Internasjonalt samarbeid

Inkludering og integrering

Digitalisering

Driftsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Nasjonal klagenemnd for høgare yrkesfagleg utdanning

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning

Søkarseminar for tilskot i bransjeprogram - Helse- og omsorgstenestene

Industrifagskolen 2025 - Søkarwebinar

Velkommen

Globale endringer i læring – navigering i fremveksten av micro-credentials i OECD-land

Micro-credentials i høyere utdanning: hva, hvorfor og for hvem?

Pause

Veien mot nasjonale retningslinjer for micro-credentials – utfordringer og muligheter

Micro-credentials i norsk og europeisk høyere utdanning – fremtidige muligheter

Mikromeriter – med potential att stärka det livslånga lärandet – Kompetansepasset  

Avrunding og evaluering

Læring i nord 2024 – Micro-credentials: fremtidens kompetansebehov?

Digital og grønn omstilling i regionalt perspektiv - hvorfor samarbeide på tvers av landegrenser? 

Søkerveiledning: Erasmus+ småskalapartnerskap

Digitalt søkerseminar - akkreditering i Erasmus+

Spørsmål og svar - Utdanningskvalitetsprisen for høyere yrkesfaglig utdanning

Transnational Nordic seminar on capacity building with a cross-sectorial focus

Erasmus+ tematisk seminar om mobilitet for praksis og lærlinger i Europa

Erasmus+: Thematic seminar on apprenticeship mobility in Europe

Tilskot til kompetanseutvikling i Helse- og omsorgstenestene for 2025 – 2027

Utviklingsmidlar til høgare yrkesfagleg utdanning 2025

Tilskot til kompetanseutvikling i Informasjonssikkerheit- og IKT-bransjen for 2025-2027

Tilskot til kompetanseutvikling i Solkraftbransjen for 2025 - 2027

Tilskot til kompetanseutvikling i Finansnæringa for 2025 – 2027

Fremtidsrettede prosjekter

Kapasitetsbygging fag- og yrkesopplæring

Småskalapartnarskap Erasmus+

European Language Label

Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring (CoVE)

rapporten fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU)

 at samarbeidet mellom fagskoler og arbeidsliv er både vanlig og vellykket.

Samarbeidet med arbeidslivet kan ta form som fagråd eller gjennom lærere som også jobber i fagfeltet. Et fagråd består av ansatte ved fagskolen og lokale bedrifter eller bransjeorganisasjoner. Disse møtes enten etter en fast plan eller ved behov. Fagrådene gir blant annet innspill til studieplaner.

– Bedriftene er svært positive til samarbeidet med fagskolene. De synes det er lettere å forholde seg til dem enn universiteter og høyskoler, sier Sveinung Skule. Han er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Fagskoler er av natur tett knyttet til arbeidslivet. Det er lovbestemt at fagskoleutdanning skal gi kompetanse som kan tas i bruk i jobb uten mer opplæring. Likevel varierer det stort hvor mange som går rett ut i jobb.

Kandidatundersøkelsen for fagskoleutdannede i 2019 og 2020, undersøkte blant annet studentenes overgang til arbeidslivet etter fullført utdanning. Den viser at de aller fleste er i jobb. Ett til to år etter endt utdanning svarte ni av ti av de spurte at de var i jobb.

– Selv om de fleste fagskolekandidater får jobb, er det store variasjoner innenfor de ulike fagområdene, sier Skule.

I den nye rapporten undersøker forskerne om det er en sammenheng mellom hvordan utvalgte fagområder samarbeider med arbeidslivet og om kandidaten får jobb.

– Hvorvidt kandidatene går ut i relevant jobb, ser ut til å være knyttet til andre forhold enn mangler ved utdanningenes relevans, sier Skule.

I denne rapporten har de sett nærmere på tekniske, økonomisk-administrative og kreative fag.

Teknologiske fag er det største fagområdet med over 13 300 fagskolestudenter i 2023, ifølge 

. Bygg og anlegg, og IT-drift og sikkerhet er eksempler på teknologiske fag.

