Læreplanpodden, episode 10: Om læreplanene og hvordan ta dem i bruk

I FOV er det jo sju læreplaner – norsk, norsk for språklige minoriteter, engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag. I tillegg er det en grunnmodul. I denne episoden snakker Helene Uri med leder for læreplangruppa i engelsk, Ingrid Rodrick Beiler og leder for læreplangruppa for grunnmodulen, Sigridur Vilhjalmsdottir om arbeidet med læreplanene og hvordan de er tenkt tatt i bruk.

Hør episoden i Podbean.

Om læreplanene og hvordan ta dem i bruk

Helene: Fra august 2024 skal nye modulstrukturerte læreplaner for voksne innføres på både grunnskole- og videregående nivå, og det innebærer store endringer for voksenopplæringen.

Mitt navn er Helene Uri, jeg er forfatter og språkforsker, her er det mulighet for å utdype / knytte en kommentar til din inngang til språkopplæring for voksne innvandrere el. dette er en podkast fra HK-dir., direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, for deg som jobber i voksenopplæringen.

Nå har vi kommet til episode 10 i læreplanpodden! Og i denne episoden skal jeg snakke med to som har ledet hver sin læreplangruppe i arbeidet med nye læreplaner for FOV. I FOV er det jo sju læreplaner – norsk, norsk for språklige minoriteter, engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag. I tillegg er det en grunnmodul. I dag snakker vi med leder for læreplangruppa i engelsk, Ingrid Rodrick Beiler og leder for læreplangruppa for grunnmodulen, Sigridur Vilhjalmsdottir.

Ingrid: Hei, og takk for invitasjonen. Jeg heter som sagt Ingrid Rodrick Beiler. Jeg er førsteamanuensis i engelsk ved lærerutdanningen ved Oslo Met. Jeg jobber med engelsk språk, engelsk didaktikk, særlig fra et flerspråklig perspektiv. Og i tillegg til det jeg gjør nå så har jeg vært blant annet vært engelsklærer i voksenopplæring i USA.

Sigridur: Ja, jeg heter da Sigridur og jeg jobber på nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, som ligger innunder lærerutdanningen på Oslo Met. Mitt fagområde er andrespråk, og her jobbet mye med å følge opp desentralisert kompetanseutvikling i kommunal voksenopplæring. Jeg har også vært litt involvert i tuki-prosjekter, og har også drevet med utviklingsarbeid knyttet til integrert språk og fagopplæring i en yrkeskontekst. På NAFO har jeg nå ansvar for det som heter fleksibel opplæring, som er digitalt tospråklig fagopplæring.

Helene: Jeg blir veldig imponert, og jeg skjønner at dere har hatt veldig gode forutsetninger for å lede disse læreplanene gruppene. Jeg vil gjerne høre littegranne mere om arbeidet som dere har vært igjennom med det siste året men kanskje aller først til deg, Sigridur. Denne grunnmodulen, hva er det for noe?

Sigridur: Grunnmodulen det er modul for deltakere som aldri har lært å lese og skrive før de begynner i opplæring i kommunen. Og i grunnmodulen får deltagere opplæring i grunnleggende lese og skriveferdigheter, muntlig kompetanse og grunnleggende tallforståelse. Og nå har vi også flettet inn elementer fra matematikk samfunnsfag og naturfag. Dette fordi deltakere på grunnmodulen skal forberedes til deltakelse i de ordinære modulene, altså modul 1 i fagene i FOV. Så ikke alle skal i grunnmodulen, men det er en liten gruppe som skal det. De som virkelig har hatt lite skolegang, altså deltagere som skal ha opplæring i FOV, har behov for opplæring på nivået under videregående.
Helene: Og hva har vært særlig viktig for dere som leder av arbeidet i læreplangruppene, for å ivareta denne målgruppen?

