Forslag til forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger

Forslaget innebærer en forenkling av dagens regelverk, og en harmonisering av flere bestemmelser som i dag er forskjellige for de ulike stillingskategoriene. Forslaget søker videre å klargjøre bestemmelser som i dag fremstår som uklare eller hvor det er tolkningstvil.

Forslaget inneholder videre både større materielle endringer og justeringer av detaljeringsgrad, som kort beskrives her. Ytterligere drøfting av forslagene følger i kapittel 4, og er illustrert i forskriftsspeil (kapittel 8).

Forslaget til ny forskrift inneholder fem kapitler:

• Kapittel 1 angir forskriftens virkeområde
• Kapittel 2 omhandler kvalifikasjonskravene for undervisnings- og forskningsstillinger.
• Kapittel 3 omhandler kompetansevurdering ved ansettelse, overgang og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger.
• Kapittel 4 omhandler ansettelsesvilkår for postdoktor, stipendiat, spesialistkandidat, vitenskapelig assistent og åremål for organisert dobbeltkompetanseutdanning.
• Kapittel 5 omhandler ikrafttredelse, overgangsregler og endringer i andre forskrifter.

Det er foreslått endringer i kvalifikasjonskravene i det som omtales som henholdsvis dosent- og professorstigene. Mens professorstigen krever doktorgrad og vektlegger forskningskompetanse, vektlegges det i dosentstigen faglig utviklingsarbeid og yrkeserfaring. Hensikten med å tydeligere skille mellom karrierestigene, er at det kan åpne for mer varierte erfaringer og karriereveier i universitets- og høyskolesektoren, i tråd med sektorens brede samfunnsoppdrag. Institusjonene må vurdere i hvilken grad omfattende forskningserfaring er nødvendig når de lyser ut stillinger, og om de vil bruke stillingskategoriene førstelektor og dosent eller førsteamanuensis og professor. I begge stiger er det krav til utdanningsfaglig kompetanse og språkkompetanse.

Kravet til utdanningsfaglig kompetanse for undervisnings- og forskningsstillingene er foreslått forenklet. Selv om kravene i den nye forskriften er beskrevet på et mer overordnet nivå, innebærer ikke dette at kravene til kompetanse skal reduseres. Det vil imidlertid være behov for at institusjonene fastsetter utfyllende krav.

I forslaget er det lagt inn krav om å beherske norsk på minimum nivå B2 (17) for å bli tilkjent kompetanse i undervisnings- og forskningsstillingene regulert av forskriften. Stipendiat og postdoktor skal ved behov tilbys og gjennomføre norskopplæring tilsvarende 15 studiepoeng. Dette er nye krav, og er en oppfølging av Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia (18). Se nærmere omtale i 4.3.4 og i 4.5.2.

Regulering av opprykksprosessen er samordnet i felles bestemmelser som regulerer opprykk for alle undervisnings- og forskningsstillinger.

Forslaget inneholder en bestemmelse som gir institusjonene mulighet til å la ansatte søke om overgang mellom førstelektor og førsteamanuensis og mellom dosent og professor. HK-dir foreslår dette som en ordning som institusjonene kan velge å ta i bruk, og da som en generell ordning ved institusjonen. At institusjonen kan velge å ta ordningen i bruk, innebærer ikke at dette er en forskriftsfestet rettighet for de ansatte. Dersom institusjonen tillater overgang, vil det være mulig å opparbeide seg ytterligere kompetanse etter ansettelse og søke overgang mellom karrierestigene.

I arbeidet med å utarbeide ny forskrift har det blitt tydelig at det er behov for å klargjøre hvilke kvalifikasjonskrav som skal legges til grunn for dagens bistillinger (ofte omtalt som II-stillinger), kalt ekstraerverv i forslaget til ny universitets- og høyskolelov § 7-7. Begrepet benyttes i loven om undervisnings- og forskningsstillinger som er åremålsstillinger i maksimalt 20 prosent stillingsstørrelse. Den som ansettes må ha sin hovedstilling hos annen arbeidsgiver. I dag brukes bistillinger/ekstraerverv svært forskjellig og med ulik vekt på kvalifikasjonskrav. For å tydeliggjøre hvilke krav som gjelder, er ekstraerverv nå inkludert i forskriftens virkeområde. I forskriften foreslår HK-dir at samme krav skal gjelde for ansettelse i ekstraerverv, som for ansettelse i hovedstillinger, med noen unntak.

Begrepet ekstraerverv i forslaget til forskrift omhandler stillinger som er regulert i forslag til ny universitets- og høyskolelov § 7-7, og ikke andre typer ekstraerverv i statlig sektor.

I forslaget gis det i visse tilfeller unntak fra krav om utdanningsfaglig kompetanse eller språkkompetanse ved ansettelse. Det åpnes for at den ansatte opparbeider seg påkrevd utdanningsfaglig kompetanse eller språkkompetanse etter ansettelse, men innen fastsatte frister.

Lengden på åremålsperiodene for rekrutteringsstillinger fremgår ikke av forskriftsforslaget, siden de er fastsatt i forslag til ny universitets- og høyskolelov § 7-6 f til i.

Regulering av ansettelse og permisjoner er samlet i fellesbestemmelser for alle rekrutteringsstillingene. Stillingskategorien vitenskapelig assistent foreslås videreført, men med en tydeligere profil som rekrutteringsstilling.

Detaljeringsgraden for kvalifikasjonskravene til de ulike stillingskategoriene er harmonisert. Det er foreslått et fåtall krav for hver stillingskategori. Forslaget til ny forskrift avgrenses til å regulere hva institusjonene skal gjøre, og i minst mulig grad hva de kan eller bør gjøre.

Stipendiatprogrammet i kunstnerisk utviklingsarbeid fases ut, som en konsekvens av at det i 2018 ble etablert en doktorgrad i kunstnerisk utviklingsarbeid. I de någjeldende forskriftene er det derfor flere særkrav knyttet til kunstnerisk utviklingsarbeid som på grunn av utfasingen av Stipendiatprogrammet, naturlig faller bort i forslag til ny forskrift. (19)