Erasmus+

Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Disse fagskolestudentene er mest fornøyde

Vil spre gode løsninger i hele fagskolesektoren

Tilskuddsordningen for driftsmidler til fagskolene

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Nasjonal klagenemnd for høgare yrkesfagleg utdanning

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Database for statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning (DBH-HYU)

Studiebarometeret for fagskoler

Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 

Utviklingsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning 2027 - Søkerwebinar

Spør ein ven om EØS-midlane!

Kunnskapsprat: Studiebarometeret for fagskoler – læringsmiljø og yrkesrelevans i en digital studiehverdag

Digitale innspillsmøter om nivåbeskrivelser i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) 

Registrering

Åpning av konferansen og velkommen

Vurdering i høyere yrkesfaglig utdanning 

Pause

Parallellsesjon 1

Lunsj 

Sosiale aktiviteter i regi av fagskolene

Arbeidslivsrelevans i høyere yrkesfaglig utdanning

Konferansemiddag

Registrering dag 2

Paneldebatt: hvem er fagskolestudenten?

Pause og utsjekk

Parallellsesjon 2

Dannelse og profesjonsidentitet i høyere yrkesfaglig utdanning

Lunsj

Konferanse for fagskolelærere 2026

Tilstanden i høyere yrkesfaglig utdanning 2026 

Registrering og mingling

Oppstart

Inkluderende læringsmiljø anno 2026

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) kartlegger tilrettelegging

Tilretteleggingsdebatten – hva sier de som står i det?

Faglige krav, rom for forskjeller - Faglærerperspektiver på tilrettelegging og inkluderende undervisning

Dysleksien og meg – fra student til underviser

Pause og forflytning til parallelle sesjoner

Parallelle sesjoner

Middag på hotellet

Statsråden møter sektoren

Møtet med generasjon Z – samtaler som skaper motivasjon

Mingling og nettverksbygging

Studentenes erfaringer med tilrettelegging

KI som verktøy for inkludering

Studentenes blikk på inkludering; samskaping av læringsmiljøer for alle

Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2026

Samfunnets kompetansebehov og strategisk bruk av Erasmus+

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Samtidig fortsetter arbeidet ved Senter for nyskapende utdanninger ved Fagskolen Rogaland ut 2027.

Sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning (SFY) ble etablert som en pilotordning for å prøve ut om en senterordning kan bidra til å styrke kvaliteten og statusen til høyere yrkesfaglig utdanning.

To sentre fikk SFY-status for perioden 2023-2026: Senter for erfaringsbasert læring ved Fagskolen Viken og Senter for nyskapende utdanninger ved Fagskolen Rogaland. Begge sentrene samler flere fagskoler og andre samarbeidspartnere i arbeidet med kvalitetsutvikling.

Nå forlenges pilotperioden med to år. Kunnskapsdepartementet har gitt tilslutning til forlengelsen for å gi et bedre grunnlag for å vurdere effektene av ordningen.

Etter en ny, lukket utlysning får Senter for erfaringsbasert læring ved Fagskolen Viken midler til å videreføre og videreutvikle arbeidet i 2027 og 2028.

SFY-ordningen skal bidra til kvalitetsutvikling som favner bredere enn den enkelte fagskole. 

 viser at det tar tid å utvikle tiltak som får effekt på tvers av sektoren. Samtidig peker evalueringen på en merverdi ved å kunne sette av ressurser til langsiktig utviklingsarbeid.Blant annet har ordningen gjort det mulig å etablere tiltak og utviklingsprosesser som trolig ikke ville blitt satt i gang uten slike dedikerte ressurser.

Evalueringen peker også på behovet for kvalitetsutvikling på sektornivå, der fagskolene kan samarbeid og dele erfaringer og løsninger, framfor at utviklingsarbeidet skjer parallelt ved den enkelte institusjon.

