Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Fagskoleopptaket: Rekordmange har fått tilbud om studieplass

Driftsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Nasjonal klagenemnd for høgare yrkesfagleg utdanning

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Database for statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning (DBH-HYU)

Studiebarometeret for fagskoler

Fagskoleprat: Hvordan gjør vi opplæring fleksibel og praktisk?

Erasmus+ - Bridging the skills Gap: Strategic Collaboration through Erasmus+ for Regional Development

Erasmusseminaret for høgare utdanning 2025

Utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning - spørsmål og svar

Registrering, mingling, og besøk av ulike utstillarar

Dørene opnar

Registering, mingling og besøk ulike utstillarar 

Fagskolekonferansen 2025

EØS-midlene: Fra europapolitikk til europeisk kunnskapssamarbeid, en livepodkast fra Det europeiske kvarter

Skal du søke opptak gjennom Samordna opptak i år? 

Søkerwebinar Erasmus+: Mobilitet innen grunnopplæring 

Søkerwebinar Erasmus+ samarbeidspartnerskap og småskalapartnerskap

Industrifagskolen 2025 - Søkarwebinar

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Akkreditering for mobilitet

Utdanningskvalitetsprisen for høgare yrkesfagleg utdanning

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring (CoVE)

Det kommer frem i en undersøkelse om norske aktørers erfaringer med og utbytte av deltakelse i sentraliserte tiltak i Erasmus+.

Viktig for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving

Sentraliserte tiltak i Erasmus+ forvaltes av Europakommisjonen, og norske aktører søker om midler i hard, europeisk konkurranse. Tiltakene er ambisiøse og har god finansiering, noe som gir stort potensiale for effekt, synlighet og prestisje.

– Det er gledelig å se at de norske aktørene rapporterer om godt utbytte i disse tiltakene. Samarbeid med internasjonale aktører er en viktig mekanisme for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving. Det er derfor også et politisk mål at flere norske aktører hevder seg i sentraliserte tiltak, sier fagdirektør for EU-samarbeid i HK-dir, Vidar Pedersen.

Utbyttet samsvarer også med det de norske aktørene oppgir som noen av driverne for å bli med i prosjektene, nemlig:

Heve kvaliteten på opplæring og undervisning.

Men selv om utbyttet er bra, er ikke bildet bare rosenrødt. Stor administrativ arbeidsbyrde både i søknadsprosess og prosjektdrift, og manglende kapasitet og støtte ved egen institusjon, er barrierer som kan gjøre det krevende for prosjektene å lykkes.

– Tidligere erfaring med internasjonalt utdanningssamarbeid, i tillegg til frikjøp og skjerming av tid til å jobbe med prosjektet, er sentralt for å lykkes i konkurransen om de sentraliserte midlene, sier Pedersen, og minner om at det er 

mulig å søke om prosjektetableringsstøtte fra HK-dir.

– Med disse midlene ønsker vi å bidra til at norske søkere når opp i europeisk konkurranse, fordi vi ser stort potensiale i de sentraliserte tiltakene.

Påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet

I flere av tiltakene innen Erasmus+ er det krav om at aktører fra arbeidslivet deltar i prosjektene på lik linje med aktører fra utdanningssektoren.

Det er et samarbeid begge parter får nytte av, ifølge undersøkelsen:

Arbeidslivsaktørene trekker frem at de får et større internasjonalt nettverk og bedre muligheter til å posisjonere seg i markedet.

Utdanningsinstitusjonene opplever at utdanningene blir mer relevante og at de er mer påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet.

– Fremtidens kompetansebehov og kobling til arbeidslivet er høyt på agendaen, både i Norge og resten av Europa. For at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv skal lykkes, ser vi at det er viktig at prosjektene har relevans for arbeidslivsaktøren, at det er etablerte relasjoner mellom aktørene og at prosjektene kobles på eksisterende prosesser, sier Pedersen.