Sigridur: Læreplanene er for deltakere som skal ha grunnskoleopplæring, som tidligere har vært grunnskoleopplæring for voksne. De nye læreplanene vi får nå er tilpasset den voksne i opplæringen. Når den voksne begynner i grunnskoleopplæring her i Norge og i norskopplæring, så har de jo med seg mye erfaringer og kompetanse. Både livserfaring, men også arbeidserfaring. Erfaring de kanskje ikke har tilegnet seg på skolebenken eller i formell opplæring. Noen har grunnskoleopplæring med seg, men den varierer jo også. De fleste som begynner i grunnskoleopplæringen har også behov for å lære norsk. Altså både norsk og fag samtidig. Noen deltakere vil ha innsikt i enkelte faglige begreper i matematikk og naturfag og samfunnsfag. De har altså en grunnleggende forståelse for disse fenomenene, mens andre ikke har det. Det er ganske bredt sammensatt gruppe med andre ord. For de aller fleste vil det handle om å både utvikle det norske språket samtidig som de lærer seg fag. Vi må se dette i sammenheng, og det tar læreplanene nå høyde for.

Helene: Ingrid, hva har vært viktig for deg dette arbeidet?

Ingrid: I likhet med Sigridur, så har jo dette med voksenperspektivet vært viktig. At innholdet i læreplanene er tilpasset voksne og deres livserfaringer og behov. En annen viktig inngang for meg har vært dette som vi kan kalle for en ressursorientering. At innholdet bygger på at deltakerne har ressurser, at de er kompetente. Det gjelder tidligere erfaringer som de har hatt, både fra arbeid eller fra livet generelt. Dette med flerspråklige ressurser, glemte jeg å si innledningsvis, at en del av min inngang her er at jeg har forsket på grunnopplæring for voksne. Og der har jeg jo sett at til tross for at dette er mennesker med kanskje med lite dokumenterbar skolegang, så har de med seg læringsstrategier. De er gode ressurser for hverandre, og det har vært viktig ikke bare for meg, men for hele læreplangruppen å skrive en læreplan som tar det som utgangspunkt. Voksenperspektivet, de voksne deltakere vi snakker om, og denne medbragte kompetansen, uansett om det er i form av skole eller ikke, så har man med seg ressurser og kompetanse og strategier.

Helene: Jeg skjønner. Ingrid, du har jo også ledet arbeidet med læreplanen i engelsk. Kan du si noe om det?

Ingrid: Innlæringen av engelsk er en ting som kanskje skiller læreplanen i engelsk fra de andre. Vi kanskje ikke jobber ut ifra et andrespråksperspektiv, sånn som de andre, fordi vår læreplan og vårt fag er vel den eneste der norske læring ikke er et av det primære. Det er ganske mange i den grunnleggende voksenopplæringen som har med seg lite engelsk fra før, og det jeg hører fra veldig mange lærere er at de opplever det som en krevende situasjon. Det er mange voksenopplæringssentre som ikke vet helt hva de skal gjøre med det engelske faget fordi det er en del av ordinær norsk grunnopplæring. På litt mer overordnet vis, så er det utfordrende for de som må lære flere språk på en gang. Altså de deltakerne som da faktisk skal lære både norsk og engelsk på en gang.
Helene: Kan du si noe om hva forskningen for eksempel sier om dette?
Ingrid: Så det er jo akkurat det momentet som jeg tror mange opplever som litt trøblete, og at de ikke vet helt hva de skal gjøre med det. Det jeg tenker er den gode nyheten er at forskningen de siste 10-20 årene, i økende grad, har vist at språklæring er jevn forsterkende på tvers av språk. Man ikke trenger å tenke at innlæring av et språk og på bekostning av innlæring av et annet språk. Tvert imot kan det være forsterkende på tvers av norsk og engelsk. Et helt kort eksempel på det er flerspråklige innlæringsstrategier. Ord kan både se like ut, og ha relativt lik betydning på tvers av språk. Hvis man ser for seg en deltaker som reist fra Syria til Norge, gjennom Europa, har deltakeren plukket opp en del en engelsk. Et enkelt ord som «hallo». Veien fra «hallo» på engelsk til «hallo» på norsk, er mye kortere enn fra «marhaban» på arabisk til «hallo» på norsk.

