Dysleksi i fagskolen - en veileder til individuell tilrettelegging

I forarbeidene til fagskoleloven presiserer departementet at siden offentlige fagskoler i hovedsak er finansiert over statsbudsjettet og private fagskoler baserer seg på en kombinasjon av offentlig støtte og privat betaling, skal det mye til for at fagskolene skal kunne avslå individuell tilrettelegging med henvisning til at dette vil medføre en uforholdsmessig byrde.

Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. Denne begrensningen er i forarbeidene til loven beskrevet som en «sikkerhetsventil» som ikke skal tolkes for vidt.

Det skal ikke foretas en tradisjonell «kostnad-nytte vurdering». I utgangspunktet må man akseptere at individuell tilrettelegging medfører økte kostnader. Det må også tas med i vurderingen om andre kan ha nytte av tiltakene i form av bedret tilgjengelighet og om offentlige støtteordninger vil dekke deler av kostnadene.

Ved at uforholdsmessig byrde beskrives som en «sikkerhetsventil» – samt en generell aksept for at tilrettelegging medfører kostnader – er vurderingen om noe er en uforholdsmessig byrde for fagskolen ikke en integrert del av saksbehandlingen i tilretteleggingssaker, men noe som kan gjøre seg gjeldende der hvor det av og til er uenighet mellom institusjonens tilbud og studentens ønsker – mest aktuelt i forbindelse med klagebehandling.

Det er den enkelte fagskole som må vurdere hva som er en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på 1) tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, 2) kostnadene ved tilretteleggingen og 3) institusjonens ressurser.

Det må vurderes skjønnsmessig om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde. I en illustrerende sak fra Diskrimineringsnemda (sak 19/135) vurderte nemda at det ikke kunne betraktes som uforholdsmessig byrde å la en student med en kronisk søvnsykdom få en egen eksamensoppgave 3-4 timer senere enn de andre. Nemda la ikke avgjørende vekt på institusjonens anførsler om at tilretteleggingen er kostbar.