Erasmus+

Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Fagskolekonferansen 2026

Fagskolestudenter flest er fornøyde med utdanningen sin

Tilskuddsordningen for driftsmidler til fagskolene

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Nasjonal klagenemnd for høgare yrkesfagleg utdanning

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Database for statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning (DBH-HYU)

Studiebarometeret for fagskoler

Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 

Spør ein ven om EØS-midlane!

Kunnskapsprat: Studiebarometeret for fagskoler – læringsmiljø og yrkesrelevans i en digital studiehverdag

Digitale innspillsmøter om nivåbeskrivelser i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) 

Registrering

Åpning av konferansen og velkommen

Vurdering i høyere yrkesfaglig utdanning 

Pause

Parallellsesjon 1

Lunsj 

Sosiale aktiviteter i regi av fagskolene

Arbeidslivsrelevans i høyere yrkesfaglig utdanning

Konferansemiddag

Registrering dag 2

Paneldebatt: hvem er fagskolestudenten?

Pause og utsjekk

Parallellsesjon 2

Dannelse og profesjonsidentitet i høyere yrkesfaglig utdanning

Lunsj

Konferanse for fagskolelærere 2026

Tilstanden i høyere yrkesfaglig utdanning 2026 

Registrering og mingling

Oppstart

Inkluderende læringsmiljø anno 2026

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) kartlegger tilrettelegging

Tilretteleggingsdebatten – hva sier de som står i det?

Faglige krav, rom for forskjeller - Faglærerperspektiver på tilrettelegging og inkluderende undervisning

Dysleksien og meg – fra student til underviser

Pause og forflytning til parallelle sesjoner

Parallelle sesjoner

Middag på hotellet

Forventninger fra Kunnskapsdepartementet

Møtet med generasjon Z – samtaler som skaper motivasjon

Mingling og nettverksbygging

Studentenes erfaringer med tilrettelegging

KI som verktøy for inkludering

Programpost kommer

Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2026

Samfunnets kompetansebehov og strategisk bruk av Erasmus+

Erasmusseminaret for høgare utdanning 2026

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) lanserte

Tre av fire fagskolestudenter tar utdanningen helt eller delvis nettbasert. Mange kombinerer utdanningen med jobb, familie og andre forpliktelser.

– Resultatene viser at de som tar nettbaserte og samlingsbaserte utdanninger er like fornøyde som de som tar stedsbaserte fagskoleutdanninger, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir.

– Det er kvaliteten i læringen og oppfølgingen som betyr mest for hvordan studentene vurderer utdanningen, ikke om den er nettbasert, samlingsbasert eller stedsbasert, legger han til.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes deltok på 

lanseringsarrangementet på Fagskolen Oslo

, sammen med ansatte og studenter i fagskoler og representanter fra arbeidslivet.

 uttaler ministeren at mangelen på arbeidskraft med rett kompetanse er en av våre største utfordringer, og at arbeidslivet trenger dyktige fagfolk som holder seg oppdatert hele yrkeslivet. 

– Derfor er det veldig bra at stadig flere velger å studere ved fagskoler, og at de aller fleste opplever utdanningen som god og nyttig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes.

Studenter på helse- og velferdsfag vurderer utdanningene høyt på flere områder, mens studentene på tekniske fag og IT-fag er mindre fornøyde.

Noen områder vurderes særlig høyt av alle studentene. Totalt mener:

84 prosent av studentene at underviserne har nødvendig faglig kompetanse

87 prosent at læringsaktivitetene gir dem ny kunnskap eller kompetanse

84 prosent mener aktivitetene er relevante for kompetansen utdanningen skal gi

– Jeg var redd for å velge feil. Jeg syntes også at det var et stort og ganske skummelt ansvar å ta som 18-åring. Selv om jeg hadde mange rundt meg som støttet meg, følte jeg meg litt alene om selve valget. Det føltes også som om det var min egen feil hvis jeg skulle angre eller ikke trives på studiet, sier Emmy Wang (19).

Da Emmy skulle velge utdanning, visste hun lenge at hun ville jobbe med mennesker. Utfordringen var å finne retningen som passet best. Hun vurderte flere studier, blant annet sykepleie, jordmorutdanning, lektorutdanning, juss, kriminologi og psykologi. Til slutt falt valget på psykologi.

