Hopp til hovedinnhold

Eksportkontroll, internasjonale sanksjoner og oppholdstillatelse

Her finner du en oversikt over føringer i eksportkontrollforskriften og internasjonale sanksjoner med hensyn til viktige definisjoner og avgrensinger, ansvar, informasjonsressurser og verktøy, samt vurderinger for institusjonsledelse og fagmiljø.

Sist oppdatert : 14. november 2025

Trusselvurderingene fra NSMPST og E-tjenesten har de senere årene vist til at enkelte stater forsøker å tilegne seg kunnskap som kan brukes militært, i strid med nasjonale sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser. Dette gjøres blant annet ved å rekruttere og plassere egne borgere i avanserte utdannings- og forskningsmiljøer. Kampen om tilgang til kunnskap og forskning står i sentrum av den geopolitiske rivaliseringen og kappløpet om å omsette ny teknologi til militære kapasiteter.

Norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner holder et høyt internasjonalt nivå innenfor fagfelt med militær relevans. Undervanns- og materialteknologi er eksempler på kunnskap som vi vet enkelte utenlandske aktører forsøker å skaffe fra Norge til militær bruk i hjemlandet. Eksportkontrollvurderinger må derfor gjøres ved rekruttering av vitenskapelig personell, ved mottak av gjesteforskere og ved opptak ved enkelte emner på ph.d.-nivå.Eksportkontroll i kunnskapssektoren fordrer en oversikt over verdier, og bevissthet rundt datasikkerhet, tilsettelser og utveksling av kandidater og ansatte.

Eksportkontrollregelverket gjelder innenfor forskningssamarbeid med hensyn til deling av informasjon og forskningsresultater med utenlandske institusjoner og utenlandske borgere. Basert på estimater fra Sverige og USA, antar vi imidlertid at mindre enn ti prosent av forskningsprosjektene bør søke lisens, og at ca. to prosent av prosjektene vil være problematiske i eksportkontrollsammenheng.

Hva er internasjonale sanksjoner?

Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) forvalter sanksjonsforskrifter, som omhandler Norges forpliktelser til å gjennomføre sanksjoner vedtatt i FNs sikkerhetsråd, samt enkelte restriktive tiltak vedtatt av EU. Forskriftene er forankret i Lov for gjennomføring av internasjonale sanksjoner. Sanksjonene er ulikt utformet og det anbefales at kunnskapsinstitusjoner og fagmiljø kartlegger hvilke forbud som gjelder for det aktuelle samarbeidslandet med hensyn til for eksempel økonomiske overføringer eller brukt av utstyr.

I tilfeller der aktuelle personer er fra sanksjonerte land, vil egne sanksjonsforskrifter kommer i tillegg til eksportkontroll. Det er viktig å være oppmerksom på at sanksjonsforskriftene kan være mer omfattende enn varelistene til eksportkontrollforskriften. For eksempel, SEM-mikroskopet er oppført under Iranforskriften, men er ikke å finne på vareliste II – flerbruksteknologi innenfor eksportkontroll.

Hva er nytt i forskrift for eksportkontroll for teknologioverføring?

Forskriften ble justert 13. august 2025. Følgende endringer er verdt å merke seg:

  • Forskriften erstatter begrepet «kunnskap» med «teknologi».
  • «Teknologi» defineres som «(…) spesifikk informasjon nødvendig for utvikling, produksjon eller bruk av varer. Slik informasjon vil være tekniske data eller teknisk bistand.»

Hva er nytt i veileder for eksportkontroll for teknologioverføring?

