Program for økt studentmobilitet 2023 Utvalgte profesjonsutdanninger
Denne siden ble endret 6. oktober, i forbindelse med statsbudsjett for 2024. Se avsnittet "Når får du svar?" under "Slik behandler vi søknaden".
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse lyser ut 65 millioner kroner i tilskudd til prosjekter som skal utvikle og prøve ut tiltak for å øke andelen studenter som tar studie- og praksisopphold i utlandet.
Under denne utlysningen ble det totalt stilt tilgjengelig 40 000 000 kroner.
Innen utlysningsfristen utløp hadde vi mottatt 25 søknader. 13 søknader innvilget tilskudd. Totalt ble det tildelt 38 319 121 kroner i tilskudd.
Følgende søkere fikk tilskudd:
Søker | Tilskuddsbeløp (NOK) |
---|---|
HØGSKULEN PÅ VESTLANDET | 3 000 000 |
Nord University | 2 998 910 |
NTNU- Norwegian University of Science and Technology | 3 000 001 |
HØGSKULEN PÅ VESTLANDET | 3 000 000 |
UNIVERSITETET I STAVANGER | 3 000 000 |
HØGSKULEN PÅ VESTLANDET | 2 999 746 |
OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET | 3 000 000 |
POLITIHØGSKOLEN | 3 000 000 |
NTNU- Norwegian University of Science and Technology | 3 000 000 |
UNIVERSITETET I AGDER | 3 000 000 |
UiT - The Arctic University of Norway | 2 328 100 |
VID Specialized University | 2 992 364 |
OSLOMET - STORBYUNIVERSITETET | 3 000 000 |
Prosjektsammendrag for prosjektene som er innvilget tilskudd:
Målet med prosjektet er å etablere bedre strukturer for internasjonaliseringsarbeid og en kultur som gjør at vi får økt internasjonal studentmobilitet av høy kvalitet.
Internasjonalisering skal bli en integrert del av bachelorprogrammet i sykepleie ved HVL. Helt konkret ønsker vi å nå regjeringens ambisiøse mål om at 50 prosent av gradsstudentene skal ha hatt et internasjonalt utvekslingsopphold i løpet av studietiden.
Vi ønsker å oppnå gjensidighet i studentmobiliteten, ved at det er samsvar mellom antallet studenter som reiser ut og som kommer inn.
HVL tilbyr sykepleierutdanning på fire campuser. Som flercampusinstitusjon dekker HVL et stort geografisk område som favner både bygder og byer, og bachelor i sykepleie tilbys på heltid, deltid og som desentralisert utdanning. Det er viktig at alle studentene får samme muligheter for internasjonalisering, uavhengig av campustilhørighet. Siden 2020 har undervisningen vært samorganisert mellom campusene, men det gjenstår en del arbeid med samkjøring av internasjonaliseringsarbeidet hvis vi skal nå målene.
For å gjennomføre prosjektet på en god måte organiseres arbeidet i fire arbeidspakker.
Ved endt prosjektperiode vil vi blant annet ha følgende resultater:
MustXchange-prosjektet er lokalisert ved Nord universitet, med fokus på økt studentmobilitet for musikklærerstudenter. Studentmobilitet er viktig for både utøvelse og utvikling av lærerprofesjonen, men andelen studenter som tar utenlandsopphold er urovekkende lav.
Formålet med MustXchange er derfor å utvikle og prøve ut tre nye mobilitetsvindu, initiere og utvikle nye internasjonale samarbeid og utvekslingsmuligheter, og se på faglige og strukturelle forhold som er mer fleksible og bedre tilrettelagt for at studenter velger å reise ut.
Målgruppen for prosjektet er musikklærerstudenter ved Lærerutdanning for praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 (LUPE), master grunnskolelærerutdanning (MGLU 1–7 og 5–10) og bachelor barnehagelærerutdanning (BLU).
Et av hovedtiltakene i MustXchange er informasjonsspredning og etablering av en utvekslingskultur ved fakultetet (jf. studentundersøkelse gjennomført i forkant av søknadsprosessen). Vi ønsker at studentene engasjeres i internasjonale forhold, utvikler kulturforståelse og får et utvidet perspektiv på musikklærerutdanning.
