Forslag til forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger
2. Bakgrunn og rammer for arbeidet
2.1 Bakgrunn
Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling varslet en helhetlig gjennomgang og revisjon av alle forskriftene om ansettelser hjemlet i universitets- og høyskoleloven. Kunnskapsdepartementet ga 3. mai 2022 NOKUT i oppdrag å samleforskrift om ansettelsesvilkår, forskrift om ansettelse og opprykk og forskrift om ansettelse på innstegsvilkår i én felles forskrift.
Revisjon av forskrift om ansettelse på innstegsvilkår er utsatt midlertidig i påvente av et pågående evalueringsarbeid. Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår vil videreføres under ny lov inntil videre.
Fra 1. januar 2023 overtok HK-dir ansvaret fra NOKUT for forvaltningen av de tre nevnte forskriftene, og dermed også ansvaret for å forberede ny forskrift.
Kunnskapsdepartementet nedsatte en referansegruppe med representanter fra sektoren for å bidra med innspill til ny forskrift. Det har vært fire møter i referansegruppen, og gruppen har også levert skriftlige innspill. Referansegruppen var aktiv frem til juni 2023. I tillegg har det vært ett møte med representanter fra Akademiet for yngre forskere og ett med Dosentforeningen – Foreningen for førstelektorer og dosenter. Høsten 2023 har HK-dir hatt tett dialog med Kunnskapsdepartementet om høringsutkastet, for å harmonisere forslaget til forskrift med forslaget til ny universitets- og høyskolelov og Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia.
Virkeområdet følger av forslag til ny lov om universiteter og høyskoler § 1-2, og forskriften vil gjøres gjeldende også for Svalbard og Jan Mayen.
Referansegruppen har bestått av Alexander Refsum Jensenius, professor, Universitetet i Oslo, Arne Kr. Hestnes, avdelingsdirektør, HM- og HMS-avdelingen, Norges teknisk-vitenskapelige universitet, Elisabeth Ernø Borhaug, personal- og organisasjonsdirektør, Universitetet i Sørøst-Norge, Guro Elisabeth Lind, professor og leder av Forskerforbundet, Jens Kristian Fosse, dekan, Høgskolen på Vestlandet, John McNicol, prodekan, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Kjetil Solvik, spesialrådgiver, Norges musikkhøgskole, Sonja Irene Håland Dyrkorn, avdelingsdirektør, HR-avdelingen, Universitetet i Bergen, Stine Grønvold, prorektor, Høgskolen i Innlandet,Tor Grande, prorektor, Norges teknisk-vitenskapelige universitet, Trine Eker Christoffersen, avdelingsdirektør, avdeling forskningsstøtte og bibliotek, Høgskolen i Østfold, Åse Gornitzka, prorektor, Universitetet i Oslo. Ragnar Lie, seniorrådgiver, Universitets- og høgskolerådet, har vært observatør.
2.2 Rammene for arbeidet med ny forskrift
Rammene for arbeidet med ny forskrift ble definert i oppdragsbrev til NOKUT
3. mai 2022. I løpet av prosessen har rammene utviklet seg noe i tråd med fremleggelsen av Prop. 126 L (2022-2023) Lov om universiteter og høyskoler og Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia. Kort oppsummert har følgende rammer ligget til grunn for arbeidet med ny forskrift:
- Regler om alle stillingskategorier skal samles i en felles forskrift. Gjeldende stillingsstruktur skal beholdes. (9)
- Det skal foretas en gjennomgang og revisjon av kvalifikasjonskravene for alle stillingskategorier. Kravene for de ulike kategoriene må sees i sammenheng, slik at det er en logisk utvikling i kompetanse fra rekrutteringsstillinger til undervisnings- og forskningsstillinger. Samlet skal kvalifikasjonskravene til de ulike stillingskategoriene sikre at universitetene og høyskolene oppfyller samfunnsoppdraget sitt. Kompetanseprofilene til de ulike stillingskategoriene skal tydeliggjøres, og kvalifikasjonskravene skal ha samme detaljeringsnivå.
- Kvalifikasjonskravene skal sees i sammenheng med nyere dokumenter om vurdering av vitenskapelig ansatte, som San Fransciso Declaration on Research Assessment (DORA) (10), Veileder for vurdering i akademiske karriereløp (NOR-CAM) (11), Towards a reform of the research assessment system (12) og Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling (13). I tillegg skal forskriften være forankret i Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning (14) og Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling — Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning (15). Kvalifikasjonskravene skal også legge til rette for økt mobilitet på tvers av sektorer.
- Opprykksordningen skal videreføres. Samme kvalifikasjonskrav til en stillingskategori skal legges til grunn både ved ansettelse og opprykk. Det skal vurderes om det er mulig å forenkle beskrivelsen av opprykksprosessen.
- Det skal vurderes om det er et reelt behov for å opprettholde stillingskategorien vitenskapelig assistent.
- Forskriften skal oppdateres og tilpasses forslag til ny universitet- og høyskolelov. Det er et mål å unngå dobbeltregulering. Forhold som reguleres av universitets- og høyskoleloven og annet lovverk, skal derfor i minst mulig grad repeteres i forskriften.
- Forskriften skal reflektere begrepsbruk i forslag til ny universitets- og høyskolelov. «Undervisnings- og forskerstillinger» er derfor endret til «undervisnings- og forskningsstillinger», jfr. omtale i Prop. 126 L, punkt 11.1.1. (16)
- Ny forskrift skal implementere tiltak fra Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia.
Det er i løpet av prosessen kommet innspill om å inkludere forskerstillinger, bibliotekarstillinger og ingeniører ansatt i teknisk-administrative stillinger i forskriften. Forskriften kan imidlertid ikke regulere andre stillinger enn de som er omfattet av reglene i universitets- og høyskoleloven (se forslag til ny lov kap. 7).
9. I 2018 ble det lagt frem forslag til ny stillingsstruktur ved universitetet og høyskoler, men anbefalte endringer ble ikke innført: Stillingsstruktur ved universitetet og høyskoler. Rapport fra ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet - regjeringen. I 2021 presenterte et utvalg initiert av Universitets- og høyskolerådet et alternativt forslag: En helhetlig stillingsstruktur i akademia. Rapport fra Stillingsstrukturutvalget - Universitets- og høgskolerådet.