Læreplanpodden, episode 11: FOV som norskopplæring og hva med norskprøven?

I denne episoden møter du Signe Wiger og Tove Dina Røynestad fra HK-dir som begge kjenner norskopplæringen og norskprøvene godt. De snakker om hvordan språknivåene i norskopplæringen er integrert i FOV-opplæringen, og hvordan deltakerne også blir forberedt til norskprøven ved å følge FOV-opplæringen.

Hør episoden i Podbean.

Episode 11: FOV som norskopplæring og hva med norskprøven?

Helene: Fra august 2024 skal nye modulstrukturerte læreplaner for voksne innføres på både grunnskole- og videregående nivå, og det innebærer store endringer for voksenopplæringen. Mitt navn er Helene Uri, jeg er forfatter og språkforsker. Dette er en podkast fra HK-dir., direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, for deg som jobber i voksenopplæringen.

I denne episoden skal vi få bedre innblikk i hvordan FOV-opplæringen legger til rette for språklæring og faglæring parallelt.

I dag skal jeg snakke med Tove Dina Røynestad og Signe Wiger fra HK-dir. De har lang erfaring med å jobbe med norskopplæringen og norskprøven.

Et av målene med FOV er jo at deltakere med behov for norskopplæring og grunnskoleopplæring skal få opplæring i norsk språk og fag parallelt. Men, hvordan er egentlig språknivåene i norskopplæringen integrert i FOV-opplæringen? Og, er det sånn at deltakerne blir godt nok forberedt til norskprøven ved å følge FOV-opplæring?

Vi starter med å bli litt bedre kjent med dere og først ut er deg, Signe. Du kjenner norskprøven veldig godt, gjør du ikke? Fortell litt om hva du jobber med i HK-dir.

Signe:

Jobber først og fremst med norskprøven til daglig, og gjennom dette arbeidet har jeg fått god kjennskap til språknivåene fra Det europeiske rammeverket for språk.

Derfor har jeg blitt involvert i arbeidet med læreplanene for FOV, og også i arbeidet med læreplanen i norsk for voksne innvandrere etter integreringsloven.

I FOV-sammenheng har jeg bidratt i prosessen med å lage læreplanene ved å gi læreplangruppene tips og tilbakemeldinger på de språklige kravene i læreplanene, og da særlig læreplanene i naturfag, matematikk og samfunnsfag.

Helene:

Også skal vi snakke med vår andre deltaker, Tove Dina. Noen kjenner kanskje deg igjen fra en tidligere episode hvor du snakket om modulstrukturert opplæring. Også leder du forsøket med utprøving av modulstrukturerte læreplaner i forberedende voksenopplæring, fortell litt om deg selv.

Tove Dina:

Jeg har de siste årene jobbet med forsøket med oppfølging av de kommunene som deltar i utprøvingen av modullæreplaner. Forsøket danner grunnlaget for det nye som kommer. Men før jeg begynte å jobbe med forsøket, har jeg lang erfaring fra norskopplæring for voksne innvandrere. Både i sammenheng med læreplanen i Norsk som den forrige versjonen som var der og med vurdering av norskprøver og språknivå i rammeverket og i det siste tiden så har jeg ledet arbeidet med utvikling av de nye læreplanene for FOV.

Helene: Så Signe, du sier at du jobber med norskprøven og språknivåene den måler. Dette er det mange som kjenner godt fra før, men vi må ta en liten repetisjon og introduksjon for de som ikke kjenner norskopplæringen så godt. Kan du si litt om disse språknivåene?

Signe:

Ja. Når man tar norskprøven, får man resultat i form av et rammeverksnivå, altså A1, A2, B1 eller B2, der A1 er det laveste og B2 det høyeste.

Vi tilbyr også en separat prøve som måler på C1-nivå, som er enda høyere enn B2-nivået. Men den tester språk på et høyt akademisk nivå, så det er naturlig nok ikke relevant i en FOV-sammenheng.

Disse språknivåene ble opprinnelig beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk, og de har fått stor påvirkning på språkundervisning og språktesting, særlig i Europa, men også i andre deler av verden.

