Norske erfaringer med deltagelse i Europeiske universiteter

European Universities Initiative (EUI)

Formålet med notatet er å presentere kunnskap om bakgrunnen for norske institusjoners deltagelse, erfaringer fra første fase av deltagelsen i EUI, hva de har oppnådd og deres syn på hvilke muligheter alliansene representerer. Notatet er basert på en intervjuundersøkelse blant ansatte ved de fem institusjonene som ble deltagere i allianser etter pilotutlysningene i 2018 og 2019.

EUI er et prestisjetiltak innenfor rammen av Erasmus+-programmet og er sentralt i den europeiske universitetsstrategien fra 2022. Målet er å skape et felles europeisk utdanningsområde ved å legge til rette for tettere samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og sømløs mobilitet for studenter og ansatte. Ambisjonene er svært høye, og EUI er blitt presentert som en pilot for fremtidens høyere utdanningsinstitusjoner.

Motivasjon og rolle

De norske institusjonenes motivasjoner for å delta er sammensatte. En overordnet motivasjon har vært at deltagelse ville bidra til utvikling av institusjonen, forsterke samarbeid med viktige universiteter i Europa og i tillegg sette institusjonen på kartet både nasjonalt og internasjonalt. Noen institusjoner ser det også som en mulighet til å fremstå som mer attraktiv gjennom å kunne tilby en større bredde i utdanningstilbud enn det de klarer på egenhånd. For allianser som bygger på allerede etablert samarbeid, har EUI bidratt til å styrke samarbeidet.

Institusjonens rolle i alliansen har også betydning for hva institusjonene får ut av deltagelsen. Det å være koordinator kan for eksempel gi større muligheter til å tilpasse og bruke deltagelsen til institusjonens egne prioriteringer enn å bli invitert inn i samarbeid som allerede har utviklet et konsept for alliansen.

Sammensetning av partnerinstitusjonene i alliansen

Alliansene med norsk deltagelse bygger i ulik grad, og på forskjellige måter, på allerede etablerte samarbeidskonstellasjoner. Institusjonene fremhever at sammensetningen av alliansen, med de riktige partnerinstitusjonene, er helt avgjørende for at samarbeidet skal kunne fungere. Faktorer av særlig betydning er i hvilken grad og på hvilken måte partnerinstitusjonenes faglige og tematiske profiler passer overens, at de har like ambisjoner og hva slags samarbeid det har vært mellom institusjonene tidligere.

Første fase: Topptungt med fokus på administrative prosesser

Initiativ til utforming av søknad har i hovedsak vært knyttet til sentraladministrasjonen ved institusjonen. Hovedinnholdet i søknaden har vært knyttet til administrative forhold og strukturer for tilrettelegging av det internasjonale samarbeidet. Pilotfasen har vært brukt til å utvikle og teste ut praksiser og opplegg/tilbud. Vitenskapelig ansatte har blitt involvert i varierende grad og på ulike måter i søknadsprosessen.

Oppstart og pandemi

Oppstarten av de første alliansene sammenfalt i stor grad med pandemien. Mye av arbeidet ble derfor preget av mangel på muligheter til å reise og møtes. Dette har hatt betydning for utvikling av samarbeidet fordi det gjorde det utfordrende å bli kjent, noe som påvirket fremdriften. Mange planlagte aktiviteter måtte avlyses eller endres, og studentaktiviteter måtte endres fra fysisk mobilitet til digitale opplegg.

Kommunikasjon

EUI er et komplekst tiltak, noe som har gjort det utfordrende å kommunisere hva deltagelsen innebærer for institusjonen og for ulike aktører. Ettersom EUI dreier seg om samarbeid på institusjonsnivå, har det vært viktig å gi informasjon om tiltaket til ulike deler av institusjonen, blant annet for å skape legitimitet for deltagelsen.

