Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2025

Fagskulane lykkast med målet om tilgjengelege utdanningstilbod

Driftsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Nasjonal klagenemnd for høgare yrkesfagleg utdanning

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Database for statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning (DBH-HYU)

Studiebarometeret for fagskoler

Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 

Læring i nord 2025 – Basic Skills in the Nordic countries: New data, next steps

Registrering og kaffe

Åpning av Seminar om Erasmus+ i grunnopplæringen 2025

Demokrati på timeplanen

Lunsj

Mestringstro: Nøkkelen til demokratisk deltakelse 

"Vi er en del af en større helhed, ikke bare løsrevne brikker" 

Pause

"Involve to evolve"

«Alle har noe unikt å bidra med – det handler om å finne verktøyene som får dem til å skinne» 

Toleranse og tilhørighet – yrkesfag som bygger broer i Europa

Digitalt samarbeid for demokrati og inkludering: eTwinning i praksis

Erasmus+ KA1 - The Basics  

Prosjektstyring KA1 - solskinnshistorier og grå hår?

Fra mobilitet til samarbeidspartnerskap – et nytt Erasmus+-kapittel?

KA2 i praksis – Hva har vi lært?

Frivillig informasjonsseminar om Erasmus+ idrett

Middag

Demokrati som kjerneverdi i Erasmus+

Vi må snakke om hva KI gjør med oss som mennesker

Impact? Ja takk. 

Erasmus+ eTwinning 

Karbonkutt og internasjonalt samarbeid – kan vi få til begge deler?

Fra nysgjerrighet til deltakelse – engasjement som drivkraft 

Fortell det så folk husker det – historiefortelling som verktøy i Erasmus+

Seminar om Erasmus+ i grunnopplæringen 2025

Demokrati og medborgerskap i Erasmus+

Fagskoleprat: Hvordan gjør vi opplæring fleksibel og praktisk?

Erasmus+ - Bridging the skills Gap: Strategic Collaboration through Erasmus+ for Regional Development – TCA2514

Erasmusseminaret for høgare utdanning 2025

Utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning - spørsmål og svar

Dag 1: Høgare yrkesfagleg utdanning i ei ny tid – Fremtidas fagfolk

Registrering, mingling, og besøk av ulike utstillarar

Dørene opnar

Kunstnarisk innslag

Velkomen til Fagskolekonferansen 2025

Opningstale

Ein samtale om korleis byggje eitt utdanningssystem for framtida med to søyler

Bli kjende rundt bordet

Oppfølging av stortingsmeldinga 

Parallellsesjon 1A - Fagskolane sitt samfunnsoppdrag – stadig i møte med arbeidslivet sine behov

Parallellsesjon 1B - Kompetanseutvikling på ulike nivå: regionale vs. nasjonal behov

Parallellsesjon 1C - Høgare yrkesfagleg utdanning i ei uroleg tid

Parallellsesjon 1D - Samarbeid og praksisnært fokus i fagskolen, arbeidslivet fortel

Fagfolk for fremtida – Nye satsingar og kompetansebehov: Kva treng vi – og korleis svarer fagskolen?

Gruppearbeid: Kva inneber behovet for framtidas fagfolk for oss?

Oppsummering og avslutning

Mellom plenum og middag

Apritif

Middag med underhaldning

Dag 2: Høgare yrkesfagleg utdanning i ei ny tid – Kvalitet og samarbeid i fagskolen

Registering, mingling og besøk ulike utstillarar 

Opningstalar

Vinnar av utdanningskvalitetsprisen 2025 presenterer

Kva meinar vi med kvalitet?

Parallellsesjon 2A: ECTS i høgare yrkesfagleg utdanning?

Parallellsesjon 2B: Kvalitet i utvikling - indikatorar som verktøy for forbetring

Parallellsesjon 2C: Studentvelferd og inkluderande læringsmiljø

Parallellsesjon 2D: Studentmedverknad i fagskolen - nye former og erfaringar

Parallellsesjon 2E: Nye søyle - nye moglegheiter

Høgare yrkesfagleg utdanning i ei ny tid

Fagskolekonferansen 2025

EØS-midlene: Fra europapolitikk til europeisk kunnskapssamarbeid, en livepodkast fra Det europeiske kvarter

Skal du søke opptak gjennom Samordna opptak i år? 

