Partnerskap innen høyere utdanning

Hva er kjente utfordringer i internasjonalt samarbeid om høyere utdanning?

Der det globale forskerfellesskapet i stor grad har utviklet et sett med felles kjøreregler, som etterprøvbarhet og fagfellevurdering, preges høyere utdanning i større grad av nasjonale særtrekk og ulike systemer.

Høyere utdanningsinstitusjoner er ofte hierarkiske, byråkratiske og konservative systemer, som i stor grad speiler styresettet i det enkelte land knyttet til verdigrunnlag og politiske ambisjoner. Studenters status vil også i stor grad speile dette verdisettet og komme til uttrykk gjennom pedagogisk tilnærming, relasjon mellom student og underviser, håndtering av personvern m.m (se for øvrig ressurser på akademisk frihet, ivaretakelse av studenter, personvern og informasjonssikkerhet).

Generelt krever et velfungerende internasjonalt utdanningssamarbeid god kjennskap til partnerne, grad av autonomi og finansiering, og forståelse for konteksten de opererer gjennom tilstrekkelig system- og landkunnskap. Strategisk forankring er nødvendig for å kunne ivareta tilstrekkelig grad av langsiktighet. Det anbefales å formulere tydelig i avtalen hva som er målet for samarbeidet og hva som er merverdi for samarbeid innen høyere utdanning.

Partnerinstitusjon og land – hva bør kartlegges?

• I hvilken grad er akademisk frihet ivaretatt i pensum og undervisning?
• I hvilken grad kan studenter, ansatte og andre som er involvert i samarbeidet bli utsatt for politisk press?
• Hvilket støtteapparat har studenter og stipendiater på utveksling gjennom samarbeidet?
• Hvordan er mulighetene for involvering av studenter i forskningsaktiviteter? Vil slik involvering kreve egne sikringstiltak?
• Kan planene gjennomføres uten å bryte gjeldende lovverk i noen av landene, f.eks. knyttet til personvern?
• Hvordan er det akademiske året og budsjettåret inndelt, og hvordan er mottaksapparat for internasjonale studenter på partnerinstitusjonene organisert?
• Hvordan legges det til rette for at studenter kan forberede seg på opphold i samarbeidsland og ved partnerinstitusjoner?
• Hva er begrunnelsen for valg av land og partner(e), er det behov for å gjennomføre en «due diligence»?
• Tilsier fagområdet, aktiviteter, land og partnere at det er nødvendig med vurderinger som faller inn under Eksportkontrollforskriften?
• Er aktuelle samarbeidspartnere akkrediterte og gradsgivende høyere utdanningsinstitusjoner?
• Er undervisningssamarbeidet kompatibelt med det norske rammeverket for godkjenning av studiepoeng fra utenlandsopphold?
• Hvilket nivå må avtalen forankres på for å kunne bli implementert? Har samarbeidet blitt godkjent på rett nivå?
• Er det behov for oppholdstillatelse eller visum? Hvilken type tillatelse eller visum er nødvendig? For mobilitet til Norge, se udi.no

Andre verktøy og ressurser for partnerskap

Kunnskap om land:

• Acadmic Freedom Index (AFi)
• Universal Human Rights Index
• Corruption perceptions index
• Economist Intelligence Unit
• Valg av digitalt plattform i internasjonalt samarbeid

Ansvarlighet i internasjonale samarbeidsavtaler innenfor utdanning:

• Ansvarlighet i internasjonale samarbeidsavtaler - Ansatt - minside (oslomet.no)
• Utforming av kontrakter og avtaler | NMBU