Helene: Absolutt! Engelsk og norsk er nært beslektet så det er vel ikke de to dummeste språkene å lære seg parallelt med tanke på likheter. Men så er det jo dette med eksponering, hvor mye engelsk blir man egentlig eksponert for når man kommer til Norge? Og følger dette opplegget.

Ingrid: Det er mye oppmerksomhet i mediene nå om det at barn og unge i Norge er eksponert for veldig mye engelsk, og produserer ganske mye selv, noe som vi voksne kan oppleve som kanskje ikke så positivt. Men for disse voksne deltakerne så vil jo ikke de nødvendigvis være eksponert for engelsk i like stor grad, og det er mange som erfarer at det er vanskelig for dem å nå opp til de målene som er satt for engelsk opplæringen på så kort tid. Det kan bli ekstra krevende fordi noen voksenopplæringssenter rett og slett utsetter oppstarten av engelsk opplæringen, fordi at vi tenker at man må kunne norsk før man skal starte med engelsk. Jeg tenker at det er en rammeutfordring, at det er mye som skal læres i engelskfaget. Deltakerne må ofte gjøre det på kort tid, og at det blir enda knappere tid hvis de ikke starter med engelsk før det har gått 1 eller 2 år.
Helene: Så du tenker at i grunnopplæringen så er det hensiktsmessig å starte med engelsken med en gang, ikke være redd for denne parallelliteten?

Ingrid: Jeg vil nok si det. Jeg forstår at det kan være krevende, det det betyr jo blant annet at man ikke kan ha norsk som fellesspråk i engelskundervisningen på samme måte som jeg tror mange lærere er vant med. Det krever nok at man tenker litt nytt blant annet med tanke på flerspråklige undervisningsmåter.

Helene: Så dette læreplanarbeidet det har handlet om å tilpasse opplæringen til voksne deltakere, der de aller fleste også har et behov for å lære norsk. Men da må jeg jo spørre, er det sånn at de voksne etter FOV, skal kunne det samme som de som går ut av 10. trinn i vanlig grunnskole?

Ingrid: Svaret er nei, at det ikke skal kunne akkurat det samme som barn eller ungdom som går ut av 10. trinn. Det vi har tatt utgangspunkt i er nivå 2 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, så 10. trinn i ordinær grunnskole tilsvarer nivå 2 i NKR. Det gjelder kompetansenivåer sånn at noen eksempler på kompetanser i NKR nivå 2 er for eksempel ha grunnleggende kunnskap om sentrale fakta og begrepet tid, og på tvers av fag kan presentere emner på norsk eller samisk og minst ett fremmedspråk. Det er det er ganske brede kompetanser som den siste modulen da skal ha kvalifisert voksne til. Jeg kan også si at det dette kvalifikasjonsrammeverket danner sluttpunktet både for tiendetrinn og for FOV, men så har på en måte FOV prosessen vært oversatt.

Helene: Det var veldig fint og oppklarende hvert fall for meg. Kanskje du Ingrid skal si noe om hvordan dette er gjort i læreplanen? Altså hvordan det da gir seg utslag i at dette er en læreplan for voksne.

Ingrid: Vi har jo prøvd å tenke gjennom som Sigurdur har vist til, hva voksne trenger i faget. I vårt konkrete tilfelle, hva er det voksne trenger engelsk til? Et eksempel der innholdet skiller seg noe fra engelsk i vanlig grunnskole, er området litteratur. I vår læreplan er engelskspråklig litteratur nedtonet. Det er både fordi voksne allerede har vært gjennom en danningsprosess.

Arbeidet med litteratur i grunnskolen er jo tett knyttet opp mot danning, også fordi vår læreplan har en mer praktisk innretning med fokus på bruk av engelsk i eget liv. Det betyr ikke at vi har fjernet litteratur fra læreplanen, men at litteratur ikke har en like sentral plass i læreplanen.

Helene: Kan dere oppsummere de viktigste punktene og forskjellene mellom læreplanen for 10. trinn og FOV?