– Noe av det viktigste med denne typen utviklingsarbeid er at kunnskapen og løsningene ikke blir værende ved én institusjon. Vi ønsker at erfaringer som virker, skal prøves ut, videreutvikles og deles slik at de kan bidra til kvalitetsutvikling i hele fagskolesektoren, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

Senter for erfaringsbasert læring har i pilotperioden blant annet arbeidet med å styrke den pedagogiske kompetansen i høyere yrkesfaglig utdanning. Senteret har utviklet tilbud for fagskolelærere og etablert Fagskolepedagogisk forum, en møteplass for fagmiljøer fra hele sektoren. Følgeevalueringen viser høy deltakelse og etterspørsel etter flere av tiltakene.

– Vi er veldig glade for at arbeidet videreføres. Nå får vi to nye år til å bygge videre på Fagskolepedagogisk forum og jobbe enda mer med spredning, slik at slik at gode løsninger tas i bruk i hele fagskolesektoren, sier senterleder Tommy Hvidsten ved Senter for erfaringsbasert læring.

Evalueringen viser at senteret gjennom pilotperioden har utviklet arbeidet i retning av en katalysatorrolle, med vekt på deling, samskaping og kollegiale prosesser på tvers av fagskoler. Ifølge evaluator har denne tilnærmingen gitt større legitimitet og bredere involvering i sektoren.

I september 2026 arrangerte senter for erfaringsbasert læring og HK-dir en konferanse for lærere i sektoren. Her møtte over 200 lærere til erfaringsutveksling og faglig påfyll.

Får følge utviklingen ved begge sentrene

Erfaringene fra arbeidet ved begge pilotsentrene kan følges videre i 2027.

Også arbeidet ved Senter for nyskapende utdanninger ved Fagskolen Rogaland fortsetter. Senteret har fått utsatt prosjektperioden til utgangen av 2027, uten økt tilskudd.

Senter for nyskapende utdanninger har blant annet arbeidet med simuleringsmetodikk, metalæring og etablert møteplasser for dialog og erfaringsdeling om internasjonalisering. Det er også satt i gang et utviklingsarbeid for å utforske og videreutvikle nye former for samarbeid mellom fagskoler og arbeidsliv.

Følgeevalueringen viser at det er for tidlig å trekke sikre konklusjoner om de langsiktige effektene av SFY-ordningen. Flere tiltak har først vært operative i relativt kort tid.

En videreføring gir derfor mer tid til å hente erfaringer fra ulike tilnærminger til kvalitetsutvikling i høyere yrkesfaglig utdanning. Det vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan kvalitetsutvikling på tvers av fagskolesektoren kan organiseres fremover.

Til daglig jobber Anniken Ohrvik Olsen i et bofellesskap i Bergen. Samtidig tar hun videreutdanning i barsel- og barnepleie.

– Når jeg lærer noe nå, tenker jeg ofte: Dette skal jeg ta med meg ut på arbeidsplassen! Det kan handle om etikk og kommunikasjon, og hvordan man møter mennesker. En viktig del handler om å legge bort egne fordommer, møte mennesker slik de er og være på tilbudssiden, sier Olsen.

Hun er blant de mange fagskolestudentene som er fornøyde med utdanningen sin.

Olsen er en av over 10.000 fagskolestudenter som har svart på 

Den nasjonale undersøkelsen kartlegger hvordan de vurderer utdanningen sin.

I årets Studiebarometer for fagskoler svarer 89 prosent av studentene innen helse- og velferdsfag at de er fornøyde eller svært fornøyde med utdanningen.

Det er den høyeste andelen blant fagområdene i undersøkelsen, forteller Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Studenter innen økonomiske og administrative fag følger etter. 86 prosent av dem er fornøyde.

Til sammenligning er 72 prosent av studentene innen tekniske fag fornøyde, 71 prosent innen samferdsel og 69 prosent innen data og IT.

For Anniken Ohrvik Olsen er praksis en viktig del av utdanningen. Hun får bruke det hun lærer, samtidig som hun får erfaring fra arbeidslivet.

– Dette siste året har jeg vært med over 20 fødsler, inkludert to tvillingfødsler. Det er jo fantastisk. I tillegg har jeg hatt fem uker med barselpraksis, sier Olsen.

Hun opplever også at de ansatte på arbeidsplassene gjerne deler kunnskapen sin.

