Helsesekretær – grunnleggjande ferdigheiter på jobb
Profilane kan brukast til å kartlegge opplæringsbehov i lesing, skriving, rekning, digitale og munnlege ferdigheiter, og såleis tilpasse kurs til den enkelte sitt behov. Profilane beskriv korleis dei grunnleggjande ferdigheitene er ein del av arbeidsoppgåvene til ein helsesekretær.
Sist oppdatert : 19. desember 2023Last ned som PDF, Excel eller Word
Arbeidsoppgåver for helsesekretærar
- Drive med førebyggjande helsearbeid.
- Dei vanlegaste undersøkingsmetodane, laboratoriearbeid og skiftestove- og assistansearbeid.
- Rettleie pasientar, brukarar og pårørande om ulike instansar i helse- og sosialtenesta.
- Gjere tiltak som fremjar helse, service og trivsel.
Leseferdigheiter
Kvar dag vil helsesekretæren
- lese skilt, logoar og symbol på medikament.
- lese vaktlister.
- lese meldingar frå kollegaer og leiarar.
- lese vekeplanar.
- lese timeavtalar.
- lese diverse oppslag.
- lese resultat frå laboratoriearbeid.
- lese meldingar og e-postar.
Med jamne mellomrom vil helsesekretæren
- lese ulike skjema.
- lese pasientdokumentasjon.
- lese og orientere seg i faglitteratur.
Av og til vil helsesekretæren
- lese HMS-informasjon.
- lese kvalitetskrav som gjeld korleis yrket skal utøvast.
- lese skjema og informasjon som gjeld sitt eige arbeidsforhold.
- lese informasjonsskriv frå leiinga.
- lese ulike tekstar i samband med opplæring.
Skriveferdigheiter
Kvar dag vil helsesekretæren
- fylle ut skjema.
- skrive rapportar i journalen.
- skrive meldingar til kollegaer, leiinga og pårørande.
- skrive inn timeavtalar.
- skrive ned resultat frå laboratoriearbeid.
Med jamne mellomrom vil helsesekretæren
- fylle ut timelister.
- fylle ut bestillingslister.
- bestille svar på medisinske testar.
- skrivemeldingar og e-postar.
- kvittere for mottekne varer.
Av og til vil helsesekretæren
- fylle ut skjema som gjeld sitt eige arbeidsforhold.
- skrive oppslag.
- sende tilvisingar til ulike instansar i helsevesenet.
Munnlege ferdigheiter
Kvar dag vil helsesekretæren
- høyre etter kva pasienten ønskjer og treng.
- høyre på instruksar frå leiarar eller andre kollegaer.
- småprate med pasientar.
- ta imot beskjedar frå kollegaer.
- høyre på rapportering.
- gje rapport til kollegaer.
- be om hjelp frå kollegaer og forklare kva ein treng hjelp til.
- prate med leiarar og kollegaer om arbeidsoppgåvene og planane for dagen.
- ta imot telefonbeskjedar.
Med jamne mellomrom vil helsesekretæren
- snakke med pårørande om pasienten.
- snakke med kollegaer om pasienten.
- delta i lunsj- og pauseprat.
Av og til vil helsesekretæren
- snakke med leiarar og kollegaer om sin eigen arbeidssituasjon.
- kommunisere med pasientar i ulike livssituasjonar.
- informere om pasientrettar.
- bruke ulike konflikthandteringsstrategiar.
- bruke rett fagterminologi.
- gjere greie for kjenneteikn på god allmenntilstand.
- gje rettleiing om følgjer av legemiddelbruk.
- ha ein medarbeidarsamtale med den næraste leiaren sin.
Rekneferdigheiter
Kvar dag vil helsesekretæren
- måle opp og porsjonere ut legemiddel.
- rekne ut resultat frå laboratoriearbeid.
- setje opp avtalar.
- registrere betaling for legebesøk.
Med jamne mellomrom vil helsesekretæren
- kontrollere varelager.
- bestille varer.
- kontrollere sin eigen lønsslipp.
- ta kassaoppgjer.
- kontrollere datoen på ulike produkt.
- forstå symbol og produktkodelister.
Av og til vil helsesekretæren
- lese statistikk, tabellar og grafar.
- vurdere blandingsforhold ein møter på i arbeidet sitt.
- gjere overslag i samband med innkjøp.
Digitale ferdigheiter
Kvar dag vil helsesekretæren
- sjekke møte og avtalar.
- registrere arbeidstid.
- rapportere via journal.
- registrere resultat frå laboratoriearbeid.
- bruke standard kontorprogramvare.
- logge inn i ulike tenester.
- sende og ta imot meldingar og e-postar.
Med jamne mellomrom vil helsesekretæren
- finne skjema som gjeld sitt eige arbeidsforhold.
- finne oppdatert informasjon frå heimesidene til kommunen.
- finne fram tiltaksplanar i journalar.
- sende e-postar med vedlegg.
Av og til vil helsesekretæren
- sjekke HMS-rutinar på nettet.
- bruke ulike program i opplæringstiltak.
- bruke ulike digitale møteplassar for samarbeid og kommunikasjon.
- bruke smarttelefon og nettbrett med ulike appar knytte til oppgåver.
- bruke QR- og strekkodar når det trengst.
- hjelpa kundar med betalingstenester.