Språket på arbeidsplassen Under konstruksjon

Kommunikasjon på arbeidsplassen

I arbeidslivet henger språket tett sammen med arbeidsoppgaver, tempo og sosiale normer. Det brukes både faglig språk, sosial småprat og mer formell kommunikasjon. Rammer som støy, sikkerhet og arbeidsdeling påvirker hva man kan si i ulike situasjoner.

For deltakere med begrensede norskkunnskaper kan det være krevende å forstå hva som forventes, hvem som kan ta ordet, og hvordan humor, ironi og intern sjargong fungerer. Under følger noen kjennetegn ved språk og kommunikasjon i arbeidslivet:

• Språket er knyttet til handling og oppgaver.
  Kommunikasjonen består ofte av korte beskjeder, instrukser og avklaringer som følger arbeidsflyten. Synlige handlinger og konkrete gjenstander kan støtte forståelsen, men høyt tempo og støy kan gjøre det vanskelig å følge med.
• Ulike typer samtaler foregår i samme miljø.
  Fagprat om arbeidet, småprat i pauser og formelle samtaler i møter kan foregå side om side og noen ganger flyte over i hverandre. Det kan gjøre det uklart hva som er viktig å få med seg.
• Det er ulike roller og initiativ i samtaler.
  Hvem som snakker, stiller spørsmål eller ber om forklaring, avhenger av roller og situasjon. Nyansatte og deltakere med svake språkkunnskaper kan lett bli passive eller stå på sidelinjen fordi de ikke føler at de har en legitim rolle i samtalene som foregår.
• Sosiale koder og tilhørighet kan være vanskelig.
  Humor, ironi og intern sjargong kan skape fellesskap, men også virke ekskluderende. Samtaler handler derfor ikke bare om informasjon, men også om relasjoner, status og tilhørighet.

Inkludering og læring på arbeidsplassen er et felles ansvar. Kolleger kan være en viktig støtte ved å forklare, gi eksempler og invitere deltakerne inn i samtaler. Samtidig kan tidspress, støy og mye taus kunnskap gjøre dette vanskelig. Mange deltakere synes også det er krevende å si fra når de ikke forstår, særlig når de er usikre i rollen og redde for å miste ansikt.

Hvis du ønsker å gi arbeidsplassen tips om hvordan de kan støtte deltakeren som er i opplæring, kan du tipse dem om kurset som heter Språk i arbeid. Dette gir arbeidsgivere tips om hvordan de kan legge til rett for å inkludere og støtte den som lærere norsk i arbeidsfellesskapet.

Når det er lite kommunikasjon på arbeidsplassen

På noen arbeidsplasser er det lite kommunikasjon. Det kan skyldes støy, tidspress eller at arbeidet utføres alene. I slike tilfeller blir det færre muligheter for språklæring på selve arbeidsplassen. Likevel kan erfaringer og materiale fra arbeidsplassen brukes som utgangspunkt i opplæringen.

Opplæringen kan da bidra til språklæring selv om språket ikke brukes aktivt i arbeidshverdagen. Den kan rette seg mot:

• dagens kommunikasjonssituasjoner
• mulige framtidige kommunikasjonssituasjoner
• supplerende situasjoner som deltakeren ikke møter i dag

Dette kan for eksempel være språk knyttet til kundebehandling, møtedeltakelse, det å gi beskjeder eller samtaler i lunsjpausen. Ved å utvide språkrepertoaret kan deltakerne etter hvert få større rom for å delta aktivt i kommunikasjonen, enten på nåværende arbeidsplass eller senere i arbeidslivet.

Kort om skriftlig kommunikasjon

Skriftlig kommunikasjon på arbeidsplassen er tett knyttet til arbeidsoppgavene og til hvordan arbeidet er organisert. Bruken av tekst varierer mye mellom ulike yrker, og opplæringen må ta hensyn til arbeidsplassens «tekstunivers».

Det er et viktig skille mellom:

• Menneskeyrker, som helse- og omsorgsyrker
  Her brukes skrift for å dele informasjon om personer, dokumentere behov og fordele ansvar. Tekstene må være presise og tilgjengelige, og ansatte må raskt kunne orientere seg i rapporter, beskjeder og dokumentasjonssystemer.
• Tingyrker, som industri, bygg, transport og logistikk
  Her er skrift ofte knyttet til utregninger, lister, tekniske beskrivelser og problemløsing. Tekst brukes som støtte i praktisk arbeid, for eksempel i form av tegninger, diagrammer eller tekniske instrukser. Mange jobber uten fast kontor, noe som påvirker når og hvor lesing og skriving skjer.

Den samme teksten kan brukes ulikt av forskjellige ansatte, avhengig av rolle og ansvar. Derfor bør norsklærere undersøke hvordan tekstene faktisk brukes på arbeidsplassen: hvor de finnes, når de brukes, hvem som bruker dem, og hvilke krav de stiller til språkferdigheter.

Arbeidsplassen er et komplekst språkmiljø. God arbeidsrettet norskopplæring forutsetter derfor innsikt i yrkesspesifikke språkkrav. Ved å bruke observasjon, dialog og analyse av språk og tekst på arbeidsplassen, kan lærere utvikle opplæring som er relevant, realistisk og tett knyttet til deltakernes faktiske arbeidssituasjon.