– Helsevesenet er jo kjent for å ha litt hierarkier. Men jeg erfarer at når jeg stiller spørsmål, så er folk villige til å lære bort. Det liker jeg godt, sier hun.

Studiebarometeret viser at fagskolestudentene stort sett er fornøyde med hvordan utdanningen er knyttet til arbeidslivet.

Her skiller studentene innen helse- og velferdsfag seg særlig positivt ut.

– Studentene på helse og velferd vurderer yrkestilknytningen særlig positivt. Det tyder på at svært mange av dem ser en tydelig sammenheng mellom det de lærer og den type kompetanse som arbeidslivet faktisk trenger, sier Sveinung Skule.

Dette kjenner Vivian Matre igjen. Hun er utdanningsfaglig ansvarlig for helse ved Fagskolen Diakonova.

– Det studentene våre lærer i en undervisningstime i dag, kan de ta direkte inn i jobben sin i morgen. De ser helt tydelig nytteverdien av det de lærer, og kan bruke det til å styrke kvaliteten i tjenestene, sier Matre.

Hun trekker fram bedre oppfølging av pasienter og pårørende, nye arbeidsmetoder og bedre rutiner som eksempler.

Studentene gir også gode vurderinger av undervisningen. De fleste mener at lærerne har nødvendig faglig kompetanse, og at undervisningen gir dem ny kunnskap.

Tre av fire fagskolestudenter tar utdanningen helt eller delvis på nett.

Likevel er de som studerer utelukkende på nett, like fornøyde som andre studenter. På noen områder er de til og med mer fornøyde.

– En viktig forklaring kan være at mange allerede er i jobb. De har et fagfellesskap og et læringsmiljø på arbeidsplassen, med kolleger, eksperter og utstyr rundt seg, sier han.

Samtidig mener han at det stiller store krav til hvordan fagskolene legger opp den digitale undervisningen.

Men hvordan skaper man et godt studiemiljø når studentene ikke møtes i et klasserom?

Barbro Lindkvam var spent på dette da hun høsten 2024 begynte på videreutdanning i velferdsteknologi. Hele studiet foregikk digitalt.

– Men vi ble godt kjent, altså. Vi ble en skikkelig klasse. Jeg likte godt å ha denne kjappe og enkle tilgangen til klasserommet: på nett, hjemme hos meg selv. Jeg kom hjem fra jobb, rakk å lage mat til ungene og logge meg på, sier Lindkvam.

De fleste studentene var voksne, hadde jobb og familie. Det preget også studiemiljøet.

– Vi var opptatt av å lære, først og fremst, ikke av å gå ut om kveldene, sier hun humrende.

Anniken Ohrvik Olsen har en lignende studiehverdag.

Hver tirsdag deltar hun i felles nettundervisning fra klokken 9 til 15. I tillegg har hun én eller to fysiske samlinger i halvåret.

Der møter hun medstudenter fra hele landet, med ulik bakgrunn og erfaring.

Gjennomsnittsalderen blant fagskolestudentene i Norge er 34 år. Mange kombinerer studiene med jobb og familie.

Ifølge Sveinung Skule ønsker mange å utvikle seg faglig, få nye muligheter i arbeidslivet eller å kvalifisere seg til andre oppgaver.

For Barbro Lindkvam kom behovet for videreutdanning da hun i 2024 fikk jobb ved Lillestrøm kommunes responssenter for velferdsteknologi og helsetjenester.

Der jobber de blant annet med trygghetsalarmer og annen teknologi som skal gjøre hverdagen tryggere for brukerne.

Lindkvam ønsket å lære mer om hvordan slik teknologi kan tas i bruk og tilpasses dem som trenger den.

I dag er hun med på å velge løsninger, følge opp brukere og vurdere hvordan teknologien fungerer.

Hun forteller at utdanningen har gjort henne tryggere i jobben. Hun har også fått høyere lønn og er blitt timelærer på fagskolestudiet hun selv tok.

– Jeg har fått enda mer interesse for jobben og faget. Egentlig ønsker jeg å lære mer, sier Barbro Lindkvam.

