Læreplanpodden, episode 7: Hva er forberedende opplæring for voksne?

Over 40 kommuner har deltatt i forsøket kalt forberedende voksenopplæring (FVO). Forsøket går ut på å se nærmere på hvordan man skal jobbe for å ivareta voksne bedre, og hvordan organisere opplæringen for å oppnå dette. Den nye ordningen har som mål å gi en bedre kobling mellom introduksjonsprogram, norskopplæring, grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne og arbeidsmarkedsopplæring. I denne podcasten forteller HK-dir hva FOV er og hvorfor dette kommer.

Medvirkende er Tove Dina Røynestad og Lene Vårum, seniorrådgivere i HK-dir, som begge har jobbet tett med forsøket og utvikling av læreplanene i FOV.

Hør episoden i Podbean.

Hvem er FOV for?

FOV er for alle voksne med behov for opplæring på nivået under videregående, alle som nå har rett til grunnskole for voksne. Målgruppen er sammensatt, fra deltakere som har ingen skolegang til de som har 8-9 år på grunnskole fra før.

De deltakere som har videregående eller høyere utdanning skal fortsatt ha opplæring etter læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven.

Når det gjelder ungdommer mellom 16 og 24 år, de som har behov for grunnleggende kvalifisering, er det ikke avklart hvilke læreplaner de skal bruke enda.

Hva er det som skiller FOV fra grunnskole for voksne?

Her trekker Lene Vårum frem hvor viktig og bra det er at de nye læreplanene er skrevet først og fremst for voksne, selv om de har mye til felles med LK20-planene. De nye læreplanene er bygget på samme struktur som LK20-planene, men innholdet er forskjellig.

Nye læreplaner er tilpasset voksnes behov. De har fokus på voksenperspektivet, andrespråkperspektivet og ressursperspektivet gjennom alle delene.

Voksne skal få den opplæringen de har behov for

«Målet er at voksne skal få den opplæringen de har behov for», sier Tove Dina Røynestad. Videre forteller hun om de tre viktige momenter; tilpasset, fleksibelt og effektivt. Det skal være tilpasset den enkelte, det skal være fleksibelt ved man skal kunne starte på ulike moduler avhengig av hvilken kompetanse man har, og det skal være effektivt ved å gå fra sekvensielle til parallelle løp.

«Kommunene som har deltatt i forsøket har prøvd forskjellige måter å organisere opplæringen på, og vi ser at å få til individuelle og fleksible løp har vært en utfordring», sier Røynestad videre. Dette er noe som HK-dir tar med seg videre i arbeidet.

Deltakere plasseres inn i moduler etter kartlegging av medbrakt kompetanse

«Jeg har vært lærer i forsøket for noen år siden, og jeg så at mange deltakere hadde mye kunnskap med seg. Det er jo utrolig motiverende at man kan ta det med seg, selv om man eksempelvis har behov for å lære seg å lese og skrive», forteller Lene Vårum. Ved å ha en mer fleksibel tilnærming kan deltakere få delta på undervisning på høyeste nivå i for eks. matematikk, og likevel ha behov for grunnleggende norskopplæring. Det er med på å motivere deltakerne, og ivareta den kompetansen de har med seg.

Videre forteller Vårum at i tillegg er det en del av deltakere som også har praksis på en arbeidsplass som en del av opplæringsløpet. Dette er et element som det skal legges til rette for i organiseringen av opplæringen. Noen kan derfor ha behov færre moduler, som er knyttet tett opp mot praksisen sin. I kompetansepakken HK-dir er i gang med nå, kommer det eksempler på hvordan dette kan organiseres.

Innspill fra sektoren

«I denne innspillsrunden var målet å vise frem retningen til læreplanene, og få innspill fra sektoren om vi er på rett vei», sier Lene Vårum.

Hvert eneste ord er lest, og innspillsrunden har gitt HK-dir mye å jobbe videre med. Innspillene viser at HK-dir er på rett vei på mange områder, og de har fått en klar pekepinn på hvor det må gjøres endringer.

«Vi har brakt innspillene videre til læreplangruppene, som tar med seg dette i arbeidet som nå er i siste fase», forteller en fornøyd Tove Dina Røynestad.

Hva skjer videre?

Læreplangruppene jobber for å ferdigstille utkastene, deretter skal andrespråkperspektivet kvalitetssikres i henhold til det europeiske rammeverket for språk. Så skal Kunnskapsdepartementet gi sine innspill før språkvasken setter kronen på verket. Da er alt klart til den offentlige høringen 1. september–1. desember. De som ønsker kan da komme med siste innspill før læreplanene eventuelt justeres, og til slutt vedtas.

Nye læreplaner vedtas våren 2024, og skal tas i bruk august 2024.

HK-dir er i gang med å lage kompetansepakker som skal støtte lærere og ledere i arbeidet. Følge med på HK-dir sine nettsider, kompetansepakkene vil det bli fylt på utover høsten!