Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Tilbudstall for fagskoler i Samordna opptak 2026

Fagskolekonferansen 2026

Tilskuddsordningen for driftsmidler til fagskolene

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Nasjonal klagenemnd for høgare yrkesfagleg utdanning

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Database for statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning (DBH-HYU)

Studiebarometeret for fagskoler

Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 

Tilstanden i høyere yrkesfaglig utdanning 2026 

Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø 2026

Samfunnets kompetansebehov og strategisk bruk av Erasmus+

Erasmusseminaret for høgare utdanning 2026

Direktør Sveinung Skule ønsker velkommen

Nye funn fra Kandidatundersøkelsen 2025 ved Rønnaug Haugland Lyckander, NIFU

Case-video: Kompetanseheving har flere roller

Panelsamtale

 Avsluttende samtale: veien videre

Kunnskapsprat: Ny kompetanse – samme jobb?

Utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning - spørsmål og svar

Søkarwebinar Erasmus+ Småskalapartnarskap

Søkarwebinar Erasmus+ Samarbeidspartnarskap

Søkerwebinar Erasmus+ 2026: Akkrediterte institusjoner (KA121) 

Søkerwebinar Erasmus+ 2026: Mobilitet innen grunnopplæring (KA122)

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Akkreditering for mobilitet

Utdanningskvalitetsprisen for høgare yrkesfagleg utdanning

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring (CoVE)

Siden fagskolene ble med i Samordna opptak i 2020, har antallet søkere økt fra rundt 9 000 til nesten 16 500 i 2026.

– Det er veldig gledelig at så mange søker fagskole. Tallene tyder på at fagskoleutdanning treffer et reelt behov i arbeidslivet, og at stadig flere ser at dette er en attraktiv vei til gode jobber, sier Sveinung Skule.

Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har ansvaret for det samordna opptaket til både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning).

Det er planlagt 14 806 studieplasser ved 24 fagskoler som deltar i årets opptak.

I underkant av 50 prosent av alle fagskoler er med i det samordna opptaket. Det er dermed om lag halvparten av studieplassene til fagskolene som blir fylt gjennom Samordna opptak. De resterende plassene blir tildelt i lokale opptak, og er ikke med i disse tallene.

Teknologiske fag er det klart største utdanningsområdet, med 9 540 førstevalgssøkere.

Førstevalgssøkere er søkere med et gitt studium som sitt førstevalg.

Deretter kommer helsefag, med nesten 3 200 førstevalgssøkere.

Til sammen står de to utdanningsområdene for 77 prosent av alle førstevalgssøkere til fagskoleutdanninger i det samordna opptaket.

Økonomi er den tredje største gruppen, og står for rundt 9 prosent av førstevalgssøkerne.

Det er sterk økning innen maritime fag, der antall søkere har økt med over 60 prosent siden 2023.

Høyest konkurranse om plassene ser vi i år på mediefag, som også er blant de minste utdanningsområdene.

Ved siden av mediefag er det fire utdanningsområder med flere førstevalgssøkere enn studieplasser: estetiske fag, teknologiske fag, land- og havbruk og informasjonteknologi.

Sistnevnte har hatt en betydelig og jevn økning i andel kvinnelige søkere: fra 11,5 prosent i 2021 til 28,5 prosent i 2026.

Tallgrunnlag og fakta om søkertallene til fagskoler i Samordna opptak 2026

Les om årets søkertall til høyere utdanning: 

Hva er de mest populære studiene i 2026?

Samordna opptak koordinerer opptaket til 24 fagskoler og 27 universiteter og høyskoler.

Samordna opptak er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

16 441 personer har søkt en fagskoleutdanning i 2026, fordelt på 487 ulike studier.


Gode søkertall til fagskolene

– 1 av 4 søkere har et helsefag som sitt førstevalg. Vi har en aldrende befolkning, og behovet for kompetent helsepersonell er stort allerede og vil bare øke i årene framover. Så dette er gode tall, sier Sveinung Skule.

Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), som har ansvaret for det samordna opptaket til høyere utdanning.

I alt er det snakk om 36 000 førstevalgssøkere til helsefag, tusen flere enn i fjor.

Økonomi og administrasjon er det nest mest populære utdanningsområdet. Over 28 000 studenter har denne type fag som sitt førstevalg, nesten 19 prosent av søkerne.

– Det er det høyeste tallet noensinne. Veksten fra i fjor er 8 prosent. Hvis vi derimot tar utgangspunkt i 2019, er veksten på hele 85 prosent, sier Skule.