Ingrid: Felles for det som er viktig for FOV er den voksne deltageren skal kunne delta i arbeidsliv samfunnsliv og utdanning etter endt opplæring i FOV. En annen ting som er viktig å ha med seg når det gjelder opplæring av voksne, er at de voksne har ofte et mer spesifikt mål med det å delta i opplæring. De har en motivasjon for å gjøre noe annet. Det er ikke nødvendigvis å ferdigstille FOV, men for veldig mange så vil det handle om å ta fagbrev og fortsette i videregående opplæring. Dette med sluttkompetanse og det å få delta i arbeidslivet er en veldig viktig motivasjon for den voksne. Den voksne har ofte ikke så dårlig tid, de har ofte omsorgsoppgaver og er veldig motivert for å kunne stå på egne bein i Norge.

Sigridur: Jeg tenker at et viktig poeng som går på det med dårlig tid, er at vi har måttet gjøre vanskelige prioriteringer i noen tilfeller. Og det er også derfor det med å se til nivå 2 I NKR har vært så viktig. Jeg tenker at det viktigste er å ha fokus på modul, altså de sanne nivåene. Dette fordi FOV læreplanene, de er på en måte ferdig tolket for læreren og for opplæringen. Jeg har snakket med lærere der ute som har sett læreplanene, og de har sagt «åh, så deilig! Det er dette vi har jobbet med hele veien når vi har hatt vanlig ordinære læreplanen, enn de som ikke har deltatt i modulforsøket.» De har jobbet hardt for å oversette læreplanen, som egentlig er laget for ungdom og barn, til den voksnes verden. Og nå er på en måte jobben gjort for dem, og det er det veldig mange der ute som er takknemlige for. Det er jo ikke sånn at lærere nå plutselig må gå og sette seg inn i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Jeg tenker det kanskje holder å vite at nivå 2 er grunnopplæring og nivå 3 videregående opplæring.

En annen ting jeg vil nevne er at Norge er ser veldig ulikt ut. Kommunene er veldig ulike. Geografien er ulik, så det ligger jo veldig stort handlingsrom for kommunene og den enkelte voksenopplæringssenter til å tilpasse organiseringen til det lokale behovet. Og det tenker jeg er viktig fordi at det er ulike muligheter ute i de ulike kommunene når det gjelder arbeidsdeltakelse og hva slags bransjer som er aktuelle. Videre er det ulike muligheter for å spille på lag med arbeidslivet.

Helene: Bedre tilpasset voksne og mer fleksibelt rett og slett. Men hvordan ser dette ut for de som har lite eller rett og slett svært lite skolebakgrunn fra før?

Sigridur: Læreplanene skal være relevante også for dem, selv om de kanskje ikke når helt opp til modul 4.
Helene: Hva skjer med dem? Hvordan blir de ivaretatt?

Sigridur: Det må fortsatt skje en individuell vurdering knyttet til hvilket opplæringsløp deltakerne skal følge. Om de skal følge læreplanen etter integreringsloven eller om de har behov for opplæring etter FOV læreplanen. Det er fortsatt det som ligger til grunn. Men deltakere med lite skolebakgrunn som går inn i et FOV løp vil ha behov for å jobbe med grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringsløpet. Og ha behov for å både utvikle språkferdigheter gjennom fagene. Det blir behov for fokus på for eksempel lesing og skriving i alle fag gjennom hele løpet, ikke bare på de lavere modulene, men opp gjennom hele løpet. Det tror jeg er viktig egentlig nesten for alle type deltakere som har behov for opplæring i FOV. Og deltagerne er jo som vi har vært inne på, en sammensatt gruppe. Og vil fortsatt ha ulik progresjon og ulikt behov for tilrettelegging for å få best mulig læringsutbytte. For de som starter i grunnmodulen vil målet være å gå over i modul 1 og 2 før de går videre oppover i modulene. Og kanskje de får et opphold i opplæringen, men da vil FOV dokumentere kompetanse underveis i opplæringen. Det gjelder jo både språkoppsettet og språkkompetanse gjennom å ta norskprøvene underveis i opplæringen, men også opplæringen i FOV. Ved å dokumentere fullført modul 1, for eksempel, fordi et hovedprinsipp som ligger til grunn for hele reformen er at en voksne skal ikke behøve å ta mer opplæring enn nødvendig. Det betyr at hvis du da for eksempel må avbryte opplæringen så vil du kunne komme tilbake til din kommune med kompetansebevis på at du har fullført. Sånn at du ikke alltid rykker tilbake til start.