Utfordring å få de vitenskapelig ansatte involvert på forpliktende måte

Ettersom mye av arbeidet i første fase har vært konsentrert om administrative forhold, har det vært utfordrende å trekke med vitenskapelig ansatte inn i arbeidet og få dem til å se nytten av å delta. Mangel på tid og kapasitet, og at forskning prioriteres foran undervisning, har også hatt betydning. Flere påpeker at det i stor grad er ildsjelene og entusiastene for internasjonalt samarbeid som har blitt involvert.

Utfordringer med godkjenning av emner og kurs

De største utfordringene i prosjektene dreier seg om å få til godkjenning av emner, kurs og studieprogram på tvers av institusjonene. Det har også vært utfordringer med ulikheter i akademiske kalendere og gradsstrukturer.

Tverrfaglighet, nye arenaer og samarbeidsflater

Den faglige innrammingen av arbeidet har ofte et tematisk utgangspunkt og er ikke primært basert på fagdisipliner. Vitenskapelig ansatte som har blitt involvert, trekker frem at dette gir muligheter for å etablere nye typer nettverk og få nye perspektiver på eget fagområde og for utvikling av forskningsprosjekter med en mer tverrfaglig tilnærming. Betydningen av å delta på disse arenaene blir fremhevet som ekstra nyttig for yngre forskere.

Deltagelsen i alliansene har gitt muligheter til å teste ut undervisningsopplegg, kurs og emner i ulike formater på nye måter. Flere av disse tilbudene er tverrfaglige og basert på utfordringsbasert læring som løsning på konkrete utfordringer. Disse er gjerne utformet i samarbeid med aktører i arbeidslivet.

Deltagelsen i EUI bidrar til en mer systematisk og helhetlig tilnærming til internasjonalisering ved at EUI utgjør en overordnet ramme for det internasjonale arbeidet og legger føringer på konkrete oppgaver over tid. Andre stabsfunksjoner som HR, IKT og kommunikasjon har blitt involvert på mer permanent basis i det internasjonale arbeidet, i tillegg til studieadministrativ avdeling og/eller de som jobber med kvalitetsutvikling.

EUI som pilot for fremtidens universiteter?

Hvordan institusjonene tenker om EUI som en del av institusjonens fremtid, har sammenheng med hva slags allianse de deltar i, hva slags samarbeid alliansen er tuftet på, og hvordan samarbeidet er knyttet til etablerte praksiser ved institusjonene. Samtidig påpeker alle de norske institusjonene vi har snakket med at det tar lang tid å utvikle forpliktende institusjonelt samarbeid. Hvordan deltagelsen i EUI blir koblet til forskning og andre strategiske satsinger ved institusjonene, vil også ha betydning for det videre arbeidet.

Deltagelsen i EUI har bidratt til at internasjonalisering i større grad er blitt sett på som en integrert del av kvalitetsutviklingen av utdanning. Det er også blitt satt i gang prosesser som kan bidra til mer samarbeid innen forskning. De grunnleggende og praktiske utfordringene som Bolognaprosessen adresserer, er imidlertid ikke blitt borte. Til slutt er finansiering en viktig faktor for videreføring av alliansene.

European Universities Initiative (EUI)

The purpose of this study has been to gain knowledge about the background for participation in EUI, the experiences of Norwegian higher education institutions in the first phase of participation and their views on the opportunities the alliances present. The report is based on interviews among employees at the five institutions that became partners in alliances following the pilot calls in 2018 and 2019.

EUI is a flagship initiative within the framework of the Erasmus+ programme and is central to achieving the goals outlined in the European Strategy for Universities (1).The aim is to create a common European Education Area by facilitating closer collaboration between higher education institutions in Europe and seamless mobility for students and staff. EUI has been presented as a pilot for the higher education institutions of the future.

Motivation and role

An important motivation for participating is to contribute to the development of the institution and to strengthen collaboration with important universities in Europe as well as to help put the institution on the map, both nationally and internationally. It is also considered as an opportunity to attract talented students and increase visibility in the European higher education landscape. For institutions that have developed collaboration before becoming an EUI alliance, EUI is seen as a means for further development of the collaboration.