Anniken Ohrvik Olsen fortsetter foreløpig i jobben ved bofellesskapet i Bergen. På sikt ønsker hun å jobbe som barnepleier på sykehus, helst på føde- eller barselavdelingen.

Hun mener praksisperiodene har vært særlig viktige for å forstå det hun lærer.

– Jeg fungerer best når jeg får gjøre ting. Og på studiet har jeg fått ansikt på alt det som jeg har lest om i lærebøkene. Ute i praksis får jeg prøvd meg mer og mer. Av og til er det litt skummelt, men det er mest kjekt.

Samtidig vet hun at det fortsatt er mye å lære.

– Likevel føles det som om det er lenge til jeg er helt utlært, for det er så mange ulike situasjoner man havner i i dette yrket, sier Anniken Ohrvik Olsen.

Studiebarometeret er en nasjonal undersøkelse om hvordan fagskolestudenter vurderer utdanningen sin.

Årets resultater ble lagt fram 24. september av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

10.458 av 28.883 studenter svarte på undersøkelsen. Det gir en svarprosent på 36.

87 prosent mener at undervisningen gir dem ny kunnskap.

84 prosent mener at lærerne har nødvendig faglig kompetanse.

84 prosent mener at undervisningen er relevant for utdanningen.

Studentene er mindre fornøyde med tilbakemeldinger og vurderinger.

Anniken Ohrvik Olsen tar et toårig deltidsstudium i barsel- og barnepleie ved Fagskolen Diakonova.

Barbro Lindkvam har tatt en nettbasert deltidsutdanning ved samme fagskole.


Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) lanserte

Tre av fire fagskolestudenter tar utdanningen helt eller delvis nettbasert. Mange kombinerer utdanningen med jobb, familie og andre forpliktelser.

– Resultatene viser at de som tar nettbaserte og samlingsbaserte utdanninger er like fornøyde som de som tar stedsbaserte fagskoleutdanninger, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

– Det er kvaliteten i læringen og oppfølgingen som betyr mest for hvordan studentene vurderer utdanningen, ikke om den er nettbasert, samlingsbasert eller stedsbasert, legger han til.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes deltok på 

lanseringsarrangementet på Fagskolen Oslo

, sammen med ansatte og studenter i fagskoler og representanter fra arbeidslivet.

 uttaler ministeren at mangelen på arbeidskraft med rett kompetanse er en av våre største utfordringer, og at arbeidslivet trenger dyktige fagfolk som holder seg oppdatert hele yrkeslivet. 

– Derfor er det veldig bra at stadig flere velger å studere ved fagskoler, og at de aller fleste opplever utdanningen som god og nyttig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes.

Studenter på helse- og velferdsfag vurderer utdanningene høyt på flere områder, mens studentene på tekniske fag og IT-fag er mindre fornøyde.

Noen områder vurderes særlig høyt av alle studentene. Totalt mener:

84 prosent av studentene at underviserne har nødvendig faglig kompetanse

87 prosent at læringsaktivitetene gir dem ny kunnskap eller kompetanse

84 prosent mener aktivitetene er relevante for kompetansen utdanningen skal gi

Fagskolestudenter flest er fornøyde med utdanningen sin

– Jeg var redd for å velge feil. Jeg syntes også at det var et stort og ganske skummelt ansvar å ta som 18-åring. Selv om jeg hadde mange rundt meg som støttet meg, følte jeg meg litt alene om selve valget. Det føltes også som om det var min egen feil hvis jeg skulle angre eller ikke trives på studiet, sier Emmy Wang (19).

Da Emmy skulle velge utdanning, visste hun lenge at hun ville jobbe med mennesker. Utfordringen var å finne retningen som passet best. Hun vurderte flere studier, blant annet sykepleie, jordmorutdanning, lektorutdanning, juss, kriminologi og psykologi. Til slutt falt valget på psykologi.

I august flyttet Emmy fra Trollåsen i Akershus til Tromsø for å begynne på en treårig bachelor i psykologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Hun valgte Tromsø fordi det var lettere å komme inn der enn i Oslo, og fordi hun hadde hørt mye godt om student- og studiemiljøet. At faren hennes er fra Skibotn, gjorde også Nord-Norge mer kjent og nært.

