Hopp til hovedinnhold

Eksportkontroll, internasjonale sanksjoner og oppholdstillatelse

Her finner du en oversikt over føringer i eksportkontrollforskriften og internasjonale sanksjoner med hensyn til viktige definisjoner og avgrensinger, ansvar, informasjonsressurser og verktøy, samt vurderinger for institusjonsledelse og fagmiljø.

Sist oppdatert : 8. november 2024

Trusselvurderingene fra NSM, PST og E-tjenesten har de senere årene vist til at enkelte stater forsøker å tilegne seg kunnskap som kan brukes militært, i strid med nasjonale sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser. Dette gjøres blant annet ved å rekruttere og plassere egne borgere i avanserte utdannings- og forskningsmiljøer. Kampen om tilgang til kunnskap og forskning står i sentrum av den geopolitiske rivaliseringen og kappløpet om å omsette ny teknologi til militære kapasiteter.

Norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner holder et høyt internasjonalt nivå innenfor fagfelt med militær relevans. Undervanns- og materialteknologi er eksempler på kunnskap som vi vet enkelte utenlandske aktører forsøker å skaffe fra Norge til militær bruk i hjemlandet. Eksportkontrollvurderinger må derfor gjøres ved rekruttering av vitenskapelig personell, ved mottak av gjesteforskere og ved opptak ved enkelte emner på ph.d.- og masternivå.

Eksportregelverket gjelder innenfor forskningssamarbeid med hensyn til deling av informasjon og forskningsresultater med utenlandske institusjoner. For kunnskap som er omfattet av eksportkontrollforskriften vil informasjonsdeling på kurs og konferanser også kunne kreve lisens. Basert på estimater fra Sverige og USA, antar vi imidlertid at mindre enn ti prosent av forskningsprosjektene bør søke lisens, og at ca. to prosent av prosjektene vil være problematiske i eksportkontrollsammenheng.

Hva er internasjonale sanksjoner?

Utenriksdepartementet forvalter sanksjonsforskrifter, som omhandler Norges forpliktelser til å gjennomføre sanksjoner vedtatt i FNs sikkerhetsråd, samt enkelte restriktive tiltak vedtatt av EU. Forskriftene er forankret i Lov for gjennomføring av internasjonale sanksjoner. Sanksjonene er ulikt utformet og det anbefales at kunnskapsinstitusjoner og fagmiljø kartlegger hvilke forbud som gjelder for det aktuelle samarbeidslandet med hensyn til for eksempel økonomiske overføringer eller brukt av utstyr.

Hva er eksportkontroll for kunnskapsoverføring?

Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å hindre spredning av kjemiske og biologiske våpen, hindre spredning av varer og teknologi relevant for kjernefysiske våpen, kontroll av konvensjonelle våpen, militære varer og sensitiv høyteknologi. Dette er nedfelt i Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v.(Eksportkontrolloven) fra 1987 og operasjonalisert i Forskrift om eksport av forsvarsmateriell,flerbruksvarer, teknologi og tjenester (eksportkontrollforskriften).

Eksportkontroll i kunnskapssektoren handler i hovedsak om kontroll med kunnskapsoverføring og forskningssamarbeid, med tilhørende kartlegging av lisenspliktig utstyr og teknologi, samt bevissthet om datasikkerhet og utveksling av studenter og ansatte, samt gjesteforelesere. Kontroll med kunnskapsoverføring gjelder for ny kunnskap som ikke allerede er åpent tilgjengelig «i det offentlige rom».

Hva er formålet med eksportkontrollforskriften?

  1. Å sikre at eksport av forsvarsmateriell fra Norge skjer i tråd med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
  2. Å sikre at eksport av flerbruksvarer ikke bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen(MØV – kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen), samt leveringsmidler for slike våpen. Leveringsmidler kan blant annet være undervannsteknologi, avansert elektronikk og materialer. Med flerbruksvarer («dual-use») menes varer, programvare og teknologi som opprinnelig er utviklet for sivile formål, men som kan ha viktige militære anvendelser.

