Fra utdanning og ut i jobb med funksjonsnedsettelse: Har lærestedene ansvar?

Ved to anledninger som Universell kjenner til, har lærestedet samarbeidet med NAV i fylket, for å rekruttere og støtte prosjektets deltakere til å få relevant arbeidserfaring etter endt utdanning og øke veiledningskompetansen hos utdanningsinstitusjonene med hensyn til utfordringer og muligheter i overgangen til jobb.

Jobbklar-prosjektet i Sør- Trøndelag

Prosjektet «Overgang studier – arbeidsliv» pågikk som et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, HiST, NAV Sør-Trøndelag og Gjensidige Forsikring i perioden 2006 til 2008. Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å identifisere barrierer, utvikle virkemidler og iverksette tiltak som kunne gi studenter med funksjonsnedsettelser like vilkår som andre til å ta del i yrkeslivet etter endt utdanning. Hovedmålsetting i prosjektperioden var å bidra til at prosjektets deltakere fikk relevant arbeid eller arbeidspraksis etter endt utdanning. Videre skulle erfaringene prosjektet ga bidra til å øke veiledningskompetansen på feltet hos utdanningsinstitusjonene.

31 personer benyttet seg av prosjektets tilbud om veiledning i overgangen fra studier til arbeid. Mange hadde tett oppfølging over en lengre periode. Dette var spesielt studenter med psykiske vansker, mens andre ønsket råd i forbindelse med konkrete søknader eller jobbintervju og benyttet dermed tilbudet mer sporadisk.

Arbeidsgiverne prosjektet var i kontakt med var stort sett positive med tanke på arbeidspraksis. En forutsetning var imidlertid at de kunne tilby reelle arbeidsoppgaver og at de fikk hjelp med tilrettelegging og oppfølging. For studenter med mer omfattende behov for tilrettelegging på arbeidsplassen viste det seg å være tyngre å få praksisplass. Det er mye usikkerhet forbundet med å ta inn personer med tilretteleggingsbehov og selv om mange er positive til å ta inn personer på arbeidspraksis, ligger det en utfordring i å få praksisplassen til å munne ut i en fast tilknytning til arbeidslivet.

Jobbklar- prosjektet medførte en del nyttige erfaringer når det gjelder overgangsproblematikken. En del studenter med funksjonsnedsettelser har ingen eller lite jobberfaring. Manglende jobberfaring under studiene gir et dårligere utgangspunkt når studiene er over. En har gjerne mindre kunnskap om arbeidsmarkedet, overvurderer eller undervurderer egne begrensninger og mangler erfaring med det å være i et arbeidsmiljø og ha kolleger.

Prosjektet viste at mange av studentene var usikre på hva slags jobb de kunne få ut i fra sine helsemessige begrensninger. Det var usikkerhet rundt hvor mye en skal ta med om begrensinger og tilretteleggingsbehov i en jobbsøknad og hva en kan forvente at en potensiell arbeidsgiver vil spørre om. Studentene uttrykte også usikkerhet rundt grad av tilrettelegging – hva en har krav på og hvor en kan få hjelp til dette.

Ved endt prosjektperiode hadde 22 av deltakerne vært i jobb eller praksis, hvorav 14 av hadde hatt lønnet arbeid i løpet av perioden.

Når det gjelder veiledning i overgangen fra studier til jobb konkluderte prosjektet med at det er viktig at disse studentene får hjelp til å fokusere på faktorer som kompetanseavklaring, jobbønsker og jobbmuligheter, arbeidsmarkedsforståelse, jobbsøketeknikk, samt informasjon om rettigheter og muligheter til tilrettelegging. Erfaringen fra «Jobbklar-prosjektet» underbygges av anbefalinger i rapporten «de vanskelige overgangene» (Legard, 2013), hvor det oppfordres til at veiledere i høyere utdanning følger opp studenter med funksjonsnedsettelser på disse områdene. Det forutsetter imidlertid at studieveiledere og karriererådgivere har kunnskap både om arbeidsmarkedet og hjelpeapparatet.