I august flyttet Emmy fra Trollåsen i Akershus til Tromsø for å begynne på en treårig bachelor i psykologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). Hun valgte Tromsø fordi det var lettere å komme inn der enn i Oslo, og fordi hun hadde hørt mye godt om student- og studiemiljøet. At faren hennes er fra Skibotn, gjorde også Nord-Norge mer kjent og nært.

Allerede det første året på videregående begynte Emmy å tenke mer konkret på videre studier, fordi valg av programfag året etter kunne åpne eller lukke enkelte utdanningsmuligheter. Usikkerheten ble sterkere da søknadsfristen nærmet seg.

– Det var veldig mye snakk blant klassekamerater, venner, familie og lærere om hva vi skulle søke. Jeg gikk mye fram og tilbake og overtenkte hva jeg skulle velge, sier hun.

Emmys erfaringer ligner på det mange ungdommer forteller om i rapporten 

Unges utdanningsvalg – valgprosess og påvirkningsfaktorer

. Institutt for samfunnsforskning (ISF) har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Et sentralt funn er at mange av ungdommene opplever utdanningsvalget som svært viktig og krevende. Frykten for å velge feil, følelsen av å ha dårlig tid og presset om å få gode karakterer går igjen i intervjuene.

Sara Seehuus, forsker ved ISF og prosjektleder for studien, mener ungdommenes egne beskrivelser viser hvor stort ansvar mange opplever at de står med.

– Det som kommer tydelig fram i de kvalitative intervjuene, er hvor stort mange unge opplever utdanningsvalget. Flere føler at de må velge riktig tidlig, og er bekymret for hvilke konsekvenser et feilvalg kan få for utdanning, arbeid og livet videre, sier Seehuus.

For Emmy ble erfaringene fra Nordseterhjemmet, et sykehjem i Oslo, viktige i valget av utdanning. Gjennom hele videregående jobbet hun der ved siden av skolen. Hun startet som frivillig som 16-åring og fikk senere betalt jobb som aktivitør. I arbeidet var hun tett på eldre med ulike behov, blant annet personer med demens og andre kognitive utfordringer.

– Jeg satte veldig pris på én-til-én-samtalene med de eldre og på å få en dypere forståelse av andre mennesker. Jeg syntes det var fascinerende å høre om tanker og følelser og ha dypere samtaler. Det dro meg mer i retning av psykologi, sier Emmy.

På Foss videregående hadde hun også psykologi som programfag i to år. Hun opplevde at faget kom naturlig til henne og syntes innholdet var spennende. Til slutt sto valget først og fremst mellom sykepleie og psykologi.

– Jeg brenner spesielt for psykisk helse og det mentale hos mennesker. Psykologi føltes mer som meg. Jeg likte også at studiet kan åpne flere dører videre, sier hun.

Hun trekker fram muligheter innen blant annet forskning, terapi, helse, skole, barnevern, HR og ledelse.

For å finne informasjon brukte Emmy blant annet Google, kunstig intelligens (KI), Utdanning.no, universitetenes nettsider og erfaringer fra eldre venner. Det ga henne mye kunnskap, men også mye å sortere.

– Jeg følte at mye av ansvaret lå på meg selv, og at jeg til tider kunne drukne litt i all informasjonen. Det var vanskelig å skille mellom ulike studietilbud og vite hva som var best, sier hun.

Hun fikk også karriereveiledning på Foss videregående. Emmy understreker at rådgiverne hadde mye kunnskap, og at skolen blant annet arrangerte informasjonsmøter med tidligere elever. Likevel savnet hun mer hjelp til å utforske hva som kunne passe akkurat henne.

– Jeg opplevde at det ofte handlet om spørsmål som «hva skal du studere?» og «hvor skal du studere?». Det er kanskje mest nyttig for dem som allerede vet omtrent hva de vil. Mye av det som handlet om personlig motivasjon og hvilke muligheter som kunne passe meg, måtte jeg undersøke på egen hånd, sier 19-åringen.

Behovet Emmy beskriver, kommer også fram i rapporten og i HK-dirs vurdering av funnene. Mange ungdommer etterspør mer og tidligere karriereveiledning gjennom skoleløpet, også på ungdomsskolen. Flere forteller at de selv må ta initiativ til å få veiledning, og at terskelen for å oppsøke rådgiver kan være høy.