Helene: Jeg tror vi må snakke litt mer om det faglige innholdet og den språklige kompetansen. Det er jo sånn at man skal oppnå faglige nivåer. Man skal oppnå kompetanse i fagene, og så skal man også oppnå kompetanse i norsk. Kan du si noe om hvordan det faglige nivået henger sammen med nivået i norskopplæringen?

Sigridur: Som vi har vært inne på det tidligere, ligger det en innbakt språklig progresjon i modulene og på tvers av fag og nivå. På modul 4 er altså høy måloppnåelse tilsvarende norsknivå B1/B1+ som vi kjenner fra norskopplæring etter integreringsloven. Den språklige progresjonen ligger innbakt i modulene i alle fag. Det er jo nytt at man har en språklig progresjon inn i modulene.

Ingrid: Jeg er her som representant for læreplangruppene i grunnmodulen og engelsk, men vi har hatt mye kontakt med de andre fagene underveis. Jeg vet at det har jo vært et nett, blant annet for læreplangruppen i samfunnsfag, der vet jeg at de har gjort et grundig og nøye arbeid med å tenke gjennom ikke bare hva slags innhold man skal lære underveis, men hvis man ser på hvilke verb som legges i de ulike kompetansemålene at de har tenkt nøye gjennom når man for eksempel kan forvente drøfting kontra beskrivelse eller oppsummering. Og at det er noe som vi har gjort i alle læreplanene, men at det kanskje blir spesielt synlig i et fag sånn som samfunnsfag. I engelsk så er jo også det noe vi har sett nøye på, men så er engelsk også et språkfag. Dette er uansett diskusjoner som tas i engelskundervisningen også i ordinær grunnskole. Jeg tenker at alle som har jobbet med norskopplæring, og det er jo veldig mange lærerne, og lærere som jobber i grunnskolen for voksne nå, eller som har deltatt i forsøket, de vet jo også det at språklige kompetanse utvikles i ulikt tempo. Muntlige ferdigheter utvikles gjerne raskere enn skriftlige ferdigheter, så for lærerne så vil det være viktig å ha dette i bakhodet og legger til rette for varierte vurderingssituasjoner slik at deltakerne kan vise kompetanse i fagene på ulike måter både muntlig og bare skriftlig. Det er viktig for at alle skal kunne vise den kompetanse de har i faget.
Helene: Da kan jeg si at i neste episode av læreplanen på den så skal det jo nettopp handle om dette med Norsk nivåene i læreplanen, så det ble jo tema for den neste episoden.

Ingrid: Med tanke på utviklingen av muntlige og skriftlige ferdigheter, det det henger jo sammen med tidligere skolegang, og samtidig så tenker jeg at deltakernes spesifikke språkbakgrunn også kan ha noe å si. Uttalen kan være vanskeligere for deltakere med noen språkbakgrunner. Prinsippet med varierte måter å vise fram kompetanse er et veldig godt prinsipp. Dette fordi man da vil kunne fange opp det som deltakere med litt ulike veier inn i opplæringen kan.

Helene: Det er under ett år til disse læreplanene skal tas i bruk, i august 2024. Hvordan ser dere for dere at de der ute skal bruke disse læreplanene?

Sigridur: Vi har jo møtt lærere som har uttrykt at læreplanene er egentlig sånn de har jobbet lenge allerede. Jeg tenker at det er mange som har utviklet veldig mye god praksis opp igjennom årene, men det som er litt nytt det er at vi får en grunnmodul som kan brukes for opplæring av de med lite veldig lite skolebakgrunn. Kommunene har mulighet til å organisere opplæringen etter den situasjonen som er i sin kommune. Det blir en mulighet å begynne med opplæringen av de som har veldig lite skolebakgrunn mye tidligere og mer målrettet mot FOV opplæringen. De trenger ikke å ha norskopplæring før de begynner på grunnskole. For noen deltakere vil det være motiverende. Det å tenke på tvers av fag, tenke språkutviklingen i alle fag, hvordan gjør vi dette? Hvordan jobber jeg med språket i matematikk, hvordan jobber jeg med språket i naturfag?

