Sektoranbefaling for teksting av video

Likestillings- og diskrimineringsloven § 18 pålegger norske utdanningsinstitusjoner en plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger (IKT-løsninger). Dette gjelder institusjonenes IKT-løsninger som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for allmennheten, som for eksempel studentene. Nettsider og digitale læringsplattformer er eksempel på slike hovedløsninger.

Universiteter og høyskoler publiserer store mengder video gjennom sine nettløsninger. Informasjon som formidles gjennom slike opptak skal være tilgjengelig for alle studenter. Studenter som av ulike årsaker ikke kan høre eller ha nytte av lyden i et video- eller lydopptak må derfor sikres likeverdig tilgang til innholdet på en alternativ måte.

Innholdet i kravet

Gjennomføring av kravene til universell utforming av IKT skal etter forskrift om universell utforming av IKT-løsninger følge standarden Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG) som er hjemlet i forskriften. Kravet til teksting av video tilhører Suksesskriterium 1.2.2:

Det gis tilgang til teksting for alt forhåndsinnspilt lydinnhold i synkroniserte medier, bortsett fra når mediene fungerer som mediealternativer til tekst og er tydelig merket som det.

Kort fortalt betyr dette at video som legges ut i institusjonenes nettløsninger må ha tekst eller et tekstalternativ. Vær oppmerksom på følgende:

• Synkroniserte medier er når det er lyd eller video som er synkronisert i seg selv, eller med et annet format slik som en presentasjon
• Kravet gjelder video som er forhåndsinnspilt, slik som for eksempel undervisningsvideo, forelesningsopptak og opptak av strømmet innhold.
• Kravet gjelder både det som kan spilles av i institusjonenes videoløsninger (for eksempel Panopto), om det kan spilles av direkte på nettsiden eller læringsplattformen, eller om det er en nedlastbar fil et sted på nett.

Unntak fra kravet

Det er viktige unntak til plikten om teksting av video:

• Plikten gjelder ikke video eller lydopptak publisert før 1.februar 2022, med mindre den er i aktiv bruk for eksempel i undervisningen
• Plikten gjelder ikke video eller lydopptak som er arkivert, det vil si ikke en del av undervisning eller annen aktiv formidling
• Plikten gjelder ikke video eller lydopptak som er direktesending/strømming
• Plikten gjelder ikke video eller lydopptak som er utenfor institusjonenes kontroll
• Plikten gjelder ikke video eller lydopptak som er «brukergenerert», det vil si laget av studentene selv
• Plikten gjelder ikke ved uforholdsmessig stor byrde for institusjonene

Teksting av video kan være en uforholdsmessig byrde. Denne vurderingen må ikke gjøres for hver enkelt video som legges ut på en nettløsning, men det må ligge generiske vurderinger til grunn for en vurdering om hvilke videoer – eller videotyper – som vil være berørt av en slik vurdering.

Offentlige utdanningsinstitusjoner skal etter forskrift om universell utforming av IKT-løsninger selv vurdere om det er uforholdsmessig å følge kravene til universell utforming av sine IKT-løsninger. Private utdanningsinstitusjoner må søke dispensasjon til Digitaliseringsdirektoratet for unntak fra forskriftens bestemmelser. Forholdsmessighetsvurdering gjøres ut fra følgende kriterier:

• Hvilken effekt det har for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
• Kostnader
• Virksomhetens størrelse og ressurser

Det at virksomhetene selv skal vurdere forholdsmessigheten, skal ikke senke terskelen for hva som utgjør en uforholdsmessig stor byrde. Unntaksadgangen skal være snever.

Hvilke vurderinger ligger til grunn bak anbefalingene?

Valg om teksting og kvalitet på tekst påvirkes av en rekke parametere:

• Omfang: Det er et enormt omfang av video ved universiteter og høyskoler, og det vil derfor være svært tid- og ressurskrevende å tekste alt.
• Formål: En vesentlig del av video som er tilgjengelig via institusjonenes nettløsninger er manuelle og/eller automatiserte opptak av forelesning. Her er formålet noe annet enn å lage en undervisningsvideo. I andre tilfeller er det å lage video hovedformålet, og bør vurderes annerledes.
• Bruk: Eksempler fra sektoren viser at det er usikkert i hvilken grad lengre videoer, slik som forelesningsopptak, faktisk blir brukt av studentene. Her kan det være store individuelle forskjeller ut fra det faglige innholdet.
• Teknologi: Tilgjengelig teknologi påvirker både kvalitet og prosessen på teksting av video. Mye innhold kan være komplisert, og lar seg vanskelig tekste uten omfattende manuell bearbeiding, og løsninger som gir god nøyaktighet på tekstgjengivelsen krever fremdeles manuelle prosesser. Bruk av løsninger med kunstig intelligens (KI) er med på å flytte grensene for hva som lett lar seg tekste.
• Tilrettelegging: Studenter med dokumentert krav på tilrettelegging på grunn av for eksempel nedsatt hørsel , vil oppleve mangel på tekst som en stor barriere. Det å fjerne barrierer for disse studentene vil ha stor effekt.
• Kvalitet: Automatisk teksting er et godt og tidsbesparende verktøy. Graden av behov for å manuelt bearbeide innholdet henger sammen med hvilken kvalitet og nøyaktighet som ønskes på teksten. Vurderingen henger også sammen med kvaliteten på lyd og tale, og verktøyenes evne til å gjengi dette. Her må også kvaliteten på et eventuelt tekstalternativ vurderes.