Erasmus+ Tverrnasjonale samarbeidsaktiviteter (TCA)

Akkreditering for mobilitet

Utdanningskvalitetsprisen for høgare yrkesfagleg utdanning

Prosjektetableringsstøtte (PES) – sentraliserte tiltak

European Language Label

Tekniske fag, helse- og velferdsfag, og økonomi- og administrasjonsfag held fram som dei tre største fagområda i 2024. Det er i desse fagområda ein òg ser sterkast vekst i talet på studentar dei siste fem åra. 

Det viser årets tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning.

I 2024 var det noko fleire mannlege enn kvinnelege studentar i høgare yrkesfagleg utdanning. Snittalderen til studentane var 34 år, men dei kvinnelege studentane var eldre enn dei mannlege, høvesvis 36 år og 32 år.

– Kjønnsfordelinga mellom fagområda speglar i stor grad kjønnsdelinga i arbeidsmarknaden, og dei vala ungdom gjer på vidaregåande skule. Likevel ser vi til dømes at delen menn i helse og velferd har auka dei siste åra, det har òg delen kvinner innan tekniske fag. Det er ei gledeleg utvikling, seier Therese Røst, Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse seniorrådgjevar i som har vore prosjektleiar for rapporten. 

Fleksibel utdanning gir fleire moglegheiter

– Fleksibilitet i utdaninga handlar først og fremst om fleksibilitet for å velje det som passar best for den einskilde student. Det kan være deltidsstudiar, nett- eller samlingsbaserte, og korte studietilbod. Men geografi spelar òg ei viktig rolle for å gjere utdanninga fleksibel, seier Røst.

– Fagskulestudentar er ofte eldre og meir etablerte enn tradisjonelle søkarar til høgskule eller universitet. Det gjer at fleksibilitet og moglegheita til å kombinere utdanninga med jobb og familieliv blir ekstra viktig. At ein stadig større del vel å studere på deltid eller på andre former for fleksible utdanningar, tyder på at vi lykkast med målet om tilgjengelege utdanningstilbod som er lausrivne frå geografi og livssituasjon, seier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse.

Så mykje som 74 prosent av studentane studerer på deltid, dette er ein auke på 10 prosent frå året før. I helse- og velferdsfaga gjekk om lag alle studentane (98 prosent) på deltidsutdanningar i 2024. I samferdselsfag er berre 13 prosent deltidsstudentar.

Talet på studentar på samlings- og nettbaserte utdanningar har auka kraftig dei siste åra, 72 prosent av alle studentane i høgare yrkesfagleg utdanning studerer på samlings- eller nettbaserte utdanningar.

– Det er tydeleg at fleksible utdanningar treffer behovet til dagens studentar. Når over sju av ti vel samlings- eller nettbaserte løysingar, handlar det om å få studiekvardagen til å gå opp med resten av livet. Stadig færre søker seg til stadbaserte tilbod, og for første gong ser vi fleire studentar på 

 samlingsbaserte og nettbaserte utdanningar enn på stadbaserte utdanningar, seier Røst.

Merknad: 374 studentar i 2020 har ukjend utdanningsform, og vert ikkje vist i figuren.

Studentar etter utdanningsform, 2017–2024

Høgare yrkesfagleg utdanning er først og fremst gradsutdanningar på 60 eller 120 studiepoeng. Det er òg desse utdanningane som har størst vekst. Likevel har framveksten av kortare studietilbod under 30 studiepoeng vore markant etter lovendringa i 2021.

– Mange tenker på høgare yrkesfagleg utdanning som korte modular, men 82 prosent av studentane tek ein gradsutdanning, anten fagskulegrad på 60 studiepoeng eller høgare fagskulegrad på 120 studiepoeng, seier Røst.

Årets tildelinger innen mobilitet i Erasmus+ er klare, og til sammen er det tildelt over 43,5 millioner euro til norsk utdanningssektor.

– Det betyr at vi er i god rute til å nå måltallene i strategien for norsk deltakelse i Erasmus+, og på flere områder er de allerede nådd. Selv om programmet først og fremst er kjent som et studentutvekslingsprogram, har vi tildelt like mye til andre utdanningsnivå, noe som viser at deltakelse i programmet er viktig for alle deler av norsk utdanningssektor, sier Pedersen.