Deltakerne kommer jo inn i opplæringen med ulike språk og ulik språkkompetanse og for noen deltakere så vil dette med forståelse for fagene være viktig, og da det å ta i bruk som flerspråklige ressurser kan være en nøkkel der for å kunne forstå. Læreren må kunne stille spørsmål og kunne forstå svaret, det er en grunnleggende ting. Men for de deltakerne med lite, eller veldig lite skolebakgrunn, kan det være behov for å tenke litt rundt flerspråklighet i voksenklasserommet. Særlig på de lavere modulene hvor det viser seg at en enspråklig opplæringskontekst ikke alltid er så gunstig.

Helene: Det med språk og fag, og det med forståelse, er viktig. Ingrid, har du noen tanker om hvordan læreplanene skal tas i bruk?

Ingrid: Jeg kan jo si meg enig, at det å virkelig benytte seg av den muligheten som ligger i det å ta i bruk deltakernes flerspråklige ressurser er viktig. Det er et viktig prinsipp at deltakerne skal utvikle norsk språk parallelt med fagene. Men det er viktig å presisere at det ikke skal bety at læringen må begrenses av norsk og at man gjerne kan få til mye mer faglig læring hvis man er åpen for at faglæring også kan skje på andre språk. Etter hvert finnes det gode ressurser på hvordan man kan jobbe med språk i et klasserom, selv om man ikke forstår som lærer. For å ta noen veldig enkle eksempler, ved å sette deltakere i grupper, der de kan jobbe på et felles språk. Eller ved å ha gode rutiner på å sammenligne vokabular på norsk og andre språk som deltakerne kan, og også på engelsk. Så vet jeg at dette er ulikt på tvers av ulike voksenopplæringssentre, men det er jo også en del sentre som har god erfaring med å ta i bruk språkhjelp. Eller at deltakere som har kommet lengre i opplæringen som kan hjelpe de på en lavere modul, dersom de har et felles språk. Det finnes ulike grep man kan ta.
Og hvis jeg kanskje kan ta en ting til så er noe som vi har snakket mye om i vår læreplangruppe, dette med de tverrfaglige temaene. At det er viktig at lærere ikke opplever at det blir en ekstra byrde, eller nok et innholdsområde som de må gjennom i tillegg til alt det andre som er i faget. Da tenker vi at et ressursperspektiv kan hjelpe med å synliggjøre at de tverrfaglige temaene og ikke er tenkt som noe helt nytt for deltakerne. Hvis vi for eksempel tar bærekraftig utvikling, vil det stemme at samtalene rundt det i Norge kanskje er litt annerledes enn det deltakerne har fra tidligere hjemland eller oppholdsland. Så er det jo også slik at de fleste som kommer til Norge vil ha betydelige erfaringer med ressursknapphet. De som har reist litt rundt om i verden vil vite at folk gjerne er mye mer forsiktige med vann og strøm og andre knapphetsgoder. Det kan være et godt utgangspunkt å prøve å få fram hva deltakerne har gjort tidligere for å ta vare på og bruke den medbragte kompetansen.

