Fra utdanning og ut i jobb med funksjonsnedsettelse: Har lærestedene ansvar?
Kunnskap, bevisstgjøring og rolleavklaring.7. Offentlige støttesystemer og virkemidler i overgangen til arbeidslivet
Flere offentlige etater tilbyr en rekke støtteordninger for å lette overgangen til arbeidslivet for studenter som har funksjonsnedsettelse. NAV administrerer velferdstjenester i landet og tilbyr ulike tilretteleggingstjenester underveis i utdanningen og i overgangen til arbeidslivet, i tillegg til at de administrerer en overordnet satsning på området gjennom «Jobbstrategien». Traineeordninger gir studenter med tilretteleggingsbehov muligheten til å få relevant arbeidserfaring. I tillegg har organisasjonen «Unge funksjonshemmede» opprettet jobbportalen «jobbressurs», som skulle være et bindeledd mellom arbeidsgivere som ønsker å ansette folk med nedsatt funksjonsevne og personer med funksjonsnedsettelse som er på utkikk etter en jobb. I dette delkapittelet gir vi et overblikk over ordninger og tjenester som kan være gode ressurser i overgangen til arbeidslivet for studenter med nedsatt funksjonsevne. I kapittelet har vi valgt å skille mellom tiltak som er typiske i overgangen til arbeidslivet og tiltak som er relevant når man har etablert et arbeidsforhold.
7.1 Jobbstrategien
Jobbstrategien ble presentert som vedlegg til Statsbudsjettet i 2012 og beskriver regjeringens tiltak for å få unge med nedsatt funksjonsevne ut i arbeidslivet. Bakgrunnen for strategien er visjonen om et arbeidsliv som skal være tilgjengelig for alle som kan arbeide. Således understøtter satsningen den større innsatsen for et inkluderende arbeidsliv, og da særlig målet om å øke sysselsettingen blant personer med nedsatt funksjonsevne (Dyrstad, Mandal & Ose, 2014).
Hovedmålgruppen for Jobbstrategien er unge under 30 år som har behov for bistand for å få arbeid, med særlig fokus på overgangen mellom utdanning og arbeid. Strategien skal kombinere en styrking av generelle arbeidsmarkedstiltak med mer spesifikke virkemidler som ulike former for oppfølging og tilrettelegging. Arbeidet er organisert rundt fire definerte barrierer for sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne:
- Diskrimineringsbarrieren
- Kostnadsbarrieren
- Produktivitetsbarrieren
- Informasjons- og holdningsbarrieren
Strategien presenterer en rekke tiltak mot hver av disse barrierene. En del av disse er generelle tiltak som har eksistert tidligere, mens andre er nye tiltak utformet spesielt for Jobbstrategien. Blant de viktigste tiltakene var:
- 900 tiltaksplasser satt av til målgruppa i 2012-2013
- Mentorordningen
- 40 nye, øremerkede stillinger i Arbeids- og velferdsetaten
- Forsøk med tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne
- Styrking av ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet
I hvert fylke er det ansatt personer med spesielt ansvar for jobbstrategien: en koordinator ved NAV Fylke og en arbeidslivscoach ved NAV Arbeidslivssenter. Fylkeskoordinatoren har det praktiske ansvaret for koordinering av tjenesteutvikling og gjennomføring av jobbstrategien i det enkelte fylket.
SINTEF har gjort en evaluering av Jobbstrategien. Datainnsamlingen foregikk i perioden mars 2013 til november 2013. Rapporten konkluderte med at Jobbstrategien primært iverksettes gjennom stillingene som ble opprettet rundt i fylkene, men at det er stor variasjon i hvordan fylkeskoordinatorene og arbeidslivscaochene har fylt stillingene og hvilket nivå de jobber på. Flere steder ser det ut til at det er utviklet gode arbeidsmetoder og modeller for samarbeid, som det oppfordres å videreutvikle. De nye virkemidlene beskrives som gode, men de er lite brukt. Så langt er utdanning det mest brukte tiltaket, etterfulgt av arbeidspraksis i skjermet og ordinær virksomhet.
