Norske erfaringer med deltagelse i Europeiske universiteter

Ideen om å skape europeiske universiteter er ikke ny og er knyttet til det europeiske politiske prosjektet (Gunn 2020). Men tanken om å lansere en ordning for å få dette til, ble lansert av president Macron i 2017 som en del av hans visjonære «Initiative européenne»-tale ved Sorbonne. Macron ønsket å skape europeiske universiteter i form av nettverk av universiteter på tvers av Europa med programmer som fører til at alle studenter har et utenlandsopphold. De europeiske universitetene skulle også være drivere for innovasjon i utdanning og ha som mål å bidra til å utvikle fremragende utdanning. Det er også et mål at alliansene skal representere et mangfold i innretning og favne både bredde og faglig eksellens. Målene for EUI er derfor ambisiøse og sammensatte.

European Universities Initiative (EUI) er ansett som starten på en ny ambisiøs fase i det høyere utdanningssamarbeidet i Europa (Gunn 2020) og betraktes som en løsning på felles europeiske utfordringer, som manglende konkurranseevne, lav mobilitet og et behov for å styrke felles «europeiske» verdier i høyere utdanning (Pagliarello 2022). Å skape en felles europeisk identitet og styrke europeiske høyere utdanningsinstitusjoner er derfor viktige mål for EUI.

Den første utlysningen for EUI kom i 2018, og de første alliansene startet opp i 2019. Tiltaket ble betegnet som en pilot. Det er nå i alt 50 allianser som er innvilget med til sammen rundt 430 institusjoner. De første utlysningene omfatter prosjekter med tre års varighet. Siste utlysning omfatter prosjekter som har fire års varighet, og er for det meste forlengelser av de alliansene som start opp i 2020, riktignok i de fleste tilfeller med utvidelser til flere partnere.

Internasjonalisering i europeisk høyere utdanning i form av mobilitet og institusjonelt samarbeid har fått ny betydning i lys av en endret internasjonal kontekst med et høyere konfliktnivå mellom stormakter og mer fokus på globale samfunnsutfordringer. EUI er et initiativ med mål om økt europeisk samarbeid som kan bidra til å samle og styrke Europas kompetanse og evne til å håndtere disse utfordringene. Mens forskning i sitt vesen er internasjonalt orientert mot forskningsfronten, har utdanning på den annen side vært forankret i nasjonal politikk og nasjonale verdier. EUI utfordrer dette ved å ha en ambisjon om å skape et overnasjonalt rom for høyere utdanning som er formet av transeuropeisk utdanningspolitikk og verdier. EUI opererer derfor i et skjæringsfelt mellom EUs ambisjoner om å skape felleseuropeiske universiteter og nasjonal utdanningspolitikk.

EUI er sentral i den europeiske universitetsstrategien (2) og inngår i Erasmus+ programmet. Strategien bidrar til målet om å skape et felles europeisk utdanningsområde European Education Area (EEA) (3) hvor det skal legges til rette for tettere samarbeid og sømløs mobilitet mellom universiteter i Europa for studenter og ansatte. EUI er særlig knyttet til målet om å fremme den europeiske dimensjonen i forskning og utdanning. De europeiske universitetsalliansene beskrives som «transnasjonale allianser som vil bli fremtidens universiteter, fremme europeiske verdier og identitet, og revolusjonere kvaliteten og konkurranseevnen til europeisk høyere utdanning» (European Commission, 2022). Det europeiske rådets anbefaling er å fjerne de viktigste strukturelle barrierene for transnasjonalt samarbeid som høyere utdanningsinstitusjoner står overfor når det gjelder styring, finansiering og samarbeidsnivåer.

EUI er fremhevet som ett av de fire flaggskipinitiativene i den europeiske universitetsstrategien. De andre flaggskipene er følgende:

En juridisk status for alliansene som kan bidra til at de kan overvinne utfordringer knyttet til finansiering og styring ved å samle alliansenes ressurser og kapasiteter

Etablering av en felles europeisk grad tildelt på nasjonalt plan kan lette de administrative byrdene som institusjonene står overfor når de oppretter og leverer felles programmer,

Utvidelse av bruken av det europeiske studentkortet til alle mobile studenter i Europa vil kunne oppmuntre og legge til rette for mobilitet.

Disse tiltakene skal til sammen bidra til å løse utfordringene knyttet til utvikling av et effektivt samarbeid om høyere utdanning i Europa og skal styrke etablering av EUI.