De nye mobilitetsvinduene er direkte knyttet til ulike emner og bidrar så til fleksibilitet i utdanningene, noe som gjør hele prosjektet nyskapende for fakultetet.
Gjennom MustXchange skal det utvikles tre utvekslingstilbudspiloter som vil utarbeides i samarbeid med internasjonale partnere.
Pilot 1 er knyttet til fou-/bachelor-/masteroppgave, som kan tilbys til musikkstudenter ved alle studieprogrammer; Pilot 2 gir mulighet for å følge teoretiske eller kunstnerisk-praktiske emner
(spesifikt for LUPE); og Pilot 3 gir mulighet for å ta deler av praksis i utlandet (gjelder LUPE og MGLU).
En stor del av aktivitetene vil naturligvis omhandle forberedelse, gjennomføring og evaluering av disse. Prosjektet svarer til universitetets strategi om økt internasjonalisering, og vil oppnå varige og attraktive mobilitetsvinduer som en integrert del av studieløpet.
I grunnskolelærerutdanningen utdanner vi lærere som vil jobbe i en skole med et stort mangfold av elever fra ulike verdenshjørner. Praksis i det globale sør, i vårt tilfelle Zambia, vil forberede kommende lærere til å arbeide med flerkulturelle og globale spørsmål.
På bakgrunn av dette presenterer vi et utviklings- og forskningsprosjekt ved NTNU, kalt Studentmobilitet i praksis (STUPRA). I dette prosjektet ønsker vi å utvikle en modell for utenlandspraksis som kan gi en betydelig økning av studenter som tar et utenlandsopphold i løpet av lærerstudiet.
Dette innebærer både en utvikling av innholdet i utenlandspraksisen, som gjøres mer faglig og bedre integrert i utdanningsløpet, samt en tettere integrering med lærerutdanningen i Zambia.
Prosjektets målsetninger er:
• Å få en betydelig og varig økning av andelen studenter som har praksis i Zambia i tredje studieår. Vårt mål er å doble antall studenter fra 24 til 48.
• Å utvikle en internasjonal FoU-oppgave i tredje studieår som skrives i tilknytning til praksisoppholdet. Dette bidrar til å øke det samlede læringsutbyttet studentene får gjennom utenlandspraksisen og sikrer en tettere integrering i utdanningsløpet.
• Å integrere de norske lærerstudentene tettere med zambiske lærerstudenter og med zambisk lærerutdanning. En kjerne i prosjektet er utprøving av en ny modell for praksis der praksisgruppene settes sammen av to norske og to zambiske lærerstudenter. Dette vil gi internasjonale perspektiv på egen utdanning og øke studentenes læringsutbytte.
• Å etablere en følgeforskningsgruppe som skal evaluere prosjektet og bidra med forskningsbasert kunnskap om effektene av tiltaket. Vi vil lage et kvalitativt forskningsdesign i samarbeid med våre zambiske partnere. For hvert kull av utreisende studenter vil vi foreta individuelle intervjuer med de utreisende studentene, fokusgruppesamtaler med de flerkulturelle praksisgruppene, samt analysere refleksjonslogger fra de norske studentene.
Målet for prosjektet: «Økt studentmobilitet i LUPE» er å etablere kultur- og struktur for internasjonalisering i Lærerutdanningen for praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 (LUPE) slik at utveksling og internasjonalt samarbeid sees som en naturlig del av studieløpet, både for studenter og ansatte.
Vi har hatt en lav andel studenter i faglærerutdanningen i kroppsøving og musikk som har dratt på utveksling og vi har lav andel av innreisende studenter og utveksling av fagansatte. Med dette prosjektet søker vi å oppnå 30 prosent studentutveksling og 20 prosent lærerutveksling innen 2027.
Prosjektet er et samarbeid mellom de fagområdene som tilbys i LUPE ved HVL i dag, kroppsøving og musikk, og vil ha positiv effekt for 260 studenter og 30 fagansatte. Det er Institutt for idrett, kosthald og naturfag (IIKN) og institutt for kunstfag (IK) som sammen søker om midler.
For å oppnå målene med prosjektet har vi organisert arbeidet i fire arbeidspakker:
1: Kultur for varig økt studentmobilitet.
2: Varige strukturer for økt studentmobilitet.
3: Økt læringsutbytte for studentmobilitet i helhetlige studieprogram.