Kandidatundersøkelsen viser at kandidatene klarer seg svært godt etter fullført utdanning. Innenfor tekniske fag var 94 prosent av studentene i jobb ett til to år etter endt utdanning.

87 prosent var i jobb innenfor fagområdet utdanningen rettet seg mot. Blant de som ikke hadde relevant jobb, svarte over halvparten at de hadde valgt noe annet.

– Disse utdanningene er relevante og verdifulle for arbeidsmarkedet, sier Skule.

Han legger til at det er et fagområde der mange av studentene allerede har fagbrev og er i relevant jobb fra før.

Sliter med å finne relevant jobb innen økonomi og administrasjon

Økonomisk-administrative fag er det tredje største fagområdet, med nesten 5 700 studenter i fjor. Lønn og regnskap er eksempler på økonomisk-administrative fag.

– Det er vanskeligere for de økonomisk-administrative fagene å samarbeide med lokalt arbeidsliv. Arbeidsmarkedet er bredere og mer uorganisert, sier Skule.

Men ifølge rapporten samarbeider fagskolene godt med arbeidslivet.

Kandidatundersøkelsen viser at åtte av ti var i jobb ett til to år etter endt utdanning. Det er verdt å merke at to av tre var i en relevant jobb. Av de som ikke var i en relevant jobb, oppga to av fem at det ikke var mulig å få jobb i samsvar med fagskoleutdanningen.

– Det kan være mange årsaker til at noen av studentene innenfor økonomi og administrasjon får mindre relevante jobber. For eksempel er det ofte et minstekrav med bachelor i stillinger innen økonomi og regnskap i staten, sier Skule.

Vanskelig overgang til arbeid innen kreative fag

Kreative fag er et av de minste fagområdene, med litt over 2 500 studenter i fjor. Visuell kunst, film og foto er eksempler på kreative fag.

– De kreative utdanningene involverer arbeidslivet på en litt annen måte, fordi kunstfeltet er et veldig annerledes arbeidsmarked, sier Skule.

– Istedenfor fagråd med representanter fra arbeidslivet bruker de lærere som jobber som utøvende kunstnere ved siden av å undervise.

Kandidatundersøkelsen viser at litt under halvparten av studentene var i jobb ett eller to år etter endt utdanning. Av de som var i jobb, var tre av fem i en jobb som ikke var relevant for utdanningen.

– Mange av studentene innen kreative fag er forholdsvis unge. Relativt få går rett ut i jobb, fordi de velger å ta mer utdanning, sier Skule.

En av tre studenter opplever ikke kontakt med arbeidslivet

Alt i alt finner forskerne at utdanningene samarbeider godt med arbeidslivet, selv om det arter seg på litt forskjellige måter.

Studentene på sin side, opplever samarbeidet med arbeidslivet annerledes.

Så mange som 35 prosent av studentene som svarte på undersøkelsen har ikke opplevd kontakt med arbeidslivet, ifølge Studiebarometeret for fagskolestudenter 2023.

– Hvordan fagskolene samarbeider med arbeidslivet på et administrativt nivå er ikke nødvendigvis overførbart til hvordan studentene opplever samarbeid med arbeidslivet. For eksempel viser NIFU sin undersøkelse at de fleste utdanningene har et fagråd, der representanter fra arbeidslivet kommer med innspill til studieplaner. Dette er ikke nødvendigvis synlig for studentene, sier Skule.

I studiebarometeret undersøker eksperter om studentene har vært med på ulike former for samarbeid med arbeidslivet. Studentene kunne for eksempel krysse av hvis de hadde hatt gjesteforelesere fra bedrifter, eller om arbeidslivsaktører hadde bidratt med relevante oppgaver til studiet. De kunne også krysse av hvis de ikke hadde opplevd noe samarbeid.

– Hvordan studentene opplever samarbeid med arbeidslivet, varierer innenfor de ulike fagområdene, sier Skule.

Nesten to av fem innen tekniske fag opplevde ingen bidrag fra arbeidslivet. Det samme gjaldt for nesten halvparten innen økonomisk-administrative fag.

Thea Tuset, leder for Organisasjon for Norge Fagskolestudenter (ONF) har noen tanker om hvorfor disse studentene opplever mindre kontakt med arbeidslivet.

