Hopp til hovedinnhold

Grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen

4. Best ikt-ferdigheter blant personer i utdanning og jobb

Det er forskjeller i det digitale ferdighetsnivået etter hovedbeskjeftigelse. Figur 4 viser at det er de som er i utdanning som skårer høyest på grunnleggende digitale ferdigheter. I denne gruppen kan 83 prosent defineres som sterke brukere. Blant de som er i jobb er andelen sterke brukere 64 prosent, samtidig som det også finnes 1 prosent ikke-brukere. Pensjonister skårer lavest med bare 11 prosent som kan karakteriseres som sterke brukere og hele 7 prosent ikke-brukere. 50 prosent av pensjonistene havner i kategorien svake ikt-brukere. Andre utenfor arbeidsstyrken, som innebefatter arbeidsledige, personer på tiltak, uføretrygdede og hjemmeværende, har vesentlig bedre ikt-kompetanse enn pensjonistene, men har samtidig langt lavere kompetanse enn de sysselsatte.

Hovedbeskjeftigelse henger imidlertid i stor grad henger sammen med alder. De fleste som er i utdanning er unge, mens pensjonistene naturlig nok utgjør de eldste aldersgruppene. Det viktigste i denne sammenheng blir derfor poenget om at personer som ikke tar del i arbeidslivet av andre årsaker også har lavere ferdigheter enn de i jobb eller utdanning. Hvorvidt de ikke er i arbeidslivet på grunn av svake ferdigheter i utgangspunktet kan vi ikke si noe om ut ifra denne undersøkelsen, men at de mister en viktig arena for opplæring i og bruk og vedlikehold av digitale ferdigheter er sikkert. Over tid kan dette være en selvforsterkende faktor som bidrar til at personer forblir utenfor arbeidslivet.

Figur som viser nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen, fordelt på hovedbeskjeftigelse

Figur 4: Nivå på grunnleggende digitale ferdigheter i befolkningen, fordelt på hovedbeskjeftigelse. 16 år og eldre. 2018. Prosent. Kilde: Kompetanse Norge