Les også Kunnskapsdepartementets pressemelding: 

Kraftig økning i søkingen til høyere utdanning

Også samfunnsfag opplever en stor vekst i førstevalgssøkere i år. Nesten 20 000 har samfunnsfag som sitt førstevalg, opp hele 17 prosent fra i fjor.

– En forklaring er at det i år var mulig å søke på fire nye psykologistudier. De nye profesjonsstudiene i psykologi ved universitetene i Agder og Stavanger står for mesteparten av økningen med til sammen 2 350 søkere, sier Skule.

Figur 3.2 Førstevalgssøkere og antall studieplasser per utdanningsområde over tid

Topp fem utdanningsområder: flest førstevalgssøkere

Helsefag (36 120, som utgjør 24 prosent av søkerne)

Økonomisk-administrative fag (28 140, som utgjør 19 prosent)

Samfunnsfag (19 429, som utgjør 13 prosent)

Teknologiske fag (14 793, som utgjør 10 prosent)

Juridiske fag (10 801, som utgjør 7 prosent)

Blant søkerne er drøyt seks av ti kvinner og knapt fire av ti menn.

Det er flere måter å måle «mest populære studier» på. Hittil har vi omtalt utdanningsområder, som er store kategorier – og hvor de fleste rommer flere ulike utdanningstyper.

Hva om vi zoomer inn og spør: Hvilke enkeltstudier har aller flest førstevalgssøkere?

– Da ser bildet ganske annerledes ut. Rettsvitenskap/juss ligger som nummer én og to: UiO (2 372 søkere), foran UiB (2 245 søkere). Så følger siviløkonomstudiet ved NNH som nummer tre (1 944 søkere), forteller Skule.

Videre på listen er det ganske stor variasjon i studier, flere er innen psykologi og økonomisk-administrative fag.

Topp ti studier: flest førstevalgssøkere

Rettsvitenskap, Universitetet i Oslo (2 372)

Rettsvitenskap, Universitetet i Bergen (2 245)

Økonomi og administrasjon – siviløkonom, Norges Handelshøyskole (1 944)

HR-ledelse, deltid, Nord universitet (1 407)

Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU (1 283)

Sykepleie, Oslo, OsloMet - storbyuniversitetet (1 291)

Økonomi og administrasjon, OsloMet - storbyuniversitetet (1 204)

Det finnes enda en måte å måle «popularitet» på, nemlig hvor sterk konkurransen om plassene er.

Sagt på en annen måte: Hvilke enkeltstudier har flest førstevalgssøkere i forhold til hvor mange studieplasser som faktisk finnes?

– På denne listen finner vi flere enkeltstudier med få studieplasser og mange søkere. I år det mange nyopprettede studier med stor rift om plassene. Det tyder på at mange tilbydere virkelig har truffet et reelt marked, sier Skule.

Han viser til det nye deltidsstudiet i HR-ledelse ved Nord universitet, som har over 1 400 søkere til 40 plasser. Det betyr hele 35,2 førstevalgssøkere per planlagte studieplass.

– Rift om studieplassene blir det også på et nytt studium i toll og grensekontroll ved UiS, det nye profesjonsstudiet i psykologi ved UiA, og det nye studiet i spesialpedagogikk ved UiS, sier Skule.

Topp ti studier: flest førstevalgssøkere per studieplass

HR-ledelse, deltid, Nord universitet (35,2 førstevalgssøkere per plass)

Toll, vareførsel og grensekontroll, praksis i nord, Universitetet i Stavanger (32,8)

Psykologi, profesjonsstudium, Universitetet i Agder (32,2)

Spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger (26,6)

Medisin, Bergen/Haugesund, Universitetet i Bergen (21,4)

Kriminologi, årsstudium, Universitetet i Oslo (21)

Økonomi og finans, Universitetet i Oslo (19,4)

Psykologi, profesjonsstudium, Universitetet i Oslo (19,1)

Psykologi, profesjonsstudium Universitetet i Stavanger (18,9)

Kriminologi, bachelor, Universitetet i Oslo (15,5)

Årets tall til grunnskolelærerutdanningene er omtrent som fjorårets, samtidig som det i fjor var stor vekst på nettopp disse studiene. Veksten fra 2024 til 2025 var på 15 prosent.

På grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7 (GLU 1–7) er det over 1 900 førstevalgssøkere, godt over de 1 448 planlagte studieplassene. På GLU 5–10 derimot er det 1 234 søkere til 1 455 planlagte plasser.