– Jeg skulle gjerne fått mer personlig hjelp til å finne ut hva som kunne passe meg. Det kunne også vært nyttig å få et mer nøytralt blikk utenfra og en bredere forståelse av arbeidslivet og hvilke muligheter ulike utdanninger kan gi, sier Emmy.

Hun mener at mer individuell karriereveiledning allerede i første klasse på videregående kunne vært nyttig for henne og mange andre.

– Rapporten viser at mange unge opplever at ansvaret for å finne riktig vei på egen hånd, er stort og stressende. God karriereveiledning kan ha stor betydning for ungdom som er usikre på utdanningsvalg og fremtidig arbeidsliv. Derfor er det viktig at karriereveiledning er tilgjengelig tidlig nok, og både i ungdomsskolen og videregående skole, sier Ingjerd Espolin Gaarder, avdelingsdirektør i divisjon for karriereveiledning i HK-dir.

Hun mener også at det er viktig med et tilgjengelig tilbud som også når elever som ikke selv ber om hjelp.

– Veiledning er mer enn bare informasjon

Patrick Vestad, karriereveileder for Karriereveiledning.no, påpeker at det er viktig å skille mellom informasjon og veiledning.

– Veiledning er mer enn informasjon. Du trenger ikke å vite hva du vil studere for å ta kontakt med en karriereveileder. "Jeg vet ikke hva som passer for meg" er et veldig godt utgangspunkt. Da kan vi utforske interesser, muligheter og hva som er viktig for deg. Veiledning er mer enn informasjon, forklarer Vestad.

Han understreker at veilederen heller ikke skal velge på vegne av den unge.

– Målet er ikke at karriereveilederen skal gi deg svaret. Målet er å hjelpe deg med å forstå deg selv og mulighetene dine bedre, slik at du kan ta et valg du selv kan stå for.

Rapporten viser at interesse og trivsel er det ungdommene ofte trekker fram som viktigst når de selv forteller om motiver for utdanningsvalg. Samtidig er inntekt og økonomisk trygghet sentralt for mange. Ungdommene knytter blant annet økonomi til framtidig familie, høyere levekostnader og ønsket om økonomisk frihet. Emmy kjenner seg igjen i flere av disse tankene.

– Jeg valgte studium hovedsakelig med hjertet. Jeg vil glede meg til å gå på jobb hver dag og gjøre noe som er samfunnsnyttig og givende. Derfor vurderte jeg flere utdanninger innen helse og arbeid med mennesker. Jeg tenkte også på at dette er områder der det vil være behov for folk framover, og som ikke så lett kan erstattes av KI. Lønn er absolutt en viktig faktor, men ikke det viktigste for meg, sier 19-åringen.

Ifølge Emmy var hun også bekymret for jobbmulighetene etter bachelorgraden og for om det ville være mulig å studere videre. Hun tror mange unge legger større vekt på økonomisk trygghet enn før, fordi det har blitt dyrere å leve.

– God økonomi gir mer frihet på andre områder i livet. Jeg håper at jeg i framtiden kan bruke energien på familie, venner og andre viktige deler av livet, i stedet for å måtte stresse med å få hverdagen til å gå rundt, sier hun.

KI kan gi informasjon, men ikke hele svaret

Emmy brukte også KI da hun undersøkte ulike studier. Hun synes verktøyene var nyttige for å få oversikt, men at de allikevel ikke kan erstatte en samtale med et menneske.

– KI er god for å få generell oversikt og kan gi mye informasjon, men kan aldri erstatte fysisk interaksjon og et annet menneskes vurdering. Informasjonen er heller ikke alltid oppdatert. Personlig verdsetter jeg en rådgiver mye mer, sier hun.

Patrick Vestad sier at digitale ressurser kan hjelpe unge på ulike måter når de skal velge utdanning. Utdanning.no og Karriereveiledning.no med sine selvhjelpsverktøy kan gjøre det lettere å utforske utdanninger og yrker og sammenligne alternativer. Det er noe en individuell samtale med veileder på skolen eller Karriereveiledning.no kan hjelpe med.

– Det finnes mye god informasjon om utdanning og arbeidsliv på nettet. Utfordringen er ofte ikke å finne mer informasjon, men å finne ut hva informasjonen betyr for deg. Det er noe en individuell samtale kan hjelpe med, sier Patrick Vestad.