  • Den nye forskriften benytter TRL nivå til å avgrense hvorvidt teknologioverføring er lisenspliktig.
  • Lisensplikten utløses først når teknologien tilfredsstiller alle underspesifikasjoner i varelistene.
  • Det er lisensplikt fra TRL nivå 5 til 9 for teknologi som inngår på varelistene I, II, III. For TRL nivå 3 og 4 må dette vurderes fra sak til sak. TRL 1 til 2 er unntatt lisensplikt.
  • For universiteter, høyskoler, de angitte forskningsinstituttene og helseforetak er det unntak for lisensplikt for eksport av teknologi oppført på Liste II (flerbruksvarer) og Liste III (kritisk teknologi) når dette skjer i Norge til statsborgere av EØS- eller NATO-land. Det betyr at disse statsborgerne ikke vil trenge lisens for eksempel for å ta arbeid eller utveksle ved virksomhetene i Norge, innenfor disse teknologiområdene.
  • Det er ikke lisensplikt for teknologioverføring til norske statsborgere, selv om personen har flere statsborgerskap. Dette gjelder også om disse norske statsborgerne befinner seg i utlandet.
  • Teknologi som er lastet opp i skytjenester regnes ikke som eksport før noen autoriserer lesetilgang til utenlandske statsborgere. Den som autoriserer tilgang regnes som eksportør. Se egen veileder for skytjenester.
  • Den som publiserer, må vurdere om publikasjonen inneholder lisenspliktig teknologi som møter kriteriene i teknologidefinisjonen:

«Med teknologi som oppført i vedlegg I, II og III til denne forskrift menes spesifikk informasjon nødvendig for utvikling, produksjon eller bruk av varer. Slik informasjon vil være tekniske data eller teknisk bistand. I § 7 omfatter teknologi i tillegg enhver annen teknisk data og teknisk bistand.»

Hvis publikasjonen faller inn under denne definisjonen, må en søke lisens for publikasjonen.

Hva er eksportkontroll av teknologioverføring?

Norge har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å hindre spredning av kjemiske og biologiske våpen, hindre spredning av varer og teknologi relevant for kjernefysiske våpen, kontroll av konvensjonelle våpen, militære varer og sensitiv høyteknologi. Dette er nedfelt i Lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (Eksportkontrolloven) fra 1987 og operasjonalisert i Forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester (eksportkontrollforskriften).

Forskriften har tre varelister som viser hvilke varer, teknologi og tjenester det er lisensplikt på. Lisensplikt innebærer at en må søke tillatelse hos DEKSA for å overføre eller selge teknologien som befinner seg på listen. Vareliste I dreier seg om forsvarsrelaterte varer, vareliste II omfatter flerbruksvarer.

Fra 1. november 2024 innførte UD en nasjonal liste - vareliste III til Eksportkontrollforskriften. Denne listen omfatter visse kritiske varer og teknologier som per nå ikke er kontrollert på vareliste II. Listen inneholder blant annet varer og teknologier til produksjon av avanserte databrikker og kvantedatamaskiner. Varene og teknologiene som er oppført på vareliste III er regnet som brytningsteknologi eller framvoksende teknologier som er av en slik art at de bør underlegges kontroll. De samme listeføringene er innført av blant annet Danmark, Finland, Nederland, Spania og Storbritannia. Det er ventet at listen blir utvidet med ytterligere varer og teknologier i tiden fremover.

Listene er felles for all teknologioverføring fra Norge, inkludert eksport av varer og tjenester. Eksportkontroll i kunnskapssektoren handler i hovedsak om kontroll med teknologioverføring og forskningssamarbeid, med tilhørende kartlegging av lisenspliktig utstyr og teknologi, bevissthet om datasikkerhet og utveksling av studenter og ansatte, samt gjesteforelesere. Kontroll med teknologioverføring gjelder for ny kunnskap som ikke allerede er åpent tilgjengelig «i det offentlige rom».

Det er utviklet egen veileder for teknologioverføring.

Hva er formålet med eksportkontrollforskriften?

  1. Å sikre at eksport av forsvarsmateriell fra Norge skjer i tråd med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
  2. Å sikre at eksport av flerbruksvarer ikke bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV – kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen), samt leveringsmidler for slike våpen. Leveringsmidler kan blant annet være undervannsteknologi, avansert elektronikk og materialer. Med flerbruksvarer («dual-use») menes varer, programvare og teknologi som opprinnelig er utviklet for sivile formål, men som kan ha viktige militære anvendelser.