Prosjektet konkluderte også med at det var hensiktsmessig at tilbud om støtte i overgangen studier – arbeid burde integreres som en naturlig del av karrieretjenesten ved utdanningsinstitusjonen, for å unngå stigmatisering. Det er viktig at denne type tilbud oppleves som en del av det ordinære tilbudet som rettes mot alle studenter, og ikke en «egen karriere-tjeneste» for studenter med funksjonsnedsettelser. For å sikre kunnskap både om arbeidslivet og om hjelpeapparatet ble det understreket viktigheten av å ha et tett samarbeid med tilretteleggingstjenesten på utdanningsinstitusjonene. Ideelt sett burde det jobbes parallelt med tilrettelegging i studietiden og overgang til jobb. På denne måten vil en nå studentene på et tidlig tidspunkt, kunne betone viktigheten av å tilegne seg jobberfaring gjennom sommerjobber eller praksisperioder, og få en mer helhetlig tilrettelegging inn, gjennom og ut av studiene.

Prosjektets konklusjoner, som er nevnt her, er anbefalinger som også støttes i denne rapporten, noe som vil bli diskutert nærmere i kapittel 8. Når det gjelder praksisen med å ha et lite «mini-nav» på lærestedet, kan det imidlertid stilles spørsmålstegn til hvorvidt det er økonomisk lønnsomt – hvorvidt gevinsten blir mindre enn selve arbeidet rundt det.

For ytterligere erfaringer fra dette prosjektet er det mulig å lese sluttrapporten⁸ som ligger tilgjengelig på internett.

SENS-prosjekt i samarbeid med UiO og HiO

For noen år siden inviterte NAV både Høgskolen i Oslo (som HIOA het den gang) og Universitetet i Oslo til noen møter for å diskutere hvordan man kunne lette overgangen til arbeidslivet for studenter med funksjonsnedsettelser. NAV ønsket at utdanningsinstitusjonene skulle være en slags «tiltaksarrangør», som innebar å gi prosjektlederen kontorplass, utbetale lønn og innlemme vedkommende inn i et fagmiljø. Det resulterte i 2007/2008 i et prosjektsamarbeid mellom NAV Oslo, attføringsbedriften «Sens AS», Universitetet i Oslo, Studentsamskipnaden i Oslo, Høgskolen i Oslo, Oslo – og Akershushøgskolenes studentsamskipnad og Unge Funksjonshemmede. NAV ga støtte til tiltaket som i utgangspunktet gikk på å få studenter med nedsatt funksjonsevne ut i jobb.

Samarbeidet innebar at prosjektlederen ble ansatt i attføringsbedriften SENS, som så skulle rekruttere studenter fra utdanningsinstitusjonene og bistå studentene tett i jobbsøkeprosessen. Tilretteleggingstjenesten ved lærestedene sin oppgave var å informere studenter om denne muligheten.

Utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene var skeptiske til å overta et ansvar som de mente var innenfor NAVs fagområde. Samtidig var de av den oppfatning av at studenter med nedsatt funksjonsevne måtte kunne benytte seg av de ordinære karrieretjenestene. Så vidt Universell er bekjent er det ikke laget noen sluttrapport for dette prosjektsamarbeidet.

Det er interessant å se erfaringene med Jobbklar- prosjektet i Trondheim opp mot erfaringene som ble gjort i Oslo. Hva er det som gjorde at de kom til svært ulike konklusjoner? Når man gjør erfaringer om noe som fungerer eller ikke fungerer vil det naturligvis danne grunnlag for senere arbeid. Begge funn er interessante, og utfordrer oss til å stille spørsmålstegn til hva som er den riktige rollen et lærested skal ta. Det er ikke lett å finne et entydig svar, og dette vil diskuteres nærmere i kapittel 8.

De fleste utdanningsinstitusjoner arrangerer jobbsøkerkurs for sine studenter, men høsten 2013 var tilretteleggingstjenesten ved NTNU det første lærestedet i landet til å arrangere et jobbsøkerseminar rettet mot studenter med nedsatt funksjonsevne.

Jobbsøkerseminaret ble kalt «Med drømmejobben i sikte», og hadde til hensikt å inspirere og gjøre studentene tryggere på hva de selv kan gjøre for å øke sannsynligheten for å komme i arbeid etter endt utdanning. Det var foredragsholdere fra en offentlig og en privat virksomhet, fra NAV Hjelpemiddelsentral, NAV Jobbstrategien, NTNU karriere og en tidligere student som i dag kombinerer jobb som selvstendig næringsdrivende og lærer. Seminaret forsøkte å gi svar på spørsmål som blant annet hvor mye en skal informere potensielle arbeidsgivere om sin funksjonsnedsettelse, hvilke jobbmuligheter som finnes og hvilke rettigheter en har til hjelpemidler i arbeidslivet. 21 studenter meldte seg på seminaret. Seminaret vekket også stor interesse blant personer som arbeider med overgangen til arbeid for denne gruppen, så 15 personer fra NAV og ulike rådgivningstjenester deltok.

