Retningslinjer og verktøy for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid

Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 1-5 regulerer faglig frihet og ansvar ved norske universiteter og høyskoler. Loven slår fast at institusjonene skal fremme og verne akademisk frihet og sørge for åpenhet om resultater fra forskning og utviklingsarbeid. Rettighetene omfatter blant annet frihet til å velge forskningsobjekt, metode og publiseringsmåte, og selvstendig faglig ansvar for innholdet i undervisningen innenfor institusjonelt fastsatte rammer. Pliktene innebærer å respektere vitenskapens normer og etikk.

Instituttsektoren og næringslivet er ikke omfattet av UH-loven. Den akademiske friheten er her noe mer begrenset, gjennom arbeidsgivers og oppdragsgivers styringsrett. Her er det primært Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven)som regulerer rammene for forskningsaktiviteten, derunder krav om å følge anerkjente forskningsetiske normer. Retningslinjene for grunnfinansiering til forskningsinstitutter slår også fast at instituttene må legge til rette for at prinsippet om akademisk frihet skal gjelde all offentlig finansiert forskning.

Den akademiske friheten har et sterkt rettslig vern i Norge, men den er ikke absolutt. Juridisk vil den kunne begrenses av blant annet helseforskningsloven, bioteknologiloven, forskningsetikkloven, statsansatteloven, likestillings- og diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven, og eksportkontrolloven.

Vernet om akademisk frihet står sterkt også i norsk politikk. Flere offentlige utredninger og stortingsmeldinger de senere årene vier temaet stor plass. Som del av arbeidet Meld. St. 5 – Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032 ble det satt ned et utvalg ledet av Anine Kierulf, som skulle utrede vilkårene for den akademiske ytringsfriheten i Norge. Rapporten, Akademisk ytringsfrihet. God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag (NOU 2022: 2), viser til begrensninger i akademisk frihet i flere land, inkludert allierte land, og utfordringer som følger av samarbeid med autoritære stater. Et sentralt dilemma utvalget peker på, er at internasjonalt samarbeid både kan beskytte og utfordre akademisk frihet. Det kan gi enkeltforskere fra andre land beskyttelse mot myndighetsinngrep, men samtidig innebære at forskere og studenter fra norske institusjoner utsettes for press og restriksjoner fra aktører og myndigheter i andre land. Her kan det føyes til at forskere i enkelte land kan oppleve å få utfordringer med egne myndigheter, på grunn av internasjonalt samarbeid. Som oppfølging av Kierulf-utvalgets rapport vil regjeringen, ifølge langtidsplanen, arbeide for at akademisk frihet fremmes gjennom internasjonalt samarbeid.

Forslag til ny universitets- og høyskolelov skal etter planen legges frem i 2023. Forslaget vil blant annet bygge på Aune-utvalgets rapport Ny lov om universiteter og høyskoler (NOU 2020: 3). Utvalget peker på at spørsmål om akademisk frihet kan opptre i forbindelse med samarbeid innenfor utdanning og forskning. Det vises til oppdragsforskning, men også internasjonale samarbeidsprosjekter. Utvalget understreker at kravet om å fremme og verne akademisk frihet gjelder «også ved samarbeid med andre, både myndigheter og private aktører i inn- og utland» (s.135).

Akademisk frihet er også høyt på agendaen i internasjonale organisasjoner. Magna Chartum Universitatum, signert av europeiske universitetsrektorer i anledning 900-årsjubileet til Bologna- universitetet i 1988, beskriver akademisk frihet og institusjonell autonomi som fundamentet for universitetet som institusjon. Charteret ble starten på Bologna-prosessen, som Norge sluttet seg til i 1999. Roma-kommunikeet, signert i 2020 av ministre med ansvar for høyere utdanning innenfor Bologna-prosessen, viser også til prinsippene nedfelt i Magna Chartum Universitatum. Samme året sluttet Norge seg til Bonn-deklarasjonen for akademisk frihet, vedtatt på ministerkonferanse i det europeiske forskningsområdet (ERA). Her inngår en felles definisjon av akademisk frihet.

Press mot akademisk frihet er ikke forbeholdt internasjonale sammenhenger, jamfør Kierulf- utvalgets rapport. Kierulf-utvalget beskriver også hvordan press mot akademisk frihet gjør seg gjeldende i nære samarbeidsland på nye og alvorlige måter. Forutsetningene for å oppfatte og håndtere press vil imidlertid kunne variere avhengig av landkunnskap og kontekstforståelse. Det er også viktig å være bevisst at forståelser av hva akademisk frihet innebærer i praksis, vil kunne være politisk og kulturelt betinget.