Flyttet langt for å ta studiet hun ønsket

Emmy har fått mye støtte fra familien gjennom valgprosessen. Det gjorde det også lettere å ta steget og flytte langt hjemmefra for å studere psykologi i Tromsø.

– Man skal jobbe store deler av livet, og da er det viktig å trives med det man gjør. Derfor er det viktig å velge ut fra egen motivasjon, og ikke andres forventninger eller meninger. Jeg var veldig fornøyd og lettet da jeg kom inn, men det var også skummelt å flytte og starte en helt ny hverdag, sier hun.

Selv om Emmy nå er tryggere på valget, mener hun det er helt normalt å være usikker underveis. Til andre unge som fortsatt ikke vet hva de skal velge, har hun ett råd:

– Nesten ingen vet med hundre prosent sikkerhet hva de vil bli. Det er aldri for sent å bytte retning. Mye av det du passer til og trives med, finner du først ut når du begynner. Veien blir til mens man går.

Unge vil ha mer veiledning når de skal velge utdanning 

– Jeg gleder meg veldig til å gå inn i den nye rollen. I HK-dir har jeg jobbet med alt fra utdanningskvalitet og innovasjon i utdanning til kompetansepolitikk og internasjonalt samarbeid. Det som gjør Erasmus+ så spennende er at programmet samler alle disse dimensjonene, sier Olsen Moberg, som skal fungere i stillingen fram til utgangen av februar 2027.

Hun overtar etter Vidar Pedersen, som flytter til Brussel for å bli spesialutsending for utdanning ved Norges delegasjon til EU.

Doblet budsjett og mer populært enn noensinne

– Når jeg nå forlater HK-dir etter 25 år, er det godt å vite at programmet er i gode hender internt og mer populært eksternt enn noensinne, sier Pedersen og peker på at norsk utdanningssektor aldri har vært mer aktiv i europeisk samarbeid enn nå.

I løpet av de siste fem årene er tilskuddsbudsjettene nesten doblet fra 26,5 millioner euro til 50 millioner euro.

– Alt tildeles. Og det kommer elever, lærlinger, studenter og deltakere i voksenopplæringen til gode. I tillegg gir det skoler og andre utdannings- og opplæringsinstitusjoner mulighet til faglig samarbeid gjennom et mangfold av europeiske partnerskap, sier Pedersen.

Kompetansepolitikk inn i ny programperiode

Olsen Moberg overtar i en periode hvor kompetansepolitikk får et stadig større fokus i EU, gjennom initiativer som Kompetanseunionen (Union of Skills).

– Dette er diskusjoner vi kjenner godt igjen fra Norge, der behovet for riktig kompetanse for samfunns- og arbeidsliv står høyt på den politiske agenda. Det blir veldig interessant å følge hvordan dette fokuset vil påvirke utviklingen av Erasmus+ inn mot neste programperiode som starter i 2028.

Ny sjef for Erasmus+

– Vi opplever stadig en økende interesse for mobilitet i Erasmus+. Det betyr at vi er i en situasjon hvor ikke alle får tildelt like mye midler som de ønsker. Men vi ser at institusjonene er fleksible og jobber for at flest mulig elever, lærlinger og studenter skal få muligheten til å dra på et utvekslingsopphold i Europa, sier fagdirektør for EU- samarbeid, Vidar Pedersen.

Se oversikt over alle tildelingene innen mobilitetstiltak i Erasmus+.

Erasmus+ er viktig for alle deler av utdanningssektoren

Deltakelse i programmet er viktig for alle deler av norsk utdanningssektor, og i år er det tildelt over 21,8 millioner euro til mobilitet innen grunnopplæringen.

Innen individuell mobilitet i høyere utdanning er det tildelt over 18,8 millioner euro. Totalt søkte institusjonene om stipendmidler til 7587 studenter og 1914 ansatte. NTNU har fått flest midler, etterfulgt av UiB og UiO (som i fjor).

– Erasmus+ er en viktig del av Norges forhold til Europa. Det er gledelig å se at det er stor interesse i en tid hvor vi kanskje opplever en tendens til å være mindre åpne mot verden, sier Pedersen.

Rekordstor interesse for global mobilitet

Innen global mobilitet i høyere utdanning var det rekordstor interesse i år, og det er nå tildelt over 2,9 millioner euro til 16 ulike institusjoner. Disse har fått støtte til 49 mobilitetsprosjekt, med 35 forskjellige land. De mest populære samarbeidslandene var Brasil og USA.