Helene: Skjønner – så disse nivåene er noe som brukes i mange land og brukes da også inn i den andre læreplanen som både du og Tove Dina har vært inne på?

Signe: Ja, nivåene brukes for å ha en felles referanse når man snakker om språklæring på tvers av opplæringstilbud og landegrenser. Men de fleste forbinder nok nivåene først og fremst med Læreplanen i norsk for voksne innvandrere etter integreringsloven, og ikke minst med norskprøven, i og med at begge de tar direkte utgangspunkt i nivåene fra rammeverket.

Helene: Nettopp, og så har dere også brukt disse nivåene inn i FOV-læreplanene.

Disse nivåene du snakker om (A1, A2, B1, B2) er ikke så synlig i de læreplanene, men de er der likevel, er det sånn?

Signe: Det stemmer. Selv om nivåene ikke er nevnt eksplisitt i FOV-planene, er de absolutt til stede. Det gjelder jo naturlig nok spesielt læreplanene i språkfagene, men det gjelder også planene i fag som matematikk og naturfag, selv om de legger mer vekt på faginnhold enn på språk. I de fleste FOV-læreplanene har rammeverksnivåene vært en viktig rettesnor for hvilket språklig nivå de ulike modulene har blitt lagt på.

Helene: Hva innebærer dette i praksis?

Signe: Vi har brukt rammeverksnivåene som støtte for å sørge for at kompetansemålene skal være passe vanskelige språklig sett. Vi har også vurdert hvilke faglige tema som egner seg på ulike moduler, ut fra hvor mye de krever språklig.

Helene: Ok, så du mener at norsknivået og det faglige innholdet deltakerne skal igjennom på de ulike modulene må ha en god sammenheng, på et vis?

Signe:

• Ja – dette er viktig, ettersom FOV skal legge til rette for at deltakerne skal lære språk og fag samtidig.
• Noen av deltakerne på modul 1 vil være nybegynnere i norsk språk. For at de skal ha en sjanse til å klare kompetansemålene i fagene, er det viktig at innholdet i opplæringen ikke stiller så høye krav til norskferdigheter at deltakerne ikke kan mestre det faglige.
• Samtidig kreves det nødvendigvis et mer utviklet språk for å klare seg faglig på de høyeste modulene, og dette må reflekteres i utforminga av læreplanen.

Helene: Det er vel ikke bare, bare å finne den rette balansen mellom
språklig vanskegrad og det faglige innholdet?

Signe: Nei, men sammen med læreplangruppene har vi i hvert fall kommet et godt stykke på vei i den prosessen.En viktig del av dette arbeidet har det vært å sørge for at språklige krav har blitt mer synlige i alle læreplanene. Det er både viktig for å gjøre det tydelig hvor sentralt arbeid med språk er i alle fag i FOV, og for å sikre at språknivået på de ulike modulene ikke legges for høyt eller for lavt.

Helene: Kan du gi noen eksempler på hvordan man kan gjøre de språklige kravene mer synlige?

Signe: Ja, for eksempel kan det spesifiseres om deltakerne skal kunne fortelle om et gitt tema muntlig, eller om man skal kunne skrive en tekst om temaet der man for eksempel begrunner egne synspunkter. For mange FOV-deltakere er det mer krevende å skrive enn å snakke, fordi de har lite skolebakgrunn, og generelt er det vanligvis mer krevende språklig å begrunne en mening enn å fortelle om noe.

Helene: Det er tydelig at det er mye å ta hensyn til i dette arbeidet. Det må vel ha vært ganske krevende?

Tove Dina: Ja, det har det, men først og fremst har det vært faglig kjempespennende å se fag og språk i sammenheng på denne måten, rett og slett et skikkelig nybrottsarbeid. Også har vi heldigvis ikke gjort det alene, men sammen med de utrolig flinke og erfarne læreplangruppene våre som har stått for det meste av arbeidet og som har tatt utfordringene vi har gitt dem på strak arm og samarbeidet tett på tvers.

Helene: Hva har vært mest utfordrende med dette?

