Nettbasert opplæring for ledere

God lederforankring er en forutsetning for å kunne drive god nettbasert opplæring over tid. For at nettbasert opplæring skal bli en integrert del av senterets tilbud, er det viktig at ledelsen er med i prosessen fra starten.

Nettbasert opplæring er ikke regulert i noe lovverk, og det enkelte senter må derfor selv finne løsninger for å møte de utfordringene denne type undervisning gir. Hvis ikke rammebetingelsene er på plass, kan det være vanskelig å finne kompetente lærere som over tid kan bygge opp et godt nettbasert kurstilbud.

Nettbasert opplæring vil alltid være i utvikling, fordi det er på nett og det endres og utvikles kontinuerlig. Det kan bli behov for interkommunalt samarbeid fordi fagmiljøet på det enkelte senter kan bli for lite. Man må kanskje etablere nye kursmodeller, kjøpe lisenser og gi opplæring i og ta i bruk nye digitale læreverk underveis. Kanskje er det behov for workshops, lokalt og sentralt. Lærere kan ha behov for kompetanseheving og støtte underveis fordi undervisningen ikke nødvendigvis følger ordinære rutiner. I tillegg er det viktig med gode støttefunksjoner på IT- og driftsstøtte. På bakgrunn av dette er det viktig å ha ledelsen med.

Det kan være krevende å undervise på nett på et senter der de aller fleste jobber med stedbasert opplæring. Noen kan oppleve det som at de ikke er «skikkelige» lærere og at andre undrer seg over fleksibel arbeidstid og hjemmekontorløsning. Noen kan ha behov for å forsvare at de faktisk gjør en likeverdig jobb. Her er det viktig med en leder som gir støtte og synliggjør arbeidet for å skape en felles forståelse.

Hvem bør involveres?

Det er viktig å gjøre nettbasert opplæring til en integrert del av senterets arbeid. For å få dette til bør både ledelse og lærere være med i prosessen fra starten. Noen sentre velger å også involvere personell med it-kompetanse. Det er selvfølgelig en fordel. Dersom man har tilgang på god IT- og driftsstøtte, lykkes man lettere. Lærerne blir mer positive til å gi digitale kurs hvis de har gode støttefunksjoner i ryggen. Det er også viktig at deltakerne får rask og god støtte hvis de møter tekniske utfordringer. Det viktigste er likevel å få med seg lærere som har motivasjon til å drive med nettbasert opplæring.

Det kan være fornuftig at hele lærergruppen på et tidlig tidspunkt får informasjon om hva denne type opplæring innebærer og får være med på å tenke dette inn i senterets hverdag. Noen lærere bør så få et spesielt ansvar for å sette i gang, men det er viktig at flest mulig lærere får informasjon og tilgang til digitale ressurser som tas i bruk i nettbasert opplæring. Selv lærere som ikke involveres direkte i startfasen, kan være med og ta i bruk digitale ressurser.

Gevinsten med en slik tilnærming vil være at flere lærere får motivasjon, erfaring og kompetanse hvis/når de en gang må i gang selv, f.eks. når nett kanskje blir en obligatorisk del av det etablerte kurstilbudet.

Organisering av sted- og nettbasert opplæring

Er det mulig å drive ren fjernundervisning?

For deltakere som ikke har mulighet til å være fysisk til stede, er det mulig å drive nettbaserte kurs uten stedbaserte samlinger. Dette krever en god nettressurs og personlig veiledning fra læreren. Flere sentre gir tilbud om nettbaserte kurs med individuell progresjon der deltakere forplikter seg til et visst antall timer per uke på nett, og de får personlig veiledning både direkte på oppgavene og på egen progresjon.

Erfaringen er imidlertid at opplæringen kan styrkes hvis man også har fysiske møter, og da kan man legge inn stedbaserte eller synkrone digitale samlinger, f. eks en gang i måneden. På en slik samling vil det da ikke bli nivåbasert undervisning, men det kan fokuseres på teknisk veiledning, muntlige oppgaver, forberedelse til norskprøver eller annen uformell norsktrening.

