Veileder for teksting av video i høyere utdanning
1. Innledning
Universiteter og høyskoler publiserer store mengder video gjennom sine nettløsninger. Det store omfanget av videoproduksjon i sektoren er forelesningsopptak, videoopptak fra faglige møteplasser og seminarer og andre undervisningsvideoer rettet mot studentene.
Informasjon som formidles gjennom slike videoer skal være tilgjengelig for alle studenter.
Videoer som er publisert eller oppdatert etter 1. februar 2022, og eldre videoer som er i aktiv bruk, skal i utgangspunktet være tekstet.
Noen typer av video egner seg til automatisk teksting, mens andre krever manuell bearbeiding.
I denne veiledningen kommer vi med avgrensninger, råd og anbefalinger. Hver enkelt institusjon har det endelige ansvaret for å gjøre egne valg og prioriteringer.
1.1 Hvorfor tekste video?
Video som er tekstet kan nå ut til et bredere publikum.
For studenter med hørselshemming, er det avgjørende med teksting av video for at de skal kunne få med seg det som blir formidlet gjennom lyd i videoen.
Det er store fordeler for alle studenter at institusjonen tekster video. Det kan for eksempel være hvis
- studenten er i omgivelser med mye støy, hvor det ikke er mulig å høre lyden
- studenten ser på video på biblioteket og har glemt hodetelefonene hjemme
- den som snakker i videoen, snakker utydelig, eller lyden er dårlig.
I tillegg lærer mange bedre hvis de kan høre hva som blir sagt og lese tekst samtidig.
1.2 Faktorer og strategiske valg for teksting av video
Når institusjonene skal sette av ressurser og midler til teksting, er det ulike faktorer som bør vurderes, enten det er teksting eller tekstalternativ.
Institusjonene må vurdere
- hva som er formålet med de ulike typene av video, det vil si hva som er hensikten med videoen eller hva videoen skal brukes til
- omfanget og mengden av video som skal tekstes
- om videoene faktisk blir brukt av målgruppene
- hvilken teknologi som man har til rådighet for at arbeidet ikke skal være for omfattende.
Disse faktorene kan vurderes forskjellig ut fra kontekst.
Regelverket gir et handlingsrom for institusjonene, særlig med tanke på unntak fra loven og hva som er uforholdsmessig byrdefullt for institusjonen å gjøre.
Institusjonene har også en plikt til egnet individuell tilrettelegging for den enkelte student, men i mange tilfeller er universell utforming en bedre løsning, fordi det kommer flere studenter til gode.
Med disse vurderingene kan institusjonene prioritere hvor arbeidet bør starte, og hvilken kvalitet og innsats som legges i arbeidet med tekstingen.
I denne veilederen beskriver vi faktorene nærmere, før vi viser eksempler på vurderinger og anbefalinger for utvalgte typer av video til slutt.