Tove Dina: Læreplanenen i FOV skal jo legge til rette for god opplæring både i språk og fag samtidig. Derfor har vi måttet jobbe mye med det å smelte sammen kompetansemål i fag og språk og sikre at disse sammensmeltede kompetansemålene sikrer god språklig progresjon OG god faglig progresjon samtidig. Det er relativt krevende og har krevd mange runder med faglige diskusjoner.

Helene: Men, jeg lurer litt på hva som er fordelen for deltakerne med å få norskopplæringen gjennom FOV?

Tove Dina: Før, hvis du kom til Norge uten godkjent grunnskole og ønsket deg fagbrev for å komme ut i jobb, så kunne dette ta lang tid. Kanskje ville du måttet bruke noen år på å lære norsk, og så noen år på å ta grunnskole før du kunne komme i gang med fagopplæring og SÅ først komme ut i jobb. Det er mange år for en som først og fremst ønsker å komme ut i jobb. Derfor synes vi det er så fantastisk at voksne nå skal kunne slippe et slikt sekvensielt og unødvendig langt løp, å jobbe med både norsk og fag fra første dag.

Helene: Men blir det ikke likevel dobbelt så mye å lære på samme tid om de skal lære språk og fag samtidig?

Tove Dina: Når man lærer språk så må man jo ha noe å kommunisere om. For eksempel så kan man like godt trene seg på preteritum gjennom å skrive om historiske hendelser eller øve på imperativ når man jobber med grensesetting i naturfag. Opplæring i fag gir rett og slett utrolig mange muligheter til å utvikle og bruke språket i meningsfulle sammenhenger. Også tenker vi at dersom man klarer å faktisk jobbe med språk og fag samtidig og integrert, så skal dette styrke både opplæringen i fag og opplæringen i språk, og gjøre begge deler mer motiverende og meningsfullt- og altså ikke dobbelt så mye arbeid i hvert fall

Helene: Det høres lovende ut, spesielt med tanke på at mange FOV-deltakere vil være spesielt opptatt av å lære norsk. For mange vil også norskprøven være et viktig mål. Så dette skal vi høre litt mer om nå.

Helene: For mange deltakere i FOV vil det også være viktig å få dokumentert norskferdighetene sine ved å ta norskprøven. Dette særlig fordi en del arbeidsgivere krever norskferdigheter på et visst nivå. For noen vil det også være viktig for å kunne søke permanent opphold og statsborgerskap her i Norge. Men, kan deltakerne være sikre på at de forbereder seg godt til norskprøven dersom de går i FOV-opplæring? Hva tenker du Signe?

Signe: Ja, FOV kan være en minst like god forberedelse til norskprøven som et vanlig norskkurs. særlig hvis det å kunne knytte språklæringen til et faglig innhold, bidrar til økt motivasjon for å lære språket.

Helene: Men hvordan kan det være så sterk sammenheng mellom prøven og FOV-planene når norskprøven egentlig tar utgangspunkt i en helt annen læreplan, nemlig norsk for voksne innvandrere?

Signe: Godt spørsmål! Det Norskprøven måler er kandidaten sin kommunikative kompetanse på norsk, og det er snakk om generelle kommunikative språkferdigheter. Det innebærer at språket som testes i prøven vil være relevant for enhver voksen person med en viss kjennskap til norsk språk, uansett hvordan den personen har lært språket.

Helene: Hvordan sørger dere for at språket som testes i prøven er relevant for alle, også dem som følger FOV-læreplanene?

Signe: Noe av det viktigste er å sørge for at tematikken i prøven er kjent for alle voksne. For å sikre det, er innholdet i prøven knyttet til de allmenne temaene som er beskrevet i de fire domenene i rammeverket: det personlige domenet, det offentlige domenet, arbeidslivsdomenet og opplæringsdomenet. Ettersom disse domene er så allmenne og generelle som de er, overlapper de i stor grad med de tverrfaglige temaene, både slik de er beskrevet i FOV-læreplanene og slik de er i læreplanen i norsk for voksne innvandrere.

Helene: Kan du nevne noen eksempler på aktuelle tema?