Daglig leder i Maritim foreining for Søre Sunnmøre (MAFOSS), Jan Thormodsæter, er en av arbeidslivsaktørene som ser merverdien av å være med i et utdanningsprosjekt.

– Det er svært nyttig for oss å være med i Erasmus+-prosjekt, sier Thormodsæter.

MAFOSS er med som partner i Innovasjonsalliansen LeaderSHIP, som har fått fire millioner euro fra Erasmus+ for å bidra til å dekke fremtidens grønne og digitale kompetansebehov i Europa innen maritim industri.

Sammen med universiteter, bransjeorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og næringsaktører skal MAFOSS blant annet 

utvikle felles modeller og systematikk for etter- og videreutdanning

– Prosjektet gir oss en unik mulighet til å se hva våre konkurrenter i andre europeiske land holder på med, samtidig som vi i fellesskap kan demme opp for asiatisk konkurranse innen maritim industri, sier han.

Se video om prosjektet (du kan velge mellom norsk og engelsk teksting ved å klikke på tannhjulet):

Også Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er partner i en Innovasjonsallianse. Sammen med 14 andre partnere fra 10 europeiske land skal de 

utvikle et felles kjernepensum for opplæring i sosial innovasjon og entreprenørskap

 fra videregående skole til kurs på doktorgradsnivå.

Målet er å dekke misforholdet mellom manglende utdanning og kompetanse om sosialt entreprenørskap, og arbeidslivets voksende behov for nettopp slik kunnskap og ferdigheter.

– Gjennom samarbeid med ulike land og aktører i Europa, ønsker vi å ta de beste praksisene og sette det sammen på en måte som på sikt kan forbedre velferdssystemet vårt, sier Ramona Lorentsen.

Hun er leder ved Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon ved USN, og har ansvar for den største arbeidspakken i prosjektet.


– Tilgang til store og relevante nettverk

Prosjektgruppen på USN har en svært positiv opplevelse av å være med i prosjektet så langt.

– Fagmiljøet får tilgang til store og relevante nettverk, og ser at det er mange muligheter for videre bi-prosjekter, sier Lorentsen.

Ikke minst, og kanskje litt overraskende, opplever de at det har vært mindre administrativt krevende enn de hadde forventet.

– Før vi ble med i prosjektet trodde vi at sentraliserte prosjekt i Erasmus+ var veldig kompliserte. Men mye takket være en god prosjektkoordinator i Finland, er erfaringen vår så langt at det ikke er like administrativt krevende som mindre EU-prosjekter.

Viktig med effekt utover det enkelte prosjekt

De fleste prosjektene som har vært med i undersøkelsen, har som mål å utvikle ulike faglige produkter som nye læringsressurser og læremidler. I tillegg utvikles det ny pedagogikk og nye kurs.

– Økt utdanningskvalitet er et mål for prosjektene. Vi ser at det kommer elever og studenter til gode, gjennom forbedring av opplæring og undervisning, sier Vidar Pedersen.

Det er også et mål at resultatene får effekt utover det enkelte prosjekt.

– For å lykkes med det er det viktig at det er interesse og behov for det som utvikles. I tillegg må man ha en plan for hvordan man skal holde produktet oppdatert, sier Pedersen.

Undersøkelsen er utført av ideas2evidence på oppdrag fra HK-dir. 

Les hele rapporten: Sentraliserte tiltak i Erasmus+. Norske erfaringer og utbytte

Hvilket utbytte får norske aktører gjennom internasjonalt kunnskapssamarbeid?

– For å møte de omstillingene samfunnet står overfor, trenger vi flere med solid fag- og yrkeskompetanse. Det er derfor gledelig å se en jevn økning i antall unge som velger yrkesfag på videregående, samtidig som flere også får tilbud om å starte på en fagskoleutdanning. Den yrkesfaglige veien i utdanningssystemet bygges gradvis ut, og flere får mulighet til å ta utdanninger på områder der vi forventer at knappheten på kompetanse vil øke i årene framover, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– Jeg er glad for å se at den gode trenden fortsetter. Vi vil at enda flere skal få tilgang på praksisnær og fleksibel utdanning, og derfor har regjeringen siden 2021 prioritert penger til 2 000 nye studieplasser til fagskolene. Vi er helt avhengige av tilbudet til fagskolene for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen vi skal gjennom, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Teknologiske fag og helsefag er fortsatt størst

Teknologiske fag og helsefag er de mest populære studieretningene ved årets samordnende opptak til fagskolene. Hele 76 prosent av alle som har fått tilbud om studieplass, har fått det innen disse fagområdene.