4: Formidling og dokumentasjon.
Milepæler
I første prosjektår skal vi etablere samarbeid med fagansatte ved fire universitet, samt utvikle og samordne studieprogrammene ved musikk og kroppsøving i LUPE.
I andre prosjektår iverksetter vi lærerutveksling og utvikler internasjonale moduler og undervisningsopplegg.
I tredje prosjektår er målet å få igang studentmobilitet ved samarbeidsuniversitetene.
I fjerde prosjektår iverksettes og forankres tiltakene i studieprogrammet.
Prosjektet inkluderer tre partnere:
- Det helsevitenskapelige fakultet (HV), Universitet i Stavanger (UiS)
- Det Norske Misjonsselskap (NMS, Global Exchange)
- Manipal College of Nursing (MAHE) i India
Det norske samfunnet blir stadig mer flerkulturelt. Universitet i Stavanger (UiS) har som mål å bidra til at sykepleiere er kunnskapsrike og trygge i møte med pasienter med en annen kulturell bakgrunn enn dem selv. Det er en stor fordel at studenter erfarer internasjonalt helsearbeid gjennom utdanningen for å bedre forstå situasjonen rundt globale helseutfordringer gjennom et praksisopphold utenfor Norge.
Selv om UiS har mange utvekslingsmuligheter er det likevel få studenter som reiser på utveksling.
Det overordnede målet med prosjektet er å etablere varige strukturer for økt studentmobilitet til Kamerun, Thailand og India. Dette vil gjøres gjennom etablering av et ansattnettverk bestående av vitenskapelige og administrative personer som er kjent med utvekslingsdestinasjoner og involvert i faglige og administrative prosesser rundt mobilitet.
Ansattnettverket skal sørge for markedsføring av utvekslingsopphold og veiledning av utreisende studenter samt fremme en kultur for internasjonalisering og utveksling. Nettverket skal også aktivt samarbeide med partnere internt og eksternt.
Hovedmålgruppen for økt studentmobilitet vil være sykepleiestudenter på bachelornivå og studenter på masternivå i helsesykepleie og jordmorfag. Utvekslingsoppholdet vil styrke studentenes samlede læringsutbytte og internasjonale perspektiv på egen utdanning og profesjon.
Prosjektet vil være et viktig bidrag i forhold til UiS og partnerinstitusjonenes overordnede strategier der internasjonalisering står sentralt. Prosjektet anses nyskapende gjennom etablering av et fakultært ansattnettverk for internasjonalisering og en overordnet målsetting om økt internasjonal studentmobilitet samt inspirasjon for andre profesjonsutdanninger ved UiS.
Høgskulen på Vestlandet (HVL) ved Fakultet for Lærerutdanning Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett søker om midler til å utviklekultur for studentmobilitet og lærerutveksling.
Prosjektet er rettet inn mot Grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10. Samlet for GLU var mobiliteten i 2022 16 prosent. Mål for prosjektet er at grunnskolelærerutdanningene skal i løpet av 2026 ha oppnådd HVL sitt måltall om 30 prosent studentmobilitet med en overordnet målsetting av 50 prosent studentmobilitet er oppnådd i 2028 etter endt prosjekt.
Prosjektet er organisert med fire arbeidspakker:
Arb.pk 1: Kultur for internasjonalisering
Arb.pk 2: Strukturer for langsiktig internasjonalt samarbeid
Arb.pk 3: Internasjonalisering er en naturlig del av studieløpet i GLU
Arb.pk 4: Dokumentasjon og spredning for varig endring
I løpet av prosjektet periode ønsker vi å oppnå følgende resultater:
Prosjektet skal utvikle studieprogrammet GLU slik at det legges til rette for fleksible mobilitetsvinduer og at internasjonalisering styrkes på program- og emnenivå.
Prosjektet vil videreutvikle og etablere avtaler for faglig samarbeid med to universitet i Europa: SaxionUniversityof Applied Sciences (Nederland) og Universityof Limerick (Irland), og et universitet i USA: Augustana University.
Prosjektet vil arbeide på en nyskapende måte ved at det utvikles samarbeidsmodeller med disse samarbeidsinstitusjoner slik at en får bærekraftige strukturer for langsiktige avtaler som sikrer bedre utvekslingstilbud til alle studenter.
