Læreplanpodden, episode 8: Hvordan jobber lærerne pedagogisk i en modulstrukturert opplæring?

En slik opplæring hvor deltakerne går på ulike moduler i ulike fag, krever en ny måte å organisere selve opplæringen på. I denne andre episoden prater Helene Uri med en avdelingsleder og en lærer, og vi ser nærmere på forskjellen mellom lite og stort opplæringssenter.

Medvirkende i episoden er Rune Endresen fra Johannes læringssenter - et stort opplæringssenter i Stavanger, og Jorunn Vik Dijkstra fra Kvinesdal voksenopplæring, hvor det er betraktelig mindre forhold.

Hør episoden i Podbean.

Bedre sammenheng i opplæringen gjennom satsing på videreutdanning av lærerne

Nå som norskopplæringen i større grad skal integreres i andre fag, har det vært fokus på å videreutdanne lærerne ved Johannes læringssenter, slik at de kan undervise i flere fag. Det betyr at en del av lærerne som underviser i norsk, og har norsk som andrespråk, kan nå også undervise i et ekstra fag, som de har fått undervisningskompetanse i.

“Og det samme gjelder flere av faglærerne våre. En fordel med dette er at det er enklere for oss å kunne parallellegge fag, sånn at modulstrukturen blir tydeligere”, forteller Rune Endresen.

Jorunn Vik Djikstra forteller videre at undervisningstimene hos henne starter med en felles gjennomgang av tema. Deretter differensieres undervisningen gjennom modultilpassing av oppgaver, tekster og vurderingsformer. Hun forklarer at hun har hatt god erfaring med å gi valg til deltakerne om hvordan de ønsker å jobbe.

“Jeg lot en av deltakerne våre velge mellom å få individuelle oppgaver for å utvikle seg videre, eller at hun kunne fungere som en ressurs for andre. Hun valgte det siste, og det har fungert veldig godt”, sier Djikstra.

Ved Johannes læringssenter benytter de seg også av stasjonsundervisning, spesielt i naturfag og engelsk. Da kan flere klasser jobbe sammen med to lærere til stede og de kan jobbe med et tema på mange forskjellige måter på stasjonene. Viktig er det med muntlig trening på stasjonen der læreren er.

Muntlig og skriftlig opplæring

Her trekker Djikstad frem det å lære og være en student som sentralt, siden mange av deltakerne ikke har gått på skole før og trenger denne basisen. I tillegg bør det de jobber med i klasserommet være praksisnært, det gjør innholdet mer meningsbærende. Til språkopplæringen er det forskjell på fagspråk og det daglige språket, noe deltakerne har nytte av å vite.

“Jeg tenker ofte høyt i klasserommet, og modellerer for deltakerne mine. Det er et viktig moment som hjelper dem i sin muntlige utvikling”, sier Djikstad.

Grunnleggende temaer på tvers av fag

I det tverrfaglige arbeidet på Johannes læringssenter har faglærerne faste møtepunkter slik at de kan samarbeide med tverrfaglige temaer fra læreplanen. De jobber med samme tema over flere uker i flere fag.

Deltakerne uttrykker at det at de har forutsigbarhet i undervisningen, med at de jobber med samme tema i flere fag i flere uker, som noe positivt. Skolekulturen de har med seg er ofte preget av reproduksjon, og derfor trenger de tid til å bli vant til å jobbe på denne nye måten.

Gode råd

Rune Endresen forteller at det behov for god og grundig kartlegging av deltakerne opp mot fleksibiliteten som ligger i nye læreplaner. Videre poengeterer han viktigheten av å sørge for at deltakerne forstår konsekvensene av det løpet som blir gitt til dem. Hvilken plan har deltakerne? Har de jobb eller praksis ved siden av? Det vil ha noe å si.

Jorunn Vik Dijkstra avslutter med å fortelle om den største bøygen og den største rikdommen som har vært å ha læreplanbasert undervisning, ikke lærebøker. Hun gir råd om å begynne med å gjøre seg kjent med læreplanene allerede nå, og tenke hvordan en kan gripe fatt på undervisningen. “Benytt deg av handlingsrommet som ligger der. Da har du mulighet til å gjøre det mer relevant for deltakerne!”.