– Behovet for kompetanse innen teknologi og helse vil være stort i årene fremover. Både privat og offentlig sektor etterspør kompetanse på fagskolenivå. At nærmere 7500 søkere nå har fått tilbud om studieplass innen disse fagområdene, viser at fagskolene leverer på samfunnets behov, sier Skule.

Nesten 73 prosent av alle søkere som har fått tilbud om studieplass ved årets fagskoleopptak, har fått det på et nett- eller samlingsbasert studium. Det gjør 2025 til det femte året på rad med økning i tilbud til de mer fleksible studiene.

– Fagskolestudentene skiller seg ofte fra den typiske universitets- eller høyskolestudenten, de er gjerne eldre og mer etablert med jobb og familieliv. Derfor blir fleksibilitet og muligheten til å kombinere studier med hverdagen utenfor studiet ekstra viktig. Siden 2020 har andelen som får slike tilbud økt fra rundt 50 prosent til nærmere 73 prosent i år, sier Skule.

Der det er en overvekt av kvinner ved universitet og høyskole, er bildet motsatt ved fagskolene. Her utgjør menn den største gruppen.

– At det er et flertall av menn som får tilbud om en fagskoleplass henger nok sammen med at menn i langt større grad enn kvinner, søker seg til de teknologiske fagene, som utgjør størsteparten av studieplassene ved fagskolene, sier Skule.

flere fagskoler som har ledige studieplasser.

30. mai åpnet det for søking til ledige studieplasser ved fagskoler på Samordna opptak sine nettsider. Oversikten over studier med ledige studieplasser oppdateres jevnlig.

Samordna opptak koordinerer opptaket til 24 fagskoler og 27 universiteter og høyskoler.

Samordna opptak er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 

Tallgrunnlag og fakta om opptaket til høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskoler kan leses på statistikksidene til Samordna opptak.

I underkant av 50 prosent av alle fagskoler er med i det samordnede opptaket. Det er dermed om lag halvparten av studieplassene til fagskolene som blir fylt gjennom Samordna opptak. De resterende plassene blir tildelt i lokale opptak, og er ikke med i disse tallene.

Rekordmange har fått tilbud om studieplass

rapporten fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

 at samarbeidet mellom fagskoler og arbeidsliv er både vanlig og vellykket.

Samarbeidet med arbeidslivet kan ta form som fagråd eller gjennom lærere som også jobber i fagfeltet. Et fagråd består av ansatte ved fagskolen og lokale bedrifter eller bransjeorganisasjoner. Disse møtes enten etter en fast plan eller ved behov. Fagrådene gir blant annet innspill til studieplaner.

– Bedriftene er svært positive til samarbeidet med fagskolene. De synes det er lettere å forholde seg til dem enn universiteter og høyskoler, sier Sveinung Skule. Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Fagskoler er av natur tett knyttet til arbeidslivet. Det er lovbestemt at fagskoleutdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk i jobb uten mer opplæring. Likevel varierer det stort hvor mange som går rett ut i jobb.

Kandidatundersøkelsen for fagskoleutdannede i 2019 og 2020, undersøkte blant annet studentenes overgang til arbeidslivet etter fullført utdanning. Den viser at de aller fleste er i jobb. Ett til to år etter endt utdanning svarte ni av ti av de spurte at de var i jobb.

– Selv om de fleste fagskolekandidater får jobb, er det store variasjoner innenfor de ulike fagområdene, sier Skule.

I den nye rapporten undersøker forskerne om det er en sammenheng mellom hvordan utvalgte fagområder samarbeider med arbeidslivet og om kandidaten får jobb.