NAV Arbeidslivssenter kan være en sparringpartner for arbeidsgivere – uavhengig av om bedriften er en IA-virksomhet eller ikke. Arbeidslivssentret tilbyr tjenester for å beholde, rekruttere og fremme god helse innen området inkluderende arbeidsliv. Arbeidslivscoach kan for eksempel bistå bedriften med å tilby praksisplass eller rekruttere unge med nedsatt funksjonsevne.
For studenter og arbeidssøkende er det det lokale NAV-kontoret som bistår med informasjon og veiledning om mulighetene som finnes av tilrettelegging i en overgangsprosess.
7.2 NAV som ressurs i overgangen - tiltak og tjenester
NAV tilbyr spesielt to tiltak – «Tilretteleggingsgarantien» og «Arbeid med bistand», som kan være god støtte i overgangen til arbeidslivet for studenter med nedsatt funksjonsevne, og viktig å ha kjennskap til også for ansatte som veileder studenter i overgangsprosessen. NAV administrerer og arrangerer også diverse møteplasser for å spre informasjon og tilrettelegge for nettverksbygging mellom student og arbeidsgivere.
NAVs tilretteleggingsgaranti (TG)
Som ansatt på lærestedet kan man råde studenter som er i innspurten av fullført studieløp om å skaffe seg en Tilretteleggingsgaranti. Som navnet tilsier er dette en garanti på at man får bistand rundt tilretteleggingsspørsmål og praksis, spesielt i overgangen til arbeid.
Tilretteleggingsgarantien har to primære formål. Den skal sikre at flere som har en funksjonsnedsettelse skal få eller beholde sitt arbeid, og den skal støtte arbeidsgivere som ansetter personer som har en nedsatt funksjonsevne med oppfølging av tilretteleggingen.
Tilretteleggingsgarantien kan gi en trygghet for både arbeidssøker og arbeidsgiver da den sikrer begge parter samordnet bistand fra NAV, en rask saksbehandling og trygghet for at NAV bistår med nødvendige hjelpemidler, tilrettelegging og oppfølging frem mot og i jobb. I praksis innebærer det at NAV, arbeidssøker og en eventuell arbeidsgiver vurderer hvilke tiltak som er nødvendig, for så å formalisere dette i en skriftlig servicegaranti som blir underskrevet av alle parter. NAV forplikter seg slik til støtte i form av oppfølging, tilskudd eller hjelpemidler innen avtalte frister.
Tilretteleggingsgarantien skal være utformet i tråd med den enkeltes behov, og skal alltid inneholde navn på en fast kontaktperson i NAV som skal sørge for koordinering og bistand fra NAV. En tilretteleggingsgaranti skal vare så lenge det er nødvendig og hensiktsmessig.
Alle arbeidsrettede virkemidler i NAV er aktuelle for tilretteleggingsgarantien, for eksempel:
- Oppfølging fram mot jobb og i jobb i tråd med behovene til den enkelte
- Utredning eller kartlegging av behov for tilrettelegging på arbeidsplassen
- Å finne egnede arbeids- og tiltaksplasser
- Arbeidsrettede tiltak, som arbeidspraksis og lønnstilskudd, hjelpemidler og veiledning om tilrettelegging
- Støtte i arbeidsforholdet, både opp mot arbeidsgiver og kolleger
Dersom man har spørsmål om ordningen eller ønsker å få en Tilretteleggingsgaranti tar man kontakt med det lokale NAV-kontoret.
Arbeid med bistand
For studenter med nedsatt funksjonsevne som har store utfordringer med å få seg jobb eller beholde jobb, kan «Arbeid med bistand» være et godt alternativ. Her får studenten hjelp av en personlig tilrettelegger i NAV som med utgangspunkt i studentens behov og interesser kan bistå med å finne en jobb som vedkommende vil mestre og trives i.