Allerede det første året på videregående begynte Emmy å tenke mer konkret på videre studier, fordi valg av programfag året etter kunne åpne eller lukke enkelte utdanningsmuligheter. Usikkerheten ble sterkere da søknadsfristen nærmet seg.

– Det var veldig mye snakk blant klassekamerater, venner, familie og lærere om hva vi skulle søke. Jeg gikk mye fram og tilbake og overtenkte hva jeg skulle velge, sier hun.

Emmys erfaringer ligner på det mange ungdommer forteller om i rapporten 

Unges utdanningsvalg – valgprosess og påvirkningsfaktorer

. Institutt for samfunnsforskning (ISF) har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Et sentralt funn er at mange av ungdommene opplever utdanningsvalget som svært viktig og krevende. Frykten for å velge feil, følelsen av å ha dårlig tid og presset om å få gode karakterer går igjen i intervjuene.

Sara Seehuus, forsker ved ISF og prosjektleder for studien, mener ungdommenes egne beskrivelser viser hvor stort ansvar mange opplever at de står med.

– Det som kommer tydelig fram i de kvalitative intervjuene, er hvor stort mange unge opplever utdanningsvalget. Flere føler at de må velge riktig tidlig, og er bekymret for hvilke konsekvenser et feilvalg kan få for utdanning, arbeid og livet videre, sier Seehuus.

For Emmy ble erfaringene fra Nordseterhjemmet, et sykehjem i Oslo, viktige i valget av utdanning. Gjennom hele videregående jobbet hun der ved siden av skolen. Hun startet som frivillig som 16-åring og fikk senere betalt jobb som aktivitør. I arbeidet var hun tett på eldre med ulike behov, blant annet personer med demens og andre kognitive utfordringer.

– Jeg satte veldig pris på én-til-én-samtalene med de eldre og på å få en dypere forståelse av andre mennesker. Jeg syntes det var fascinerende å høre om tanker og følelser og ha dypere samtaler. Det dro meg mer i retning av psykologi, sier Emmy.

På Foss videregående hadde hun også psykologi som programfag i to år. Hun opplevde at faget kom naturlig til henne og syntes innholdet var spennende. Til slutt sto valget først og fremst mellom sykepleie og psykologi.

– Jeg brenner spesielt for psykisk helse og det mentale hos mennesker. Psykologi føltes mer som meg. Jeg likte også at studiet kan åpne flere dører videre, sier hun.

Hun trekker fram muligheter innen blant annet forskning, terapi, helse, skole, barnevern, HR og ledelse.

For å finne informasjon brukte Emmy blant annet Google, kunstig intelligens (KI), Utdanning.no, universitetenes nettsider og erfaringer fra eldre venner. Det ga henne mye kunnskap, men også mye å sortere.

– Jeg følte at mye av ansvaret lå på meg selv, og at jeg til tider kunne drukne litt i all informasjonen. Det var vanskelig å skille mellom ulike studietilbud og vite hva som var best, sier hun.

Hun fikk også karriereveiledning på Foss videregående. Emmy understreker at rådgiverne hadde mye kunnskap, og at skolen blant annet arrangerte informasjonsmøter med tidligere elever. Likevel savnet hun mer hjelp til å utforske hva som kunne passe akkurat henne.

– Jeg opplevde at det ofte handlet om spørsmål som «hva skal du studere?» og «hvor skal du studere?». Det er kanskje mest nyttig for dem som allerede vet omtrent hva de vil. Mye av det som handlet om personlig motivasjon og hvilke muligheter som kunne passe meg, måtte jeg undersøke på egen hånd, sier 19-åringen.

Behovet Emmy beskriver, kommer også fram i rapporten og i HK-dirs vurdering av funnene. Mange ungdommer etterspør mer og tidligere karriereveiledning gjennom skoleløpet, også på ungdomsskolen. Flere forteller at de selv må ta initiativ til å få veiledning, og at terskelen for å oppsøke rådgiver kan være høy.