– Hvorvidt kandidatene går ut i relevant jobb, ser ut til å være knyttet til andre forhold enn mangler ved utdanningenes relevans, sier Skule.

I denne rapporten har de sett nærmere på tekniske, økonomisk-administrative og kreative fag.

Teknologiske fag er det største fagområdet med over 13 300 fagskolestudenter i 2023, ifølge 

. Bygg og anlegg, og IT-drift og sikkerhet er eksempler på teknologiske fag.

Kandidatundersøkelsen viser at kandidatene klarer seg svært godt etter fullført utdanning. Innenfor tekniske fag var 94 prosent av studentene i jobb ett til to år etter endt utdanning.

87 prosent var i jobb innenfor fagområdet utdanningen rettet seg mot. Blant de som ikke hadde relevant jobb, svarte over halvparten at de hadde valgt noe annet.

– Disse utdanningene er relevante og verdifulle for arbeidsmarkedet, sier Skule.

Han legger til at det er et fagområde der mange av studentene allerede har fagbrev og er i relevant jobb fra før.

Sliter med å finne relevant jobb innen økonomi og administrasjon

Økonomisk-administrative fag er det tredje største fagområdet, med nesten 5 700 studenter i fjor. Lønn og regnskap er eksempler på økonomisk-administrative fag.

– Det er vanskeligere for de økonomisk-administrative fagene å samarbeide med lokalt arbeidsliv. Arbeidsmarkedet er bredere og mer uorganisert, sier Skule.

Men ifølge rapporten samarbeider fagskolene godt med arbeidslivet.

Kandidatundersøkelsen viser at åtte av ti var i jobb ett til to år etter endt utdanning. Det er verdt å merke at to av tre var i en relevant jobb. Av de som ikke var i en relevant jobb, oppga to av fem at det ikke var mulig å få jobb i samsvar med fagskoleutdanningen.

– Det kan være mange årsaker til at noen av studentene innenfor økonomi og administrasjon får mindre relevante jobber. For eksempel er det ofte et minstekrav med bachelor i stillinger innen økonomi og regnskap i staten, sier Skule.

Vanskelig overgang til arbeid innen kreative fag

Kreative fag er et av de minste fagområdene, med litt over 2 500 studenter i fjor. Visuell kunst, film og foto er eksempler på kreative fag.

– De kreative utdanningene involverer arbeidslivet på en litt annen måte, fordi kunstfeltet er et veldig annerledes arbeidsmarked, sier Skule.

– Istedenfor fagråd med representanter fra arbeidslivet bruker de lærere som jobber som utøvende kunstnere ved siden av å undervise.

Kandidatundersøkelsen viser at litt under halvparten av studentene var i jobb ett eller to år etter endt utdanning. Av de som var i jobb, var tre av fem i en jobb som ikke var relevant for utdanningen.

– Mange av studentene innen kreative fag er forholdsvis unge. Relativt få går rett ut i jobb, fordi de velger å ta mer utdanning, sier Skule.

En av tre studenter opplever ikke kontakt med arbeidslivet

Alt i alt finner forskerne at utdanningene samarbeider godt med arbeidslivet, selv om det arter seg på litt forskjellige måter.

Studentene på sin side, opplever samarbeidet med arbeidslivet annerledes.

Så mange som 35 prosent av studentene som svarte på undersøkelsen har ikke opplevd kontakt med arbeidslivet, ifølge Studiebarometeret for fagskolestudenter 2023.

– Hvordan fagskolene samarbeider med arbeidslivet på et administrativt nivå er ikke nødvendigvis overførbart til hvordan studentene opplever samarbeid med arbeidslivet. For eksempel viser NIFU sin undersøkelse at de fleste utdanningene har et fagråd, der representanter fra arbeidslivet kommer med innspill til studieplaner. Dette er ikke nødvendigvis synlig for studentene, sier Skule.