Hvilke myndighetsorgan har ansvar for eksportkontroll?

Utenriksdepartementet (UD) har ansvar for å veilede om kunnskapsoverføring med hensyn til om det kreves lisens for inngåelse av internasjonalt kunnskapssamarbeid og kunnskapsdeling.

Regelverket innebærer at materiell, teknologi og kunnskap med militær bruk må godkjennes av UD, som utsteder en lisens før man kan utføre denne typen materiell, kunnskap og teknologier fra Norge.

Hvis du er usikker på vurderinger av et fagområdes sensitivitet og gjeldende eksportrestriksjoner, ta kontakt med Utenriksdepartementet: eksportkontroll@mfa.no

Dersom en kunnskapsinstitusjon er bekymret for at ulovlig kunnskapsoverføring har skjedd eller kan skje, kontakt Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for dialog og rådgivning.

Regjeringen har besluttet å opprette Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) innen 1. januar 2025. DEKSA vil ha ansvar for å kontrollere eksport av forsvarsmateriell, teknologi og flerbruksvarer, samt forvalte sanksjonsregelverket. Direktoratet skal sikre at Norge følger internasjonale forpliktelser og bidra til nasjonal sikkerhet. Det vil også utstede lisenser for eksport og overvåke samsvar med sanksjoner, spesielt i lys av den geopolitiske situasjonen, inkludert krigen i Ukraina. Målet er å styrke Norges evne til å håndtere sikkerhetsutfordringer og forhindre ulovlig eksport.

Ferdigstilling av endringer i eksportkontrollforskriften er ventet tidlig 2025, samtidig med etableringa av DEKSA. Det anbefales å sjekke regjeringens sider for oppdatert informasjon.

Lisens for kunnskapsoverføring

Hvordan kan jeg få vite om mitt internasjonale forsknings- og utdanningssamarbeid må søke lisens for kunnskapsoverføring?

Grunnforskning er unntatt eksportkontroll. Grunnforskning er i regelverket definert som «eksperimentelt eller teoretisk arbeid utført hovedsakelig for å tilegne seg ny kunnskap om de grunnleggende prinsippene for fenomener [...] ikke primært rettet mot et spesifikt praktisk mål eller anvendelse.» Grunnforskning skal med andre ord ikke lede til utvikling av et produkt eller ha en praktisk industriell bruk, men kan være for eksempel observasjon av fenomener i naturen.

Avendt forskning er definert som primært rettet mot bestemte praktiske mål, teknologisk utvikling eller anvendelser. Anvendt forskning kan omfattes av flerbruksvarer eller flerbruksformål («dual use»). For å vite om ditt forskningsfelt er innenfor forskriften, se liste I – forsvarsrelaterte varer og liste II – flerbruksvarer.

Hovedkategorier av fagområder som kan være omfattet av eksportkontroll på forsknings- og utdanningsfeltet feltet er:

  • Biovitenskap, inkludert bioteknologi
  • Biokjemi
  • Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi
  • Fysikk, inkludert nukleærfysikk
  • Luftfart og luftfartsteknologi
  • Maskinteknikk
  • Materialteknologi
  • Kybernetikk
  • Medisin/veterinærfag
  • Matematikk

For disse områdene må utdanningsinstitusjonen gjøre en særskilt vurdering av doktorgradsstipendiater (ph.d.) med hensyn til hvorvidt det må søkes lisens. I tillegg må årvåkenhet utøves for masterprogram med hensyn til behov for lisens i tilknytning til masteroppgaver og da særlig de som berører følgende teknologiområder:

  • Biovitenskap, inkludert bioteknologi
  • Biokjemi
  • Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi
  • Fysikk, inkludert nukleærfysikk
  • Luftfart og luftfartsteknologi

Selv om eksportkontrollforskriften er innrettet på utvikling av anvendt kunnskap innenfor bestemte fagområder, vil regelverket i praksis først og fremst gjelde ved behandling av søknad om opptak eller ansettelse av studenter, doktorgradsstipendiater og forskere fra land underlagt eksportrestriksjoner eller fra land hvor det er begrunnet mistanke eller konkret informasjon om bekymringsfulle aktiviteter knyttet til utvikling og bruk av MØV og deres leveringsmidler.