Helene: Dere har jo begge erfaringer fra opplæring, dere har vært lærer og undervist selv, så dere kjenner målgruppen godt. Har dere noen konkrete tips eller eksempler til lærere som skal i gang med dette?
Sigridur: Vi var innom dette med ressursperspektivet, hva har deltakerne med seg inn i opplæringen. Og en av de tingene er språket. Når deltakerne begynner i opplæringen, selv om de ikke har hatt så mye skolegang fra før, så har de lært ting igjennom livet. Og mange har lært seg mange språk, selv om de ikke er vært på skole, så det å ta i bruk disse språkene, altså de strategiene deltakerne har med seg, inn i opplæringen er veldig veldig viktig. Også er det jo sånn at ikke alle strategier er hensiktsmessige strategier, så da handler det litt om å ta utgangspunkt i strategier som allerede er i bruk for så å utvikle strategier som er hensiktsmessig for videre opplæring og litt sånn mer skolske strategier. Det er forskjell på det det å klare å møte en tekst eller et nytt fagstoff fordi til syvende og sist så handler dette her egentlig om livslang læring, det å lære hele livet. Arbeidslivet i Norge i dag er sånn at det krever mye av arbeidstakerne, og det krever mye av deltakerne våre som skal ut i dette arbeidslivet. Vi må gjøre dem i stand til å både ta til seg læring i opplæringssituasjonen som vi har kontroll på, men også å fortsette å lære når de kommer ut i arbeidslivet. Det å ha fokus på læringsstrategier er kjempeviktig at de grunnleggende ferdighetene for å kunne klare seg videre både i utdanning og arbeid.

Helene: Ingrid, har du noe like klokt å tilføye her?

Ingrid: Jeg tenkte faktisk litt over inngangsspørsmålet ditt, at det rammet inn det at vi selv har erfaring som lærere, og det det er jo helt riktig. Samtidig så er noe jeg tenker på, at jeg er gammel nok nå til at jeg har klart å lære litt mer etterhvert og endre syn på noen ting. Jeg tenker at de rådene som jeg ville komme nå er litt annerledes enn det jeg selv ville gitt da jeg startet som lærer. Dette med å klare å se strategiene som deltakerne har med seg fra før, det er noe som jeg mener at jeg kanskje har blitt bedre på etter hvert. Og at det kanskje også har kommet litt gjennom den forskningen som jeg har gjort mer nylig, et helt konkret eksempel på det er hvordan jeg forholder meg til de oversettelses strategiene som deltakerne har. For 2 år siden så gjennomførte jeg et forskningsprosjekt om flerspråklige arbeidsmåter i grunnopplæring for voksne. Noe av det vi syntes var mest interessant var å se hvordan deltakere med lite skolebakgrunn, i mange tilfeller begrensede lese og skriveferdigheter, brukte digital oversettelse veldig aktivt. Selv lærte jeg mye om mulighetene som ligger i digitale oversettelsesverktøy, altså blant annet ved at deltakerne holdt mobilen over lærebøker og fikk oversatt tekst til et språk som de forsto bedre. De kunne lese ord inn i Google oversetter og få en altså en muntlig oversettelse. For en deltaker som bruker arabisk og en annen deltaker som bruker somali så er det er veldig interessant for meg å se hva slags strategier deltakere har tilegnet seg selv med utgangspunkt i de behovene de har, som er annerledes enn de behovene jeg har for oversettelse. Tenk så motiverende for deltakerne at nå lærer forskeren noe av oss!

Sigridur: Og kanskje et siste punkt der er jo at de lærerne brukte disse oversettelsesstrategiene til deltakerne, og så at her var det mye de kunne bygge videre på for å ta i bruk de flerspråklige ressursene i klasserommet. Jeg tenker at klasserommet skal være et godt sted å være, og jeg tenker at i et klasserom har man også mulighet til å legge til rette for gode læringsfellesskap. Det å jobbe sammen med språket etter et sosiokulturelt læringssyn, som veldig mye av vår praksis bygger på ut i klasserommet, så handler dette om det du får til sammen med andre er litt mer enn det du klarer alene. Det å ikke kaste deltakerne ut i egen individuell produksjon, den feilen har jeg selv gjort som lærer, men det å dvele i de felles læringsprosessene er veldig viktig for å kunne strekke seg et hakk videre enn det du klarer på egenhånd.

Helene: En nydelig avslutning fra Sigridur. Tusen takk, det har vært rett og slett inspirerende å høre på dere! Morsomt å høre hvordan dere jobbet med læreplanverket, men enda mer spennende å høre hvordan dere ser for dere at det skal tas i bruk der ute. Og som jeg sa tidligere, i neste episode av Læreplanpodden skal vi høre mer fra HK-dir. om hvordan disse norsknivåene, som vi kjenner fra før fra norskprøven, henger sammen med opplæringen i FOV. Til neste gang, vi høres!