I studiebarometeret undersøker eksperter om studentene har vært med på ulike former for samarbeid med arbeidslivet. Studentene kunne for eksempel krysse av hvis de hadde hatt gjesteforelesere fra bedrifter, eller om arbeidslivsaktører hadde bidratt med relevante oppgaver til studiet. De kunne også krysse av hvis de ikke hadde opplevd noe samarbeid.

– Hvordan studentene opplever samarbeid med arbeidslivet, varierer innenfor de ulike fagområdene, sier Skule.

Nesten to av fem innen tekniske fag opplevde ingen bidrag fra arbeidslivet. Det samme gjaldt for nesten halvparten innen økonomisk-administrative fag.

Thea Tuset, leder for Organisasjon for Norge Fagskolestudenter (ONF) har noen tanker om hvorfor disse studentene opplever mindre kontakt med arbeidslivet.

– Mange av de økonomisk-administrative utdanningene foregår på nett eller er samlingsbasert. Det gjør kanskje at kontakten kan kjennes lengre unna enn for de studentene som er campusbaserte, sier hun.

Studentene innen kreative fag derimot opplevde høy grav av samarbeid. Under en av fem svarte at de ikke hadde opplevd bidrag fra arbeidslivet, mens nesten halvparten hadde hatt bedriftsbesøk eller representanter fra arbeidslivet i undervisningen.

–Slik jeg kjenner de kreative fagene, er de gode til å hente inn lærerressurser som jobber utøvende i sine bransjer og som aktivt bruker den i undervisningen. De fleste av disse jobber i kombinerte stillinger. I kombinasjon med studieturer og besøk på arbeidsplassene, er nok dette en faktor som påvirker de kreative studentenes erfaring i stor grad, sier Tuset.

Tuset kommer med en klar oppfordring til fagskoler om hvordan de kan styrke studentenes kontakt med arbeidslivet.

– Bruk aktivt fagpersoner fra arbeidslivet inn i undervisningen, og ta studentene med ut på arbeidsplassene!

– En av de fineste tingene jeg husker fra min studietid, var når gjestelærerne presenterte sine kunstnerskap eller tok oss med på besøk til atelierene sine hvor vi kunne se hvordan arbeidsdagen så ut, avslutter hun.

Håkon Høst, Jon Furholt og Rønnaug Lyckander: Hvordan samarbeider fagskolene med arbeidslivet om utdanningene? NIFU-rapport, 2024:7.

Ragnar Alne, Karl Solbue Vika og Håkon Høst: Høy arbeidsmarkedsrelevans i fagskoleutdanningene. Kandidatundersøkelse for fagskoleutdannede i 2019 og 2020 (PDF). NIFU-rapport, 2023:3.

Kristoffer Fretland Øygarden og Gustavo Guajardo: Studiebarometeret for fagskolestudenter 2023: hovedtentenser (NOKUT-rapport 10-2023)

Samarbeid mellom fagskoler og arbeidslivet er vanlig og vellykket, men ikke viktig for kandidatenes overgang til arbeidslivet 

Foruten pandemi-årene har det aldri vært flere søkere til høyere utdanning gjennom Samordna opptak. I år er det i tillegg rundt 3 000 flere studieplasser enn året før ved fagskolene, universitetene og høgskolene, som lyses ut gjennom Samordna opptak.

– Det er svært gledelig å se at det er rekordmange studieplasser i år. Vi håper dette fører til at mange får tilbud om et studium de kan tenke seg, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– Under pandemien var det rekordhøye søkertall, lite annet å finne på, lite mulighet for å reise og vanskelig å få jobb​. Etter pandemien falt søkertallene. I år er det flere søkere enn siste år før pandemien, sier Skule.

17 prosent oppgang til høyere yrkesfaglig utdanning

Nærmere 16 000 har i år søkt opptak til høyere yrkesfaglig utdanning gjennom Samordna opptak. Det er en oppgang på 17 prosent fra i fjor. Ved de 26 fagskolene er det 494 ulike studier man kunne søke på gjennom Samordna opptak.

