Tips og råd til norsktrenere
Her finner du tips om organisering, arbeidsmåter og gjennomføring av norsktrening.
Sist oppdatert : 11. mars 2024Organisering
Fysiske samtalegrupper
Norsktreneren samler en gruppe på asylmottak, språkkafeer, i bibliotek eller andre steder og setter i gang aktiviteter og samtaler på norsk.
Digitale samtalegrupper
Norsktreneren bruker digitale kommunikasjonsverktøy for å samle de som skal lære norsk, og leder samtalegruppen via skjerm. De som deltar kan sitte hver for seg foran sine skjermer, eller flere sammen.
Erfaringsdeling på sosiale medier
Vi anbefaler at tilbyderne av norsktrening oppretter grupper i sosiale medier der norsktrenerne kan dele erfaringer og ideer. Her kan de også legge ut lenker til læringsressurser.
Både tilbyderorganisasjonen og norsktreneren må være oppmerksomme på vilkår for personvern i Personopplysningsloven. Les mer om dette på Datatilsynets informasjonsside om lydopptak av samtaler.
Språkpar
To personer som vil øve på norsk sammen, utgjør et språkpar. Målet er at de lærer av hverandre.
Norsktreneren og den som vil praktisere norsk kan også utgjøre et språkpar som har kontakt på nettet eller møtes fysisk, for å snakke norsk sammen.
«Walk and talk» kan være en god form dersom flere møtes fysisk.
Norsktreneren kan oppmuntre de som skal praktisere norsk til å ta en øvingsøkt sammen, digitalt eller fysisk, mellom hver organiserte norsktrening. Her kan de få i oppgave å repetere, formulere hva de vil at norsktreneren skal støtte dem i å finne ut av, og formidle ønsker om innhold i norsktreningen framover.
Ta i bruk alle språk
Når du skal lære noe, er det viktig at du forstår mens du lærer. Derfor bør vi ta i bruk alle de språkene norsktreneren og deltakeren i norsktrening til sammen kan. Du bør oversette, diskutere hva ting betyr og hva som menes med ulike uttrykk, og så videre.
Bruk digitale verktøy for å forstå hverandre. Eksempler på hjelpemidler er Google translate, filmsnutter/bilder fra YouTube, Wikipedia på relevante språk og bilder/filmer på egne mobiltelefoner.
Denne måten å jobbe på for å lære språk, kalles gjerne transspråking eller translanguaging. Her regnes det som god språklæring å blande språk. Det er det vi gjør i hverdagen ute i den virkelige verden, der folk kan ulike språk og lever side om side. Vi bruker alle språkene vi kan både når vi kommuniserer og når vi lærer.
Når du er sikker på at alle forstår, er det norsktreneren som tar ansvar for at hver og en får anledning til å øve på norsk, som er språket de skal lære. Du må være bevisst på å få alle med, at alle får snakket tilnærmet like mye på norsk.
Bruk vanlige kommunikasjonsmåter
I tillegg til stemme og kroppsspråk, er mobiltelefonen det verktøyet vi bruker mest når vi kommuniserer. Vi sender SMS for å informere, spørre folk om ting, invitere, avtale, oppmuntre osv. Vi ringer også, og vi oppretter grupper på sosiale medier for å kommunisere med ulike folk om ulike emner.
Du bør bruke de samme kommunikasjonsmåtene i norsktreninga, og starte med de kommunikasjonsplattformene som deltakerne i norsktreningen allerede bruker.
Tilpass språket
Norsktreneren må finne ut hvor mye deltakerne i norsktreningen kan fra før og tilpasse norsktreningen og egen språkbruk i norsk til dette.
Vi bruker disse begrepene når vi beskriver språknivåer (Det felleseuropeiske rammeverket for språk):
Begynnernivået heter A1, så kommer A2, B1, B2 og C1, som er det aller høyeste nivået.
Beskrivelse av hva en person på de ulike nivåene kan:
Personen kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn for å dekke grunnleggende behov. Kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe.
Personen kan delta i enkle samtaler om praktiske gjøremål og rutinepregede arbeidsprosesser i kjent kontekst. Kan lese og forstå korte, enkle tekster knyttet til egen arbeidssituasjon. Personen kan skrive korte, enkle beskjeder og gjengi opplevelser og hendelser med enkle fraser og setninger.