– Det er gledelig at barnehagelærerutdanningene har oppgang i år, etter at søkertallene har falt fra år til år siden rekordåret 2019. Samtidig trenger vi langt flere til barnehagelærerutdanningene for å møte kompetansebehovene framover, sier Skule.

Han viser til oppsving også på lektorutdanningene, som har hele 10 prosent flere førstevalgssøkere enn i fjor.

Figur 3.5 Førstevalgssøkere og planlagte studieplasser per utdanningstype innen lærerutdanninger

Rift om studieplasser på jus og andre studier

Hvis vi nå vender tilbake til de større kategoriene og igjen snakker om utdanningsområder, så ser vi at det er hard kamp om plassene på juss, med 4,9 førstevalgssøkere per plass i landsgjennomsnitt.

Også på helsefag, samfunnsfag, økonomi og administrasjon, og mediefag er det konkurranse om plassene, om enn ikke like høy.

– Flere helsefaglige utdanninger har stor søkning. Så vi ser klart at ferske utdanningstilbud og tradisjonelle er attraktive, sier Skule.

Nett- og samlingsbaserte studier blir stadig mer populære. Totalt har 27 310 personer en fleksibel utdanning som sitt førstevalg.

– Det er 18 prosent av alle søkerne, og det høyeste antallet noensinne. De som søker fleksible studier, er i snitt eldre. Mange voksne studenter ønsker studier som kan kombineres med jobb og familieliv, sier Skule.

Det er fortsatt for tidlig å si hvor mange av søkerne som faktisk er kvalifiserte for studiene de har søkt på, og hvor mange som får tilbud om studieplass. Det blir klart 20. juli, når hovedopptaket er ferdig.

Søkerne kan fremdeles endre rekkefølgen på utdanningene de har søkt på.

– Fristen for å søke høyere utdanning har nå gått ut, men søkerne er ikke låst til den rekkefølgen de har satt opp. Helt frem til 1. juli står de fritt til å omprioritere mellom valgene sine. Svaret på hvor de har kommet inn, får de 20. juli, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Les mer om tallene fra årets opptak til høyere utdanning

Les mer om tallene fra årets opptak til høyere yrkesfaglig utdanning.

Antall førstevalgssøkere: 150 856 (2025: 142 004)

Antall utlyste studieplasser: 65 573 (2025: 64 542)

Antall utlyste studier: 1 395 (2025: 1 383)

Antall og andel kvinnelige søkere: 92 741 (61,5%) / 2025: 86 462 (60,9%)

Antall og andel mannlige søkere: 58 115 (38,5%) / 2025: 55 542 (39,1%)

Gjennomsnittsalder førstevalgssøkere: 25,5 år (som 2025)

Gjennomsnittsalder førstevalgssøkere til heltidsstudier: 24,6 (som i 2025)

Gjennomsnittsalder stedbaserte utdanninger: 23,9 år (2025: 24)

Gjennomsnittsalder for førstevalgssøkere deltid: 33,7 år (2025: 33,5)

Gjennomsnittsalder nett- og samlingsbaserte studier: 32,4 år (2025: 32,6)


Spørreskjemaet er nå bedre tilpasset særtrekk ved fagskolesektoren og fagskolestudenter, til forskjell fra universitets- og høyskolesektoren. Dette gjelder blant annet organisering av utdanningene, undervisningsformer og studentenes bakgrunn. Strukturen er tydeligere, spørsmålene er enklere å forstå og mer relevante for studentene, og dataene vi får ut av spørreundersøkelsen blir bedre, blant annet fordi de vil gi mer entydige tolkninger. For studentene skal undersøkelsen også oppleves mer konsis.

Innspill fra sektoren på det gamle spørreskjemaet viste at Studiebarometeret er et viktig verktøy for mange i sektoren. Samtidig påpekte mange at det var forbedringspotensial blant annet knyttet til relevans, omfang og struktur, samt gjennomføring og svarprosent. Disse innspillene bidro til at HK-dir i 2025 satt i gang en prosess med å forbedre spørreskjemaet.

Vi vil at Studiebarometeret skal være et nyttig grunnlag for fagskolenes kvalitetsutvikling. Samtidig skal resultatene kunne sammenlignes på tvers av sektoren. Det er en krevende balansegang, fordi fagskoleutdanningene og studentene er ulike.