43 millioner euro til mobilitet i Erasmus+

Kunnskapskontoret i Brussel (Norcore - Norwegian Contact Office for Research, Innovation and Education) er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Kontoret fungerer som en lyttepost og formidler oppdatert innsikt om utviklingen i EUs forsknings-, utdannings- og innovasjonspolitikk til norske aktører. Samtidig arbeider kontoret for å sikre best mulig gjennomslag for norske interesser. Dette skjer blant annet gjennom aktiviteter og møteplasser som fremmer samarbeid mellom norske og europeiske miljøer.

Etter ti år med felles kontor i EU-hovedstanden, er det nå viktigere enn noen gang med norsk tilstedeværelse i Brussel, mener de tre direktørene.

– I dag har EU en overordnet politikk på konkurransekraft som former programmene innen utdanning, forskning og innovasjon på en helt annen måte enn tidligere. Derfor er det minst like relevant som før for alle de tre organisasjonene å sitte sammen på Kunnskapskontoret, sier direktør i HK-dir, Sveinung Skule.

Forskningsrådets direktør Mari Sundli Tveit er enig.

– Samarbeidet med Innovasjon Norge og HK-dir gjør det mulig å kombinere våre styrker til felles beste. Tempoet i EU er skrudd opp, og politikk og forskning er langt tettere koblet sammen enn tidligere. Derfor er vårt felles kontor i Brussel viktigere enn noen gang, sier hun.

– I en tid der konkurransekraft, innovasjon og sikkerhet står høyt på EUs dagsorden, er det avgjørende at Norge er tett på. Kunnskapskontoret i Brussel gir oss en unik kombinasjon av innsikt, nettverk og påvirkningskraft som gjør det mulig å koble norske bedrifter og kunnskapsmiljøer tettere på europeiske samarbeid, sier direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Kontoret har et stort nettverk med norske aktører i Brussel, men også med andre europeiske organisasjoner, og bidrar med å fremme norske posisjoner og interesser gjennom disse. 

Spesialutsending for utdanning ved Norges delegasjon til EU, Mads Gravås, er takknemlig for jobben som gjøres for norske aktører.

– Kunnskapskontoret gjør en uvurderlig jobb med å koble Norge til Europa gjennom utdanning, forskning, innovasjon, samarbeid og langsiktige partnerskap, sier han.

Spesialisert kunnskap og merverdi for norske aktører

Ved NTNUs Brusselkontor feires det også 10-årsjubileum i år, og direktør Massimo Busuoli trekker frem viktigheten av å ha en aktør som tilrettelegger for nettverksbygging og dialog mellom de norske miljøene.

– Vi har hatt stor nytte av den gjensidige utvekslingen og støtten fra alle de tre Norcore-partnerne. Vi er også svært takknemlige for tilgjengeligheten de har vist når vi har hatt behov for å dra nytte av deres kunnskap om europeisk politikk. Det er av stor betydning for en enkelt nasjonal aktør som opererer i Brussel å ha en lokal inngang til det nasjonale systemet, slik at vi kan tilpasse arbeidet vårt best mulig til nasjonale prioriteringer og strategier. Dette er en krevende rolle å fylle, og Norcore har håndtert den på en fremragende måte.

Oppdaterte innblikk innen kunnskapssamarbeid i EU

Også de norske regionkontorene i Brussel har nytte av et samlet, norsk kunnskapskontor.

– Det er svært viktig for oss som regionskontor å ha jevnlige møter med norske aktører som har mer spesialisert kunnskap enn det vi har, slik at våre medlemmer kan få oppdaterte innblikk i hva som skjer innen kunnskapssamarbeid i EU sett med norske øyne. Norcore gir på denne måten masse merverdi for oss, både gjennom å være en møtearena, men også som bidragsytere i våre mange besøksprogram, sier direktør ved Osloregionens Europakontor, Gunnar Selvik.

De tre direktørene er opptatt av at Kunnskapskontoret skal fortsette å være åpent og tilgjengelig for norske aktører.

– Kontoret er ikke bare et kontor for HK-dir, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Norske aktører kan benytte seg av møterom når de for eksempel skal ha prosjektmøter i Brussel, og våre ansatte stiller gjerne opp for en prat med aktører som søker informasjon, sier de.