Hvilke myndighetsorgan har ansvar for eksportkontroll?

Regjeringen har opprettet Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA). DEKSA har ansvar for å kontrollere eksport av forsvarsmateriell, teknologi og flerbruksvarer, samt forvalte sanksjonsregelverket. Direktoratet skal sikre at Norge følger internasjonale forpliktelser og bidra til nasjonal sikkerhet. Det utsteder lisenser for eksport og overvåke samsvar med sanksjoner, spesielt i lys av den geopolitiske situasjonen, inkludert krigen i Ukraina. Målet er å styrke Norges evne til å håndtere sikkerhetsutfordringer og forhindre ulovlig eksport. Hvis du er usikker på vurderinger av et fagområdes sensitivitet og gjeldende eksportrestriksjoner, ta kontakt med DEKSA for avklaring og rådgivning.

Dersom en kunnskapsinstitusjon er bekymret for at ulovlig teknologioverføring har skjedd eller kan skje, kontakt Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for dialog og rådgivning.

Lisens for teknologioverføring – hva kreves?

Egenvurdering

For kunnskapssektoren og sivil forskning må gjøres en vurdering om hvorvidt kunnskapsutviklingen i forskningssamarbeidet faller inn under kategoriene på vareliste II - flerbruksvarer eller vareliste III – nasjonal liste. Følgende varekategorier er å finne i liste II og liste III:

  • 0 - Nuclear materials, facilities and equipment
  • 1 - Special materials and related equipment
  • 2 - Materials processing
  • 3 - Electronics
  • 4- Computers
  • 5 - Telecommunications and “information security”
  • 6 - Sensors and lasers
  • 7- Navigation and avionics
  • 8- Marine
  • 9- Aerospace and propulsion

Underkategorier av disse kategoriene er:

  1. Systems, equipment and components
  2. Test, inspection and production equipment
  3. Materials
  4. Software
  5. Technology

I forskningssammenheng er det «E- Technology» som er mest i bruk. Teknologi i kategori E er kun lisenspliktig dersom den teknologikunnskapen er påkrevd for å utvikle eller forbedre, produsere eller bruke den kontrollerte varen.

Kunnskapsinstitusjon og fagmiljø har ansvar for innledende klassifikasjon av teknologien. Det må vurderes om teknologien er omfattet av listene og er dermed lisenspliktig. Om teknologien ikke inngår i listene er denne unntatt lisensplikt. Teknologien kan eventuelt være omfattet av unntaksregler som gjør at en ikke trenger lisens. Unntakene finnes i § 8 av Eksportkontrollforskriften.

Følgende momenter bør inkluderes i vurderingen:

  1. Teknologien må være klart definert.
  2. Koblingen mellom teknologien og det aktuelle punktet på listen skal være nær og tydelig.
  3. Teknologien må være essensiell for kontrollert vare (ikke bare generelt relatert).

DEKSA kan bistå klassifiseringen ved behov. Se mer informasjon om egenvurdering.

Utvidet lisensplikt

Listene over varer og kunnskap som eksportkontrollforskriften regulerer oppdateres årlig gjennom internasjonale forhandlinger. Lenkene på denne siden er knyttet til sidene der de oppdaterte listene publiseres. Teknologisk og vitenskapelig utvikling går imidlertid hurtigere enn internasjonale prosesser. Derfor kan lisensplikt og kontroll med kunnskapsoverføring også gjelde kunnskap eller teknologi som ikke inngår i vareliste I, II og III.

Det er utviklet en juridisk nødbrems – en såkalt «fang-alt» - for teknologi og kunnskap som er relatert til norske sikkerhets- og forsvarsinteresser. Dette innebærer at kunnskapsinstitusjonene og fagmiljø må vurdere mulig skadelig bruk ved teknologioverføring i internasjonalt samarbeid og søke lisens for dette selv når teknologien og kunnskapen ennå ikke inngår i de fremforhandlede listene. Slike vurderinger inngår også i forskningsetikken.