Endringene vi har gjort gjør at undersøkelsen har en bedre balanse mellom relevans for den enkelte fagskole og mulighet for sammenligning på tvers av fagskoler. Noen fagskoler kan likevel oppleve at spørsmålene ikke dekker sine utdanninger og studenter like godt. Dette kan for eksempel gjelde spørsmål om yrkestilknytning og undervisere.

Nordisk institutt for innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) ble tildelt oppdraget med å foreslå et nytt spørreskjema. Kunnskapsdepartementet og Referansegruppen for Studiebarometeret, bestående hovedsakelig av representanter fra fagskoler, har gitt tilbakemeldinger på dette. HK-dir har så gjort samlede vurderinger og tilpasninger til endelig spørreskjema. Under finner du sentrale dokumenter knyttet til revideringen av spørreskjemaet.

NIFUs forslag til nytt spørreskjema og dokumentasjonsnotat

Vi har forbedret Studiebarometeret for fagskoler

– De som står i samme stilling som før utdanningen, opplever i større grad enn i tidligere undersøkelser at de får nye oppgaver, mer selvstendighet og ansvar. Samtidig er det færre som opplever økt lønn eller flere muligheter på arbeidsmarkedet, sier seniorrådgiver Terje Kolbu Jacobsen i avdeling for undersøkelser og analyser i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

, gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra HK-dir, viser en sektor i utvikling.

– Antallet kandidater har mer enn doblet seg siden 2017. Vi ser også en endring i hvem som tar fagskoleutdanning. Kandidatene er eldre enn før, og det er en gradvis økning i kvinneandelen og innvandrerandelen blant fagskoleutdannede, påpeker Kolbu Jacobsen.

Han viser også til at de fleste kommer raskt i jobb: Ni av ti er i arbeid året etter utdanningen, tre av fire jobber innenfor fagområdet sitt, og få er arbeidsledige.

Hvor lett det er å bytte jobb og utvikle karrieren, varierer mye mellom ulike fagområder, ifølge undersøkelsen. I videoen nedenfor kan du se hvordan fagskoleutdanning innen helsefag og maritime fag kan gi ulike utslag i arbeidslivet.

Video: Fagskolen Vestland, i samarbeid med Redink Vest og Screen Story  


Monica Lopes (48), som har jobbet på sterilsentralen på Haukeland sykehus i 17 år, tok fagskoleutdanning ved Fagskolen Vestland innenfor helsefag. Hun valgte deltidsstudiet i sterilforsyning og smittevern i helsetjenesten for å bli tryggere i jobben hun allerede hadde.

– Jeg har nå fått mer faglig kunnskap og blitt mer spesialisert i det jeg gjør, sier Lopes, som jobber som sterilforsyningstekniker.

Hun har fått flere oppgaver og større ansvar, men jobber fortsatt i samme stilling.

For Simon Aakre Pedersen (28), som har tatt maritim utdanning ved Fagskolen Vestland, har utdanningen hatt en annen effekt. Etter flere år som matros ønsket han å stige i gradene og ta steget videre som navigatør. Han valgte utdanningen dekksoffiser på ledelsesnivå, og angrer ikke.

– Fagskoleutdanningen ga meg mulighet til å ta mer ansvar og jobbe videre mot nye stillinger og høyere lønn. Først fikk jeg jobb som navigatør, og siden januar har jeg jobbet som styrmann. Målet nå er å bli kaptein. Med denne fagskoleutdanningen ligger alt til rette for det. Nå handler det bare om å bygge erfaring, sier 28-åringen fra Brekke.

Kontrasten mellom de to fagområdene illustrerer et hovedfunn i undersøkelsen:

I noen fag gir fagskoleutdanning klare karriereløp og lønnsvekst.

I andre fag brukes den først og fremst til å utvikle kompetansen i jobben man allerede har. Til tross for stort behov for kompetanse og arbeidskraft, blir de fleste i samme stilling og opplever minimal lønnsøkning.

Reiser viktige spørsmål for arbeidslivet

Funnene i Kandidatundersøkelsen 2025 danner grunnlaget for 

«Kunnskapsprat: Ny kompetanse – samme jobb?»

, et digitalt arrangement i regi av HK-dir tirsdag 14. april. Arrangementet er gratis og åpent for alle. 

– Hvorfor gir videreutdanningen ofte nye oppgaver, men ikke nødvendigvis endret stilling eller økt lønn? Er dette et tegn på at kompetansen ikke verdsettes nok, eller gjenspeiler det ulike sektorers egenart? Hva betyr det for rekruttering til etter- og videreutdanning i lys av økende kompetansebehov? lurer Kolbu Jacobsen på.