Et sentralt mål med dette er å integrere internasjonalisering fra starten av studieløpet og slik stimulere og motivere til internasjonalisering slik at utveksling forstås og oppleves av studentene som en naturlig del av studieløpet.
Prosjektet målsetting er varig økt kvantitet og kvalitet på kortere og lengre praksisutveksling for barnehagelærerstudenter fra heltidsutdanningen.
Barnehagelærerutdanningen (BLU) ved OsloMet trenger kultur for internasjonalisering. Tradisjonelt har utveksling vært knyttet til administrative oppgaver. Behovet er å forbedre og synliggjøre faglig læringsutbytte ved studentutveksling. Eksempelvis skal tverrfaglige COIL prosjekter med Belgia og Uganda styrke faglig samarbeid med studenter og ansatte ved partnerinstitusjoner og løfte frem internasjonale perspektiver. BIP med Belgia vil gi mulighet for kort studentutveksling, mens utveksling til land i sør skal være på minimum 3 måneder. India blir et nytt og attraktivt praksisutvekslingssted for flere av våre BLU studenter.
For få lærere er delaktige i internasjonalisering av undervisning, studentmobilitet og kobler dette til sin forskningsaktivitet. Gjennom informasjon og kunnskapsspredning, håper vi å snu en nedadgående studentutvekslingstrend og etablere kultur for studentutveksling med flere ansatte involvert i ulike tiltak. Vår ambisjon er at flere og bedre utvekslingstilbud skal nå alle studentene med mer skreddersydd informasjon om tilbudene, helst via den ordinære undervisningen. Vi tror det vil ha en betydelig effekt om tiltakene i prosjektet engasjerer flere lærere i internasjonaliseringsvirksomhet gjennom koblinger til ulike fagemner i utdanningen.
Mer strategisk bruk av og oppfordring om økt deltakelse i utvekslingsprogram, inklusive lærerutveksling både ut og inn, skal bidra til internasjonalisering av egen undervisning og promotering av utvekslingsmulighetene overfor studentene. Studentinvolvering og medvirkning i ulike faser vil være en ressurs for utforming og gjennomføring av prosjektet og rekruttering av studenter til utveksling.
Vi satser på markant økning av studentutveksling når alle tiltakene er gjennomført, først blant heltids-, men med spredningspotensial til deltid og ABLU-studentene.
Politihøgskolen (PHS) vil øke studentutveksling i 2. og 3. året av bachelorprogrammet gjennom tett samarbeid med Erasmus+ og Nordpluspartnere.
Vi vil fokusere på Erasmus+ Blended Intensive Programs (BIPs) og Erasmus+ Short-term blendedmobility.
Det er ingen tradisjon for lengre utvekslinger i europeiske politiutdanninger. Dette, sammen med et ønske om målrettete korte utvekslinger som kan fylle kunnskapsbehov i politiet, er grunnen til av vi satser på økning i korte utvekslinger.
Vi ønsker at både studenter og ansatte skal se på utveksling som en naturlig og nødvendig del av utdanningen. Vi vil derfor i alt utviklingsarbeid knyttet til dette prosjektet ta utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser i programplanen for bachelorutdanningen.
Gjennom dialog med våre partnere om læringsutbyttebeskrivelser på våre institusjoner vil vi finne felles læringsmål som vi kan oppnå gjennom en BIP eller short-term blended mobility. Våre studenter vil få både en bredere og dypere forståelse for læringsmålene de jobber for å oppnå. Våre ansatte vil utvikle faglige nettverk og undervisning vil bli kvalitetssikret på en helt annen måte enn i dagens utveksling.
Eksempler på mulige temaer i en BIP for andre årsstudenter kan være "Tverrfaglige samarbeid i akutte situasjoner" eller "Digital forensics". Short-term blended mobility/BIP for tredjeårs-studenter vil fokuser på forskningsmetoder og deres utvalgte oppgavetema.
Prosjektet skal også forbedre strukturen for utveksling ved PHS. Utveksling skal komme tydeligere frem i programplanen. Vi skal ta i bruk Felles Studentsystems (FS) utvekslingsmodul for å registrere inn- og utreisende utvekslingsstudenter, Erasmus Without Papers Dashboard. Vi skal jobbe med bedre informasjon til studenter om utveksling, blant annet med informasjonspakker om hver partner, og rutiner for varsling og oppfølging dersom studenter opplever akutte- eller vanskelige situasjoner i utlandet.