I fagskoleopptaket er det flest førstevalgsøkere til utdanningsområdene «teknologiske fag» med over 9 000 søkere, og til «helsefag» med over 3 000 søkere.

Oppgang i søkingen til universiteter og høyskoler

Over 142 000 har søkt høyere utdanning til universiteter og høyskoler gjennom Samordna opptak i år. Det er en økning på nesten fem prosent sammenlignet med i fjor. Til de 27 universitetene og høyskolene kunne man søke på 1 364 ulike studier.

Flere søker studier innen økonomi og administrasjon

Utdanningsområdet «Økonomiske og administrative fag» har den største prosentvise økningen i antall førstevalgsøkere til universiteter og høyskoler, med en økning på ti prosent. Det er planlagt 875 flere studieplasser innenfor dette utdanningsområdet. Også innen informasjonsteknologi er det planlagt en økning i studieplasser. 73 prosent av den totale økningen innen planlagte studieplasser er innenfor disse to områdene.

Nesten 40 prosent søker et helsefagstudium

Helsefag er det utdanningsområdet som har både flest søkere, flest førstevalgsøkere og flest planlagte studieplasser til universiteter og høyskoler. Nesten 40 prosent av alle som har søkt, har et helsefag på lista si.

Av alle førstevalgssøkere som søker seg til helsefag er det over 30 prosent som har sykepleie som sitt førstevalg. Nesten 1 000 flere har sykepleie som sitt førstevalg i år, sammenlignet med fjoråret.

– Det er positivt med en økning i søkertallene til sykepleie i lys av framtidens samfunnsutfordringer. Samtidig er det for tidlig å si om den negative trenden i førstevalgssøkere vi har sett siden 2020, har snudd. Tallet på førstevalgssøkere til sykepleie i 2024 er de nest laveste de siste ti årene, selv om det har vært en økning sammenliknet med 2023, sier Skule.

Færre vil bli lærere i barne- og ungdomsskolen

Søkertallene til lærerutdanningene fortsetter å gå nedover. Det er spesielt søkingen til grunnskolelærerutdanningene for både 1.–7. trinn og 5.–10. trinn som har en nedgang. Her er det en nedgang i antall førstevalgsøkere på 11 og 12 prosent, sammenlignet med i fjor. Både barnehagelærer- og lektorutdanningene har ganske lik søking som fjoråret, mens flere vil bli yrkesfaglærer- og lærer i praktisk-estetiske fag.

– Nedgangen i søkertall til lærerutdanningene har vedvart over tid. Den samme trenden ser vi også i andre land i Norden. Det er sammensatte grunner til at færre søker seg til disse utdanningene, sier Skule.

Populære studier kan sees på på ulike måter. En av disse er hvilke studier som har flest førstevalgsøkere. Man kan også se på hvilke studier som har flest førstevalgsøkere per studieplass.

I år er det rettsvitenskap (jus) ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen som har flest førstevalgsøkere. Deretter kommer siviløkonom-studiet ved NHH.

Av utdanningene som har flest førstevalgsøkere per studieplass ligger det nye studieprogrammet Business, economics and data science – siviløkonom ved NHH på topp, og luftfartsfag ved UiT på andreplass.

Mer om populære studievalg i faktanotat om søking til universiteter og høyskoler (pdf)

Nett- og samlingsbaserte studier blir stadig mer populært

I år har rundt 22 000 søkere ett nett-/samlingsbasert studium som sitt førstevalg. Det er rundt 20 prosent flere førstevalgsøkere til nett-/samlingsbaserte studium i år, sammenlignet med i fjor. Til sammenligning er det 2,4 prosent flere førstevalgssøkere til stedsbaserte studier i år enn i fjor.

Både antall og andel planlagte studieplasser til nett-/samlingsbaserte studier har økt de siste årene. I år er rundt 15 prosent av de planlagte studieplassene til nett/-samlingsbaserte studier.