– Mange av de økonomisk-administrative utdanningene foregår på nett eller er samlingsbasert. Det gjør kanskje at kontakten kan kjennes lengre unna enn for de studentene som er campusbaserte, sier hun.

Studentene innen kreative fag derimot opplevde høy grav av samarbeid. Under en av fem svarte at de ikke hadde opplevd bidrag fra arbeidslivet, mens nesten halvparten hadde hatt bedriftsbesøk eller representanter fra arbeidslivet i undervisningen.

–Slik jeg kjenner de kreative fagene, er de gode til å hente inn lærerressurser som jobber utøvende i sine bransjer og som aktivt bruker den i undervisningen. De fleste av disse jobber i kombinerte stillinger. I kombinasjon med studieturer og besøk på arbeidsplassene, er nok dette en faktor som påvirker de kreative studentenes erfaring i stor grad, sier Tuset.

Tuset kommer med en klar oppfordring til fagskoler om hvordan de kan styrke studentenes kontakt med arbeidslivet.

– Bruk aktivt fagpersoner fra arbeidslivet inn i undervisningen, og ta studentene med ut på arbeidsplassene!

– En av de fineste tingene jeg husker fra min studietid, var når gjestelærerne presenterte sine kunstnerskap eller tok oss med på besøk til atelierene sine hvor vi kunne se hvordan arbeidsdagen så ut, avslutter hun.

Håkon Høst, Jon Furholt og Rønnaug Lyckander: Hvordan samarbeider fagskolene med arbeidslivet om utdanningene? NIFU-rapport, 2024:7.

Ragnar Alne, Karl Solbue Vika og Håkon Høst: Høy arbeidsmarkedsrelevans i fagskoleutdanningene. Kandidatundersøkelse for fagskoleutdannede i 2019 og 2020 (PDF). NIFU-rapport, 2023:3.

Kristoffer Fretland Øygarden og Gustavo Guajardo: Studiebarometeret for fagskolestudenter 2023: hovedtentenser (NOKUT-rapport 10-2023)

Samarbeid mellom fagskoler og arbeidslivet er vanlig og vellykket, men ikke viktig for kandidatenes overgang til arbeidslivet 

Foruten pandemi-årene har det aldri vært flere søkere til høyere utdanning gjennom Samordna opptak. I år er det i tillegg rundt 3 000 flere studieplasser enn året før ved fagskolene, universitetene og høgskolene, som lyses ut gjennom Samordna opptak.

– Det er svært gledelig å se at det er rekordmange studieplasser i år. Vi håper dette fører til at mange får tilbud om et studium de kan tenke seg, sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– Under pandemien var det rekordhøye søkertall, lite annet å finne på, lite mulighet for å reise og vanskelig å få jobb​. Etter pandemien falt søkertallene. I år er det flere søkere enn siste år før pandemien, sier Skule.

17 prosent oppgang til høyere yrkesfaglig utdanning

Nærmere 16 000 har i år søkt opptak til høyere yrkesfaglig utdanning gjennom Samordna opptak. Det er en oppgang på 17 prosent fra i fjor. Ved de 26 fagskolene er det 494 ulike studier man kunne søke på gjennom Samordna opptak.

I fagskoleopptaket er det flest førstevalgsøkere til utdanningsområdene «teknologiske fag» med over 9 000 søkere, og til «helsefag» med over 3 000 søkere.

Oppgang i søkingen til universiteter og høyskoler

Over 142 000 har søkt høyere utdanning til universiteter og høyskoler gjennom Samordna opptak i år. Det er en økning på nesten fem prosent sammenlignet med i fjor. Til de 27 universitetene og høyskolene kunne man søke på 1 364 ulike studier.

Flere søker studier innen økonomi og administrasjon

Utdanningsområdet «Økonomiske og administrative fag» har den største prosentvise økningen i antall førstevalgsøkere til universiteter og høyskoler, med en økning på ti prosent. Det er planlagt 875 flere studieplasser innenfor dette utdanningsområdet. Også innen informasjonsteknologi er det planlagt en økning i studieplasser. 73 prosent av den totale økningen innen planlagte studieplasser er innenfor disse to områdene.