Oppholdstillatelse for utenlandske forskere og studenter

Utlendingsdirektoratet (UDI) behandler søknader om oppholdstillatelser for å arbeide eller studere i Norge. Søknadene skal vurderes opp mot forhold som berører rikets sikkerhet, som er samlet i Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (Utlendingsloven) kap. 14 og Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (Utlendingsforskriften) 19A.

Instruksen gir også en indikasjon på hvilke opplysninger som bør legges ved en søknad om oppholdstillatelse. Ved søknad om oppholdstillatelse vil man få en sjekkliste med hvilken dokumentasjon som kreves, basert på søknadstype.

Hvordan søker jeg om lisens for teknologioverføring?

Søknader bør sendes inn i god tid før ansettelse eller besøk av utenlandske forskere, og opptak av utenlandske ph.d. studenter med forskningsarbeid som faller innenfor vareliste II eller vareliste III. Her finner du en oversikt over estimert saksbehandlingstid. Sørg for at søknaden er korrekt utfylt og at alle vedlegg og dokumentasjon som kreves er lagt ved. For med informasjon om blant annet søknadskrav, lisenstyper og landkategorier, se DEKSA’s informasjonssider.

Hvilket ansvar har kunnskapsinstitusjonene?

Kunnskapsinstitusjonene skal etterleve eksportkontrollregelverket og sanksjonsregelverket, og anbefales i den forbindelse å:

  • Skaffe seg oversikt over hvilke kunnskapsområder som berøres av eksportkontroll-lovgivningen og internasjonale sanksjoner.
  • Skaffe seg en oversikt over hvilke aktiviteter innenfor internasjonalt samarbeid, utdanningsnivå og stillinger i virksomheten eksportkontrollforskriften og internasjonale sanksjoner vil gjelde for.
  • Kartlegge utstyr, lab-fasiliteter og informasjon som krever ekstra beskyttelse i form av tilgangsregulering, og utvikle sikkerhetssystemer for å sikre disseverdiene.
  • Utarbeide interne rutiner som ivaretar kontroll med teknologioverføring i kunnskapsutvikling og deling som er tilknyttet listeførte teknologier.

Vurderinger må gjøres ved rekruttering av vitenskapelig personell, ved mottak av gjesteforskere og ved opptak til enkelte emner på ph.d. nivå.

Forslag til vurderinger og fremgangsmåter for institusjonens ledelse og administrasjon

  • Innlem eksportkontroll som del av den helhetlige risikostyringen. Det bør vurderes å tillegge dedikerte personer på institusjonen ansvar for eksportkontroll. Det er imidlertid viktig at sikkerhetsarbeid på institusjonen er forankret i ledelsen.
  • Verdivurdering av forskningsområdene danner grunnlaget for hvilke sikkerhetsmessige tiltak som må innføres for å etterleve regelverket. Omfanget av verdier som treffes av forskriften bør brukes til å dimensjonere administrative støtte- og kontrollsystemer på dette feltet.
  • Foreta en kartlegging av sensitive forskningsområder, samarbeidsprosjekter, tverrfaglige aktiviteter, master- og ph.d.-studier, laboratorier og utstyr.
    • Vurder om fagmiljøene som er omfattet av eksportkontrollforskriften har tilstrekkelig god kjennskap til denne.
    • Sørg for jevnlig oppdatering, bevisstgjøring og kjennskap til interne rutiner på eksportkontroll i aktuelle fagmiljø.
    • Vurder behovet for styrket adgangskontroll til laboratorier og utstyr.
    • Kartlegg lisenspliktig utstyr som er ført på liste II eksportkontrollforskriften og sanksjoner og restriktive tiltak.
  • Kunnskapsinstitusjonen bør ha oversikt over land som er underlagt sanksjoner som kan legge begrensinger på internasjonalt kunnskapssamarbeid. Merk at for personer med iransk nasjonalitet/iransk tilknytning må det alltid søkes forhåndstillatelse for å kunne bruke utstyr/teknologi/kunnskap som er oppført i vedleggene til Iranforskriften.
  • Vurder å innføre standardisert bakgrunnssjekk for ansettelser på fagområder og stillinger som er omfattet av eksportkontrollforskriften (se egen side om rekruttering og ansettelse).
  • Vurder om stillinger med utvidete fullmakter, rettigheter og tilganger skal rutinemessig autoriseres gjennom en bakgrunnssjekk.
  • Dersom en utdannings- eller forskningsinstitusjon har bekymringer knyttet til om ulovlig kunnskapsoverføring har funnet eller kan finne sted, kontakt Politiets sikkerhetstjeneste for nærmere dialog og rådgiving.