Institutt for sosialt arbeid ønsker å søke på støtte til å utvikle vår internasjonalisering av studenter. Internasjonalisering er særlig viktig for sosialt arbeid og barnevern som fagområde av flere grunner
i) forstå sosiale problemer i en global kontekst,
ii) utvikle kulturell sensitivitet,
iii)kunnskapsdeling og samarbeid mellom sosialarbeidere fra ulike land og iv) ha en nyansert tilnærming i møte med en mangfoldig brukergruppe. som våre studenter arbeider med etter endt utdanning.
Vårt mål og ambisjon er å øke studentmobiliteten på alle nivå i våre studieprogrammer, skape en utadrettet utdanning og etablere solide internasjonale nettverk.
For å nå vårt mål der 50 prosent eller flere av våre studenter skal ha et utenlandsopphold gjennom sine studier må vi intensivere vårt internasjonaliseringsarbeid. Vi ønsker med dette prosjektet og forlenge og utvide kontrakter med eksisterende samarbeidspartnere og etablere 12-15 nye formelle samarbeidsavtaler.
Gjennom prosjektperioden vil vi måle effekter, føre statistikk og spre kunnskap om internasjonaliseringsarbeid gjennom akademiske artikler, erfaringsrapporter, seminarer og workshops. Digitale informasjonsplattformer vil også bli utviklet.
I kombinasjon av pandemi og et generasjonsskifte ved instituttet har det internasjonale prosjektarbeidet blitt skadelidende. Den jevne kontakten mellom instituttet og organisasjonene har uteblitt, og flere av våre samarbeidspartnere har ikke fornyet kontraktene.
For å kunne opprettholde utenlandsk nettverk og internasjonal mobilitet som tilbud til våre studenter er vi derfor nødt til å sette mer fokus på det internasjonale arbeidet, pleie kontakten med de eksisterende og nye samarbeidspartnere og utvide vårt internasjonale nettverk.
Målet for prosjektet er varig økning av antall barnehagelærerstudenter som reiser på utveksling med et måltall på 25 prosent av det totale antall studenter i barnehagelærerutdanningen ved UiA, campus Kristiansand og Grimstad.
Utdanningen har hatt få studenter som har reist på utveksling (ca 5 prosent), ingen felles strategi og plan for arbeidet, mangelfull kobling mellom forskningsarbeid i fagmiljøet og samarbeid med internasjonale partnere, få internasjonale perspektiver i undervisningen og lite søkelys på hvilket utbytte et internasjonalt semester gir både faglig og i forhold til arbeidsrelevans.
Våren 2022 opprettet Avdeling for lærerutdanning et internasjonalt team på tvers av alle lærerutdanningsprogrammene som sammen fikk ansvar for arbeidet med internasjonalisering i lærerutdanningene. Denne endringen i organiseringen har allerede ført til at flere studenter har valgt å reise på utveksling, men det er fortsatt et stort behov for å jobbe videre med struktur og strategi i tilknytning til mobilitet.
Behovet for et målrettet arbeid som inkluderer faglærere og praksisfelt i større grad er derfor stort. Med prosjektet MOBiBLU: Mobilisering for mobilitet i BLU ønsker vi å etablere en bred kultur for internasjonalisering som en gjennomgående og integrert prosess i hele utdanningen der også praksis som en integrert del av utdanningen blir inkludert.
Vi vil gi studentene mulighet til å få kjennskap til og erfaring med internasjonale komparative perspektiver gjennom hele utdanningsløpet der de blir utfordret til å sammenligne og utforske sin egen profesjonskultur i møte med internasjonale studenter. Det er sannsynlig at dette arbeidet vil inspirere og motivere, slik at flere studenter velger et internasjonalt semester i tredje studieår.
Prosjektet vil involvere studenter, fagmiljø og praksisfelt i arbeidet med å nå målet om økt studentmobilitet i utdanningen.
Bakgrunn og behov: Statlige føringer. Prosjektet bygger på et mangeårig ønske om å øke studentmobiliteten både inn og ut ved instituttet.
Hva prosjektet forsøker å oppnå: Instituttet har laget en handlingsplan og en tiltaksplan der vi konkretiserer hva som kan gjøres for å øke studentmobiliteten. Formålet med prosjektet er å iverksette tiltaksplanen.