Flest med utdanningsbakgrunn fra Syria og Ukraina

Av søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er det flest fra Syria, Ukraina, Tyrkia og Polen. Det er spesielt antall søkere med utdanning fra Ukraina som fortsetter å øke. I fjorårets opptak var det 213 søkere med ukrainsk utdanningsbakgrunn ved søknadsfristen, i år har 349 med samme bakgrunn søkt gjennom Samordna opptak.

– Vi ser at antallet søkere med utdanningsbakgrunn fra Syria økte år for år, fra flyktningestrømmen startet i 2015. Tendensene viser det samme med en økning i søkere fra Ukraina. Muligheten til å ta et hurtigløp for å lære seg norsk kan gjøre at dette går raskere for ukrainere, men vi trenger bredere analyser for å fastslå dette, sier Skule.

Samordna opptak koordinerer opptaket til 27 universiteter og høyskoler og 26 fagskoler.

1. januar 2022 ble Samordna opptak en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Direktoratet er et resultat av sammenslåingen av Diku, Kompetanse Norge, Universell og deler av Unit, NSD og NOKUT.

Søkertall til fagskoler, universitet og høyskoler gjennom Samordna opptak (samordnaopptak.no)

Nøkkeltall for søkingen til universiteter og høgskoler 2024:

6 436 flere søkere i år enn i fjor. Dette tilsvarer en økning på 4,7 prosent.

Det er i år 27 læresteder som tar del i det samordnede opptaket.

1 364 studier gjennom Samordna opptak. I fjor var det 1 332.

Det er i år lyst ut 64 086 studieplasser. Det er 1 496 flere studieplasser enn i 2023.

Nøkkeltall for søking til høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskoler 2024: 

2 289 flere søkere i år enn i fjor. Dette tilsvarer en økning på 17,0 prosent.

Det er i år 26 fagskoler som tar del i samordnede opptaket.

494 studier gjennom Samordna opptak. I fjor var det 465 studier.

Det er i år lyst ut 14 287 studieplasser. Det var i fjor utlyst 12 786	studieplasser.

Stor økning i søkere til universiteter, høyskoler og fagskoler

Den offentlige og gratis tjenesten karriereveiledning.no tilbyr både chat og telefonsamtale med de som trenger hjelp og råd. I dagene før fristen går ut, opplever tjenesten stor pågang.

– Den siste uken har omkring 150 personer tatt kontakt med oss hver dag, sier Marit Overrein i karriereveiledning.no.

Mange av de som tar kontakt lurer på hva den beste eller tryggeste utdanningen er. Da pleier karriereveilederen å minne om at arbeidsledigheten blant personer med høyere utdanning er veldig lav i Norge, så det å ta en utdanning i seg selv er en god investering i fremtiden. Tar du i tillegg en utdanning du interesserer deg for, blir det lettere å fullføre utdanningen og å oppnå gode resultater.

Gode resultater og interesse er gode kort på handa når du skal videre ut å søke jobb.

Overrein forteller at mange synes det er vanskelig å ta et valg og orientere seg blant alle mulighetene. Hun anbefaler de som er usikker om å ikke bare følge magefølelsen.

– Magefølelsen er god på småvalg i livet og til å sortere den enorme mengden informasjon vi tar inn i hverdagen. Likevel kan den være en dårlig veileder når vi skal ta viktige og kompliserte valg.

For magefølelsen baserer seg på lett tilgjengelig informasjon, for eksempel utdanning som foreldre og venner har, eller det pressen ofte skriver om.

– Problemet er at det er ikke sikkert at det som venner prater om eller som det står om i pressen er beste valg for deg.

Overrein råder derfor søkere til å følge seks trinn for å gjøre best mulig valg:

Snevre inn basert på alternativene du har funnet så langt

Ta en stresstest: Se for deg at alt går galt med toppvalget ditt innen fem år. Er du likevel fornøyd? Eller er det nye momenter som gikk opp for deg nå

Overrein minner om at usikkerhet er helt naturlig, men at det betyr ikke at valget er galt.