Forslag til vurderinger og fremgangsmåter for fagmiljø

  • Er ditt fagområde i oversikten over teknologifelt som eksportkontrollforskriften dekker?
  • Er din forskning, undervisning eller ditt internasjonale prosjektsamarbeid avhengig av bruk av laboratorium/teknologi/utstyr/software som befinner seg på liste II - flerbruksteknologi?
  • Kan kunnskapsutviklingen i samarbeidet ha potensiell militær bruk (inkludert leveringsteknologi)?
  • Er landet for planlagt kunnskapssamarbeid omfattet av sanksjonsregelverket? Vurder mulige implikasjoner for samarbeidet.

Ressurser og verktøy for etterlevelse av eksportkontroll for kunnskapsoverføring

Et eksempel på interne sikkerhetsrutiner

Eksempel på interne sikkerhetsrutiner knyttet til kritiske områder innenfor eksportkontrollforskriften for kunnskapsoverføring på ett forskningsinstitutt.

Relevante myndigheter å kontakte

Ordliste

Ordliste om eksportkontroll, lisens og oppholdstillatelse

Forebyggende sikkerhet

Forebyggende sikkerhet benyttes i sikkerhetsloven og omfatter både tiltak som reduserer sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og tiltak som reduserer virkningene ved en slik hendelse.

Flerbruksvarer

Flerbruksvarer (Dual-use items) referer til varer som opprinnelig er utviklet for sivile formål, men som har viktige militære anvendelser. I forbindelse med kunnskap referer flerbruk til forskning som kan forventes å generere kunnskap eller teknologi med et potensial til å bli utnyttet til skadelige formål og som truer folkehelse eller nasjonal sikkerhet, selv om forskningen har en annen hensikt.

Nasjonal sikkerhet

Nasjonal sikkerhet er statssikkerhet og en avgrenset del av samfunnssikkerhetsområdet, som er av vesentlig betydning for statens evne til å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.

Nasjonale sikkerhetsinteresser

Nasjonale sikkerhetsinteresser er landets suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og overordnede sikkerhetspolitiske interesser knyttet til; (a) de øverste statsorganers virksomhet, sikkerhet og handlefrihet, (b) forsvar, sikkerhet og beredskap, (c) forholdet til andre stater og internasjonale organisasjoner, (d) økonomisk stabilitet og handlefrihet, og (e) samfunnets grunnleggende funksjonalitet og befolkningens grunnleggende sikkerhet.

Verdier

Verdier brukes til å, på den ene siden, referere til normer og prinsipper, som akademisk frihet. På den andre siden brukes begrepet «verdier» i sammenheng med verdivurdering og risikoanalyse. Her referer verdier til alt som er beskyttelsesverdig og kan trues, for eksempel liv og helse, informasjon, materielle verdier og omdømme. Verdier og trusler kan ikke påvirkes med tiltak, det er sårbarhetene i virksomheten (for eksempel organisatoriske eller tekniske) som virksomheten kan redusere ved å treffe tiltak, og dermed redusere risikoen.