Den personlige tilretteleggeren kan blant annet tilby:
- Kartlegging av kompetanse
- Bistand til å finne egnet arbeidsplass
- Oppfølging i startfasen av et nytt arbeidsforhold
- Tilrettelegging på arbeidsplassen
- Forhandlinger med arbeidsgiver om lønns- og tilsettingsforhold.
For å kartlegge hvorvidt «Arbeid med bistand» er et egnet tiltak i den enkeltes situasjon, henvises studenten til det lokale NAV-kontoret for å drøfte saken med en NAV-veileder. Det er NAV-veilederen som søker inn studenten på tiltaket.
Når tiltaket vurderes vil varigheten på tiltaket tilpasses vedkommendes behov sett i forhold til hvilke muligheter en har på arbeidsmarkedet, med en maksimal varighet på tre år.
Viktige møteplasser i jobbsøkeprosessen
Som et ledd i å følge opp Jobbstrategiens mål om å øke sysselsettingen av unge med nedsatt funksjonsevne har NAV opprettet nye møteplasser som tar sikte på å tilgjengeliggjøre informasjon og koble studenter og unge jobbsøkere med arbeidsgivere.
Våren 2014 lanserte NAV sin nye Facebook-side «NAV Jobblyst». Dette er et eksempel på betydningen av å møte ungdommer og studenter der de er. NAV har hatt utfordringer med å nå disse gruppene gjennom ordinære kanaler, da de i liten grad oppsøker NAV-kontorer, og sjelden tar kontakt på telefon. På «NAV Jobblyst» kan unge som har falt utenfor skole eller arbeidslivet, eller som står i fare for å gjøre det, stille spørsmål og få jobbsøketips i overgangen mellom utdanning og arbeid. Facebook-siden betjenes alle hverdager av NAV sine veiledere mellom kl. 08.00 og 18.00, og man er sikret svar innen neste dag. Den enkelte velger selv om man vil stille spørsmål på «veggen» som alle kan lese eller sende en personlig melding. Tiltaket gjør at terskelen for å ta kontakt blir lavere, samtidig som man får rask hjelp fra NAV.
NAV har også arrangert fysiske møteplasser for «jobbmatch» mellom personer med nedsatt funksjonsevne, NAV-ansatte og arbeidsgivere. «Jobbmatch» fant sted november 2013, der unge med nedsatt funksjonsevne fikk møte hele 80 arbeidsgivere som NAV Arbeidslivssenter hadde lyktes med å samle. Personer med nedsatt funksjonsevne kom med anonymiserte CV ‘er og det ble «matchet» jobber over bordet.
7.3 NAV som ressurs i arbeidslivet
For ansatte som arbeider med studenter under utdanning og i overgangen til arbeid er det primært støttetiltak i overgangen til arbeidslivet som er viktig å ha kjennskap til. For noen gir det likevel en trygghet å kjenne til støttetiltak som NAV også tilbyr til arbeidstakere. I det følgende gir vi et kort overblikk over hjelpemidler, tiltak og tilskudd som er aktuelle først når et arbeidsforhold er etablert.
Hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplassen
Dersom man har en varig (over to år) funksjonsnedsettelse og vesentlig nedsatt funksjonsevne på grunn av sykdom eller skade kan man søke om hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplassen.
Ansvaret for tilretteleggingen er fordelt mellom ulike aktører. Arbeidsgiver er pålagt å tilrettelegge der det er behov (Rusnes, 2010). De har ansvar for at det utarbeides en individuell oppfølgingsplan. Arbeidsgiver har ansvar for tilrettelegging opp til 2 års varighet. NAV har ansvar når behovet for tilrettelegging er langvarig, dvs. over 2 år.
Bedriftshelsetjeneste eller kommunetjenesten kan gi funksjonsvurdering av den enkelte. Hjelpemiddelsentralen har ansvar for å gi råd, veiledning og skaffe hjelpemidler. Hjelpemiddelsentralenes kompetanse kan også benyttes der arbeidsgiver er ansvarlig for å finansiere utstyret eller tilretteleggingen. Arbeidslivssentrene kan veilede IA-virksomheter om tilrettelegging.