– Hvis du har fulgt disse stegene, blir valget du tar uansett mer gjennomtenkt enn om du kun fulgte magefølelsen.

 rådvill, kan du kanskje prate med en karriereveileder eller sjekke 

Mange som tar kontakt med utdanning.no og karriereveiledning forteller at det er viktig for dem å studere noe som kan gi dem en en sikker jobb. Det er heller ikke ufornuftig å tenke gjennom, når en skal velge utdanning.

– Det er vanskelig å vite akkurat hvilke jobber det blir behov for i framtiden. Likevel går det an å sette seg inn i hvilke bransjer vi vet det er behov for kompetanse til.

Samtidig påpeker Overrein at dersom du velger noe du er interessert i, så er det lettere å holde motivasjonen oppe gjennom studietiden, men at det så klart aldri er feil å undersøke arbeidsmarkedet du går til.

– Du kan også sjekke hva utdanningsbeskrivelsen sier om jobbmulighetene etter studier. Det står på utdanningsstednes nettsider. Og så er det mulig å sjekke dagens arbeidsmarked opp mot utdanningen du vurderer. Gjør et søk på jobbportaler som arbeidsplassen.no jobbnorge.no eller finn.no.

Fristen for å søke om studieplass gjennom Samorda opptaks hovedopptak går ut mandag 15. april klokka 23.59. Samordna opptak oppfordrer til å sende søknaden allerede i dag.

– Det kan oppstå uforutsette ting i søknadsprosessen, som at Bank-ID ikke fungerer, du trenger svar på et spørsmål eller ditt eget nettverk er nede. Derfor er det lurt å være tidlig ute, sier Dag Hovdhaugen, divisjonsdirektør i godkjenning og opptak.

I tillegg minner han om at alle som har søkt innen fristen kan legge inn ti studier og at en kan bytte plass på disse fram til 1. juli, dersom du søker på høgskole eller universitet. Dersom du søker på fagskole kan du ikke endre rekkefølgen etter 15. april, men du får svar på søknaden tidligere.

Dersom du har spørsmål om søknadsprosessen eller hvordan du skal søke, anbefaler han å gå inn på samordnaopptak.no. Der finnes det mye informasjon om viktige frister og hva du må gjøre innen fristen går ut.

Og for de som fortsatt er usikre helt mot slutten, så holder Karriereveiledning.no åpent både søndag 14. april og frem til klokken 21 mandag 15. april. Der kan du få hjelp helt gratis av en karriereveileder.

Mange skal ta et viktig valg – Hva skal jeg studere?

Det skal Erasmus+-prosjektet AI Literacy Network in Primary Education (AILIT) forsøke å finne ut av. Kort fortalt skal prosjektet utvikle en digital plattform som gir elever i 1.-7. klasse mulighet til å skrive til hverandre på tvers av landegrenser.

– Målet er å forbedre motivasjonen og leseferdighetene til unge elever, sier førsteamanuensis i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS) og prosjektleder for AILIT, Arild Michel Bakken.

Prosjektet har fått 400 000 euro fra Erasmus+ over tre år. Det er UiS som er koordinator for prosjektet, med partnere i Spania, Portugal, Nederland og Irland.

– Vi brukte den europeiske universitetsalliansen vi er med i, 

, til å finne partnere. Alle universitetene som er med, har med seg en skole. På den måten sikrer vi at forskningen er praksisnær, sier Bakken.

Les mer om prosjektet på Universitetet i Stavanger sine nettsider: 

Fremmer elevenes engasjement for skriving gjennom internasjonalt samarbeid | Universitetet i Stavanger (uis.no)

Høyere yrkesfaglig utdanning

Driftsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Nasjonal klagenemnd for høgare yrkesfagleg utdanning

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Database for statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning (DBH-HYU)

Studiebarometeret for fagskoler

Fagskoleopptaket: Rekordmange har fått tilbud om studieplass

Gå direkte til

Tilskuddsutlysninger

Programmer og tilskuddsordninger

Arrangement

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Dokumenter

Ressurser og verktøy

Aktuelt

Prosjekteksempel