På arrangementet vil NIFU presentere de viktigste funnene fra den siste undersøkelsen. Deretter møtes representanter fra forskning, arbeidsliv og utdanning til panelsamtale om resultatene.

Flere tar fagskole, men færre bytter jobb  

Kunnskapsdepartementet har fastsatt reviderte retningslinjer for tilskuddsordningen til fagskoler. Forvaltningen av driftsmidlene til fagskoler er et viktig kompetansepolitisk virkemiddel for fylkeskommunene. Gjennom prioritering av midlene setter fylkeskommunene retning for hvilken type fagskoleutdanninger som tilbys med offentlige midler i regionene.

Tilskuddsordningen skal støtte opp under fylkeskommunenes kompetansepolitiske rolle og ansvar for høyere yrkesfaglig utdanning. For fagskolene som mottar tilskudd innebærer endringen at tilskuddet gis som rammetildeling med overordnede føringer.

– Retningslinjene tydeliggjør fylkeskommunenes handlingsrom, og gir grunnlag for at prioriteringer kan tilpasses regionale behov og forutsetninger, sier avdelingsdirektør, Else Kathrine Nesmoen.

Fylkeskommunene skal gi tilskudd til fagskoler som rammetildeling. Det betyr at fylkeskommunen gir et samlet tilskudd til fagskolen, basert på fylkets kompetansebehov og prioriteringer, og ikke lenger tilskudd om et visst antall studieplasser per utdanningstilbud.

Fylkeskommunene skal fastsette særskilte vilkår for den enkelte tilskuddsmottaker. Det gir fylkeskommunen mulighet til å definere rammen for hva fagskolen forventes å levere og blir målt på.

Retningslinjene tydeliggjør forventningene til kunnskapsbasert forvaltning og vurdering av måloppnåelse.

Retningslinjene inneholder et sett standardiserte maler for utlysning, søknad og vedtaksbrev, slik at prosessene blir mer enhetlig på tvers av fylkeskommunene.

Alle endringene og tilhørende maler finner du på våre nettsider. Du finner lenke nederst på denne siden.

Om tilskuddsordningen for driftsmidler til fagskolene

Driftsmidler til fagskoler bevilges årlig over kap. 240 post 60 under programkategori 07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning over Kunnskapsdepartementets budsjett.

I 2026 er tilskuddet som forvaltes av fylkeskommunene om lag 1,75 milliarder kroner.

Kunnskapsdepartementet har delegert administrasjonen av ordningen til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

Fylkeskommunene forvalter ordningen og fordeler driftsmidlene til fagskoler. Utlysninger publiseres på fylkeskommunenes egne nettsider.

Reviderte retningslinjer for driftsmidler til fagskoler 

– Bruk av kunstig intelligens skaper store muligheter for å styrke verdiskaping, automatisere repeterende og kjedelige oppgaver og utnytte de knappe arbeidskraftsressursene bedre, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

– Men digitalisering generelt, og økt bruk av KI spesielt, kan også bidra til å svekke nasjonal kontroll over data og infrastruktur, utfordre personvernet, svekke læringsprosessene og øke utenforskapet, sier Skule.

Utvalget har gått gjennom en omfattende litteratur om hvordan KI påvirker behovet for arbeidskraft, og resultatene spriker. Utvalget har derfor, ifølge Skule, valgt en annen tilnærming enn å prøve å forutse eller spå hvilke oppgaver «robotene kan ta over».

Utvalget har sett på hvilken kompetanse Norge trenger for å lykkes med digital omstilling, og foreslår seks prioriteringer for et kompetanseløft.

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling

Den digitale omstillingen har allerede skapt betydelig knapphet på digital kompetanse.

Generell digital kompetanse: evnen til å forstå og bruke digitale verktøy i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Fagspesifikk digital kompetanse: å løse fagspesifikke oppgaver med digital teknologi som støtte, for eksempel digitale journalverktøy

Spesialisert digital kompetanse: spisset mot å vedlikeholde, utvikle og forbedre IKT-løsninger, -systemer og -infrastruktur.

Digital kompetanse alene er ikke nok. Arbeidsdelingen mellom menneske og maskin er i endring, og framtidens arbeidsliv vil kreve komplekse vurderinger og beslutninger der mennesker og teknologi må spille sammen.