Oppsummert var tilbakemeldingene fra studentene positive. Flere ble svært inspirert av å se at en annen student med kanskje større fysiske utfordringer enn dem, hadde lyktes. Noen studenter opplevde at seminaret hadde et hovedfokus på fysiske funksjonsnedsettelser, og de ga uttrykk for at de kunne ønsket seg et større fokus på hva psykisk syke, som ikke har 100 % arbeidsevne, kan gjøre. En stor del av studentene som tar kontakt med tilretteleggingstjenesten ved NTNU har psykiske eller nevropsykiatriske vansker. Ved et lignende arrangement senere vil det derfor være naturlig å ha et større fokus på overgangen til arbeid for personer med disse funksjonsnedsettelsene.

Tilretteleggingstjenesten ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet (NTNU) har god erfaring med et tett samarbeid med karrieretjenesten ved lærestedet, og sammen har de initiert flere tiltak og virkemidler for disse studentene. Bakgrunnen er at de har spisskompetanse på ulike felt, og at de ved å samarbeide kan lære av hverandre og utforme et helhetlig tilbud for studenter med tilretteleggingsbehov. Når karrieretjenesten kjenner til arbeidet til tilretteleggingstjenesten vil de kunne inkludere relevante tema i sine jobbsøkerkurs, samtidig som det er nyttig for tilretteleggingstjenesten å være oppdatert på hva som rører seg i arbeidslivet. De kan også forene de to perspektivene i samarbeid med eksterne aktører som de neste avsnittene er eksempler på.

Formell avtale med IA-bedrifter

I 2011 inngikk NTNU et formelt samarbeid med NAV arbeidslivssenter i Sør- Trøndelag og IT-bedriften Kantega. Målet for samarbeidet er å lette overgangen til arbeidslivet ved å gi studenter med funksjonsnedsettelse arbeidspraksis, og å rekruttere studenter med funksjonsnedsettelse i ordinært arbeid i Kantega. Målgruppen er primært studenter fra datateknikk og informatikk, som har krav på 12 ukers praksis i løpet av studiet.

Høsten 2011 fikk én student praksisplass hos Kantega. Praksisen er lønnet og studenten jobber én til to dager i uken.

Kantegas ansvar i dette samarbeidet er primært å gjøre praksisperioden så trygg som mulig. En fast person i bedriften har ansvar for å følge opp studentene, delta på samarbeidsmøter med lærested og NAV, og formidle viktig informasjon til ledelse og øvrige ansatte. I tillegg har Kantega ansvar for å ta initiativ til samarbeidsmøte med NAV lokalt dersom de ser at studenten vil ha vanskeligheter med å skaffe seg jobb på det ordinære arbeidsmarkedet. NTNU har oppnevnt en kontaktperson som koordinerer bistand fra lærestedet, mens Kantegas IA-kontaktperson i NAV arbeidslivssenter sørger for at det blir tegnet tilretteleggingsgaranti for virksomheten. I tillegg skal kontaktpersonen delta på oppstartsmøter og evalueringsmøter, og koble på andre etater i NAV ved behov.

Erfaringer NTNU har gjort seg til nå er at det kan være hensiktsmessig å starte opp med jobb i forbindelse med en sommerferie, slik at vedkommende får mengdetrening. Det kan være vanskelig å komme inn i arbeidsoppgavene med kun én dag arbeid i uka. Videre er det lettere å finne egnede kandidater når bedriften kommer med en konkret bestilling på hvilken kompetanse de trenger og hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres.

NTNU har i dag også et samarbeid med Statens Vegvesen, som har som intensjon å bidra til at studenter med funksjonsnedsettelse får arbeidspraksis samtidig som sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne i Statens Vegvesen øker. Dette er et mer uformelt samarbeid som omfatter mulighet for at NTNU kan henvende seg til Statens Vegvesen når de har studenter som har utfordringer med å finne seg påkrevd praksisplass. Samtidig kan Statens Vegvesen bruke NTNU til å nå ut med informasjon til aktuelle studenter om sommerjobber og sitt rekrutteringsprogram. Behovet for en mer formell avtale vil vurderes etterhvert.