NUPI-studien Utfordrende kunnskapssamarbeid, viser til eksempler på hvordan akademiske verdier og normer kan komme under press i internasjonalt samarbeid. Det kan handle om sprik i forskningsetiske prinsipper mellom land, partnere med roller og bindinger som svekker tilliten til deres uavhengighet, og press for å tilpasse ytringer og presentasjon av forskningsfunn og undervisningsopplegg. Eksempler som gis, knytter seg til spørsmål om kjønn og seksualitet, etniske minoriteter, territorielle grenser og geografiske betegnelser. Forskere og institusjoner opplever at internasjonale kolleger vegrer seg for å delta i enkelte faglige aktiviteter, som kurs og gjesteforedrag, på grunn av politiske restriksjoner i hjemlandet.

En annen utfordring mange av respondentene er opptatt av, er at overdrevent sikkerhetsfokus kan medføre diskriminering og mistenkeliggjøring av ansatte og studenter, og legge unødvendige begrensninger på internasjonalt samarbeid. Åpenhet, inkludering og samarbeid er akademiske verdier som skal beskyttes, men som også kan komme under press gjennom risikoforebyggende tiltak. Det er viktig å være bevisst dette.

Utfordringer og dilemma knyttet til akademiske verdier og normer i internasjonale samarbeidsprosjekter beskrives også i internasjonale rapporter og retningslinjer. En del land har rekruttert mange internasjonale studenter og institusjonene avhenger av dem finansielt. Det kan sette dem i en sårbar situasjon. Situasjonen er en annen i Norge. Eksempler fra andre land kan likevel være nyttige som et utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Rapporten Managing Risks in Internationalisation: Security Related Issues (Universities UK, 2020), tar blant annet opp vanskelig situasjoner som kan oppstå ved at internasjonale studenter (og gjesteforskere) kan være utsatt for overvåking og være underlagt lover i hjemlandet som begrenser deres frihet også under utenlandsopphold. Enkelte institusjoner i Storbritannia har innført tiltak for å beskytte disse. Det kan være ved å innføre Chatham House Rule i seminarer og åpne for at oppgaver leveres inn anonymt. Rapporten anbefaler at det gjøres egne vurderinger for digitale plattformer, der det er mulig å gjøre opptak. Det australske utdanningsdepartementet har publisert cases, som blant annet omhandler akademisk frihet på internasjonale samhandlingsarenaer.

Forslag til vurderinger og fremgangsmåter for institusjonens ledelse og administrasjon

• Har institusjonen gjennom egne strategier, planer og reglement forpliktet seg til å verne og fremme akademiskfrihet?
• Tar institusjonen ansvar for å bygge kompetanse og bevissthet om akademisk frihet blant ansatte, studenter og besøkende, f.eks. i form av kurs/seminar?
• Har institusjonen systemer for å fange opp brudd og trusler mot akademisk frihet, og rutiner for å håndtere dette?
• Ved inngåelse av internasjonale samarbeidsavtaler (se også eget kapittel om samarbeidsavtaler):
• Er det risiko for at finansieringskilder kan føre til uheldige bindinger?
• Er det risiko for at ikke-akademiske aktører i andre land får innflytelse på forskning og undervisning utover det som er ønskelig ellerakseptabelt?
• Vurder å klargjøre i avtaleteksten hva partene legger i akademisk frihet i det konkrete samarbeidsprosjektet.
• Vurder å klargjøre rammebetingelser for akademisk frihet iavtaleteksten.
• Har institusjonen fremgangsmåter for når og hvordan samarbeid avsluttes dersom brudd på akademisk frihet og andre sentrale verdieravdekkes?

Forslag til vurderinger og fremgangsmåter for fagmiljø

• Diskuter med partnerne hva akademisk frihet betyr i det konkrete prosjektet.
• Er kjennskapen til rammebetingelser for akademisk frihet i partnernes hjemland tilstrekkelig god?
• Vil begrensninger i akademisk frihet på partnerens side kunne få betydning for samarbeidet?
• Bør rammebetingelser for akademisk frihet i samarbeidet nedfelles i samarbeidsavtalen? Det kan f.eks. være snakk om betingelser for publisering av funn. Se ellers kapittel 6 om avtaler på forsknings- og utdanningsfeltet.
• Vær bevisst at finansielle eller andre typer bindinger kan påvirke den akademiske friheten.
• Sørg for åpenhet om finansielle eller andre typer bindinger som kan legge føringer på forskningsarbeidet.

Forskningsetikk og det at forskningen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer, er en forutsetning for god og ansvarlig forskning og for tillit til forskningen. Opplæring i forskningsetikk er en lovpålagt plikt. Mange av spørsmålene og utfordringene som adresseres i denne rapporten, berører forskningsetikken. OECD- rapporten Integrity and Security in the Global Research Ecosystem (2022), understreker at forskningsintegritet, sikkerhet og internasjonalt forskningssamarbeid er tett forbundet.