Prosjektet «Bærekraftig mobilitet i sykepleieutdanningen» har som mål å øke mobilitet i profesjonsutdanningen i sykepleie som et ledd i å imøtekomme regjeringens krav til at 50 prosent av studentene velger å ta en del av sin utdanning i utlandet.
VID har en tydelig strategi gjennom sin strategiplan for 2018- 2028 på å øke mobiliteten i utdanningene. Ved sykepleieutdanningen har vi årlig ca 110 studenter på utveksling (2019). Dette er foreløpig langt unna regjeringens krav.
Mobilitet og internasjonalisering i profesjonsutdanningen i sykepleie er viktig å prioritere da internasjonalisering i utdanningen bidrar til kunnskapsutveksling på kryss av landegrenser og er en sentral del av det å bli en global yrkesutøver i profesjonen.
Studentmobilitet kanbidra til å øke internasjonale impulser og læringsmiljø og også føre til økt «soft skills» og kulturkompetanse for den enkelte person. Samtidig vektlegger vi i denne prosjektsøknaden både bærekraft og studentmedvirking knyttet til internasjonalisering.
I VID vitenskapelige høgskole er arbeidet med miljø og bærekraft en viktig prioritering, og vi ser at dette kan knyttes til internasjonalisering i større grad enn det gjøres i dag. Videre arbeider VID kontinuerlig med å sikre og utvikle høy kvalitet i utdanningene. For å lykkes med dette er vi avhengig av studentenes medvirkning, også innen internasjonalisering.
For å øke studentmobiliteten har vi derfor valgt følgende fokus i dette prosjektet, gjennom vå profesjonsutdanning i sykepleie:
1) Utarbeide et Certificate in International Learning (CIL) gjennom studentmedvirkning og bærekraft,
2) Bærekraftig samarbeid med våre internasjonale partnere. Vi ønsker gjennom denne pakken å bygge videre på samarbeid vi har med våre partnere,
3) “Utveksling for alle”- øke mobilitet i deltidsutdanningen ved bachelor i sykepleie, og 4);
Mobilitetsvennlig curriculum, som handler om å inkludere internasjonalisering i studieprogrammet ved bachelor i sykepleie.
Målet for prosjektet praksisutveksling i det globale sør er å oppnå et mer stabilt og varig økt studenttall, på et mer kvalitetssikret praksisutvekslingstilbud i det globale sør.
Dette vil bli gjort gjennom å øke kvaliteten ved studentmobilitet knyttet til praksisutveksling i det globale sør, slik at studentene får et reflektert forhold til sine erfaringer og bedre utbytte av studentmobilitet. Dagens gjensidige partnersamarbeid med universiteter og praksisskoler vil bli forsterket gjennom både fysisk og virtuell mobilitet for ansatte gjennom prosjektperioden for å forbedre praksisutvekslingstilbudet.
Et delmål er å styrke det gjensidige virtuelle samarbeidet om praksisutveksling med alle de fire universitetspartnerne og praksisskolene i det globale sør.
Parallelt med prosjektet vil det bli arbeidet med å integrere globale, internasjonale og interkulturelle dimensjoner i lærerutdanningen for alle studenter i læringsmiljøene på campus, noe som vil bidra til å styrke internasjonalisering hjemme.
Det vil videre bli utviklet strukturer for at erfaringer studenter tilegner seg under praksisutveksling i det globale sør skal brukes aktivt og systematisk for å styrke internasjonalisering hjemme.
Denne utlysningen retter seg mot universiteter og høyskoler som tilbyr:
Søkere oppfordres til å etablere samarbeid med andre aktører der dette kan styrke prosjektet.
Formålet med denne utlysningen er å finansiere prosjekter som tar sikte på å skape følgende effekter:
Prosjektets planlagte resultat vil bli vurdert på grunnlag av deres evne til å bidra til å skape slike effekter.
Vennligst merk at spredning er gjort til et eget, selvstendig delmål i denne utlysningen. Derfor forventes det at prosjekter har egne resultat knyttet til spredning. Slike resultater vil bli vurdert under samtlige vurderingskriterier på lik linje med øvrige planlagte resultater i prosjektet.