Hjelpemidlene skal avhjelpe funksjonsnedsettelsen og være nødvendig for at vedkommende skal få utført sitt arbeid. Det er også mulig å få dekket kostnader til ombygging av maskiner for å kunne nyttiggjøre seg utstyret. Det er ikke mulig å få støtte til maskiner, driftsmidler eller utstyr som det forventes at virksomheten skal ha i ordinær drift.
Lese og sekretærhjelp
For personer som er blind eller svaksynt kan man få bistand til å lese skriftlig materiale og hjelp til nødvendig skrivearbeid av en lese- og sekretærhjelp. Det er viktig å merke seg at man ikke har rett til denne ordningen dersom man kun har problemer med lesing og skriving, da ordningen er forbeholdt personer som har redusert syn.
Ordningen innebærer at NAV betaler lese- og sekretærhjelpen, men det er arbeidstakeren selv som er ansvarlig for å finne en person som kan være lese- og sekretærhjelp. Dersom vedkommende er ansatt på arbeidsplassen kan arbeidsgiver få utbetalt tilskudd tilsvarende antall timer som blir brukt.
Tolk
For personer som er døv, hørselshemmet eller døvblind kan man få tolkehjelp for å kunne utføre arbeidsoppgavene. Tolkningen kan foregå gjennom bildetelefon (fjerntolkning), eller ved at en tolk er til stede på arbeidsplassen.
Arbeidstakeren kan få tolkning så lenge arbeidsforholdet varer. Ved nytt arbeidsforhold må man kontakte tolketjenesten på ny.
Mentor
Mange ansatte på utdanningsinstitusjonene kjenner mentorordningen som et tilretteleggingstiltak for studenter med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning. Dette er et tiltak som også kan fås på arbeidsplassen, og innebærer å frikjøpe en kollega til praktisk bistand, veiledning eller opplæring i arbeidsrettede ferdigheter for å gjennomføre tiltakene:
- Arbeidspraksis i ordinær virksomhet
- Tidsbegrenset lønnstilskudd
- Tidsubegrenset lønnstilskudd
NAV kan også gi tilskudd til mentor hvis det er nødvendig for at vedkommende skal få eller beholde lønnet arbeid i en ordinær virksomhet.
Antall timer og varigheten av mentorperioden tilpasses den enkelte, men tilskuddet til mentor kan vare i inntil seks måneder. Personer med nedsatt arbeidsevne og særlig behov for mentor, kan få tiltaket forlenget i inntil tre år.
Funksjonsassistent
Funksjonsassistanse i arbeidslivet er for personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser eller sterkt nedsatt syn. Ordningen dekker lønnsutgifter til nødvendig og praktisk bistand i arbeidssituasjonen som av- og påkledning, kopiering, i lunsjsammenheng, på tjenestereise og lignende aktiviteter.
Tiltaket skal ikke erstatte tilrettelegging av arbeidsplassen. Tilrettelegging og aktuelle hjelpemidler må være klarlagt før behovet for funksjonsassistent kan bli vurdert. NAV utbetaler tilskuddet til funksjonsassistentens arbeidsgiver. Funksjonsassistanse innvilges for ett år av gangen og antall timer vurderes individuelt.
Assistenten skal ikke utføre de ordinære arbeidsoppgavene, heller ikke ved sykefravær, ferier eller lignende.
Tilskudd til teknisk tilrettelegging
NAV kan gi tilskudd til teknisk tilrettelegging til arbeidsgivere som tar i mot personer i arbeidspraksis, ansetter personer med lønnstilskudd, eller har personer på andre arbeidsrettede tiltak. Tilskuddet skal dekke eventuelle ekstrautgifter som bedriften har til ekstra utstyr for at deltakeren skal kunne utføre arbeidsoppgavene sine. Eksempler på dette kan være tilskudd til tilpasning av lokaler og utstyr, kjøp av nødvendig utstyr på grunn av redusert funksjonsevne eller kjøp av nødvendig programvare.
