Hopp til hovedinnhold

Åpen forskning og deling

Åpen forskning vil si åpenhet og kunnskapsdeling i forskningsprosesser, slik at kunnskap gjøres tilgjengelig på tvers av fagmiljøer, sektorer og landegrenser.

Sist oppdatert : 30. oktober 2024

Dette bygger på grunnleggende forskningsetiske normer, og er viktig for å sikre forskningsmessig kvalitet og samfunnets tillit til forskning og forskningsresultater. Begrepet omfatter i utgangspunktet hele forskningsprosessen, fra initiering via finansiering og gjennomføring av forskningen til dataforvaltning, analyse, vitenskapelig publisering, vitenskapelig syntese og kommunikasjon.

Hvor finner du informasjon om nasjonale føringer og prinsipper for åpenhet og deling?

I Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi fastsetter den nasjonale datapolitikken i Norge og i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, kapittel 8 Åpen forskning og verdien av data, slår Regjeringen fast at for å realisere målene i langtidsplanen er det behov for større åpenhet og mer datadeling i forskningen. Utredningen Med lov skal data deles fra Viderebruksutvalget (2024) fokuserer på hvordan data i offentlig sektor i større grad skal deles.

Forskningsrådet har utgitt rapporten Hvordan skal vi dele forskningsdata? Utredning og anbefalinger om lisensiering og tilgjengeliggjøring (2021). Forskningsrådets krav og retningslinjer om åpen forskning og deling av forskningsdata finnes på Forskningsrådets nettside Deling av forskningsdata (forskningsradet.no) og Policy for åpen forskning (forskningsradet.no). Annen nyttig informasjon om åpen forskning finnes på Openscience.no.

Prinsippet om "så åpent som mulig, så lukket som nødvendig" har fått økt aktualitet med dagens geopolitiske situasjon. Med økende digitalisering og globalisering er det viktigere enn noensinne å beskytte forskningsresultater, forhindre uautorisert tilgang og sikre at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie. EUs sikkerhetspakke legger vekt på å finne en balanse mellom åpenhet og sikkerhet, og som det påpekes i rapporten Et helhetlig forskningssystem for åpen, skjermet og gradert forskning (2024), er det behov for systemer for opplæring, veiledning og rutiner som forankres institusjonelt. EUs rådsanbefaling om å styrke forskningssikkerhet fra 2024 gir viktige overordnede råd.


De internasjonale FAIR-prinsippene er utarbeidet som retningslinjer for videre bruk av forskningsdata. FAIR står for «findable», «accessible», «interoperable» og «reusable». Det går an å begrense deling av data underveis i et prosjekt, og likevel være tro mot FAIR-prinsippene, som i stor grad er knyttet til dataenes videre liv etter at prosjektet er ferdigstilt.

Gjennom Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032 ga regjeringen HK-dir, Sikt og Forskningsrådet i oppdrag å bistå forskningsinstitusjonene med å utarbeide en strategi for norsk vitenskapelig publisering etter 2024 og en plan for å nå målene i en slik strategi.

Hva bør man tenke på når man planlegger et nytt samarbeid?

Egenarten til de ulike fagene fører til at forskere og forskningsinstitusjoner har ulike tradisjoner og muligheter for å bevege seg mot åpen forskning. Innenfor noen fagfelt er deling av data, resultater, metoder, modeller og kildekode en viktig forutsetning for å drive forskningen videre. For andre fagfelt og områder kan krav om åpenhet komme i konflikt med personvern, konfidensialitet, nasjonale sikkerhetsinteresser eller forretningshemmeligheter, se eksportkontroll for kunnskapsoverføring og internasjonale sanksjoner.

Manglende infrastruktur for sikker deling er for mange et problem, og det finnes ikke en "one size fits all" løsning på dette, fordi forskningsdata har ulik karakter, og er underlagt ulike begrensninger, noen av disse i ulike lovverk.

Når forskningsprosessen åpnes for økt deltakelse og medvirkning fra ulike samfunnsaktører, blir spørsmål om representativitet, påvirkningsmulighet og hensyn til den enkelte særlig viktig. Mens noen grupper kan ha en politisk agenda og mulighet til å utøve innflytelse på forskningsprosesser og resultater, kan andre grupper eller individer være sårbare og ha behov for å skjermes. Det er viktig at forskeren i møte med andre samfunnsaktører inntar en rolle som stimulerer til at forskjellige typer kompetanse og ekspertise kan utfylle hverandre, samtidig som kvalitetssikring, personvern, ikke-diskriminering og forskningsetikk legges til grunn.

Hvilke løpende vurderinger bør institusjonens ledelse og administrasjon gjøre?

  • Vurder behov for veiledning og opplæring knyttet til datahåndtering og om praksis er i samsvar med lovverket og gjeldende etiske retningslinjer. Er systemer og infrastruktur tilgjengelig?
  • Vurder hvordan institusjonen kan støtte fagmiljøene i deres arbeid med åpen publisering og datahåndtering.
  • Sørg for at datahåndteringsplaner benyttes som et verktøy for å planlegge forsvarlig håndtering av data for eksempel knyttet til hvem som skal ha tilgang og hvordan dataene skal oppbevares og lagres og at tilgang og utnyttelse av data omtales i samarbeidsavtaler om nødvendig.

Hvilken vurdering bør fagmiljø og forskergrupper gjøre i starten av planleggingen av et samarbeid?

  • Gjør vurderinger av forskningsresultatene og hvordan ulike aspekter ved åpenhet kan ivaretas på best mulig måte i samsvar med regelverk, også når andre hensyn som nasjonale sikkerhetsinteresser, personvern, juridiske forhold og/eller konkurransehensyn veier tungt.