Nesten 40 prosent søker et helsefagstudium

Helsefag er det utdanningsområdet som har både flest søkere, flest førstevalgsøkere og flest planlagte studieplasser til universiteter og høyskoler. Nesten 40 prosent av alle som har søkt, har et helsefag på lista si.

Av alle førstevalgssøkere som søker seg til helsefag er det over 30 prosent som har sykepleie som sitt førstevalg. Nesten 1 000 flere har sykepleie som sitt førstevalg i år, sammenlignet med fjoråret.

– Det er positivt med en økning i søkertallene til sykepleie i lys av framtidens samfunnsutfordringer. Samtidig er det for tidlig å si om den negative trenden i førstevalgssøkere vi har sett siden 2020, har snudd. Tallet på førstevalgssøkere til sykepleie i 2024 er de nest laveste de siste ti årene, selv om det har vært en økning sammenliknet med 2023, sier Skule.

Færre vil bli lærere i barne- og ungdomsskolen

Søkertallene til lærerutdanningene fortsetter å gå nedover. Det er spesielt søkingen til grunnskolelærerutdanningene for både 1.–7. trinn og 5.–10. trinn som har en nedgang. Her er det en nedgang i antall førstevalgsøkere på 11 og 12 prosent, sammenlignet med i fjor. Både barnehagelærer- og lektorutdanningene har ganske lik søking som fjoråret, mens flere vil bli yrkesfaglærer- og lærer i praktisk-estetiske fag.

– Nedgangen i søkertall til lærerutdanningene har vedvart over tid. Den samme trenden ser vi også i andre land i Norden. Det er sammensatte grunner til at færre søker seg til disse utdanningene, sier Skule.

Populære studier kan sees på på ulike måter. En av disse er hvilke studier som har flest førstevalgsøkere. Man kan også se på hvilke studier som har flest førstevalgsøkere per studieplass.

I år er det rettsvitenskap (jus) ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen som har flest førstevalgsøkere. Deretter kommer siviløkonom-studiet ved NHH.

Av utdanningene som har flest førstevalgsøkere per studieplass ligger det nye studieprogrammet Business, economics and data science – siviløkonom ved NHH på topp, og luftfartsfag ved UiT på andreplass.

Mer om populære studievalg i faktanotat om søking til universiteter og høyskoler (pdf)

Nett- og samlingsbaserte studier blir stadig mer populært

I år har rundt 22 000 søkere ett nett-/samlingsbasert studium som sitt førstevalg. Det er rundt 20 prosent flere førstevalgsøkere til nett-/samlingsbaserte studium i år, sammenlignet med i fjor. Til sammenligning er det 2,4 prosent flere førstevalgssøkere til stedsbaserte studier i år enn i fjor.

Både antall og andel planlagte studieplasser til nett-/samlingsbaserte studier har økt de siste årene. I år er rundt 15 prosent av de planlagte studieplassene til nett/-samlingsbaserte studier.

Flest med utdanningsbakgrunn fra Syria og Ukraina

Av søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er det flest fra Syria, Ukraina, Tyrkia og Polen. Det er spesielt antall søkere med utdanning fra Ukraina som fortsetter å øke. I fjorårets opptak var det 213 søkere med ukrainsk utdanningsbakgrunn ved søknadsfristen, i år har 349 med samme bakgrunn søkt gjennom Samordna opptak.

– Vi ser at antallet søkere med utdanningsbakgrunn fra Syria økte år for år, fra flyktningestrømmen startet i 2015. Tendensene viser det samme med en økning i søkere fra Ukraina. Muligheten til å ta et hurtigløp for å lære seg norsk kan gjøre at dette går raskere for ukrainere, men vi trenger bredere analyser for å fastslå dette, sier Skule.

Samordna opptak koordinerer opptaket til 27 universiteter og høyskoler og 26 fagskoler.

1. januar 2022 ble Samordna opptak en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Direktoratet er et resultat av sammenslåingen av Diku, Kompetanse Norge, Universell og deler av Unit, NSD og NOKUT.

