Veileder for teksting av video i høyere utdanning

Likestillings- og diskrimineringslovens § 18 og universitets- og høyskoleloven § 4-3 pålegger norske utdanningsinstitusjoner en plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger (IKT-løsninger) og det digitale læringsmiljøet.

Dette gjelder institusjonenes IKT-løsninger som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for studentene og publikum. Nettløsninger som nettsider og digitale læringsplattformer er eksempel på slike hovedløsninger.

Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger viser til tekniske krav, unntaksbestemmelser og forvaltning av forpliktelsene.

Etter forskriften skal nettløsninger følge krav i standarden Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG).

• Offentlige utdanningsinstitusjoner skal følge WCAG 2.1
• Private utdanningsinstitusjoner skal følge WCAG 2.0

Tilsynet for universell utforming av ikt (Uu-tilsynet) i Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn med kravene.

Kravet til teksting av video står i suksesskriterium 1.2.2 i WCAG:

Det gis tilgang til teksting for alt forhåndsinnspilt lydinnhold i synkroniserte medier, bortsett fra når mediene fungerer som mediealternativer til tekst og er tydelig merket som det.

Kort forklart betyr dette at videoopptak med lyd som legges ut i institusjonenes nettløsninger, må være tekstet eller ha en tekst som gjengir innholdet (et tekstalternativ).

I utgangspunktet må tekstingen blant annet inneholde

• det som blir sagt (tale og dialog)
• markering av den som snakker, dersom det er viktig for å forstå innholdet i videoen
• lyder, dersom de er viktige for å forstå innholdet i videoen

Mer informasjon om krav 1.2.2 fra Uu-tilsynet:

• Omtale og tolking av suksesskriterium 1.2.2 Teksting
• Løsningsforslag for universell utforming av video

Tekstingen kan enten være mulig å slå av og på, eller være brent inn i videofilen. Vi anbefaler at tekstingen skal være mulig å slå av og på, slik at det er mulig for brukerne å se videoen uten teksting hvis de ønsker det.

At video må ha teksting eller et tekstalternativ gjelder uansett hvor videoopptak blir lagt ut, enten om det er nettsidene, LMS, Panopto og andre løsninger som studentene skal bruke.

Eksempler på god praksis for teksting av video

• Språkrådets retningslinjer for god teksting (PDF)
• Retningslinjer for teksting i NRK (PDF)

Videoer eller lydopptak er unntatt kravene til universell utforming dersom de er

• publisert før 1. februar 2022 og heller ikke i aktiv bruk. Gamle videoer trenger teksting eller tekstalternativ først når de blir oppdatert eller brukt i undervisning (de regnes da som en del av en aktiv administrativ prosess).
• arkivert, fordi de ikke en del av undervisning eller annen aktiv formidling.
• direktesendt, for eksempel webinar og video som strømmes i sanntid. Hvis det publiseres et opptak av en direktesending, må videoen derimot tekstes innen 14 dager.
• utenfor institusjonenes kontroll. Dette er for eksempel videoer laget av tredjepart, hvor institusjonen ikke eier innholdet. Slike videoer kan tas inn som en del av undervisning eller formidling. Ettersom institusjonene ikke eier disse videoene, har de heller ikke mulighet til å gjøre endringer. Merk: Det kan likevel være plikt til å lage et tekstalternativ til slike videoer, dersom en student har fått vedtak om dette som et tilretteleggingstiltak.
• laget av studentene selv, det vil si innhold som er brukergenerert, som for eksempel oppgavebesvarelser og studentproduksjoner der studenter er ansvarlig for videoen.
• kun rettet mot ansatte. Dette gjelder all video som kun er rettet mot ansatte, bortsett fra videoer som ligger på institusjonens intranett, og hvis intranettet er nytt eller vesentlig oppgradert etter 1. feb. 2023.

Plikten til universell utforming av IKT gjelder ikke dersom plikten innebærer en uforholdsmessig stor byrde for institusjonene.

Vurderingen baseres blant annet på:

• Hvilken effekt det har for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
• Kostnader
• Virksomhetens størrelse og ressurser

Forarbeidene til endringer i likestillings- og diskrimineringsloven sier at utdanningsinstitusjonene ikke skal pålegges uforholdsmessig store tekniske utfordringer eller kostnader.

Å tekste alle videoer som ligger på institusjonenes nettløsninger kan derfor være uforholdsmessig byrdefullt. Institusjonen må gjøre konkrete forholdsmessighetsvurderinger for ulike typer av video.

Merk:

• Det at institusjonene selv skal vurdere forholdsmessigheten, skal ikke senke terskelen for hva som utgjør en uforholdsmessig stor byrde. Unntaksadgangen skal være snever.
• Det å påberope hele eller deler av plikten som uforholdsmessig byrdefullt skal kun være i unntakstilfeller.
• Institusjonene har ikke mulighet til å unnta all video fra kravet om teksting.

Universitets- og høyskoleloven § 4-3 c sier at studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.

Institusjonene kan derfor innvilge teksting av video eller et tekstalternativ til video eller lydopptak som et tilretteleggingstiltak, for eksempel for studenter med ulike former for hørselshemminger eller konsentrasjonsvansker.

Plikten til tilrettelegging pålegger likevel ikke institusjonene å gjennomføre et videopptak, eller at det skal være høyeste kvalitet på teksten som tilbys studentene. Institusjonene kan velge mindre inngripende eller byrdefulle tiltak.

Det kan være godt nok med tilgang til gode notater, utfyllende presentasjoner, selv om det beste gjerne vil være et videopptak med tilgang til tekst.