Disse ressursene gir fremgangsmåter for å avgjøre hvorvidt forskningsfelt og utdanningsfelt faller inn under eksportkontroll:

Oppholdstillatelse for utenlandske forskere og studenter

Utlendingsdirektoratet (UDI) behandler søknader om oppholdstillatelser for å arbeide eller studere i Norge. Søknadene skal vurderes opp mot forhold som berører rikets sikkerhet, som er samlet i Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (Utlendingsloven) kap. 14 og Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (Utlendingsforskriften) 19A.

Instruksen gir også en indikasjon på hvilke opplysninger som bør legges ved en søknad om oppholdstillatelse. Ved søknad om oppholdstillatelse vil man få en sjekkliste med hvilken dokumentasjon som kreves, basert på søknadstype.

Hvordan søker jeg om lisens for kunnskapsoverføring?

Søknader bør sendes inn i god tid før ansettelse eller besøk av utenlandske forskere, eller opptak av utenlandske studenter. Her finner du en oversikt over estimert saksbehandlingstid. Sørg for at søknaden er korrekt utfylt og at alle vedlegg og dokumentasjon som kreves er lagt ved.

Alle søknader til Utenriksdepartementet sendes inn via E-lisens.

Hvilket ansvar har kunnskapsinstitusjonene?

Kunnskapsinstitusjonene skal etterleve eksportkontrollregelverket, og anbefales i den forbindelse å:

  • Skaffe seg oversikt over hvilke kunnskapsområder som reguleres av eksportkontrollovgivningen.
  • Skaffe seg en oversikt over hvilke aktiviteter innenfor internasjonalt samarbeid, utdanningsnivå og stillinger i virksomheten eksportkontrollforskriften vil gjelde for.
  • Kartlegge utstyr, lab-fasiliteter og informasjon som krever ekstra beskyttelse i form av tilgangsregulering, og utvikle sikkerhetssystemer for å sikre disseverdiene.
  • Utarbeide interne rutiner som ivaretar kontroll med kunnskapsoverføring i alle aktiviteter som er tilknyttet de sensitive fagområdene.

Vurderinger må gjøres ved rekruttering av vitenskapelig personell, ved mottak av gjesteforskere og ved opptak til enkelte emner på ph.d. og masternivå.

Forslag til vurderinger og fremgangsmåter for institusjonens ledelse og administrasjon

  • Innlem eksportkontroll som del av den helhetlige risikostyringen. Det bør vurderes å tillegge dedikerte personer på institusjonen ansvar for eksportkontroll. Det er imidlertid viktig at sikkerhetsarbeid på institusjonen er forankret i ledelsen.
  • Verdivurdering av forskningsområdene danner grunnlaget for hvilke sikkerhetsmessige tiltak som må innføres for å etterleve regelverket. Omfanget av verdier som treffes av forskriften bør brukes til å dimensjonere administrative støtte- og kontrollsystemer på dette feltet.
  • Foreta en kartlegging av sensitive forskningsområder, samarbeidsprosjekter, tverrfaglige aktiviteter, master- og ph.d.-studier, laboratorier og utstyr.
    • Vurder om fagmiljøene som er omfattet av eksportkontrollforskriften har tilstrekkelig god kjennskap til denne.
    • Sørg for jevnlig oppdatering, bevisstgjøring og kjennskap til interne rutiner på eksportkontroll i aktuelle fagmiljø.
    • Vurder behovet for styrket adgangskontroll til laboratorier og utstyr.
    • Kartlegg lisenspliktig utstyr som er ført på liste II eksportkontrollforskriften og sanksjoner og restriktive tiltak.
  • Kunnskapsinstitusjonen bør ha oversikt over land som er underlagt sanksjoner som kan legge begrensinger på internasjonalt kunnskapssamarbeid. Merk at for personer med iransk nasjonalitet/iransk tilknytning må det alltid søkes forhåndstillatelse for å kunne bruke utstyr/teknologi/kunnskap som er oppført i vedleggene til Iranforskriften.
  • Vurder å innføre standardisert bakgrunnssjekk for ansettelser på fagområder og stillinger som er omfattet av eksportkontrollforskriften (se egen side om rekruttering og ansettelse).
  • Vurder om stillinger med utvidete fullmakter, rettigheter og tilganger skal rutinemessig autoriseres gjennom en bakgrunnssjekk.
  • Dersom en utdannings- eller forskningsinstitusjon har bekymringer knyttet til om ulovlig kunnskapsoverføring har funnet eller kan finne sted, kontakt Politiets sikkerhetstjeneste for nærmere dialog og rådgiving.