Alle må lære seg kritisk tenkning og kritisk omgang med teknologien, og forstå muligheter og begrensninger. Det forutsetter fagkunnskap, og kunnskap om konteksten KI brukes i.

Innovasjonskompetanse og digital forestillingsevne er nødvendig for å endre verdikjeder, forretningsmodeller og brukerreiser når vi tar i bruk KI. Det handler om å finne nye måter å løse oppgaver på, se hvordan teknologien kan tas i bruk, og lede endringsprosessene som
kommer.

Juridisk og etisk kompetanse er nødvendig for å vurdere hva som er trygt, lovlig og etisk forsvarlig, og stille gode krav når vi kjøper teknologi fra utlandet.

– Behovet for disse kompetansene vil bare øke. De er nøkkelen til å bruke teknologi på en måte som styrker verdiskaping, digital suverenitet og inkludering, sier Sveinung Skule

3. Ambisiøs kompetanseutvikling i arbeidslivet

En del arbeidstakere opplever å ikke å ha den digitale kompetansen de trenger i jobben.

Derfor må kompetanseutvikling i arbeidslivet øke i omfang og systematikk

For å utnytte potensialet i kunstig intelligens må vi bruke teknologien til å støtte både mennesker og maskiner, ikke ta snarveier som fører til kognitiv latskap og dårligere læringsprosesser.

Så langt har vi lyktes godt med digital omstilling i Norge. Vi er blant de raskeste til å ta nye teknologier i bruk.

Det skyldes langt på vei den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen. Små lønnsforskjeller gir bedriftene insentiver til å skifte ut gammel, arbeidsintensiv teknologi med ny, og lavtutdannet arbeidskraft med høyere kompetanse.

Digital omstilling må skje innenfor rammer som sikrer gode arbeidsvilkår, personvern og kontinuerlig kompetanseutvikling. Uten dette kan digitalisering bidra til økt overvåkning, svakere personvern og mer lavkvalifisert arbeid i deler av arbeidslivet.

Utvalget advarer mot at digital omstilling kan forsterke forskjeller mellom dem som har og dem som mangler digital kompetanse.

Store og raske omstillingsprosesser kan resultere i økt utenforskap hvis myndighetene ikke er forberedt.

– Nå gir vi stafettpinnen videre til myndighetene, arbeidslivet og utdanningssektoren. Norge har et godt utgangspunkt for den digitale omstillingen vi allerede står midt i, men vi kan ikke lene oss på gamle meritter. I møte med en usikker framtid må myndighetene, utdanningssystemet og arbeidslivet stå sammen for å lykkes med digital omstilling, sier utvalgsleder Sveinung Skule.

Kompetansebehovsutvalget legger i dag fram rapporten 

Framtidige kompetansebehov: Hvilken kompetanse trenger Norge for å lykkes med digital omstilling.

Formålet med Kompetansebehovsutvalget er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov.

Sekretariatet til utvalget ligger hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).


Seks kompetansegrep for å lykkes med digital omstilling i Norge

Kateryna Stelmashchuk kom til Norge i februar 2022, kort tid etter at krigen brøt ut i Ukraina. Hun er utdannet barnehagelærer med mastergrad og hadde to års erfaring fra barnehage i hjemlandet. Likevel fikk hun avslag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) da hun rett etter ankomsten til Norge søkte om godkjenning for å jobbe som barnehagelærer i norsk barnehage.

– Jeg ble veldig overrasket da jeg fikk avslag. Jeg hadde både riktig utdanning og relevant arbeidserfaring fra Ukraina, men oppdaget at jeg også måtte dokumentere kunnskap om norske barnehager. For å oppfylle kravet måtte jeg jobbe i en norsk barnehage i minst ett år, sier 34-åringen, som bor på Langhus i Nordre Follo kommunen.

Samtidig som hun lærte norsk på egen hånd i påvente av tilbudet fra kommunen, jobbet Kateryna først på restaurant og senere i en åpen barnehage og som tilkallingsvikar i flere barnehager i Nordre Follo. Etter å ha jobbet i ett år i norsk barnehage sendte hun en ny søknad til HK-dir i mai 2023. 

I juni 2023 fikk hun godkjenning. To måneder senere ble hun ansatt som pedagogisk leder i Læringsverkstedet Myrvoll idrettsbarnehage, som er en privat barnehage i Nordre Follo. 

– Jeg jobbet i en midlertidig stilling i ett år før jeg fikk en fast jobb i denne barnehagen, sier Kateryna, som stortrives med jobben.