I år har det vært en sterk økning i budsjettet for både skole og fag- og yrkesopplæringen, men etterspørselen ligger fortsatt langt over det tilgjengelige beløpet.

– I år har vi tildelt nesten 22 millioner euro til institusjoner innen grunnopplæringen. Det er over 6 millioner euro mer enn i 2024, men fortsatt er vi langt unna å kunne innfri ønskene fra sektoren.

Også i høyere utdanning er interessen større enn noensinne. Innen 

individuell mobilitet i høyere utdanning

 er det tildelt drøye 18,7 millioner euro.

Totalt har institusjonene søkt om stipendmidler til 7429 studenter og 1911 ansatte. Det tilsvarer en økning på 11 prosent sammenlignet med 2024.

Det er NTNU som har fått tildelt flest midler, etterfulgt av UiB og UiO.

 er det tildelt nesten 2,8 millioner euro. Det betyr at 14 institusjoner har fått støtte til 41 mobilitetsprosjekt med 33 forskjellige land. De mest populære landene er USA, Brasil og Sør-Afrika.

Interessen for Erasmus+ er større enn noensinne: Over 43,5 millioner euro tildelt norsk utdanningssektor

Det kommer frem i en undersøkelse om norske aktørers erfaringer med og utbytte av deltakelse i sentraliserte tiltak i Erasmus+.

Viktig for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving

Sentraliserte tiltak i Erasmus+ forvaltes av Europakommisjonen, og norske aktører søker om midler i hard, europeisk konkurranse. Tiltakene er ambisiøse og har god finansiering, noe som gir stort potensiale for effekt, synlighet og prestisje.

– Det er gledelig å se at de norske aktørene rapporterer om godt utbytte i disse tiltakene. Samarbeid med internasjonale aktører er en viktig mekanisme for å oppnå kvalitets- og kompetanseheving. Det er derfor også et politisk mål at flere norske aktører hevder seg i sentraliserte tiltak, sier fagdirektør for EU-samarbeid i HK-dir, Vidar Pedersen.

Utbyttet samsvarer også med det de norske aktørene oppgir som noen av driverne for å bli med i prosjektene, nemlig:

Heve kvaliteten på opplæring og undervisning.

Men selv om utbyttet er bra, er ikke bildet bare rosenrødt. Stor administrativ arbeidsbyrde både i søknadsprosess og prosjektdrift, og manglende kapasitet og støtte ved egen institusjon, er barrierer som kan gjøre det krevende for prosjektene å lykkes.

– Tidligere erfaring med internasjonalt utdanningssamarbeid, i tillegg til frikjøp og skjerming av tid til å jobbe med prosjektet, er sentralt for å lykkes i konkurransen om de sentraliserte midlene, sier Pedersen, og minner om at det er 

mulig å søke om prosjektetableringsstøtte fra HK-dir.

– Med disse midlene ønsker vi å bidra til at norske søkere når opp i europeisk konkurranse, fordi vi ser stort potensiale i de sentraliserte tiltakene.

Påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet

I flere av tiltakene innen Erasmus+ er det krav om at aktører fra arbeidslivet deltar i prosjektene på lik linje med aktører fra utdanningssektoren.

Det er et samarbeid begge parter får nytte av, ifølge undersøkelsen:

Arbeidslivsaktørene trekker frem at de får et større internasjonalt nettverk og bedre muligheter til å posisjonere seg i markedet.

Utdanningsinstitusjonene opplever at utdanningene blir mer relevante og at de er mer påkoblet den raske utviklingen i arbeidslivet.

– Fremtidens kompetansebehov og kobling til arbeidslivet er høyt på agendaen, både i Norge og resten av Europa. For at samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv skal lykkes, ser vi at det er viktig at prosjektene har relevans for arbeidslivsaktøren, at det er etablerte relasjoner mellom aktørene og at prosjektene kobles på eksisterende prosesser, sier Pedersen.

Daglig leder i Maritim foreining for Søre Sunnmøre (MAFOSS), Jan Thormodsæter, er en av arbeidslivsaktørene som ser merverdien av å være med i et utdanningsprosjekt.

– Det er svært nyttig for oss å være med i Erasmus+-prosjekt, sier Thormodsæter.