The role of the institutions in the alliance influences the outcome of the participation. Being a coordinator can for example provide more opportunities to use the participation to the institution's own priorities than being invited into alliances with an already developed a concept for the alliance.

Composition of the partner institutions in the alliance

The institutions say that the composition of the alliance with the right partner institutions is crucial for the alliance to work. Of particular importance is how the partner institutions' academic and thematic profiles match, and what kind of collaboration there has been between the institutions previously.

First phase: Focus on administrative processes

The initiative and responsibility for preparing applications have primarily been associated with the international offices and/or other central administrative units within the universities. The content of the application has also largely been linked to administrative matters and structures for facilitating international collaboration. The academic staff have been involved in different ways and to varying degrees in the application process.

Start-up and pandemic

The start of the first alliances largely coincided with the pandemic. Much of the work in the alliances was therefore characterised by a lack of opportunity to travel and meet, which affected the progress negatively. Many planned activities had to be cancelled or changed, and student activities had to be changed from physical to digital formats.

Communication

The content of EUI is complex, and it has been challenging to communicate what participation means for the institution as a whole and what it can be used for by different actors. Since EUI concerns collaboration at the institutional level, it has also been important to provide information to different parts of the institution to create legitimacy for participation.

Challengesin getting the academic staff involved

Much of the work in the first phase has been concentrated on administrative matters, which made it difficult to involve academic staff and get them to see the benefit of participating. Lack of time and capacity, anda tendency among the academic staff to prioritize research over teaching, are other factors. Many point out that it is primarily the enthusiasts for international collaboration, particularly in education, who have engaged in the work.

Challenges with approval of courses

The fundamental challenges in achieving increased collaboration revolve around recognition of courses and study programs across institutions, different academic calendars, and degree structures. On the other hand, the alliances provide a basis for closer, more long-term, and binding collaboration with other institutions, which can contribute to finding pragmatic solutions to some of these challenges within the alliance.

Interdisciplinarity andnew arenas for collaboration

Some of the work is organised in work packages which in many cases have a thematic starting point and is not primarily based on disciplines. This provides opportunities for academic staff to establish new networks which could provide new perspectives on their own field. This also provides opportunities for the development of research projects with a more interdisciplinary approach. The importance of participating on these arenas is highlighted as particularly useful for younger researchers.

Participation in the alliance has provided opportunities to think about education offers and study programs in new ways. Interdisciplinary topics and innovative working methods create opportunities for the development of new courses at the interface between institutions and established study programs. Some courses are based on challenge-based learning with an interdisciplinary approach based on challenges designed in collaboration with actors in working life.

EUI constitutes an overall framework for international collaboration and provides guidelines for specific tasks over time and contributes to a more systematic and comprehensive approach to internationalisation. Other staff functions and departments such as HR, ICT, quality development and communication have also been involved on a more permanent basis in internationalisation of education.

EUI as a pilot for the universities of the future?

How the institutions think about EUI as part of the institution's future is related to what kind of alliance they participate in, what kind of collaboration the alliance is founded on, and how the collaboration is linked to established practices at the institutions. However, all respondents point out that it takes a long time to develop binding institutional collaboration. When an alliance is built on well-established collaboration, there is a greater likelihood that the collaboration will continue, also after the end of the project period. How participation in EUI is linked to other strategic initiatives will also have an impact on future work.

Through the EUI, participating institutions have to a greater extent come to see internationalization as part of their overall efforts to improve quality in education. Processes which can contribute to more research collaboration between alliance partners have also been initiated. The long-term benefits will be related to how participation can provide synergies with other projects and strategic initiatives. At the same time, the respondents point out that the fundamental and practical challenges addressed by the Bologna Process still exist. The funding level beyond the project period is seen as central to how the collaboration in the alliances will continue.