Tilskuddet kan ikke dekke hjelpemidler som Hjelpemiddelsentralen kan gi. Dette må den enkelte søke om direkte til Hjelpemiddelsentralen. Når det gjelder tilskuddet er det arbeidsgiver som må sende søknad til det lokale NAV-kontoret med informasjon om hva slags teknisk tilrettelegging som er nødvendig for å gjennomføre tiltaket.
Tilskudd og ordninger for IA-bedrifter
Noen av NAV sine støtteordninger er kun tilgjengelig for bedrifter som har en avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-bedrifter). Disse ordningene er hovedsakelig tiltak som arbeidsgivere søker om, og er slik i ytterkant av hva som er relevant for denne rapporten. Når man er i kontakt med studenter som trenger tilrettelegging i arbeidslivet kan det likevel være hensiktsmessig å ha kjennskap til tilskuddsordninger som NAV tilbyr arbeidsgivere for å kompensere for merutgifter eller merinnsats. Eksempler på dette er:
- Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd: når hensiktsmessig og nødvendig tilrettelegging for en arbeidstaker fører til merutgifter eller merinnsats, kan IA-virksomheter søke om forebyggings- og tilretteleggingstilskudd. Det innebærer at NAV gir tilskudd til opplæring i nye arbeidsoppgaver, dekning av merutgifter til ekstrapersonell når arbeidstaker må avlastes eller endre oppgaver for å unngå å bli sykemeldt eller kjøp eller leie av gjenstander, arbeidshjelpemidler eller annet fysisk utstyr som ikke dekkes etter Folketrygdlov § 10-5, for å nevne noe.
- Honorar til BHT (bedriftshelsetjeneste): NAV kan utbetale honorar ved behov for tiltak av fysisk, ergonomisk, organisatorisk eller psykososial art.
- Arbeidsplassvurdering: NAV kan dekke utgiftene når en fysioterapeut eller ergoterapeut vurderer tilretteleggingsbehov på arbeidsplassen. Dette er et tilbud til de som mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger eller de som står i fare for å bli sykemeldt. Ordningen gjelder ikke ansatte i virksomheter som har egen bedriftshelsetjeneste, eller er tilknyttet en fellesordning.
- Tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere (NB: forsøk): Dette er et tilskudd som kan kompensere for merkostnader eller merarbeid hvis bedriften har behov for å tilrettelegge for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.
7.4 Traineeordninger
Traineeprogram kan være en fin inngangsbillett til arbeidsmarkedet for personer med nedsatt funksjonsevne. Her trenger ikke jobbsøker å ta stilling til hvorvidt man skal være åpen om egne helseutfordringer.
Statens traineeprogram
For fjerde gang gjennomfører Staten et Traineeprogram som er et tilbud for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne som ønsker å få arbeidserfaring fra forvaltningen (informasjonsskriv, Oslo kommune). I 2013-2014 gjennomføres programmet i regi av Fornyings- administrasjons-, og kirkedepartementet i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT. Hele 20 virksomheter deltar i programmet med 41 stillinger som er spredt rundt omkring i landet, enten som fast stilling eller engasjement. Traineestillingene varer i 1 og et halvt år.
Som deltaker i traineeprogrammet får man relevante arbeidsoppgaver og halvannet år med verdifull arbeidserfaring, tilrettelegging på arbeidsplassen, 3 samlinger som skal fordre faglig og personlig utvikling, personlig mentor og nettverksbygging med de andre deltakere i traineeprogrammet.
Evaluering av tidligere traineeprogram viser at traineene har fått verdifull arbeidserfaring og over halvparten har fått jobb etter at programmene er avsluttet. Det har vært mulig å finne traineer med kvalifikasjoner og kompetanse som passer virksomhetens behov, og lederne har fått mer kunnskap om mangfoldsledelse. Slike ordninger kan bidra til holdnings- og kunnskapsendring i organisasjonene, samt bevisstgjøring og synliggjøring av en gruppe arbeidstakere (ibid).