Slik kombinerer du stedbasert og nettbasert opplæring

En kombinasjon av stedbasert og nettbasert opplæring kan gi bedre læringsutbytte enn kun stedbasert eller kun nettbasert opplæring. Hvis deltakere har mulighet til å møte fysisk i et klasserom, vil derfor et stedbasert kurs med noe nettbasering kanskje være det beste. Da får deltakerne fordelene ved både å være med i en gruppe og fordelene ved å få individuell veiledning på nett. På et slikt kurs bør deltakerne være på noenlunde samme nivå, men det er større rom for differensiering enn på ordinære klasseromskurs.

Et kombikurs kan være lagt opp slik at selve kurset er på henholdsvis nivå A1, A2 eller B1, og innhold i klasserommet følger læreplanen for gitt nivå. På nett kan deltakerne jobbe individuelt med oppgaver som korresponderer både med tema som tas opp på skolen og den enkeltes språknivå.

Arbeidet på nett gir mulighet til repetisjon og eventuelt mer avanserte oppgaver til de som trenger dette. Timene på nett vil være likeverdige med timene i klasserommet, men det er viktig at de utfyller hverandre. Læreren bør derfor være bevisst på valg av innhold i de stedbaserte samlingene og prøve å skape en god kopling mellom det som skjer i det fysiske klasserommet og det som skjer på nett.

Graden av stedbasering vil avgjøre innholdet på samlingene, men uansett vil det på et kombikurs bli bedre tid til trening i muntlige ferdigheter fordi de andre ferdighetene (lesing, lytting, grammatikk og skriftlig produksjon) også ivaretas på nett.

Arbeidsretting av norskopplæringen

Arbeidsretting av norskopplæringen er viktig for å kvalifisere deltakere til å kunne delta i samfunnet og arbeidslivet. Utfordringen er ofte at deltakere i en klasse ikke nødvendigvis skal kvalifiseres til samme type arbeid. Deltakerne kan også ha praksis på ulike praksisplasser. Ved å ta i bruk nett kan opplæringen tilpasses mer til den enkelte deltakers arbeids-/praksishverdag. I klasserommet kan læreren drive med generell arbeidsretting som er nyttig for alle (arbeidsmiljø, HMS, kultur på arbeidsplassen osv.), mens deltakerne kan få mer spesifikk arbeidsretting (faguttrykk og lignende) på nett.

Utfordringer med heterogene klasser og grupper

Mange kommuner har problemer med å danne homogene klasser og grupper med tanke på deltakernes utdanningsbakgrunn og- språknivå. Ved å kombinere stedbasert og nettbasert opplæring kan noen av disse problemene løses.

I stedbasert opplæring kan lærere fokusere på muntlig aktivitet både i plenum og ved å organisere deltakere i smågrupper og gi dem ulike oppgaver, mens den individuelle opplæringen på den enkeltes nivå foregår på nett. Når den enkelte deltaker får tilpasset opplæring på nett, vil det fungere bedre å ha flere nivåer representert i samme gruppe fordi både lærere og deltakere vet at alle er på «riktig nivå» på nett.

Arbeidsmengden for lærere

Arbeidsmengden for lærere som underviser på nett vil være avhengig av både antall deltakere og av antall undervisningstimer. Synkrone nettkurs tilsvarer ordinær undervisning i et klasserom. Her kan man telle antall undervisningstimer. Men for asynkrone nettkurs bør man ta hensyn til antall deltakere læreren har ansvar for i tillegg. Dette er ikke regulert i noen sentrale avtaler, og den løsningen opplæringssenteret velger, bør utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte.

Det er selvfølgelig flere måter å tenke på, men arbeidsmengden for asynkrone nettkurs bør altså beregnes ut fra det antall deltakere den enkelte skal undervise på nett. Det kan være greit ta utgangspunkt i en fast modell for utregning av leseplikt som opplæringssenteret bruker for alle sine asynkrone nettbaserte kurs. Så kan denne modellen evalueres etter hvert som kurstilbudet utvides.