Internship-ordning og praksisplasser

Høsten 2014 er det satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom NAV arbeidslivssenter i Sør- Trøndelag, tilretteleggingstjenesten og karrieretjenesten ved NTNU om å få en «internship-ordning» og/eller praksisplasser for studenter ved NTNU.

Målgruppen er i første omgang sivilingeniørstudenter som er kommet til 3. årskurs eller lengre i studieløpet. Aktuelle virksomheter vil være IA-bedrifter, og NAV arbeidslivssenter vil være kontaktpunkt mellom NTNU og aktuelle virksomheter. Tanken er at virksomhetene vil melde inn ønsker og behov for personer til å utføre ulike oppgaver, mens NTNU vil forsøke å finne aktuelle kandidater blant sine studenter. Det er her vesentlig at studentenes kompetanse står i fokus.

Målet er at studenter som vil kunne ha vansker i overgangen studier- arbeidsliv skal få arbeidserfaring, oppfylle praksiskravet i studiet og knytte kontakter i arbeidslivet. Videre får virksomhetene mulighet til å prøve aktuelle personer i rekrutteringsøyemed, i tillegg til å oppfylle delmål II i IA-avtalen.

Som enda et eksempel på samspill mellom tilretteleggingstjeneste og karrieretjeneste har de høsten 2014 opprettet et samarbeidsprosjekt med Metropolitian University Prague, som er et Tsjekkisk lærested. Prosjektet er finansiert av EEA-midler og vil omhandle overgangen fra studier til arbeidsliv for studenter med nedsatt funksjonsevne. Målet er erfaringsutveksling mellom Norge og Tsjekkia når det gjelder utfordringer og muligheter som studentene møter i overgangen og på hvilken måte universitetet kan bidra til å gjøre overgangen til en best mulig opplevelse for studentene. Prosjektet er et eksempel på at man ikke trenger å være en nasjonal enhet for å samarbeide og erfaringsutveksle med utenlandske læresteder.

Utdanningsinstitusjonene og NAV har et felles mål om å sikre vellykkede studieløp og bygge ned barrierer i overgangen til arbeidslivet for studenter med nedsatt funksjonsevne. I flere fylker er det etablert et samarbeid mellom lærestedene og fylkets NAV-kontor. Vi har valgt å løfte frem Møre og Romsdal som et eksempel, da de nylig har fått samarbeidet formalisert og har gjort seg noen interessante erfaringer.

Formålet

I nettverkssamarbeidet møtes deltakerne 2-3 ganger i året for å diskutere utvalgte tema for å bedre kunne følge opp personer med nedsatt funksjonsevne som har fått godkjent et utdanningsløp fra NAV. Formålet er å bygge relasjoner slik at det skal være enklere å ta kontakt, bli kjent med hverandres tilretteleggingstilbud og virkemidler, samt utveksle praksis og opplevde behov. Ved å fokusere på et godt samarbeid mellom læresteder og NAV-kontor rundt tilretteleggingen studentene får under selve utdanningen, er tanken at det skal komme studentene til gode også i overgangen til arbeidslivet.

Gruppens deltakere og organisering av møtene

Høgskolene i Volda, Ålesund og Molde er alle representert på møtene. Her deltar tilretteleggingskontakter som har ansvar for studenter med nedsatt funksjonsevne og rådgivere fra studentsamskipnadene. Fra NAV deltar en teamleder fra de lokale NAV- kontorene i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund, samt koordinator for Tilretteleggingsgarantien ved Hjelpemiddelsentralen og fylkeskontoret. NAV Arbeidslivssenter deltar med arbeidslivscoach og leder for fagnettverk delmål 2, og fra fylket deltar utdanningskontakt (videregående skole) og fylkeskoordinator for Jobbstrategien.

Fylkeskoordinatoren⁹ har det praktiske ansvaret med å kalle inn til møtene, skrive referat og legge ut informasjon på NAV sitt intranett. Koordinatoren for Tilretteleggingsgarantien ved fylket og Hjelpemiddelsentralen deltar fast i en planleggingsgruppe, mens lærestedene deltar hver sin gang.