Dere kan søke om inntil NOK 3 000 000,- i tilskudd per prosjekt.
Prosjektet må ha en varighet på inntil fire år. Planlagt oppstart av prosjektet må være senest 1. januar 2024, og prosjektet må avsluttes innen 31. desember 2027. Merk at prosjektet må ha minst én budsjettert aktivitet i hvert år av denne fireårsperioden.
For å kunne få tilskudd, må dere bidra med en egenandel på minimum 20 % av det tilskuddsbeløp som dere har søkt om. Les mer om hvordan egenandel beregnes her.
Midlene dere søker om fra HK-dir kan brukes til å dekke følgende typer kostnader:
Vennligst merk at Reise- og oppholdskostnader for grupper av inn- og utreisende studenter, slik det er beskrevet i fire punkt i veiledningen, ikke dekkes i denne utlysningen.
Søknader må leveres gjennom HK-dirs søknadsportal, Espresso.
I søknadsskjemaet og malen for prosjektbeskrivelse er det hjelpetekster som gir veiledning om hva slags informasjon som er etterspurt i de ulike feltene.
Søknaden må oppfylle følgende minimumskrav:
Søknader som ikke oppfyller disse kravene kan bli avvist eller bli vurdert som mangelfulle. For søknader med feil vil HK-dir gi en kort tilleggsfrist for å rette forholdet der det er mulig. Innhold i vedlegg/lenker som ikke er påkrevd vil ikke bli medtatt i vurderingen av søknaden.
Søknadene vil bli vurdert av to personer med særlige forutsetninger og kjennskap til området utlysningen gjelder for. Ved disse individuelle vurderingene gis søknadene én delkarakter for hvert vurderingskriterium som gjelder for utlysningen, i henhold til HK-dirs karakterskala. Vurderingene blir så konsolidert, slik at hver søknad får ett sett med karakterer. Ved uenighet om karaktersetting av søknader, vil søknaden også bli vurdert av en tredje person.
For å kvalifisere for tilskudd, må samtlige av de endelige delkarakterer være høyere enn 2, og minst tre av fire delkarakterer være 4 eller høyere.
Søknadenes totalkarakterer kalkuleres på grunnlag av de endelige delkarakterene og vektingen angitt for kriteriene (vektet snittkarakter). I tilfeller hvor to eller flere søknader oppnår samme totalkarakter, vil søknadene rangeres ut fra høyeste delkarakter på kriteriene i den rekkefølge de er angitt. Ved søknader som fortsatt står likt, avgjøres rangeringen mellom disse ved loddtrekning.
Endelige vedtak om tilskudd fattes av HK-dir basert på den endelige rangeringen av søknadene.
HK-dirs standardvilkår for prosjekttilskudd vil gjelde ved gjennomføringen av prosjekter som får tilskudd. Her finner du en nærmere veiledning om hvordan HK-dir følger opp og kontrollerer prosjekt som får tilskudd.
Søknader som oppfyller kravene som gjelder for utlysningen, vil bli vurdert ut fra følgende kriterier:
Prosjektets relevans (30 prosent)
Under dette kriteriet vil følgende moment bli vurdert:
Kvalitet på prosjektets utforming og gjennomføring (20 prosent)
Under dette kriteriet vil følgende moment bli vurdert:
Kvalitet på prosjektgruppen og samarbeidsstrukturer (20 prosent)
Under dette kriteriet vil følgende moment bli vurdert:
Prosjektets effekter (30 prosent)
Under dette kriteriet vil følgende moment bli vurdert:
Kriteriene vil bli vektet i henhold til prosentandelen som er angitt i parentes bak det enkelte kriterium. Her finner du en nærmere veiledning om hvordan disse kriteriene vil bli forstått og anvendt ved vurdering av søknader.
Alle søkere vil bli informert om utfallet av søknadsprosessen. Vi anslår at vedtak om tilskudd vil bli sendt ut i november 2023. En begrunnelse for karaktersettingen av søknadene vil følge som et vedlegg til vedtakene.
Prosjektmidlene vil utbetalt i sin helhet i 2023. Tildelingen er ikke avhengig av finansiering over Statsbudsjettet fra 2024.
Dette vil trolig være den siste utlysningen i Program for økt studentmobilitet. Pågående prosjekter vil bli finansiert i henhold til avtale.