Noen kommunale opplæringssentre har f.eks. valgt en utregningsmodell for asynkrone nettkurs der tre deltakere som jobber fem timer på nett gir en time nedsatt undervisning for læreren. Man må da tenke at tiden som brukes til veiledning av disse deltakerne tilsvarer den tiden man ville brukt til en undervisningstime som er 45 minutter pluss tid til for- og etterarbeid

Fysiske rammebetingelser for lærere som skal undervise

Tilgang til datamaskin og stor skjerm, headset med mikrofon og nett er en forutsetning. Ved synkron undervisning er det en fordel om lærer har tilgang til kablet nettforbindelse mellom datamaskin og router. Store, felles arbeidsrom for lærere på skolen egner seg ikke for nettbasert undervisning. En løsning kan derfor være å la lærere ha mulighet til hjemmekontor med digital hjemmekontorløsning.

Lærerens arbeidsplan

En lærers timeplan vil ikke nødvendigvis samsvare med deltakernes timeplan, men det bør i den enkelte lærers arbeidsplan legges inn et fast timetall for undervisning på nett slik at læreren har en oversiktlig arbeidssituasjon. Ansvaret for å fylle lærerens nettgruppe med riktig antall deltakere vil ligge hos ledelse/administrasjon. Noe periodelesing kan man legge opp til, men det bør være avtalt i en arbeidsplan på forhånd.

Når det gjelder tilstedeværelse, kan noe av tiden flyttes til en tilstedeværelse på nett, der den enkelte lærer skal være tilgjengelige for ledelse/avdeling (via telefon, e-post, kunne stille på møter) selv om vedkommende f. eks har mulighet til å undervise på nett hjemmefra i denne tiden. Det kan være nyttig å dokumentere dette på samme måte som man dokumenterer arbeidstid/tilstedeværelse for lærere som ikke underviser på nett.

Opplæring av lærere

Økt digital kompetanse hos lærere

Når et senter skal starte med nettbasert opplæring, kan det være nødvendig med tiltak for å øke den generelle digitale kompetansen i lærergruppen. Ofte er det noen lærere som selv ønsker å undervise på nett, og de har sannsynligvis både motivasjon og digital kompetanse. Ved å kun satse på disse ildsjelene blir det vanskelig å videreutvikle det nettbaserte tilbudet og gjøre det til en stabil og etablert del av senterets virksomhet, så det blir viktig å jobbe planmessig med kompetanseheving for flere, over tid.

God opplæring og fadderordning

I oppstartsfasen trenger lærere god opplæring i bruk av den aktuelle nettressursen. Det er viktig at lærerne blir godt kjent med læringsressursen og opplever at de mestrer den før de skal gå i gang. De ulike forlagene arrangerer kurs, men mange lærere kan oppleve at det på slike kurs blir for mange detaljer som de ikke klarer å lære seg før de faktisk går i gang. Det kan derfor være nyttig å knytte den formelle opplæringen sammen med erfaringsdeling fra lærere som har brukt nettressursene i praksis.

Fadderordninger, der erfarne lærere er tilgjengelige for spørsmål fra nye, har vist seg å være nyttig når nye lærere skal i gang med nettbasert opplæring. Ledelsen bør derfor legge til rette for at lærere kan lære av hverandre innenfor ordinær team-/møtetid, gjerne med jevnlige workshops der aktuelle tema tas opp og man kan dele erfaringer.

Tekniske forhold

Dette kreves av utstyr

Lærere som underviser på nett må ha tilgang til nødvendig utstyr. Hvis lærere skal bruke mange timer foran skjermen, bør arbeidsgiver tenke over at utstyret er ergonomisk riktig. For lærere som har mye synkron undervisning eller veiledning, vil vi anbefale å bruke en stor skjerm, ha et separat usb-kamera og å ha et godt headset, ev. med mikrofon. Det er en fordel med god internettilgang.