MAFOSS er med som partner i Innovasjonsalliansen LeaderSHIP, som har fått fire millioner euro fra Erasmus+ for å bidra til å dekke fremtidens grønne og digitale kompetansebehov i Europa innen maritim industri.

Sammen med universiteter, bransjeorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner og næringsaktører skal MAFOSS blant annet 

utvikle felles modeller og systematikk for etter- og videreutdanning

– Prosjektet gir oss en unik mulighet til å se hva våre konkurrenter i andre europeiske land holder på med, samtidig som vi i fellesskap kan demme opp for asiatisk konkurranse innen maritim industri, sier han.

Se video om prosjektet (du kan velge mellom norsk og engelsk teksting ved å klikke på tannhjulet):

Også Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er partner i en Innovasjonsallianse. Sammen med 14 andre partnere fra 10 europeiske land skal de 

utvikle et felles kjernepensum for opplæring i sosial innovasjon og entreprenørskap

 fra videregående skole til kurs på doktorgradsnivå.

Målet er å dekke misforholdet mellom manglende utdanning og kompetanse om sosialt entreprenørskap, og arbeidslivets voksende behov for nettopp slik kunnskap og ferdigheter.

– Gjennom samarbeid med ulike land og aktører i Europa, ønsker vi å ta de beste praksisene og sette det sammen på en måte som på sikt kan forbedre velferdssystemet vårt, sier Ramona Lorentsen.

Hun er leder ved Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon ved USN, og har ansvar for den største arbeidspakken i prosjektet.


– Tilgang til store og relevante nettverk

Prosjektgruppen på USN har en svært positiv opplevelse av å være med i prosjektet så langt.

– Fagmiljøet får tilgang til store og relevante nettverk, og ser at det er mange muligheter for videre bi-prosjekter, sier Lorentsen.

Ikke minst, og kanskje litt overraskende, opplever de at det har vært mindre administrativt krevende enn de hadde forventet.

– Før vi ble med i prosjektet trodde vi at sentraliserte prosjekt i Erasmus+ var veldig kompliserte. Men mye takket være en god prosjektkoordinator i Finland, er erfaringen vår så langt at det ikke er like administrativt krevende som mindre EU-prosjekter.

Viktig med effekt utover det enkelte prosjekt

De fleste prosjektene som har vært med i undersøkelsen, har som mål å utvikle ulike faglige produkter som nye læringsressurser og læremidler. I tillegg utvikles det ny pedagogikk og nye kurs.

– Økt utdanningskvalitet er et mål for prosjektene. Vi ser at det kommer elever og studenter til gode, gjennom forbedring av opplæring og undervisning, sier Vidar Pedersen.

Det er også et mål at resultatene får effekt utover det enkelte prosjekt.

– For å lykkes med det er det viktig at det er interesse og behov for det som utvikles. I tillegg må man ha en plan for hvordan man skal holde produktet oppdatert, sier Pedersen.

Undersøkelsen er utført av ideas2evidence på oppdrag fra HK-dir. 

Les hele rapporten: Sentraliserte tiltak i Erasmus+. Norske erfaringer og utbytte

Hvilket utbytte får norske aktører gjennom internasjonalt kunnskapssamarbeid?

– For å møte de omstillingene samfunnet står overfor, trenger vi flere med solid fag- og yrkeskompetanse. Det er derfor gledelig å se en jevn økning i antall unge som velger yrkesfag på videregående, samtidig som flere også får tilbud om å starte på en fagskoleutdanning. Den yrkesfaglige veien i utdanningssystemet bygges gradvis ut, og flere får mulighet til å ta utdanninger på områder der vi forventer at knappheten på kompetanse vil øke i årene framover, sier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– Jeg er glad for å se at den gode trenden fortsetter. Vi vil at enda flere skal få tilgang på praksisnær og fleksibel utdanning, og derfor har regjeringen siden 2021 prioritert penger til 2 000 nye studieplasser til fagskolene. Vi er helt avhengige av tilbudet til fagskolene for å lykkes med den grønne og digitale omstillingen vi skal gjennom, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Teknologiske fag og helsefag er fortsatt størst

Teknologiske fag og helsefag er de mest populære studieretningene ved årets samordnende opptak til fagskolene. Hele 76 prosent av alle som har fått tilbud om studieplass, har fått det innen disse fagområdene.