Utvikling av alliansene kan betraktes som et instrument for å fremme integrering av høyere utdanningssystemer i Europa utover det som hittil er blitt oppnådd gjennom Bologna-prosessen, og gjennom styrking av transnasjonale strategiske partnerskap (Cino Pagliarello, 2022; Gunn, 2020). Utgangspunktet for Bologna-prosessen, som startet i 1999, var utfordringene med å få til økt internasjonalt utdanningssamarbeid. Utfordringene er blant annet knyttet til ulikheter i administrative praksiser, gradsstrukturer, rutiner, regelverk, lover og godkjenninger mellom landene. Claeys-Kulik (et.al 2022) peker på at disse utfordringene eksiterer fortsatt, og at gjennomføring av allerede vedtatt politikk i alle deler av Europa, hadde løst mange av problemene som EUI-alliansene må håndtere.

"These challenges come from a combination of diverging or restrictive regulatory and funding frameworks, along with differences in institutional policies and practices. They are felt in many areas, from quality assurance of joint programs, degree structures and the use of transferable credits, the language of instruction and academic calendars, to financial and staffing autonomy, tuition fees and differences in funding structures and levels (4)".

Bolognaprosessen er mellomstatlig, og hvordan reformene gjennomføres er opp til hvert enkelt land. Det er derfor variasjon mellom landene i Europa når det gjelder i hvilken grad endringer er gjennomført. Dette ser vi har betydning for hvilke utfordringer som kommer frem i samarbeidet mellom institusjoner i ulike land i alliansene.

EUI er ikke et fullfinansiert tiltak, men mange av partnerinstitusjonene i alliansene får i tillegg andre former for nasjonal finansiering for å delta i EUI (5). I norsk sammenheng må institusjonene bidra med en egenandel for å kunne gjennomføre oppgavene i prosjektet, blant annet gjennom egeninnsats og finansiering av stillinger. Det er derfor også ulikheter mellom institusjonene i alliansene når det gjelder de økonomiske rammene for deltagelsen.

Kriteriene for deltagelse i EUI er gitt av Europakommisjonen (2020). De innebærer at alliansene skal:

Omfatte minst tre læresteder fra tre EU-medlemsstater eller tredjeland tilknyttet Erasmus+-programmet

Inkludere samarbeidspartnere som kommer fra forskjellige deler av Europa

Ha stabile og tilstrekkelige økonomiske ressurser til å gjennomføre prosjektene og at de ikke er utelukket fra å motta EU-finansiering (for eksempel på grunn av konkurs, brudd på skatteregler, svindel eller annet)

Ha en felles langsiktig strategi for utdanning med koblinger til forskning og innovasjon på alle nivåer i sine institusjoner

Skape en europeisk universitetscampus der

studenter og forskere kan delta i sømløs mobilitet (fysisk, virtuell eller blandet) for å studere, få opplæring, undervise, forske, jobbe eller dele tjenester ved samarbeidende partnerinstitusjoner.

tverrfaglige og transnasjonale team av studenter, akademikere og eksterne interessenter arbeider med de store samfunnsutfordringene Europa står overfor (som klimautfordringer, digitalisering, helse, demokrati, migrasjon, sikkerhet).

studentene kan designe sine egne fleksible studieplaner, som fører til en europeisk grad.

det gis en praktisk og/eller arbeidsbasert erfaring som fremmer entreprenørskap og utvikler samfunnsengasjement.

studentmassen gjenspeiler det sosiale, økonomiske og kulturelle mangfoldet i befolkningen.

Ha bred innvirkning ved å fungere som en rollemodell og skape beste praksis for andre høyere utdanningsinstitusjoner, fremme europeiske verdier, fungere som endringsagent i det grønne og digitale skiftet, heve kvalitet og bidra til regional utvikling.

Mål for og forventninger til EUI er i hovedsak i stor grad i samsvar med mål for Langtidsplan for forskning og utdanning (2023-2032) hvor de overordnede målene er 1) styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, 2) miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft og 3) høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og utdanning i hele landet. Det er derfor forventninger til at deltagelse i EUI skal kunne bidra til å nå norske politiske mål for forskning og utdanning og til utvikling av norsk høyere utdanning (6).

Den første utlysningen kom i 2018, og det var flere norske institusjoner som søkte. Universitetet i Bergen (UiB) gikk inn i Arqus-alliansen og Universitetet i Stavanger (UiS) ble medlem av ECIU, European Consortium of Innovative Universities. Ytterligere tre institusjoner fikk tildeling i 2020 etter utlysning i 2019. Universitetet i Oslo (UiO) koordinerer alliansen CircleU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gikk inn i alliansen ENHANCE, European Universities of Technology, og Norges Handelshøyskole (NHH) er med i ENGAGE.EU.