Søkertall til fagskoler, universitet og høyskoler gjennom Samordna opptak (samordnaopptak.no)

Nøkkeltall for søkingen til universiteter og høgskoler 2024:

6 436 flere søkere i år enn i fjor. Dette tilsvarer en økning på 4,7 prosent.

Det er i år 27 læresteder som tar del i det samordnede opptaket.

1 364 studier gjennom Samordna opptak. I fjor var det 1 332.

Det er i år lyst ut 64 086 studieplasser. Det er 1 496 flere studieplasser enn i 2023.

Nøkkeltall for søking til høyere yrkesfaglig utdanning ved fagskoler 2024: 

2 289 flere søkere i år enn i fjor. Dette tilsvarer en økning på 17,0 prosent.

Det er i år 26 fagskoler som tar del i samordnede opptaket.

494 studier gjennom Samordna opptak. I fjor var det 465 studier.

Det er i år lyst ut 14 287 studieplasser. Det var i fjor utlyst 12 786	studieplasser.

Stor økning i søkere til universiteter, høyskoler og fagskoler

Den offentlige og gratis tjenesten karriereveiledning.no tilbyr både chat og telefonsamtale med de som trenger hjelp og råd. I dagene før fristen går ut, opplever tjenesten stor pågang.

– Den siste uken har omkring 150 personer tatt kontakt med oss hver dag, sier Marit Overrein i karriereveiledning.no.

Mange av de som tar kontakt lurer på hva den beste eller tryggeste utdanningen er. Da pleier karriereveilederen å minne om at arbeidsledigheten blant personer med høyere utdanning er veldig lav i Norge, så det å ta en utdanning i seg selv er en god investering i fremtiden. Tar du i tillegg en utdanning du interesserer deg for, blir det lettere å fullføre utdanningen og å oppnå gode resultater.

Gode resultater og interesse er gode kort på handa når du skal videre ut å søke jobb.

Overrein forteller at mange synes det er vanskelig å ta et valg og orientere seg blant alle mulighetene. Hun anbefaler de som er usikker om å ikke bare følge magefølelsen.

– Magefølelsen er god på småvalg i livet og til å sortere den enorme mengden informasjon vi tar inn i hverdagen. Likevel kan den være en dårlig veileder når vi skal ta viktige og kompliserte valg.

For magefølelsen baserer seg på lett tilgjengelig informasjon, for eksempel utdanning som foreldre og venner har, eller det pressen ofte skriver om.

– Problemet er at det er ikke sikkert at det som venner prater om eller som det står om i pressen er beste valg for deg.

Overrein råder derfor søkere til å følge seks trinn for å gjøre best mulig valg:

Snevre inn basert på alternativene du har funnet så langt

Ta en stresstest: Se for deg at alt går galt med toppvalget ditt innen fem år. Er du likevel fornøyd? Eller er det nye momenter som gikk opp for deg nå

Overrein minner om at usikkerhet er helt naturlig, men at det betyr ikke at valget er galt.

– Hvis du har fulgt disse stegene, blir valget du tar uansett mer gjennomtenkt enn om du kun fulgte magefølelsen.

 rådvill, kan du kanskje prate med en karriereveileder eller sjekke 

Mange som tar kontakt med utdanning.no og karriereveiledning forteller at det er viktig for dem å studere noe som kan gi dem en en sikker jobb. Det er heller ikke ufornuftig å tenke gjennom, når en skal velge utdanning.

– Det er vanskelig å vite akkurat hvilke jobber det blir behov for i framtiden. Likevel går det an å sette seg inn i hvilke bransjer vi vet det er behov for kompetanse til.

Samtidig påpeker Overrein at dersom du velger noe du er interessert i, så er det lettere å holde motivasjonen oppe gjennom studietiden, men at det så klart aldri er feil å undersøke arbeidsmarkedet du går til.

– Du kan også sjekke hva utdanningsbeskrivelsen sier om jobbmulighetene etter studier. Det står på utdanningsstednes nettsider. Og så er det mulig å sjekke dagens arbeidsmarked opp mot utdanningen du vurderer. Gjør et søk på jobbportaler som arbeidsplassen.no jobbnorge.no eller finn.no.