– Behovet for kompetanse innen teknologi og helse vil være stort i årene fremover. Både privat og offentlig sektor etterspør kompetanse på fagskolenivå. At nærmere 7500 søkere nå har fått tilbud om studieplass innen disse fagområdene, viser at fagskolene leverer på samfunnets behov, sier Skule.

Nesten 73 prosent av alle søkere som har fått tilbud om studieplass ved årets fagskoleopptak, har fått det på et nett- eller samlingsbasert studium. Det gjør 2025 til det femte året på rad med økning i tilbud til de mer fleksible studiene.

– Fagskolestudentene skiller seg ofte fra den typiske universitets- eller høyskolestudenten, de er gjerne eldre og mer etablert med jobb og familieliv. Derfor blir fleksibilitet og muligheten til å kombinere studier med hverdagen utenfor studiet ekstra viktig. Siden 2020 har andelen som får slike tilbud økt fra rundt 50 prosent til nærmere 73 prosent i år, sier Skule.

Der det er en overvekt av kvinner ved universitet og høyskole, er bildet motsatt ved fagskolene. Her utgjør menn den største gruppen.

– At det er et flertall av menn som får tilbud om en fagskoleplass henger nok sammen med at menn i langt større grad enn kvinner, søker seg til de teknologiske fagene, som utgjør størsteparten av studieplassene ved fagskolene, sier Skule.

flere fagskoler som har ledige studieplasser.

30. mai åpnet det for søking til ledige studieplasser ved fagskoler på Samordna opptak sine nettsider. Oversikten over studier med ledige studieplasser oppdateres jevnlig.

Samordna opptak koordinerer opptaket til 24 fagskoler og 27 universiteter og høyskoler.

Samordna opptak er en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 

Tallgrunnlag og fakta om opptaket til høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskoler kan leses på statistikksidene til Samordna opptak.

I underkant av 50 prosent av alle fagskoler er med i det samordnede opptaket. Det er dermed om lag halvparten av studieplassene til fagskolene som blir fylt gjennom Samordna opptak. De resterende plassene blir tildelt i lokale opptak, og er ikke med i disse tallene.

Rekordmange har fått tilbud om studieplass

rapporten fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

 at samarbeidet mellom fagskoler og arbeidsliv er både vanlig og vellykket.

Samarbeidet med arbeidslivet kan ta form som fagråd eller gjennom lærere som også jobber i fagfeltet. Et fagråd består av ansatte ved fagskolen og lokale bedrifter eller bransjeorganisasjoner. Disse møtes enten etter en fast plan eller ved behov. Fagrådene gir blant annet innspill til studieplaner.

– Bedriftene er svært positive til samarbeidet med fagskolene. De synes det er lettere å forholde seg til dem enn universiteter og høyskoler, sier Sveinung Skule. Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Fagskoler er av natur tett knyttet til arbeidslivet. Det er lovbestemt at fagskoleutdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk i jobb uten mer opplæring. Likevel varierer det stort hvor mange som går rett ut i jobb.

Kandidatundersøkelsen for fagskoleutdannede i 2019 og 2020, undersøkte blant annet studentenes overgang til arbeidslivet etter fullført utdanning. Den viser at de aller fleste er i jobb. Ett til to år etter endt utdanning svarte ni av ti av de spurte at de var i jobb.

– Selv om de fleste fagskolekandidater får jobb, er det store variasjoner innenfor de ulike fagområdene, sier Skule.

I den nye rapporten undersøker forskerne om det er en sammenheng mellom hvordan utvalgte fagområder samarbeider med arbeidslivet og om kandidaten får jobb.

– Hvorvidt kandidatene går ut i relevant jobb, ser ut til å være knyttet til andre forhold enn mangler ved utdanningenes relevans, sier Skule.

I denne rapporten har de sett nærmere på tekniske, økonomisk-administrative og kreative fag.

Teknologiske fag er det største fagområdet med over 13 300 fagskolestudenter i 2023, ifølge 

. Bygg og anlegg, og IT-drift og sikkerhet er eksempler på teknologiske fag.

Kandidatundersøkelsen viser at kandidatene klarer seg svært godt etter fullført utdanning. Innenfor tekniske fag var 94 prosent av studentene i jobb ett til to år etter endt utdanning.