Forskningsetikk kan defineres som verdier, normer og institusjonelle ordninger som bidrar til å konstituere og regulere vitenskapelig virksomhet. Forskningens integritet og tillit til forskning, forutsetter at forskerfellesskapet forplikter seg til slike standarder, og at også andre aktører i forskningssystemet anerkjenner og etterlever etiske og juridiske rammer for forskning. Lov omorganisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) regulerer organiseringen av arbeidet med forskningsetikk i Norge. Formålet med loven er å bidra til at all forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente forskingsetiske normer (§ 1). Loven slår fast at forskningsinstitusjonene har et ansvar for opplæring i forskningsetiske normer og for behandling av saker som gjelder mulige brudd på forskningsetiske normer (§ § 5 og 6).Det kom en ny Forskningsetikk-lov i 2017 blant annet for å spesifisere ytterligere institusjonelt ansvar i tilknytning til forskningsetikk.

Loven krever at institusjonene:

• sikrer at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer
• driver opplæring i forskningsetikk av kandidater og ansatte
• sørger for at alle som deltar i forskningen, er kjent med forskningsetiske normer
• behandler alle tilfeller av mulige brudd på forskningsetiske normer, i loven kalt uredelighetssaker
• har retningslinjer for hvordan slike tilfeller skal behandles
• har et utvalg som kan behandle uredelighetssaker
• rapporterer saker om mulige alvorlige brudd til Granskingsutvalget

I Norge er anerkjente forskningsetiske normer definert gjennom nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Det er forskersamfunnet selv som definerer innholdet i forskningsetikken. De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) består av faglig uavhengige komiteer og utvalg, og er bredt sammensatt av forskere og lekpersoner. Komiteene utarbeider nasjonale forskningsetiske retningslinjer og veiledere for ulike fagområder. FEK utarbeider en veileder om institusjonenes arbeid med forskningsetikk, som vil være ferdig i løpet av 2023. FEK har også utformet generelle forskningsetiske retningslinjer, som inngangsport til forskningsetiske prinsipper og normer på tvers av fag. Følgende prinsipper er inkludert:

Respekt: Personer som deltar i forskning, som informanter eller på annen måte, skal behandles med respekt.

Gode konsekvenser: Som forsker skal man etterstrebe at ens aktivitet har gode konsekvenser, og at mulige uheldige konsekvenser er akseptable.

Rettferdighet: Ethvert forskningsprosjekt skal være rettferdig utformet og utført.

Integritet: Forskeren plikter å følge anerkjente normer og opptre ansvarlig, åpent og ærlig overfor kolleger og offentlighet.

Det er også utarbeidet et felles europeisk rammeverk, ALLEAs European Code of Conduct for Reseach Integrity, som er innlemmet i Horizon 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Article 35 Ethics and Research Integrity). Ny justert versjon skal ferdigstilles i 2023. De europeiske retningslinjene for forskningsintegritet supplerer den norske lovgivningen og de forskningsetiske retningslinjene innenfor ulike fagområder. De er tilrettelagt på norsk av FEK på oppdrag fra KD.

Ettersom fagområdene er forskjellige, og reguleringen av forskningsetikken varierer på ulike områder og i ulike land, kan det være utfordringer knyttet til tverrfaglighet og internasjonalt samarbeid.

Behovet for å sikre forskningens integritet gjennom en felles forståelse blant forskningsmiljøene på globalt nivå, førte til lanseringen av verdenskonferansen om forskningsintegritet. Montreal-erklæringen fra 2013 inneholder 20 prinsipper som bør ligge til grunn for forskningssamarbeid. Budskapet i erklæringen er at partnere i samarbeid må ta kollektivt ansvar for troverdigheten til det samlede forskningssamarbeidet.

Forslag til vurderinger og fremgangsmåter for institusjonens ledelse og administrasjon

• Vurder om informasjon om forskningsetiske retningslinjer, systemer og prosedyrer for forskningsintegritet og -etikk, ligger lett tilgjengelig på institusjonens hjemmesider.
• Vurder behovet for å gi styrket opplæring i forskningsetiske retningslinjer underveis i utdanningsløpet og internt i organisasjonen.
• Vurder om institusjonen i tilfredsstillende grad har etablert mekanismer for håndtering av mistanke om brudd på forskningsetiske normer.
• Vurder om det er etablert tilfredsstillende rutiner for avklaring av inhabilitet/interessekonflikter i forhold til forskningsutførelse, finansiering, fagfellevurdering, evaluering og samarbeid.
• Vurder om prosedyrer knyttet til publisering og formidling av forskning er tilstrekkelig spesifisert, eksempelvis knyttet til retningslinjer for forfatterskap og prosedyrer for håndtering av eventuelle tvister.
• Vurder behovet for å etablere diskusjonsfora for refleksjon rundt etiske dilemma og interessekonflikter.