Fristen for å søke om studieplass gjennom Samorda opptaks hovedopptak går ut mandag 15. april klokka 23.59. Samordna opptak oppfordrer til å sende søknaden allerede i dag.

– Det kan oppstå uforutsette ting i søknadsprosessen, som at Bank-ID ikke fungerer, du trenger svar på et spørsmål eller ditt eget nettverk er nede. Derfor er det lurt å være tidlig ute, sier Dag Hovdhaugen, divisjonsdirektør i godkjenning og opptak.

I tillegg minner han om at alle som har søkt innen fristen kan legge inn ti studier og at en kan bytte plass på disse fram til 1. juli, dersom du søker på høgskole eller universitet. Dersom du søker på fagskole kan du ikke endre rekkefølgen etter 15. april, men du får svar på søknaden tidligere.

Dersom du har spørsmål om søknadsprosessen eller hvordan du skal søke, anbefaler han å gå inn på samordnaopptak.no. Der finnes det mye informasjon om viktige frister og hva du må gjøre innen fristen går ut.

Og for de som fortsatt er usikre helt mot slutten, så holder Karriereveiledning.no åpent både søndag 14. april og frem til klokken 21 mandag 15. april. Der kan du få hjelp helt gratis av en karriereveileder.

Mange skal ta et viktig valg – Hva skal jeg studere?

Det skal Erasmus+-prosjektet AI Literacy Network in Primary Education (AILIT) forsøke å finne ut av. Kort fortalt skal prosjektet utvikle en digital plattform som gir elever i 1.-7. klasse mulighet til å skrive til hverandre på tvers av landegrenser.

– Målet er å forbedre motivasjonen og leseferdighetene til unge elever, sier førsteamanuensis i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS) og prosjektleder for AILIT, Arild Michel Bakken.

Prosjektet har fått 400 000 euro fra Erasmus+ over tre år. Det er UiS som er koordinator for prosjektet, med partnere i Spania, Portugal, Nederland og Irland.

– Vi brukte den europeiske universitetsalliansen vi er med i, 

, til å finne partnere. Alle universitetene som er med, har med seg en skole. På den måten sikrer vi at forskningen er praksisnær, sier Bakken.

Les mer om prosjektet på Universitetet i Stavanger sine nettsider: 

Fremmer elevenes engasjement for skriving gjennom internasjonalt samarbeid | Universitetet i Stavanger (uis.no)

I Norge er det Fjelltun skole utenfor Stavanger som er med i prosjektet.

– Vi visste ikke helt hva vi sa ja til da vi ble med, innrømmer rektor Gerd Næss Barka.

Men etter svake resultater på nasjonale prøver i lesing, var hun likevel ikke vanskelig å be da prosjektleder Bakken banket på klasseromsdøren.

– Vi er ikke en stor kommune med mye ressurser til utviklingsarbeid. Derfor er vi veldig takknemlige for å få lov til å være med i dette prosjektet. Det er viktig at en aktør fra universitets- og høyskolesektoren er med på å løfte utviklingsarbeidet i skolen, mener hun.

Den digitale plattformen bruker elementer fra spillteknologi og kunstig intelligens, og gir barna mulighet til å skrive på tvers av landegrenser.

– Det er veldig gøy når du ser 6. klassinger som tidligere har slitt med motivasjonen, skrive brev til jevnaldrende elever i Spania, sier lærerne Lena Kristin Amdal Holmgren og Bente Fiskå.

De var blant dem som rakk opp hånden da rektor etterlyste interesserte til prosjektet. Det har de ikke angret på.

– Vi ser at det er en dalende interesse for skriving jo eldre elevene blir. Lesing og skriving henger tett sammen, og det å kunne bidra til en mer engasjerende lese- og skriveopplæring er veldig meningsfullt, sier de.

Prosjektet startet med en workshop i Aveiro i Portugal, og skal følges opp med en ny samling i Dublin i februar 2024. Det at elev- og lærerstemmen har vært med fra starten, har vært viktig.