UiO, NHH, UiS og NTNU har søkt midler for å delta en ny periode til 2027 i alliansene fra første periode. UiB gikk ut av Arqus-alliansen etter pilotfasen og deltar nå som ny partner i alliansen CHARM.EU, Challenge-driven, Accessible, Research-based, Mobile, European University. I tillegg er fire nye institusjoner blitt innlemmet i eksisterende allianser som skal delta fra 2023. Dette gjelder Universitetet i Agder som skal delta i FORTHEM, Fostering Outreach within European Regions, Transnational Higher Education and Mobility, Universitetet i Sørøst-Norge er med i EDUC, European Digital UniverCity, Universitetet i Tromsø som er med i EUGLOH – European University Alliance for Global Health, og Nord Universitet som er med i SEA-EU, European University of the Seas. Disse institusjonene er blitt innlemmet i allianser som ønsket en utvidelse, ettersom eksisterende allianser får mer økonomisk støtte når alliansene består av ni eller flere medlemmer. Norges Musikkhøyskole skal delta i den nye alliansen IN.TUNE - Innovative Universities in Music & Arts in Europe.

1.2.1 Om undersøkelsen

I undersøkelsen har vi tatt utgangspunkt i institusjoner som søkte på utlysningene i første fase med oppstart av alliansene i 2019 og 2020. Det gjelder Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norges Handelshøyskole (NHH). De institusjonene som i ettertid er blitt innlemmet i allerede eksisterende allianser, har i liten grad opparbeidet seg erfaringer med deltagelsen og er derfor ikke tatt med i undersøkelsen.

Vi har gjennomført intervjuer med koordinator og andre personer i ledelsen av prosjektet i tillegg til vitenskapelig ansatte som har deltatt i arbeidet og gjennomføring av prosjektet. Totalt 16 personer ved de fem institusjonene er blitt intervjuet. Flertallet av de intervjuede er administrativt ansatte. Begrunnelsen for dette valget er at de har hatt sentrale roller i utformingen av søknadene og har oversikt over prosjektet som helhet. Samtidig har tyngdepunktet i pilotfasen av prosjektet vært knyttet til det administrative nivået. De vitenskapelig ansatte som er blitt intervjuet, har vært involvert i ulike typer tematiske arbeidspakker.

Tema for intervjuene har vært erfaringer med institusjonens deltagelse i EUI. Spørsmålene har vært om bakgrunn og motivasjon for deltagelse, syn på alliansepartnerne, organisering av EUI, hva som har vært utfordringer, hva de har fått til, hva de ser som tilleggsverdi ved å delta i EUI og hvordan de ser på videreutvikling av EUI ved egen institusjon. En liste over temaene for intervjuet ble sendt ut sammen med invitasjon til å delta i undersøkelsen.

Intervjumaterialet reflekterer erfaringene til de som er intervjuet, ut fra deres posisjoner og roller i arbeidet. Hvilke posisjoner de ansatte har, påvirker naturligvis erfaringer og vurderinger. Den relativt korte tiden institusjonene har deltatt i alliansene gjør at det er begrenset hva man kan forvente at institusjonene har oppnådd. Intervjuene gir ikke grunnlag for å vurdere alle sider ved EUI, men gir innsikt i erfaringer fra aktører som har deltatt aktivt i første fase.

Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger hadde gjennomført den første treårsperioden, mens Universitetet i Oslo, NTNU og NHH hadde bare deltatt i rundt to år da intervjuene ble foretatt. De hadde derfor hatt relativt kort tid til arbeidet. Den første pilotperioden ble dessuten sterkt påvirket av pandemien som medførte store hindringer for utvikling og gjennomføring av samarbeid og mobilitet. Det er derfor for tidlig til å kunne si noe bestemt om hvilke resultater deltagelsen i EUI vil føre til, men intervjuene gir innblikk i erfaringer de involverte har hatt i etableringsfasen og hvordan de ser på muligheter og utfordringer for den videre deltagelsen i EUI.

Informasjon om de ulike alliansene er også hentet fra alliansenes nettsider, både ved de norske universitetene og alliansenes felles nettsider. Vi har i tillegg satt de norske erfaringene i en større kontekst ved å gjennomgå internasjonale utredninger og forskningslitteratur om EUI.