– Jeg skulle gjerne fått mer personlig hjelp til å finne ut hva som kunne passe meg. Det kunne også vært nyttig å få et mer nøytralt blikk utenfra og en bredere forståelse av arbeidslivet og hvilke muligheter ulike utdanninger kan gi, sier Emmy.

Hun mener at mer individuell karriereveiledning allerede i første klasse på videregående kunne vært nyttig for henne og mange andre.

– Rapporten viser at mange unge opplever at ansvaret for å finne riktig vei på egen hånd, er stort og stressende. God karriereveiledning kan ha stor betydning for ungdom som er usikre på utdanningsvalg og fremtidig arbeidsliv. Derfor er det viktig at karriereveiledning er tilgjengelig tidlig nok, og både i ungdomsskolen og videregående skole, sier Ingjerd Espolin Gaarder, avdelingsdirektør i divisjon for karriereveiledning i HK-dir.

Hun mener også at det er viktig med et tilgjengelig tilbud som også når elever som ikke selv ber om hjelp.

– Veiledning er mer enn bare informasjon

Patrick Vestad, karriereveileder for Karriereveiledning.no, påpeker at det er viktig å skille mellom informasjon og veiledning.

– Veiledning er mer enn informasjon. Du trenger ikke å vite hva du vil studere for å ta kontakt med en karriereveileder. "Jeg vet ikke hva som passer for meg" er et veldig godt utgangspunkt. Da kan vi utforske interesser, muligheter og hva som er viktig for deg. Veiledning er mer enn informasjon, forklarer Vestad.

Han understreker at veilederen heller ikke skal velge på vegne av den unge.

– Målet er ikke at karriereveilederen skal gi deg svaret. Målet er å hjelpe deg med å forstå deg selv og mulighetene dine bedre, slik at du kan ta et valg du selv kan stå for.

Rapporten viser at interesse og trivsel er det ungdommene ofte trekker fram som viktigst når de selv forteller om motiver for utdanningsvalg. Samtidig er inntekt og økonomisk trygghet sentralt for mange. Ungdommene knytter blant annet økonomi til framtidig familie, høyere levekostnader og ønsket om økonomisk frihet. Emmy kjenner seg igjen i flere av disse tankene.

– Jeg valgte studium hovedsakelig med hjertet. Jeg vil glede meg til å gå på jobb hver dag og gjøre noe som er samfunnsnyttig og givende. Derfor vurderte jeg flere utdanninger innen helse og arbeid med mennesker. Jeg tenkte også på at dette er områder der det vil være behov for folk framover, og som ikke så lett kan erstattes av KI. Lønn er absolutt en viktig faktor, men ikke det viktigste for meg, sier 19-åringen.

Ifølge Emmy var hun også bekymret for jobbmulighetene etter bachelorgraden og for om det ville være mulig å studere videre. Hun tror mange unge legger større vekt på økonomisk trygghet enn før, fordi det har blitt dyrere å leve.

– God økonomi gir mer frihet på andre områder i livet. Jeg håper at jeg i framtiden kan bruke energien på familie, venner og andre viktige deler av livet, i stedet for å måtte stresse med å få hverdagen til å gå rundt, sier hun.

KI kan gi informasjon, men ikke hele svaret

Emmy brukte også KI da hun undersøkte ulike studier. Hun synes verktøyene var nyttige for å få oversikt, men at de allikevel ikke kan erstatte en samtale med et menneske.

– KI er god for å få generell oversikt og kan gi mye informasjon, men kan aldri erstatte fysisk interaksjon og et annet menneskes vurdering. Informasjonen er heller ikke alltid oppdatert. Personlig verdsetter jeg en rådgiver mye mer, sier hun.

Patrick Vestad sier at digitale ressurser kan hjelpe unge på ulike måter når de skal velge utdanning. Utdanning.no og Karriereveiledning.no med sine selvhjelpsverktøy kan gjøre det lettere å utforske utdanninger og yrker og sammenligne alternativer. Det er noe en individuell samtale med veileder på skolen eller Karriereveiledning.no kan hjelpe med.