Når det gjelder deltakere bør de som selv velger et norskkurs med nettbasering ha egen datamaskin eller eget nettbrett, og det er ofte best for dem å jobbe med utstyr de kjenner.

Flere sentre velger nå å la nettbasering være en obligatorisk del av ordinære kurs. Når deltakere ikke selv velger å ta opplæringen på nett, kan man møte utfordringer med manglende utstyr. Disse utfordringene kan løses ved å ta i bruk mobile enheter (se neste avsnitt), legge til rette for bruk av maskiner på skolen (åpent datarom utenom undervisningstid), tipse deltakere om at de kan bruke datamaskin på biblioteket eller sjekke om flyktningetjeneste/Nav kan bidra med utstyr for den enkelte blant annet. Innkjøp av Chromebooks eller iPads har vist seg å være en løsning på flere sentre.

En suksessfaktor for god nettopplæring er gode støttefunksjoner på IT for både lærere og deltakere. Deltakerne må ha tilgang til teknisk assistanse når de trenger det. Lærere i nettbasert opplæring må få være faglærere og ikke bruke mye av tiden til teknisk veiledning.

Mobile enheter

Det er etter hvert mye nytt på markedet, og flere deltakere bruker smarttelefoner eller nettbrett når de jobber på nett. Det ser foreløpig ikke ut til at alle digitale læremidler fullt ut er tilpasset mobile enheter, og det er viktig at senteret skaffer seg kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer med den læringsressursen man velger. Her må man imidlertid tenke praktisk og ikke la begrensningene ødelegge innsats og motivasjon. En lærer kan for eksempel si til en deltaker som sliter med å få gjort alle oppgavene på en mobil enhet at vedkommende kan hoppe over det som ikke fungerer og gjøre det på en datamaskin senere (hos en nabo, på skolen, på biblioteket eller andre steder).

Nettressurser

Det er mange ulike nettressurser på markedet, og det kan være vanskelig å ta gode valg. I utgangspunktet er det naturlig å skille mellom tre ulike typer nettressurser:

Digitale læremidler

Noen eksempler på fullverdige læremidler etter læreplan i norsk for voksne innvandrere er NorskPluss (kunnskap.no), Veien Inn (Fagbokforlaget) og Migranorsk (Fagbokforlaget). Disse læremidlene er lisensbaserte og gir mulighet for registrering av tid og kommunikasjon med lærer. I tillegg finnes andre læremidler som ikke har denne muligheten, som f.eks. LearnNow (NTNU), TV 2 skole og nettressurser som er knyttet til læreverk som brukes i stedbasert opplæring.

Læringsplattformer

Her kan nevnes tradisjonelle læringsplattformer som It's Learning og Fronter, G Suite (Google), OneNote (Microsoft) eller Showbie (Apple).

Diverse e-verktøy/apper

På markedet finnes også nettressurser som CALST (NTNU), Duolingo, Memrise, Kommunisèr (SMI språk og kultur) som kan brukes av deltakere på norskkurs, enten i samarbeid med lærer eller på egenhånd.

For at arbeidet på nett skal være undervisning og ikke lekser/oppgaver, må valget falle på en nettressurs som registrerer deltakeres tidsbruk og gir mulighet for personlig veiledning, kommunikasjon med lærer og innlevering av muntlige og skriftlige besvarelser. I tillegg bør ikke arbeidet deltakere gjør på nett generere så mye lærerarbeid at læreres tidsressurs ikke strekker til. Fullverdige læremidler på nett kan derfor være et fornuftig valg for asynkrone kurstilbud, fordi denne type nettressurs kan gi lærere tid til å fokusere på undervisning/veiledning og ikke produksjon av faglig innhold.

Deltakere

Hvem kan ha nytte av nettbasert opplæring?

