Erasmus+-utmerkelse til NTNU

– Dette er en utmerkelse til hele NTNU. Hele systemet må være rigget for å få det til, understreker professor Gediminas Karoblis ved Det humanistiske fakultet.

Han har koordinert masterprogrammet Choreomundus, en internasjonal master i dans, kunnskap og kulturarv, og mottok utmerkelsen under 20-årsmarkeringen for Erasmus Mundus i Brussel (se faktaboks).

– Hvis man tenker på internasjonalisering som et av kriteriene for kvalitet, er Erasmus Mundus på toppen av internasjonaliseringsstigen for et universitet, sier Karoblis.

Strategisk viktig for universitetet

NTNU har deltatt i til sammen 25 Mundus-masterprogram siden 2004, i 4 av dem som koordinator. Det plasserer universitetet på 8. plass i Europa og på topp i Norden.

– Denne utmerkelsen viser at vi tar en aktiv rolle i europeisk og nordisk utdanningssamarbeid, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan.

Reitan beskriver både Erasmus Mundus og Erasmus-programmet som strategisk viktig for universitetet.

Godt utbytte for studentene

I Erasmus Mundus er mobilitet mellom minst to av de deltakende institusjonene obligatorisk, og på den måten har programmet bidratt til å etablere studieprogram med fastlagte mobilitetsvinduer. Programmet har stipendordning for både europeiske og ikke-europeiske studenter.

Både de europeiske og de internasjonale studentene har godt utbytte av de felles masterprogrammene, ifølge Karoblis.

– Studentene får mulighet til å lære i topp internasjonale miljø. De internasjonale studentene får gode muligheter til å reise og lære mer om Europa, og ikke bare i ett land, men flere.

Unike studietilbud

Erasmus+-koordinator ved NTNU, Wolfgang Laschet, er enig.

– Det geniale med Erasmus Mundus programmet er at det skaper et studieprogram som ingen av de involverte institusjonene kunne fått til alene. Det gir høyspesialiserte fagmiljøer sjansen til å samarbeide og tilby et unikt studietilbud som ingen andre har.

I tillegg trekker han frem den nye finansieringsmodellen som gir norske institusjoner større tilgang til konsortiets administrasjonsmidler, noe som igjen øker programmets attraktivitet.

– Vi ser en klar økning i interessen for Erasmus Mundus-programmet, som gir våre internasjonale masterprogram et nytt grunnlag for å rekruttere svært dyktige studenter i samarbeid med andre europeiske toppmiljøer, sier han.

Hvordan lykkes med Erasmus Mundus?

Professor Karoblis har følgende råd til andre som ønsker å etablere et Erasmus Mundus-program:

– Man kan ikke gjøre det på én dag. Det må bygges opp gradvis. Forskningssamarbeid er ikke nok, hele systemet og ordningene rundt må være på plass.

Det kan også bli komplisert når man skal få forskjellige akademiske tradisjoner og kulturer til å samarbeide.

– De største utfordringene vi møter er likevel politiske utfordringer vi ikke kan gjøre noe med. Som Brexit og visum-problemer. Men alt går bra hvis man har tillit til hverandre. I tillegg er fysiske møter veldig viktig for å få til et godt samarbeid, sier han.

God norsk deltakelse

Under jubileumskonferansen ble også rapporten «20 years of Erasmus Mundus» lansert.

Den viser at:

• 349 unike masterprogram er blitt finansiert under Erasmus Mundus.
• 34 000 studenter fra 179 land har til sammen gjennomført 111 000 mobilitetsopphold.

– Tre prosent av disse mobilitetsoppholdene har gått til norske institusjoner, og med det er vi på 10. plass blant mottakerlandene, foran alle andre land av tilsvarende størrelse, sier fagdirektør for europeisk utdanningssamarbeid, Vidar Pedersen.

Mål om 15 nye Mundus-prosjekt

Institusjonene som har deltatt i programmet rapporterer om positive endringer i internasjonalt samarbeid, i undervisnings- og læringsmetoder, -innhold og -praksis samt administrative prosesser.

I den nasjonale Erasmus+-strategien er det et mål at Norge skal delta i 15 nye Erasmus Mundus-prosjekt i løpet av programperioden 2021-2027.

– Foreløpig er vi et stykke unna å nå det målet, men vi håper på god uttelling i de kommende søknads- og tildelingsrundene, sier Pedersen.