– Det er vi som står i klasserommet hver dag og har direkte kontakt med elevene. Vi opplever at våre innspill blir tatt på alvor og at vår stemme betyr noe. Vi er likeverdige parter i prosjektet, sier lærerne.

– Det å bli med i prosjektet har vært et løft for både elever og lærere. Et internasjonalt samarbeid bringer nye aspekter til arbeidet og utfordrer tankesettet vårt. Det åpner verden, gir innsikt i praksis i andre land og gir oss tilgang til et verdifullt nettverk.

Jobber du innen barnehage, grunnskole og videregående opplæring? Sjekk dine muligheter for internasjonalt samarbeid i Erasmus+: 

Barnehage, grunnskole og videregående opplæring | HK-dir (erasmuspluss.no)

Å skrive til en autentisk mottaker er kjent som en viktig motivasjonsfaktor i lese- og skriveopplæring. Ved Fjelltun startet elevene å skrive til sine spanske venner allerede før den digitale plattformen var ferdig utviklet.

– Vi fikk god kontakt med de andre lærerne i de andre landene under den første samlingen, og var utålmodige etter å komme i gang med et samarbeid. Derfor startet vi å brevveksle med en klasse i Spania. På den måten ga prosjektet en umiddelbar effekt ute i skolene, sier de.

Prosjektleder Arild Michel Bakken skal koordinere arbeidet frem til avslutningskonferansen i Stavanger i august 2025. Planen er at den digitale plattformen skal være åpent tilgjengelig for alle som ønsker å ta den i bruk.

– Det er jo noen utfordringer når man skal få til felles møteplasser på tvers av så mange ulike organisasjoner og kulturer, men stort sett går det greit, sier han.

Det aller meste av de 400 000 euroene som er tildelt prosjektet, har gått til frikjøp av personer. For lærerne ved Fjelltun har det vært avgjørende å ha rektor som pådriver i ryggen.

– En av oss lærere har hatt en fleksibel timeplan som har gjort det lettere å jobbe med prosjektet. Men alt står og faller på at rektor er med på laget og ser merverdien av internasjonalt samarbeid i en travel hverdag. 

På denne siden finner du eksempler på hva andre har fått til gjennom Erasmus+. Er du med? Det starter nemlig med deg! 

https://erasmuspluss.no/det-starter-med-deg

Skal løfte elevers leseferdigheter gjennom internasjonalt samarbeid

I 2024 er det rundt 78 000 kunngjorde studieplassar, fordelt på over 1 800 studium ved fagskular, høgskular og universitet gjennom Samordna opptak.

– Det er gledeleg å sjå kor stor variasjon det er i vala søkjarane har i år. At det i tillegg er så mange studieplassar, gjer at rekordmange kan få høve til å tileigne seg kompetanse ved å starte på ei utdanning i 2024, seier Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir).

Fleire sjansar på universitet og høgskular

I år er det både ein liten auke i talet på studiar og talet på studieplassar som blir tilbydd ved universitet og høgskular, samanlikna med i fjor. I år er det nesten 64 000 studieplassar fordelt på dei rundt 1 400 studia søkjarane kan søkje på gjennom Samordna opptak.

– Det er stor mangel på grupper med høgare utdanning, og mangelen vil truleg auke framover. Dei vi utdannar i dag, skal løyse morgondagens utfordringar, seier Skule. 

Søkjarane som ønskjer å ta høgare yrkesfagleg utdanning på fagskule, har i år nesten 500 studium å velje mellom gjennom Samordna opptak. Rundt 100 av desse studia er nye studietilbod.

– Høgare yrkesfagleg utdanning er viktig for å løyse dei kompetanseutfordringane næringslivet og vi som samfunn står overfor i åra som kjem. Skal vi møte desse utfordringane treng vi fleire med solid yrkesretta kompetanse, seier Skule. 

Gjennom Samordna opptak kan du enkelt søkje opptak til fleire lærestader og studium med berre éin søknad. For dei som ønskjer å søkje opptak til både fagskule og universitet/høgskule er det naudsynt med to søknadar.