Deltakere som vil ha spesiell nytte av denne type opplæring kan være:

• Introduksjonsdeltakere som har behov for «skreddersydd» program knyttet til individuell plan (rask progresjon, praksis, skole/utdanning eller lignende)
• Deltakere som har behov for ekstra fokus på enkeltferdigheter (for eksempel uttale, skriftlig produksjon eller lignende)
• Deltakere som har behov for mer fleksibel timeplan (for eksempel på grunn av barnepass, reisevei, jobb og lignede)
• Deltakere som forbereder seg til norskprøve (på nett kan de få mer individuell veiledning og tilpasning)
• Deltakere som av personlige, helsemessige, arbeidsmessige og faglige årsaker ikke kan følge ordinær klasseromsundervisning. Det kan være deltakere som har en komplisert hjemmesituasjon eller helseproblemer som gjør det vanskelig å møte på skolen.
• Deltakere som ønsker en rask progresjon
• Deltakere som ikke har fått avsluttet ønsket nivå i alle ferdigheter eller som har oppnådd ujevn profil på norskprøven, og som ikke ønsker å repetere et «helt nivå»
• Deltakere som har lært andre skandinaviske språk og derfor ikke helt passer i en vanlig klasse
• Deltakere som for eksempel jobber skift eller jobber offshore
• Deltakere som går på andre kurs, men trenger noe ekstra i tillegg (i dette tilfellet vil ikke nødvendigvis opplæringen på nett henge sammen med opplæringen i klasserommet)

Slik rekrutterer du deltagere

Nettbasert opplæring er for mange et nytt tilbud i voksenopplæringen, og det kan være vanskelig å fylle opp slike nettbaserte kurs i oppstartsfasen. Mange deltakere foretrekker fremdeles stedbaserte kurs og har få eller ingen erfaringer som tilsier at nett kan fungere like godt eller noen ganger til og med bedre. Det kan derfor være behov for spesiell markedsføring.

Mange deltakere er ikke klar over at det er mulig å studere norsk på nett, og kurstilbudet må gjøres kjent via nettsider, kursbeskrivelser og overfor senterets eksterne samarbeidspartnere (Nav, flyktningkontor, bedrifter og andre). Det kan være lurt å starte i det små og bygge opp kurstilbudet etter hvert som etterspørselen øker.

Når kurstilbudet er etablert, kan nett- og kombikurs markedsføres på lik linje med andre kurs. I oppstartsfasen kan det være nyttig å arrangere et møte der alle lærere (eventuelt eksterne samarbeidspartnere) får informasjon, slik at de kan anbefale dette tilbudet for aktuelle deltakere.

Det kan også være en ide å opprette egne, upersonlige e-postadresser som ligger lett tilgjengelig på opplæringssenterets hjemmeside (nett@........no/kombi@.........no). En slik løsning en har vist seg å være svært nyttig i markedsføringen fordi deltakere kan melde interesse og få informasjon uten å møte opp på det enkelte senter.

I første omgang kan et nettbasert kurs tilbys enkeltdeltakere som allerede deltar på tradisjonelle klasseromskurs, men som av en eller annen grunn ikke kan nyttiggjøre seg dette. Det beste er imidlertid å etablere kursmodeller der nett er inkludert i et ordinært tilbud, for deltakere som er aktuelle for norskkurs (intro/RP/P/betaling). Da er det ikke behov for spesiell rekruttering.

Det kan gjøres når man starter helt nye kurs eller ved å la et stedbasert kurs få noe nettbasering etter hvert. På denne måten blir ikke nettbasert opplæring noe en deltaker kan velge bort, og over tid får deltakerne erfaringer som gjør at flere får tro på og kan nyttiggjøre seg denne type opplæring også senere.

Økonomi

Hvor mye bør et nettbasert kurs koste?

Nettbasert opplæring bør være økonomisk forsvarlig på lik linje med andre norskkurs. Hvis nettbaserte kurs er en del av det ordinære kurstilbudet, vil kanskje de fleste deltakerne ha rett til gratis kurs, men det er viktig å tenke gjennom prisnivået ved eventuelt inntak av betalingsdeltakere.