Kunnskapskontoret ble opprettet i 2016 av Kunnskapsdepartementet med mål om å styrke Norges posisjon i det europeiske utdannings-, forsknings- og innovasjonssamarbeidet. 10-årsjubileet markeres med et arrangement 24. juni ved Norges Hus i Brussel.



10 år i Brussel: – Viktigere enn noen gang med norsk tilstedeværelse 

Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2026

 viser at det var om lag 36 100 fagskulestudentar i 2025. Det er seks prosent fleire enn året før.

– Tilstandsrapporten viser ein sektor i tydeleg utvikling. Vi ser vekst i studenttal, fleire og meir fleksible utdanningstilbod og ei sterk kopling til behova i arbeidslivet. Rapporten gir eit viktig kunnskapsgrunnlag for vidare utvikling og politikkutforming på området, seier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir).

Mange av studentane byggjer vidare på fagbrev og arbeidserfaring for å få nye moglegheiter i arbeidslivet. Kristian Spikkeland (29) er ein av dei.

Då 29-åringen frå Finsland jobba som tømrar, ønskte han fleire moglegheiter innan sitt eige fagfelt. Han hadde tidlegare teke utdanning innan bygningsinformasjonsmodellering (BIM) ved Fagskulen i Viken, og valde å byggje vidare på kompetansen gjennom byggutdanning ved Fagskulen i Agder.

– Eg ønskte fleire moglegheiter innanfor mitt eige fagfelt, samtidig som eg såg føre meg ein arbeidskvardag som var mindre fysisk krevjande, seier Spikkeland.

For han var det viktig å kunne kombinere jobb og utdanning.

– Fleksibel arbeidsgivar og god struktur i kvardagen gjorde det mogleg å studere ved sida av jobb, seier han.

Medan Spikkeland framleis studerte, fekk han jobb som lærar ved Fagskulen i Agder. I dag underviser han i BIM og andre byggrelaterte fag.

– Utdanninga har gitt meg mange fleire moglegheiter som eg tidlegare berre kunne drøyme om, seier Spikkeland.

Overgangen frå tømrar til lærar har gitt han ein heilt ny arbeidskvardag.

– Arbeidsoppgåvene mine handlar no om planlegging, undervisning, vurdering, utvikling av studietilbod og oppfølging av studentar. Eg set større pris på regnvêrsdagar no enn då eg jobba ute på byggjeplass i all slags vêr, seier han.

Tekniske fag er det største fagområdet. I 2025 var det over 11 500 studentar innan tekniske fag.

Dei tre største fagområda, som er tekniske fag, helse- og velferdsfag og økonomi- og administrasjonsfag, utgjer no 77 prosent av alle studentane.

Veksten kjem samstundes som arbeidslivet etterspør fleire med kompetanse innan industri, energi, bygg og anlegg. Mange av studentane er fagarbeidarar som ønskjer å utvikle seg vidare i yrket, ta meir ansvar eller kvalifisere seg for nye oppgåver.

Rapporten viser òg sterk vekst innan helse- og velferdsfag og økonomi- og administrasjonsfag. Innan økonomi- og administrasjonsfag er det særleg yrkesretta leiarutdanningar som driv veksten.

Dei fleste studentane tek framleis lengre utdanningar. Hausten 2025 var om lag 80 prosent av studentane registrerte på gradsutdanningar på 60 studiepoeng eller meir. Samstundes har delen gått ned med tre prosentpoeng frå året før.

Korte utdanningstilbod under 30 studiepoeng har vakse. I 2025 tok om lag 10 prosent av studentane slike tilbod, ein auke på to prosentpoeng frå 2024.

– Tala viser at fagskulane både tilbyr solide gradsutdanningar og kortare utdanningar som kan gi raskt kompetansepåfyll. Det gjer sektoren relevant både for dei som vil byggje ein ny karriereveg, og for dei som treng målretta vidareutdanning i jobben, seier Skule.

For mange er fleksibilitet avgjerande. Tre av fire studentar studerer på deltid. Etter fleire år med sterk vekst har nettbaserte utdanningar med samlingar blitt den vanlegaste studieforma blant studentane.

I 2025 valde 17 300 studentar nettbasert utdanning med samlingar. Det svarer til 48 prosent av studentane. Samstundes studerte 10 700 heilt nettbasert, medan 8 100 følgde stadbaserte utdanningar.