Traineeprogram i Oslo kommune
Inspirert av det statlige traineeprogrammet utlyste Oslo kommune i mai 2014 for første gang Traineestillinger for mennesker med funksjonsnedsettelse. Det er fire virksomheter som deltar i prosjektet med fire stillinger fra forskjellige deler av Oslo kommune.
Oslo kommune er spesielt opptatt av å lage stillingsbeskrivelser som spesifiserer kvalifikasjonskrav og traineene blir ansatt på grunnlag av sin kompetanse. Lønnskostnadene dekkes av virksomhetene som deltar gjennom ordinære budsjettmidler, og er således reelle traineestillinger på lik linje med andre traineestillinger i kommunen.
7.5 Jobbportal
Flere rapporter viser at unge med funksjonsnedsettelse har lite kunnskap om arbeidsmarkedet og hvordan man skal komme seg inn på det. Samtidig er det en utbredt usikkerhet rundt åpenhet i jobbsøkerprosessen (Rusnes, 2010). I 2006 opprettet Unge Funksjonshemmede portalen «Jobbressurs», blant annet for å gi disse personene nødvendig informasjon og for å fungere som en veileder i denne prosessen.
Mange arbeidsgivere har en målsetning og et ønske om å ansette flere med funksjonsnedsettelse, men har vanskeligheter med å nå denne målgruppen. Likeledes er det mange med nedsatt funksjonsevne som ønsker å jobbe, men som har vanskeligheter med å være åpen om sin funksjonsnedsettelse i en jobbsøkerprosess. Hovedformålet med nettsiden er derfor å koble disse to gruppene.
Stillingsannonsene utgjør en stor del av nettsiden. Annonsene som lyses ut på jobbressurs markedsførers også ut via andre kanaler, noe som belyser et viktig prinsipp, - at stillingsannonsene omhandler ordinære jobber og er ikke egne stillinger for personer som har en nedsatt funksjonsevne. Det er altså kompetansen som er i fokus, heller enn selve funksjonsnedsettelsen.
Jobbressurs fungerer også som en kunnskapsbase. Her kan man finne informasjon og tips om arbeidslivet generelt. Informasjonen er delt inn i «informasjon for arbeidstakere» og «informasjon for arbeidsgivere», og inneholder jobbsøkertips, tips til jobbintervju, samt informasjon om rettigheter og plikter i arbeidslivet.
Det er ikke bare offentlige aktører som kan påvirke hvorvidt den enkelte lykkes i overgangen. Den viktigste faktoren for suksess er egen innstilling, holdninger og bevissthet. Jobbportalen illustrerer dette med å liste opp gode råd om hvordan man som arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne kan bli mer attraktiv for arbeidsgiver, og hva man faktisk kan kontrollere selv i denne prosessen.
7.6 Oppsummering – Støtte og virkemidler i overgangen
Det er ingen tvil om at det tilbys mange gode støttetiltak fra flere offentlige organer for studenter som opplever «de vanskelige overgangene». Utfordringen for mange studenter og personer som jobber for å bistå studentene, er kanskje å ha kjennskap til rettigheter en har og tilbud som finnes. Samtidig er hovedutfordringen for noen læresteder at de ser på dette som «særtiltak» som det er nyttig å kjenne til, men som i stor grad kan føre til at UH-sektoren opplever at de er fritatt dette ansvaret. En oppfordring i denne rapporten er imidlertid det motsatte: når veiledere på lærestedene har kjennskap til støtte og virkemidler i overgangen til arbeidslivet og i arbeidslivet medfører det et ansvar om å gjøre studenter som har behov for det kjent med hva som finnes av ressurser og hvordan man kan nyttiggjøre seg av disse.
Kilden for informasjonen som gis i dette kapittelet er hentet fra nettsidene til enhetene som administrerer tiltakene: www.nav.no, www.lanekassen.no, www.jobbressurs.no