Hvem som deltar i en slik nettverksgruppe er avhengig av hvordan arbeidet for studenter med nedsatt funksjonsevne er organisert på lærestedet. I Møre og Romsdal samarbeider rådgiverne som arbeider med tilrettelegging og studentsamskipnadene tett, og derfor har det vært naturlig at begge deltar i nettverket. Det er også hensiktsmessig at ulike fag- og kompetansemiljø i NAV deltar, spesielt rådgivere fra NAV Hjelpemiddelsentral har en viktig funksjon i et slikt nettverk.

Samarbeidsgruppa har god erfaring med å invitere eksterne bidragsytere til møtene. Hittil har de blant annet hatt innlegg fra «Rådet for psykisk helse» som har utviklet prosjektet «Go Campus» for å sikre at unge voksne med psykiske utfordringer skal klare overgangen fra videregående til høyere utdanning. De har også hatt besøk fra «Universell» som gjennomgikk gjeldende lovverk og suksessfaktorer for tilrettelegging i høyere utdanning.

Samarbeidets betydning

Samarbeidet har hatt stor betydning for tilretteleggingskontaktene¹⁰ på lærestedene. Det har gitt et nettverk der folk med ulik bakgrunn og kunnskap kan samarbeide ubyråkratisk. Når man får diskutert løsninger i et tverrfaglig forum kan det få fortgang i enkeltsaker, og en kan i større grad påvirke hverandre til å sette personen det gjelder i fokus.

Lærestedene har store fordeler av et slikt samarbeid, blant annet ved å få økt kunnskap om NAV, om deres organisering og de støtteordningene de tilbyr. I tillegg kan lærestedene stille direkte spørsmål om ordninger som virker fremmed og ulogisk, og NAV kan ta med seg disse innspillene tilbake til sin organisasjon.

Til tross for at fylkessamarbeidet har bidratt til positive erfaringer kan det også være utfordringer med et slikt samarbeid. NAV og lærestedene har en grunnleggende ulik tankegang, der lærestedet må ha fokus på læring, faglige krav og tilrettelegging i utdanningen, mens NAV ønsker å bruke utdanningen for å få studentene gjennom og ut i arbeidslivet. Tilrettelegging i utdanning behøver imidlertid ikke å utelukke det å få studentene over i jobb, og motsatt. Som vi har sett vil bedre tilrettelegging under utdanningen øke sannsynligheten for jobbdeltakelse (Legard, 2013). Det er generelt en utfordring at kommunikasjonen starter sent i enkelte saker, og dette er et område de forsøker å bedre gjennom samarbeidet. Samtidig får partene økt forståelse for hverandres arbeid gjennom møtene.

Både tilretteleggingskontakt i Volda og fylkeskoordinatoren i Møre og Romsdal anbefaler å starte lignende samarbeid i andre fylker. Fylkeskoordinatoren anbefaler andre fylkeskoordinatorer for Jobbstrategien til å ta kontakt med aktuelle høgskoler og studentsamskipnader for å diskutere mulighetene for et nærmere samarbeid. Hennes erfaring var at lærestedene er svært positive, men usikre på hva samarbeidet vil innebære. Også tilretteleggingskontakten i Volda, har erfart store fordeler med at nettverkssamarbeidet har hatt en ansvarlig initiativtaker og kontaktperson i NAV, ettersom de vet best hvilke personer som bør delta derfra.

Universell gjør oppmerksom på at det pågår et lignende samarbeid i Agder-fylkene, samtidig som det er i ferd med å opprettes et samarbeid mellom lærestedene og NAV Hjelpemiddelsentral i Sør- Trøndelag.

Erfaringene på lærestedene tilsier at både store og små læresteder, med til dels svært ulik organisering, kan bistå studenter med særskilte behov med tilrettelegging i høyere utdanning og i overgangen til arbeidslivet. Dette kan gjøres på ulike måter, og i ulik grad. Mange studenter trenger kun mer kunnskap om tilgjengelige ressurser - tiltak og tjenester i overgangen til arbeid. Hvis lærestedet skal bistå med det, forutsetter det at de ansatte har kjennskap til ulike ordninger selv. I neste kapittel skal vi se nærmere på andre aktører som kan være en ressurs i overgangen.