Personen kan forstå hovedpunktene i klar tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid. Kan klare seg i de fleste situasjoner som kan oppstå, og kan skrive enkle tekster om kjente emner og kort forklare og begrunne meninger og planer.
Personen kan forstå hovedinnholdet i komplekse eller akademiske tekster, også faglige drøftinger innenfor ens eget fagområde. Kan uttrykke seg med et relativt spontant og flytende språk. Kan skrive klare, detaljerte og argumenterende tekster om et vidt spekter av emner.
Personen kan forstå hovedinnhold og detaljer i et bredt spekter av komplekse eller akademiske tekster. Kan uttrykke seg spontant og flytende uten at det merkes noe særlig at en leter etter uttrykksmåter. Kan bruke språket fleksibelt og hensiktsmessig til sosiale, akademiske og yrkesrelaterte formål. Kan skrive klare, detaljerte og velstrukturerte tekster om de fleste emner.
Norsktrening på ulike nivåer
Når de som deltar i norsktrening er på begynnernivå (mellom nivåene A1 og A2) passer det godt å konsentrere norsktreningen om å bruke norsk til å fortelle, utveksle informasjon og formulere enkle spørsmål og dialoger.
Om de som skal praktisere norsk allerede snakker en god del norsk (mellom nivåene A2 og B1), bør en i tillegg trene på å bruke språket til å uttrykke og utveksle synspunkter og meninger.
De som allerede snakker mye norsk (mellom nivåene B1 og B2), bør spesielt trene på å begrunne og argumentere for synspunkter og meninger.
Vis hva som er riktig
Norsktreneren er et språklig forbilde og kan gi eksempler på hva som er godt norsk, og hvordan vi sier ulike ting i ulike situasjoner. Norsktreneren kan gi tydelige språklige eksempler, og de som skal praktisere norsk kan så bruke den tida som trengs til å diskutere seg frem til betydning og hva vi sier i ulike situasjoner. Alle tilgjengelige språk og digitale hjelpemidler kan brukes.
To norsktrenere, eller norsktreneren og deltakerne i norsktreningen, kan framføre små modelldialoger eller spille rollespill for å vise hva vi sier og svarer i ulike situasjoner. Du kan gjerne finne et bilde eller en filmsnutt på nettet som kan illustrerer ulike situasjoner og bruke det som bakgrunn for rollespillene. Spiller dere lege og pasient, kan dere bruke bilde fra et legekontor osv.
Norsktreneren kan be de som deltar om å ta opp modelleksemplene på mobilene sine, med lyd eller med video. Da kan de spille av om og om igjen for å øve seg.
Tempo
De fleste deltakerne i norsktreningen som er med snakker et språk som er svært forskjellig fra det norske språket. Det krever derfor en veldig stor innsats og mange repetisjoner for å lære seg norsk.
Norsktreneren bør stadig be deltakerne i norsktreningen om å si ifra hvis det går for raskt og hvis for mange nye ord og begreper brukes av gangen.
Et tips for å få innblikk i passende tempo, er at norsktreneren i starten prøver å lære seg de samme ordene og setningene som du lærer bort, på språket til den du trener norsk med. Du kan for eksempel søke på YouTube på «Teach yourself Somali/Tigrinya/Polish», og kjenne på hvor mange ganger du må høre og bruke ordene og uttrykkene for å lære dem.
Uttale
Det er uvanlig at språk har så mange som ni vokaler, slik vi har i norsk.
A E I O U Y Æ Ø Å.
I norsk er det spesielt vokalene ø, y og u, som er vanskelig å uttale. Når vi skal snakke et nytt språk, strever vi først og fremst med lyder vi ikke er vant med. Dette er grunnen til at mange som lærer seg norsk sier ni for ny, omoli for umuli, goll for gull, do for du og måte for møte.
I norsk må vi også øve på lengden på vokalene. Forskjellen i lengde er viktig for betydning, som for eksempel i tak og takk eller spise og spisse.