Signe: Typiske eksempel på noe vi regner som allmenne tema er familieliv, helse og arbeidsliv.Dette er temaer vi finner igjen i de tverrfaglige temaene i FOV-planene, så alle FOV-fag vil komme innom dem, men med ulike vinklinger. Men opplæringen i norsk for språklige minoriteter vil jo spille en spesielt viktig rolle for språklæringen til deltakerne, og her vil det naturlig nok være større fokus på generelle tema enn i de andre fagene.

Helene: Men det er vel også mye man lærer i FOV som ikke testes på norskprøven?

Signe: Ja, det er klart. Men det er viktig å få frem at det man lærer der uansett vil ha en viktig overføringsverdi til prøven. Hvis man for eksempel er en kløpper på å beskrive fotosyntesen, er det stor sjanse for at man også vil klare seg i andre oppgaver der noe skal beskrives, men som har mer generell tematikk. Selv om man selvfølgelig trenger kjennskap til noen faguttrykk for å beskrive fotosyntesen, vil man først og fremst bruke et generelt ordforråd og grammatiske strukturer som vil kunne komme til nytte i hvilken som helst av oppgavene på norskprøven. Men for at deltakerne faktisk skal bli gode til å beskrive fotosyntesen, er vi jo avhengige av at lærerne legger til rette for at deltakerne skal få de språkferdighetene de trenger.

Helene: Og hvordan de skal få til det, legge til rette for at deltakerne skal få de språkferdighetene de trenger, kommer vi tilbake til etter hvert. Men kan du først si litt om sammenhengen mellom rammeverksnivåene og de ulike modulene i FOV?

Signe: Som nevnt så nevnes ikke rammeverksnivåene eksplisitt i disse læreplanene. Men folk som kjenner nivåene godt, kan se at de skinner gjennom i formuleringene av en del av kompetansemålene.

Helene: Kan du illustrere det med noen eksempler?

Signe: Ja. Som sagt har vi vært opptatt av at kompetansemålene på de lave nivåene må være overkommelige språklig sett for kandidater som har svake ferdigheter i norsk språk.

Et godt eksempel på et kompetansemål som er midt i blinken på A1-nivå, er målet i matematikk modul 1 om at man skal kunne beskrive tid ved hjelp av klokke og kalender.

Det er konkret, dagligdags, og krever lite kjennskap til grammatiske strukturer, og passer derfor veldig godt for en deltaker på A1-nivå. Generelt vil A1-erne ofte være avhengige av støtte fra kontekst eller lærer når de skal uttrykke seg språklig. En klokke er et godt eksempel på noe som kan fungere som en god støtte.

Helene: Men noen av kompetansemålene på modul 1 krever vel litt mer enn dette?

Signe: Ja, noen av kompetansemålene på modul 1 krever nok et høyt A2-nivå for at deltakeren skal få fullt læringsutbytte. Det gjelder f.eks. kompetansemålet fra samfunnsfag modul 1 der man skal kunne snakke om hvordan mennesker påvirker klima og miljø.

Dette er nok ikke oppnåelig å uttrykke på norsk for alle kandidatene på modul 1, men vi må huske på at kompetansemålene beskriver høy måloppnåelse, og at man ikke må nå alle målene på en modul for å fullføre modulen. Dessuten vil det være veldig aktuelt for deltakerne å bruke de flerspråklige ressursene sine i slike sammenhenger.

Helene: Her spiller vel også læreren en viktig rolle?

Tove Dina: Ja. Det er et viktig prinsipp i FOV at undervisningen skal tilpasses den enkelte

deltaker, så læreren må vurdere hvilke kompetansemål deltakerne har språklige forutsetninger

for å jobbe med på norsk og hvordan.

Helene: Er alle faglærerne i FOV kvalifisert til å jobbe med språk på denne måten da?

Tove Dina: Det er gjort mange erfaringer med dette i forsøket.Vi har sett at spesielt når det gjelder opplæring på de lavere modulene for deltakere med begynnernivå i norsk så er det veldig viktig at faglærerer og språklærer samarbeider, og vi har sett at mange steder har brukt norsklærere til å undervise i fag på de lave modulene. faglærerne må også få den kompetansehevingen de trenger. Dette vil det bli lagt til rette for, og mange steder vil det være aktuelt å bruke, for å sikre at deltakerne får et så solid språklig grunnlag som mulig.