Søkjarane har framleis god tid til å finne ut kva utdanningar dei skal søkje på. Søknadsfristen er 15. april, og både Samordna opptak og lærestadane står klare til å hjelpe søkjarane med råd og informasjon undervegs i søkjeprosessen. I tillegg kan søkjarane finne 

informasjon om dei ulike studia og yrka på utdanning.no

Karriereveiledning.no tilbyr gratis karriererettleiing på chat, telefon og verktøy på nettsida. 

Publiseringsdatoar for årets søkjar- og opptakstal finn du i 

informasjonsplanen for Samordna opptak for 2024

Nøkkeltal for universitet,  høgskular og fagskular

Nøkkeltal for universitet og høgskular: 

Nøkkeltal for fagskular

No kan du søkje studieplass

Sviland skule var en av de norske skolene som fikk muligheten til å søke om eTwinning School Label, et kvalitetsstempel som tildeles skoler for deres engasjement, samarbeid og gode praksis i eTwinning.

- Det var en søknadsprosess som krevde en del arbeid, men jobben vi la ned i å dokumentere vårt arbeid med eTwinning var også nyttig for oss og gjorde oss mer bevisste på hva vi gjør og hvordan vi jobber internasjonalt som skole. Og så vil innsatsen gjøre det enklere å søke neste ved neste korsvei om vi skulle ønske det.

Det er 10 år siden Furenes og Sviland skule begynte å engasjere seg internasjonalt, og skolen har i årenes løp ikke bare vært aktive innenfor eTwinning, men også deltatt i flere Erasmus+-prosjekter.

- Vi liker å kombinere de to ordningene. Gjennom Erasmus+ kan vi både sende ut og ta imot elever og lærere i prosjektene våre, og i eTwinning kan vi involvere alle som vil i aktivitetene som foregår online i prosjektrommet, også dem som ikke får anledning til å reise fysisk.

Det var nettopp et slikt kombinasjonsprosjekt som stakk av med prisen for beste nasjonale eTwinning-prosjekt: Et gavekort på 5000 kroner. Prosjektet «Where is beauty» hadde som mål å hjelpe barn med å oppdage skjønnheten i naturen, sport, kunst, musikk, språk og mat. Og ikke minst i seg selv.

- Gjennom arbeid med de ulike temaene prøvde vi å finne det vakre rundt oss. Elevene fikk en tydeligere bevissthet om sin egen kultur og om seg selv ved å lære om hvor og hvordan andre barn lever. Og så oppdaget vi at vi tross mange ulikheter faktisk er ganske så like.

Får pris for sitt internasjonale arbeid

Totalbudsjettet for tiltakene innen utdanning og opplæring er på rundt 3,26 milliarder euro.

Av disse skal Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse dele ut rundt 39,8 millioner euro til norske søkere. Norske aktører kan i tillegg også søke på midler som tildeles direkte fra Europakommisjonen.

Her finner du en oversikt over de nye utlysningene.

– Den viktigste nyheten i denne utlysningen er at det innføres reisestipend for studenter i høyere utdanning på lik linje med de andre sektorene. Dette vil bidra til å gjøre et Erasmus-opphold både mer attraktivt og mer tilgjengelig, sier fagdirektør for europeisk utdanningssamarbeid, Vidar Pedersen.

Kommisjonen øker også satsene for såkalte grønne reiser for alle sektorer for dermed å oppmuntre til økt bruk av miljøvennlig transport. En annen viktig nyhet er at det åpnes opp for gruppemobilitet i fag- og yrkesopplæringen på lik linje med i skolesektoren.

Høyere yrkesfaglig utdanning

Driftsmidler til høyere yrkesfaglig utdanning

Universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljø

Nasjonal klagenemnd for høgare yrkesfagleg utdanning

Internasjonalt prosjektsamarbeid og læringsopphold i utlandet

Statistikk om høgare yrkesfagleg utdanning

Gå direkte til

Tilskuddsutlysninger

Programmer og tilskuddsordninger

Arrangement

Rapporter, undersøkelser og statistikk

Dokumenter

Ressurser og verktøy

Aktuelt

Prosjekteksempel