Flere sentre som tidligere ikke har hatt tilbud til betalingsdeltakere, har sett at de ved å ta i bruk nettbasert opplæring, lettere kan tilby enkeltplasser til betalingsdeltakere som ikke alltid har behov for det samme totale kurstilbudet som for eksempel en introduksjonsdeltaker. Asynkron nettbasert opplæring gir mer rom for individuelle løsninger der en deltaker kan jobbe godt på nett for å nå høyere nivå på kortere tid. En samkjøring av timepriser på de ulike kursmodellene kan være bra fordi det da blir metode og ikke pris som avgjør hvilket kurs den enkelte deltaker velger.

Hvis skolen kjøper lisenser til en digital læringsressurs, bør dette legges inn i kursprisen. På denne måten betaler deltakeren «leie» av lisensen mens kurset pågår, og det er skolen som eier lisensen. Det kan da være nyttig å regne ut en pris som er knyttet til hvor lenge deltakeren går på norskkurs, slik at ikke deltakere eier skolens lisenser etter at de har sluttet på kurset.

Kursadministrasjon

Inntak til nettbaserte kurs

Inntak til nettbaserte kurs kan foregå på samme måte som inntak til andre typer norskkurs. Deltakerne må være registrert på senteret, kartlegges, settes på venteliste til kurs og få beskjed når de får plass på kurs.

På nettbaserte kurs med lite eller ingen stedbasering kan det lønne seg å ha noe kommunikasjon via e-post og ikke via telefon eller ordinær post. Det er forskjellige årsaker til dette, men den viktigste er at opplæringssenteret da får kartlagt hvem som er «på nett». Deltakere som ikke leser eller svarer jevnlig på e-post kan ha problemer med å få utbytte av nettbasert opplæring uten fysiske samlinger. Her er det selvfølgelig unntak, men manglende kommunikasjon på e-post kan avsløre at noen deltakere ikke er «bestevenn» med datamaskinen. Da kan de kanskje ha bedre utbytte av andre typer kurs?

En annen årsak til at e-post er en grei kommunikasjonsform, er at det på et individuelt nettkurs er behov for å ha et arkiv der læreren og deltakeren kan finne igjen historikken, og e-post fungerer godt i så måte. Noen nettressurser legger også opp til at e-postadresser brukes ved innlogging, men dette kan man også unngå hvis det er ønskelig.

Kartlegging før oppstart

Kartleggingen til kombinerte klasseroms- og nettkurs og synkrone nettkurs bør foregå på samme måte som til ordinære klasseromskurs. Hvis kartleggingen viser stort sprik i en deltakers ferdigheter, kan nettbaserte kurs brukes til «justering» for eksempel ved at en deltaker som scorer svakt på grammatikk kan jobbe med A1 på nett selv om han/hun er i en A2-klasse.

Det er mindre behov for kartlegging før oppstart på et rent asynkront nettkurs. Disse kursene har rom for mer differensiering enn ordinære klasseromskurs og synkrone nettkurs og deltakerne kan jobbe helt individuelt.

Informasjon til deltakerne før oppstart

Når deltakerne har tatt imot plassen på et nettbasert kurs uten stedbasering, kan de få brukerdetaljer tilsendt i en e-post. Mange klarer å starte på egen hånd, men det kan være lurt å arrangere et introduksjonsmøte, fysisk eller digitalt, før kursoppstart. Da får alle en felles innføring i bruk av den aktuelle nettressursen, og de får også mulighet til å spørre læreren om rettigheter og nivå.

Hvis det ikke er påmeldt mange deltakere, kan lærer gi denne innføringen individuelt. Men det blir fort tidkrevende hvis senteret har flere deltakere som kommer til ulike tider. Det beste er å lage gode og effektive systemer så tidlig som mulig, slik at opplæringssenteret har mulighet til å øke antall deltakere uten at det krever for mye ekstra ressurser.

På stedbaserte kurs med noe nettbasering, kan læreren bruke tid på informasjon og opplæring i klasserommet. Erfaringer viser at det kan være lurt å vente med obligatoriske timer på nett til deltakerne har fått tilgang til og opplæring i bruk av nettressursen.