Veksten i høgare yrkesfagleg utdanning skjer særleg i nettbaserte utdanningar, både med og utan samlingar. Desse fleksible tilboda gjer det mogleg å kombinere utdanning med arbeid. I 2025 var nettbasert utdanning med samlingar den største utdanningsforma.

Tal på studentar etter utdanningsform, 2021–2025

Utviklinga viser ei tydeleg dreiing mot meir fleksible utdanningar. Sidan 2021 har talet på studentar på nettbaserte utdanningar med samlingar meir enn dobla seg, med ein auke på rundt 9 200 studentar. 

I same periode har 3 700 færre studentar valt reine stadbaserte utdanningar. Det svarer til ein nedgang på 31 prosent. Reine nettstudium har òg vakse, med 2 400 fleire studentar sidan 2021.

– Tre av fire studentar studerer på deltid. Dette viser at fleksible utdanningstilbod i stor grad er tilpassa vaksne som kombinerer jobb, familieliv og utdanning, seier Skule.

IT har blitt det fjerde største fagområdet

For første gong er IT-fag skilt ut som eit eige fagområde i tilstandsrapporten. Studenttalet har auka kraftig sidan 2017. I 2025 var det om lag 3 700 studentar innan IT-fag. Dermed har IT blitt det fjerde største fagområdet i høgare yrkesfagleg utdanning.

– Samstundes viser rapporten at utviklinga innan IT-fag bør følgjast tett. Sjølv om studenttalet har auka kraftig over tid, har veksten flata ut dei siste åra. I delar av fagområdet er det òg teikn til at utdanningane ikkje treffer godt nok på behova i arbeidslivet, seier Skule.

Tilstandsrapporten stadfestar at høgare yrkesfagleg utdanning har fått ei tydelegare rolle i tilbodet av utdanning og kompetanse i Noreg.

– Med over 36 000 studentar og jamn vekst dei siste åra, bidreg fagskulane til å dekkje konkrete kompetansebehov i arbeidslivet, seier Skule.

Fagskulane veks i takt med arbeidslivet sitt behov for kompetanse

Siden fagskolene ble med i Samordna opptak i 2020, har antallet søkere økt fra rundt 9 000 til nesten 16 500 i 2026.

– Det er veldig gledelig at så mange søker fagskole. Tallene tyder på at fagskoleutdanning treffer et reelt behov i arbeidslivet, og at stadig flere ser at dette er en attraktiv vei til gode jobber, sier Sveinung Skule.

Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har ansvaret for det samordna opptaket til både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning).

Det er planlagt 14 806 studieplasser ved 24 fagskoler som deltar i årets opptak.

I underkant av 50 prosent av alle fagskoler er med i det samordna opptaket. Det er dermed om lag halvparten av studieplassene til fagskolene som blir fylt gjennom Samordna opptak. De resterende plassene blir tildelt i lokale opptak, og er ikke med i disse tallene.

Teknologiske fag er det klart største utdanningsområdet, med 9 540 førstevalgssøkere.

Førstevalgssøkere er søkere med et gitt studium som sitt førstevalg.

Deretter kommer helsefag, med nesten 3 200 førstevalgssøkere.

Til sammen står de to utdanningsområdene for 77 prosent av alle førstevalgssøkere til fagskoleutdanninger i det samordna opptaket.

Økonomi er den tredje største gruppen, og står for rundt 9 prosent av førstevalgssøkerne.

Det er sterk økning innen maritime fag, der antall søkere har økt med over 60 prosent siden 2023.

Høyest konkurranse om plassene ser vi i år på mediefag, som også er blant de minste utdanningsområdene.

Ved siden av mediefag er det fire utdanningsområder med flere førstevalgssøkere enn studieplasser: estetiske fag, teknologiske fag, land- og havbruk og informasjonteknologi.

Sistnevnte har hatt en betydelig og jevn økning i andel kvinnelige søkere: fra 11,5 prosent i 2021 til 28,5 prosent i 2026.

Tallgrunnlag og fakta om søkertallene til fagskoler i Samordna opptak 2026

Les om årets søkertall til høyere utdanning: 

Hva er de mest populære studiene i 2026?

Høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskolekonferansen 2026

Fagskolestudenter flest er fornøyde med utdanningen sin