Forslag til vurderinger og fremgangsmåter for fagmiljø

  • Er ditt fagområde i oversikten over kunnskapsfelt som eksportkontrollforskriften dekker?
  • Er din forskning, undervisning eller ditt internasjonale prosjektsamarbeid avhengig av bruk av laboratorium/teknologi/utstyr/software som befinner seg på liste II - flerbruksteknologi?
  • Kan kunnskapsutviklingen i samarbeidet ha potensiell militær bruk (inkludert leveringsteknologi)?
  • Er landet for planlagt kunnskapssamarbeid omfattet av sanksjonsregelverket? Vurder mulige implikasjoner for samarbeidet

Ressurser og verktøy for etterlevelse av eksportkontroll for kunnskapsoverføring

Et eksempel på interne sikkerhetsrutiner

Eksempel på interne sikkerhetsrutiner knyttet til kritiske områder innenfor eksportkontrollforskriften for kunnskapsoverføring på ett forskningsinstitutt.

Relevante myndigheter å kontakte

Ordliste

Ordliste om eksportkontroll, lisens og oppholdstillatelse

Forebyggende sikkerhet

Forebyggende sikkerhet benyttes i sikkerhetsloven og omfatter både tiltak som reduserer sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og tiltak som reduserer virkningene ved en slik hendelse.

Flerbruksvarer

Flerbruksvarer (Dual-use items) referer til varer som opprinnelig er utviklet for sivile formål, men som har viktige militære anvendelser. I forbindelse med kunnskap referer flerbruk til forskning som kan forventes å generere kunnskap eller teknologi med et potensial til å bli utnyttet til skadelige formål og som truer folkehelse eller nasjonal sikkerhet, selv om forskningen har en annen hensikt.

Nasjonal sikkerhet

Nasjonal sikkerhet er statssikkerhet og en avgrenset del av samfunnssikkerhetsområdet, som er av vesentlig betydning for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Nasjonale sikkerhetsinteresser

Nasjonale sikkerhetsinteresser er landets suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og overordnede sikkerhetspolitiske interesser knyttet til; (a) de øverste statsorganers virksomhet, sikkerhet og handlefrihet, (b) forsvar, sikkerhet og beredskap, (c) forholdet til andre stater og internasjonale organisasjoner, (d) økonomisk stabilitet og handlefrihet, og (e) samfunnets grunnleggende funksjonalitet og befolkningens grunnleggende sikkerhet.

Verdier

Verdier brukes til å, på den ene siden, referere til normer og prinsipper, som akademisk frihet. På den andre siden brukes begrepet «verdier» i sammenheng med verdivurdering og risikoanalyse. Her referer verdier til alt som er beskyttelsesverdig og kan trues, for eksempel liv og helse, informasjon, materielle verdier og omdømme. Verdier og trusler kan ikke påvirkes med tiltak, det er sårbarhetene i virksomheten (for eksempel organisatoriske eller tekniske) som virksomheten kan redusere ved å treffe tiltak, og dermed redusere risikoen.