Helene: Det er kanskje ikke så dumt nei. Det blir mye snakk om språklæring
i de lave modulene, men det er vel også en viktig del av modul 3 og 4?

Signe:

1. Ja, absolutt. Riktignok blir det større vekt på det faglige, jo høyere opp i modulene man kommer. Men for at kandidatene skal få et språknivå som gjør dem i stand til å gjøre det fagene krever på modul 3 og 4, må man jobbe med språket gjennom hele løpet. Det er særlig viktig for de deltakerne som skal videre til videregående opplæring, der de språklige kravene er enda høyere.
2. Det er et viktig prinsipp at FOV-læreplanen skal ivareta det samme faglige kompetansenivået som læreplanene for barn og unge i fagfornyelsen. Dermed må kompetansemålene på den høyeste modulen, modul 4, stille ganske høye krav til deltakerne, både faglig og språklig.

Helene: Men dere har kanskje også gjort noen tilpasninger?

1. Tove Dina: Ja, vi har vært opptatt av at de språklige kravene ikke må være høyere enn det som er strengt nødvendig for å ivareta det faglige innholdet, så vi har prøvd å sørge for at høy måloppnåelse på kompetansemålene på modul 4 ikke krever et høyere språknivå enn B1+.

Helene: Det må dere forklare litt nærmere. Hva vil dette si i praksis?

1. Signe: Jeg kan nevne et eksempel på en ting vi diskuterte en del da vi jobbet med læreplanene. Det å kunne drøfte eller diskutere er en krevende ferdighet, og det forbindes gjerne med høye språknivå, fra B2 og oppover. Men det er jo også en viktig del av fag som feks samfunnsfag.

Helene: Så da må det kanskje noen tilpasninger til?

Signe: Ja. Dette var jo et dilemma, og vi har prøvd å løse det ved at krav om drøfting er knyttet til mest mulig konkret tematikk som deltakerne ved behov kan knytte til egne erfaringer, siden det gjør det enklere språklig sett.

1. Det gjelder for eksempel et kompetansemål fra naturfag modul 4, der man skal drøfte hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemma.
2. Her kan drøftingen tilpasses et B1-nivå, f.eks. ved at deltakerne diskuterer med utgangspunkt i egne erfaringer med bruk av teknologi.
3. I andre kompetansemål presiseres det at det skal legges til rette for en eller annen form for støtte i drøftingen, og det kan f.eks. være fra en lærer. Det er særlig aktuelt hvis det er snakk om mer abstrakte eller teoretiske tema.

Helene: Dette høres jo betryggende ut. Men, for lærere der ute som er bekymret for hvordan de skal få til å gi deltakerne både opplæring i fag, samtidig som de forbereder dem til norskprøven med disse nivåene. Tove Dina – har du noen tips eller beroligende ord?

Tove Dina:

Det tar tid å innføre nye læreplaner. Og det vet vi. Også vet vi også at det finnes så mange flinke lærere og gode opplæringssteder der ute. Både i forsøksskolene, i grunnskolen for voksne og i norskopplæringen finnes det i dag masse lærere som jobber parallelt med fag og språk allerede. Også håper jeg at mange nå vil prøve seg fram og utforske handlingsrommet i de nye planene og forhåpentligvis selv kjenne på at dette funker og se at deltakerne BLIR godt rustet også til å ta norskprøven.

Helene: Og kanskje du vil legge til noe til slutt, Signe?

Signe: Ja, og alt dette skal vi finne ut av sammen, steg for steg, og vi i HK-dir vil prøve å hjelpe til så godt vi kan på veien.

Helene: Takk for det, begge to. Jeg håper og tror at de som hører på oss har fått et godt bilde av hvordan opplæring i norsk språk er integrert inn i opplæringen i FOV. Det var interessant å høre om hvordan nivåene fra rammeverket og norskprøvene gjenspeiler seg i FOV. Dette var sikkert oppklarende for mange norsklærere der ute.
I neste episode skal vi høre mer om erfaringer fra kombinasjonsforsøket hvor deltakere kan starte på løpet mot fagbrev selv om de ikke har fullført nivået under.

Til neste gang: Vi høres!