87 prosent var i jobb innenfor fagområdet utdanningen rettet seg mot. Blant de som ikke hadde relevant jobb, svarte over halvparten at de hadde valgt noe annet.

– Disse utdanningene er relevante og verdifulle for arbeidsmarkedet, sier Skule.

Han legger til at det er et fagområde der mange av studentene allerede har fagbrev og er i relevant jobb fra før.

Sliter med å finne relevant jobb innen økonomi og administrasjon

Økonomisk-administrative fag er det tredje største fagområdet, med nesten 5 700 studenter i fjor. Lønn og regnskap er eksempler på økonomisk-administrative fag.

– Det er vanskeligere for de økonomisk-administrative fagene å samarbeide med lokalt arbeidsliv. Arbeidsmarkedet er bredere og mer uorganisert, sier Skule.

Men ifølge rapporten samarbeider fagskolene godt med arbeidslivet.

Kandidatundersøkelsen viser at åtte av ti var i jobb ett til to år etter endt utdanning. Det er verdt å merke at to av tre var i en relevant jobb. Av de som ikke var i en relevant jobb, oppga to av fem at det ikke var mulig å få jobb i samsvar med fagskoleutdanningen.

– Det kan være mange årsaker til at noen av studentene innenfor økonomi og administrasjon får mindre relevante jobber. For eksempel er det ofte et minstekrav med bachelor i stillinger innen økonomi og regnskap i staten, sier Skule.

Vanskelig overgang til arbeid innen kreative fag

Kreative fag er et av de minste fagområdene, med litt over 2 500 studenter i fjor. Visuell kunst, film og foto er eksempler på kreative fag.

– De kreative utdanningene involverer arbeidslivet på en litt annen måte, fordi kunstfeltet er et veldig annerledes arbeidsmarked, sier Skule.

– Istedenfor fagråd med representanter fra arbeidslivet bruker de lærere som jobber som utøvende kunstnere ved siden av å undervise.

Kandidatundersøkelsen viser at litt under halvparten av studentene var i jobb ett eller to år etter endt utdanning. Av de som var i jobb, var tre av fem i en jobb som ikke var relevant for utdanningen.

– Mange av studentene innen kreative fag er forholdsvis unge. Relativt få går rett ut i jobb, fordi de velger å ta mer utdanning, sier Skule.

En av tre studenter opplever ikke kontakt med arbeidslivet

Alt i alt finner forskerne at utdanningene samarbeider godt med arbeidslivet, selv om det arter seg på litt forskjellige måter.

Studentene på sin side, opplever samarbeidet med arbeidslivet annerledes.

Så mange som 35 prosent av studentene som svarte på undersøkelsen har ikke opplevd kontakt med arbeidslivet, ifølge Studiebarometeret for fagskolestudenter 2023.

– Hvordan fagskolene samarbeider med arbeidslivet på et administrativt nivå er ikke nødvendigvis overførbart til hvordan studentene opplever samarbeid med arbeidslivet. For eksempel viser NIFU sin undersøkelse at de fleste utdanningene har et fagråd, der representanter fra arbeidslivet kommer med innspill til studieplaner. Dette er ikke nødvendigvis synlig for studentene, sier Skule.

I studiebarometeret undersøker eksperter om studentene har vært med på ulike former for samarbeid med arbeidslivet. Studentene kunne for eksempel krysse av hvis de hadde hatt gjesteforelesere fra bedrifter, eller om arbeidslivsaktører hadde bidratt med relevante oppgaver til studiet. De kunne også krysse av hvis de ikke hadde opplevd noe samarbeid.

– Hvordan studentene opplever samarbeid med arbeidslivet, varierer innenfor de ulike fagområdene, sier Skule.

Nesten to av fem innen tekniske fag opplevde ingen bidrag fra arbeidslivet. Det samme gjaldt for nesten halvparten innen økonomisk-administrative fag.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Driftsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Nasjonal klagenemnd for høgare yrkesfagleg utdanning

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Database for statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning (DBH-HYU)

Studiebarometeret for fagskoler

Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning

Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning 2025

Fagskulane lykkast med målet om tilgjengelege utdanningstilbod

Gå direkte til

Tilskuddsutlysninger

Programmer og tilskuddsordninger

Arrangement

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Dokumenter

Ressurser og verktøy

Aktuelt

Prosjekteksempel