Også setningstrykk kan være viktig for mening, for eksempel “Han har klart eksamen”. “Han har klart eksamen?” Slike betydningsforskjeller, som er knyttet til stigende og fallende tone, er svært vanskelige å oppfatte når en er ny i språket.
I norsktreningen bør vi trene på trykk, setningsmelodi og uttale bare dersom dette fører til misforståelser. Du må raskt gi deg dersom den som lærer seg norsk ikke selv hører hva hen gjør feil eller selv etter et par forsøk, er i stand til å rette seg selv.
Her er plakater på fem innvandrerspråk til de norske bokstavlydene. De kan være til hjelp for å oppfatte de norske lydene gjennom å sammenlikne med lyder på egne språk:
Temaer å snakke om
Dere bør snakke om det deltakerne i norsktreningen ønsker å lære, og la dem diskutere seg fram til ønskene på sine språk.
Om du som norsktrener ikke mottar ønsker, kan du gi eksempler på tema ved å fortelle om egne interesser, gjøremål og planer, for så å spørre deltakerne i norsktreningen om hvilke interesser de har, hva de planlegger framover, om drømmer for livet her i det nye landet og lignende. Deretter viser norsktreneren hvordan deltakerne kan formulere det de vil si på enkel norsk. Norsktreneren gir dem de norske ordene de trenger.
Du bør legge vekt på å øve på den norsken som deltakerne i norsktreningen trenger her og nå og framover. Ofte ønsker de å lære det de trenger til «kommunikasjon med storsamfunnet», med norskspråklige kontakter de har i hverdagen for å kunne samhandle og bygge relasjoner.
Det er vanlig at deltakerne i norsktreningen ønsker å fortelle om sine erfaringer om hvordan ulike ting sies og gjøres i landene de kjenner fra før. Å sammenlikne hva og hvordan vi gjør ting, med vekt på hva og hvordan vi sier ting i ulike samfunn, kan skape fine og engasjerende situasjoner i norsktreningen.
Årets gang og livshendelser
Vi bruker temaet årets gang og livshendelser, som eksempel på hvordan vi kan arbeide med ulike tema.
Det er vanlig å snakke om den fasen av året vi er inne i. Vær, klær, typiske gjøremål, aktiviteter og høytider/feiringer er også gode temaer.
Ved å skrive for eksempel «sommer i Norge» «vinterferie» eller «17. mai» i en søkemotor og så trykker på «bilder», får du opp et utall av bilder å velge blant, som vil være et godt utgangspunkt for samtaler. Yr.no er godt egnet for prat om været. Dere kan sammenlikne været på stedet dere er, med stedene deltakerne i norsktreningen kommer fra eller har kjente som bor.
Samme fremgangsmåte kan brukes for store livshendelser, som fødsel, dåp eller navnedag, barnehage- eller skolestart, konfirmasjon, å flytte for seg selv, giftemål eller samboerskap, å bli pensjonist, livet på sykehjem og begravelse. Du kan søke etter en hendelse i nettleseren, trykke på bilder og velge ut noen av dem som utgangspunkt for samtaler.
Andre temaer kan være
- De fysiske omgivelsene rundt oss, ute og inne
- Nyhetsbildet. Hva skjer lokalt, nasjonalt eller i verden?
- Tv, filmer, radioprogram, podkast, musikk med norsk tekst.
Nybegynnernorsk
De som er helt nybegynnere i norsk (under A1 til A1), kan for eksempel starte med å:
- presentere seg, hilse og si ha det
- spørre hva ting heter, og hva ord betyr
- gi uttrykk for at du ikke forstår og å be om hjelp
- lære hvordan stille spørsmål
- be noen snakke saktere eller gjenta
- uttrykke behov og ønsker
- spørre om veien
- spørre hva noe koster
- lære tall, ukedager og måneder
- stave navnet sitt
- snakke om været
- fortelle om sin bakgrunn
Norsktreneren bør legge merke til hva folk egentlig sier i situasjonene en snakker om og videreformidle akkurat det. For eksempel bruker vi ikke "Jeg heter x, hva heter du?" Vi sier ikke dette når vi møter nye mennesker og presenterer oss. Det kan være lurt å gjenta faste fraser heller enn å utvide ordforrådet.