Direktoratets vurderinger

HK-dir mener det vil være uforholdsmessig stor byrde for institusjonene å tekste alle videoer. Det er tekniske barrierer som fremdeles krever omfattende og kostbart manuelt arbeid. Videre er omfanget av video i sektoren enormt, og bruken av det store omfanget av opptak og/eller automatiserte opptak av forelesninger er i mange tilfeller begrenset. Til slutt må man gjøre valg for hvilken kvalitet teksten skal ha når det først skal tekstes.

Det er institusjonene selv som vurderer om publiserte opptak bør tekstes. Institusjonene må også vurdere hva som er god nok kvalitet for den enkelte video eller kategorier av video. Hva som er god nok kvalitet for den enkelte videotype, kommer helt an på hvem som har laget videoen, hvem som skal ta seg av tilretteleggingen, den enkelte brukeren av videoen, og hvilken kvalitet teksten skal ha.

HK-dir anbefaler at institusjonene setter seg inn i formålet bak bestemmelsene, samt de juridiske avgrensningene som ligger i unntaksbestemmelsene.

Direktoratet anbefaler videre at institusjonene aktivt orienterer seg om utviklingen av tekniske løsninger på området, slik at muligheten for forenklede prosesser for å tekste, og best mulig kvalitet på selve teksten kan tilbys studentene.

Prioriteringer

Når det gjelder video som faller inn under kravet om teksting, anbefaler direktoratet at institusjonene gjør følgende prioriteringer:

1. Alle egenproduserte videoer som kun finnes som video prioriteres høyt, bortsett fra i følgende tilfeller:

• Der hvor det allerede finnes et tekstalternativ som gjengir hovedinnholdet, for eksempel et referat
• Der teksting gir lav kvalitet på grunn av komplekst innhold i det faglige innholdet
• Der det er kort brukstid, ingen gjenbruk, det er få brukere og man har kontroll på målgruppens behov for eventuell tilrettelegging

2. Video som er ment for bruk i vurdering/eksamen eller til forberedelse til dette prioriteres høyt, bortsett fra i følgende tilfeller:

• Der det er en liten målgruppe, og liten effekt for bruker at tekst eller tekstalternativ presenteres
• Eksamen der teksting av videoen gjør eksamensoppgaven ugyldig / avslører svaret, for eksempel i språkopplæring

3. All video hvor det er vedtak om tilrettelegging prioriteres høyt, bortsett fra i følgende tilfeller:

• Eksamen eller annen vurdering der teksting av videoen gjør eksamensoppgaven ugyldig / avslører svaret, for eksempel i språkopplæring

4. Opptak og automatiserte opptak av forelesninger prioriteres lavt, bortsett fra i følgende tilfeller:

• Der hvor det er dokumentert behov for tilrettelegging
• Der hvor det er omfattende bruk / høyt antall visninger
• Der hvor automatisert teksting gir tilfredsstillende kvalitet uten omfattende manuell bearbeiding

5. Opptak av seminarer og annet strømmet innhold prioriteres lavt, bortsett fra i følgende tilfeller

• Der hvor det er dokumentert behov for tilrettelegging
• Der hvor det er omfattende bruk / høyt antall visninger
• Der hvor automatisert teksting gir tilfredsstillende kvalitet uten omfattende manuell bearbeiding
• Der det er lang brukstid og/eller høy sannsynlighet for gjenbruk
• Der det er lang brukstid og/eller høy sannsynlighet for gjenbruk

Dokumentasjon

Vær oppmerksom på at dersom en institusjon har unntatt innhold fra kravene ut fra en forholdsmessighetsvurdering, må dette vurderes på nytt ved en oppdatering av tilgjengelighetserklæringen. Det må da gjøres en ny vurdering av om det fremdeles foreligger en uforholdsmessig stor byrde.

Veiledning

HK-dir viser videre til Veileder for teksting av video i høyere utdanning (HK-dir 2024) for utfyllende dokumentasjon og forslag til prosess for vurdering av hva som bør omfattes og hvilken kvalitet som bør følge tekst eller tekstalternativ til lydinnholdet.

HK-dirs anbefalinger vil være dynamiske, og vil for eksempel endre seg med tilgjengelig teknologi. Direktoratets sektorveiledning vil derfor være oppdatert og tilgjengelig via www.hkdir.no

Veilederen er grundig diskutert med Tilsynet for universell utforming av ikt i Digitaliseringsdirektoratet, og bygger på erfaringer og innspill fra sektoren selv.