten IManaging Risks in Internationalisation: Security Related Issues (Universities UK, 2020), tar blant annet opp vanskelig situasjoner som kan oppstå ved at internasjonale studenter (og gjesteforskere) kan være utsatt for overvåking og være underlagt lover i hjemlandet som begrenser deres frihet også under utenlandsopphold. Enkelte institusjoner i Storbritannia har innført tiltak for å beskytte disse. Det kan være ved å innføre Chatham House Rule i seminarer og åpne for at oppgaver leveres inn anonymt. Rapporten anbefaler at det gjøres egne vurderinger for digitale plattformer, der det er mulig å gjøre opptak. Det australske utdanningsdepartementet har publisert cases, som blant annet omhandler akademisk frihet på internasjonale samhandlingsarenaer.

Press mot akademisk frihet er ikke forbeholdt internasjonale sammenhenger. Kierulf-utvalget beskriver også hvordan press mot akademisk frihet gjør seg gjeldende i nære samarbeidsland på nye og alvorlige måter. Forutsetningene for å oppfatte og håndtere press vil imidlertid kunne variere avhengig av landkunnskap og kontekstforståelse. Det er også viktig å være bevisst at forståelser av hva akademisk frihet innebærer i praksis, vil kunne være politisk og kulturelt betinget.

Hvordan er akademisk frihet lovfestet for norsk høyere utdanningssektor?

Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 1-5, som trådte i kraft 1. august 2024, regulerer faglig frihet og ansvar ved norske universiteter og høyskoler. Loven slår fast at institusjonene skal fremme og verne akademisk frihet og sørge for åpenhet om resultater fra forskning og utviklingsarbeid. Rettighetene omfatter blant annet frihet til å velge forskningsobjekt, metode og publiseringsmåte, og selvstendig faglig ansvar for innholdet i undervisningen innenfor institusjonelt fastsatte rammer. Pliktene innebærer å respektere vitenskapens normer og etikk.

Den nye universitets- og høyskoleloven bygger på Aune-utvalgets rapport Ny lov om universiteter og høyskoler (NOU 2020: 3). Utvalget peker på at spørsmål om akademisk frihet kan opptre i forbindelse med samarbeid innenfor utdanning og forskning. Det vises til oppdragsforskning, men også internasjonale samarbeidsprosjekter. Utvalget understreker at kravet om å fremme og verne akademisk frihet gjelder «også ved samarbeid med andre, både myndigheter og private aktører i inn- og utland» (s.135).

Hvordan er akademisk frihet lovfestet for norsk instituttsektor?

Instituttsektoren og næringslivet er ikke omfattet av UH-loven. Den akademiske friheten er her noe mer begrenset, gjennom arbeidsgivers og oppdragsgivers styringsrett. Her er det primært Lov om omorganisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) som regulerer rammene for forskningsaktiviteten, derunder krav om å følge anerkjente forskningsetiske normer. Retningslinjene for grunnfinansiering til forskningsinstitutter slår også fast at instituttene må legge til rette for at prinsippet om akademisk frihet skal gjelde all offentlig finansiert forskning.

Hvilke begrensinger har akademisk frihet?

Den akademiske friheten har et sterkt rettslig vern i Norge, men den er ikke absolutt. Juridisk vil den kunne begrenses av blant annet helseforskningsloven, bioteknologiloven, forskningsetikkloven, statsansatteloven, likestillings- og diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven, sikkerhetsloven og eksportkontrolloven.

Forslag til vurderinger og fremgangsmåter for institusjonens ledelse og administrasjon

• Har institusjonen gjennom egne strategier, planer og reglement forpliktet seg til å verne og fremme akademiskfrihet?
• Tar institusjonen ansvar for å bygge kompetanse og bevissthet om akademisk frihet blant ansatte, studenter og besøkende, f.eks. i form av kurs/seminar?
• Har institusjonen systemer for å fange opp brudd og trusler mot akademisk frihet, og rutiner for å håndtere dette?
• Ved inngåelse av internasjonale samarbeidsavtaler (se også eget kapittel om samarbeidsavtaler):
  • Er det risiko for at finansieringskilder kan føre til uheldige bindinger?
  • Er det risiko for at ikke-akademiske aktører i andre land får innflytelse på forskning og undervisning utover det som er ønskelig eller akseptabelt?
  • Vurder å klargjøre i avtaleteksten hva partene legger i akademisk frihet i det konkrete samarbeidsprosjektet.
  • Vurder å klargjøre rammebetingelser for akademisk frihet i avtaleteksten.
  • Har institusjonen fremgangsmåter for når og hvordan samarbeid avsluttes dersom brudd på akademisk frihet og andre sentrale verdier avdekkes?

Forslag til vurderinger og fremgangsmåter for fagmiljø

• Diskuter med partnerne hva akademisk frihet betyr i det konkrete prosjektet.
• Er kjennskapen til rammebetingelser for akademisk frihet i partnernes hjemland tilstrekkelig god?
• Vil begrensninger i akademisk frihet på partnerens side kunne få betydning for samarbeidet?
• Bør rammebetingelser for akademisk frihet i samarbeidet nedfelles i samarbeidsavtalen? Det kan f.eks. være snakk om betingelser for publisering av funn. Se ellers kapittel 6 om avtaler på forsknings- og utdanningsfeltet.
• Vær bevisst at finansielle eller andre typer bindinger kan påvirke den akademiske friheten.
• Sørg for åpenhet om finansielle eller andre typer bindinger som kan legge føringer på forskningsarbeidet.

Begreper og definisjoner:

Forskningsfrihet innebærer retten til å fritt utforme forskningsspørsmål, velge og utvikle teorier, samle empirisk materiale, utforme og bruke akademiske forskningsmetoder, til å rette kritisk søkelys mot aksepterte sannheter og frembringe nye ideer. Det omfatter retten til å dele og publisere forskningsresultater åpent, også gjennom opplæring og undervisning. Forskerne har rett til å uttrykke sine meninger uten at dette får negative følger for deres arbeid og karrierer, eller at de blir utsatt for sensur eller diskriminering ved institusjonen de arbeider i. Det inkluderer friheten til å forme fagforeninger, akademiske organisasjoner og vitenskapelige møteplasser.

Interessekonflikter og forpliktelseskonflikter. Interessekonflikter er et sett av omstendigheter som skaper en risiko for at profesjonelle vurderinger eller handlinger kan bli påvirket av andre interesser. Forpliktelseskonflikter er situasjoner der et individ tar på seg for stor arbeidsbyrde, eller konflikterende oppgaver, fra ulike oppdragsgivere. Begge deler kan ha betydning for habilitet.

Verdier brukes til å, på den ene siden, referere til normer og prinsipper, som akademisk frihet. På den andre siden brukes begrepet «verdier» i sammenheng med verdivurdering og risikoanalyse. Her referer verdier til alt som er beskyttelsesverdig og kan trues, f.eks. liv og helse, informasjon, materielle verdier og omdømme. f.eks.

Trussel er en ekstern aktør eller et eksternt forhold som kan påvirke egen virksomhet og virksomhetens verdier på en negativ måte gjennom å utnytte virksomhetens interne sårbarheter.