Forslag til vurderinger og fremgangsmåter for fagmiljø

• Gjør en etisk vurdering av forskningsprosjektet med referanse til relevante retningslinjer og reguleringer.
• Vurder forskningsetiske spørsmål i forkant av internasjonale samarbeid. Det kan være varierende oppfattelser og ulike lover i forskjelligeland.
• Vurder om alle som utfører eller deltar i forskningen, er godt kjent med anerkjente forskningsetiske normer.
• Vurder implikasjoner knyttet til helse, miljø og sikkerhet i samfunnet, hos medarbeiderne og andre som er tilknyttet eller berørt av forskningen.
• Vurder potensiell skade og risiko som kan oppstå på grunn av forskningen.

Åpen forskning vil si åpenhet og kunnskapsdeling i forskningsprosesser, slik at kunnskap gjøres tilgjengelig på tvers av fagmiljøer, sektorer og landegrenser. Dette bygger på grunnleggende forskningsetiske normer, og er viktig for å sikre forskningsmessig kvalitet og samfunnets tillit til forskning og forskningsresultater. Begrepet omfatter i utgangspunktet hele forskningsprosessen, fra initiering via finansiering og gjennomføring av forskningen til dataforvaltning, analyse, vitenskapelig publisering, vitenskapelig syntese og kommunikasjon.

I Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, kapittel 8 Åpen forskning og verdien av data, slår Regjeringen fast at for å realisere målene i langtidsplanen er det behov for større åpenhet og mer datadeling i forskningen. Forskningsrådet har utviklet en Policy for tilgjengeliggjøring av forskningsdata (2017) og Policy for åpen forskning, og har utgitt rapporten Hvordan skal vi dele forskningsdata? Utredning og anbefalinger om lisensiering og tilgjengeliggjøring (2021). Nyttig bakgrunnsinformasjon om åpen forskning finnes på nettsiden Openscience.no.

De internasjonale FAIR-prinsippene er utarbeidet som retningslinjer for videre bruk av forskningsdata. FAIR står for «findable», «accessible», «interoperable» og «reusable». Det går an å begrense deling av data underveis i et prosjekt, og likevel være tro mot FAIR-prinsippene, som i stor grad er knyttet til dataenes videre liv etter at prosjektet er ferdigstilt.

Egenarten til de ulike fagene fører til at forskere og forskningsinstitusjoner har ulike tradisjoner og muligheter for å bevege seg mot åpen forskning. Innenfor noen fagfelt er deling av data, resultater, metoder, modeller og kildekode en viktig forutsetning for å drive forskningen videre. For andre fagfelt og områder kan krav om åpenhet komme i konflikt med personvern, konfidensialitet, nasjonale sikkerhetsinteresser eller forretningshemmeligheter (se 3.3 Eksportkontroll for kunnskapsoverføring og internasjonale sanksjoner).

Manglende infrastruktur for sikker deling er for mange et problem, og det finnes ikke en "one size fits all" løsning på dette, fordi forskningsdata har ulik karakter, og er underlagt ulike begrensninger, noen av disse i ulike lovverk.

Gjennom Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032 har regjeringen gitt HK-dir, Sikt og Forskningsrådet i oppdrag å bistå forskningsinstitusjonene med å utarbeide en strategi for norsk vitenskapelig publisering etter 2024 og en plan for å nå målene i en slik strategi. Et utkast til strategi skal på høring fra 15.juni-15.september 2023.

Når forskningsprosessen åpnes for økt deltakelse og medvirkning fra ulike samfunnsaktører, blir spørsmål om representativitet, påvirkningsmulighet og hensyn til den enkelte særlig viktig. Mens noen grupper kan ha en politisk agenda og mulighet til å utøve innflytelse på forskningsprosesser og resultater, kan andre grupper eller individer være sårbare og ha behov for å skjermes. Det er viktig at forskeren i møte med andre samfunnsaktører inntar en rolle som stimulerer til at forskjellige typer kompetanse og ekspertise kan utfylle hverandre, samtidig som kvalitetssikring, personvern, ikke-diskriminering og forskningsetikk legges til grunn.

Forslag til vurderinger og fremgangsmåter for institusjonens ledelse og administrasjon

• Vurder behov for veiledning og opplæring knyttet til datahåndtering og om praksis er i samsvar med lovverket og gjeldende etiske retningslinjer. Er systemer og infrastruktur tilgjengelig?
• Vurder hvordan institusjonen kan støtte fagmiljøene i deres arbeid med åpen publisering og datahåndtering.

Forslag til vurderinger og fremgangsmåter for fagmiljø

• Vurder hvordan ulike aspekter ved åpenhet kan ivaretas på best mulig måte i samsvar med regelverk, også når andre hensyn som nasjonale sikkerhetsinteresser, personvern, juridiske forhold og/eller konkurransehensyn veiertungt.