– Det finnes mye god informasjon om utdanning og arbeidsliv på nettet. Utfordringen er ofte ikke å finne mer informasjon, men å finne ut hva informasjonen betyr for deg. Det er noe en individuell samtale kan hjelpe med, sier Patrick Vestad.

Flyttet langt for å ta studiet hun ønsket

Emmy har fått mye støtte fra familien gjennom valgprosessen. Det gjorde det også lettere å ta steget og flytte langt hjemmefra for å studere psykologi i Tromsø.

– Man skal jobbe store deler av livet, og da er det viktig å trives med det man gjør. Derfor er det viktig å velge ut fra egen motivasjon, og ikke andres forventninger eller meninger. Jeg var veldig fornøyd og lettet da jeg kom inn, men det var også skummelt å flytte og starte en helt ny hverdag, sier hun.

Selv om Emmy nå er tryggere på valget, mener hun det er helt normalt å være usikker underveis. Til andre unge som fortsatt ikke vet hva de skal velge, har hun ett råd:

– Nesten ingen vet med hundre prosent sikkerhet hva de vil bli. Det er aldri for sent å bytte retning. Mye av det du passer til og trives med, finner du først ut når du begynner. Veien blir til mens man går.

Unge vil ha mer veiledning når de skal velge utdanning 

– Jeg gleder meg veldig til å gå inn i den nye rollen. I HK-dir har jeg jobbet med alt fra utdanningskvalitet og innovasjon i utdanning til kompetansepolitikk og internasjonalt samarbeid. Det som gjør Erasmus+ så spennende er at programmet samler alle disse dimensjonene, sier Olsen Moberg, som skal fungere i stillingen fram til utgangen av februar 2027.

Hun overtar etter Vidar Pedersen, som flytter til Brussel for å bli spesialutsending for utdanning ved Norges delegasjon til EU.

Doblet budsjett og mer populært enn noensinne

– Når jeg nå forlater HK-dir etter 25 år, er det godt å vite at programmet er i gode hender internt og mer populært eksternt enn noensinne, sier Pedersen og peker på at norsk utdanningssektor aldri har vært mer aktiv i europeisk samarbeid enn nå.

I løpet av de siste fem årene er tilskuddsbudsjettene nesten doblet fra 26,5 millioner euro til 50 millioner euro.

– Alt tildeles. Og det kommer elever, lærlinger, studenter og deltakere i voksenopplæringen til gode. I tillegg gir det skoler og andre utdannings- og opplæringsinstitusjoner mulighet til faglig samarbeid gjennom et mangfold av europeiske partnerskap, sier Pedersen.

Kompetansepolitikk inn i ny programperiode

Olsen Moberg overtar i en periode hvor kompetansepolitikk får et stadig større fokus i EU, gjennom initiativer som Kompetanseunionen (Union of Skills).

– Dette er diskusjoner vi kjenner godt igjen fra Norge, der behovet for riktig kompetanse for samfunns- og arbeidsliv står høyt på den politiske agenda. Det blir veldig interessant å følge hvordan dette fokuset vil påvirke utviklingen av Erasmus+ inn mot neste programperiode som starter i 2028.

Ny sjef for Erasmus+

– Vi opplever stadig en økende interesse for mobilitet i Erasmus+. Det betyr at vi er i en situasjon hvor ikke alle får tildelt like mye midler som de ønsker. Men vi ser at institusjonene er fleksible og jobber for at flest mulig elever, lærlinger og studenter skal få muligheten til å dra på et utvekslingsopphold i Europa, sier fagdirektør for EU- samarbeid, Vidar Pedersen.

Se oversikt over alle tildelingene innen mobilitetstiltak i Erasmus+.

Erasmus+ er viktig for alle deler av utdanningssektoren

Deltakelse i programmet er viktig for alle deler av norsk utdanningssektor, og i år er det tildelt over 21,8 millioner euro til mobilitet innen grunnopplæringen.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Disse fagskolestudentene er mest fornøyde

Vil spre gode løsninger i hele fagskolesektoren