Partnerskap på forskningsfeltet

Det som står under denne delen, og spesielt det som står under avtaler, kan også brukes til å vurdere enkeltprosjekter, og vurderingene vil ha relevans både for forskningsinstitusjoner, helseforetak og bedrifter.

Hva kjennetegner et vellykket partnerskap?

Vellykkede partnerskap om kunnskapssamarbeid kjennetegnes gjerne av langvarig samarbeid og tett, åpen og tillitsfull kommunikasjon mellom partnerne. Erfaringene er imidlertid varierende ved ulike institusjoner og hos enkeltforskere, og det fins få eller ingen felles norske retningslinjer for hvordan man kan sikre et godt partnerskap over tid. Det vil ofte være personavhengig, og et institusjonspartnerskap bør være forankret i ledelsen og hos faglig ansatte.

Hvordan få til likeverdighet i et partnerskap?

Likeverdige partnerskap handler om å anerkjenne partnernes kompetanse og gi dem reelle muligheter for ansvar, utvikling og kompetansebygging, som vil styrke alle partnere i et prosjekt. Likeverdighet bidrar også til å fordele og redusere administrativ, økonomisk og akademisk risiko. Rettferdighet, respekt, omsorg og ærlighet er sentrale premisser for å lykkes.

Det er viktig å sikre en rettferdig fordeling av budsjetter, som også dekker kostnader til administrativ støtte og andre indirekte kostnader. Planer for mobilitet, datahåndtering, tilganger, kreditering og spredning av resultater, håndtering av IPR og ivaretakelse av personvern bør utvikles tidlig og i fellesskap for å sikre alle partnernes rettigheter, og gi forutsigbarhet for forskere som kommer inn i et partnerskap etter at det er etablert.

Likeverdige partnerskap har fått stadig mer plass i diskusjonen om kunnskapssamarbeid og samarbeid mellom forskere og institusjoner. Dette er spesielt relevant for samarbeid mellom høyinntektsland og lav- og mellominntektsland (LMIC), hvor finansieringen ofte går gjennom norske utdannings- og forskningsinstitusjoner som er ansvarlige for den finansielle og administrative oppfølgingen av prosjektet. Utgangspunktet for samarbeidet med lokale partnere i LMICs er derfor ofte basert på en maktulikhet, der prosjekteier i Norge legger premissene for kunnskapssamarbeidet.

Det er viktig å være bevisst at maktulikhet også kan være i de norske fagmiljøenes disfavør, fordi Norge er et mye mindre land enn våre prioriterte samarbeidsland, med færre spesialiserte fagmiljøer og begrensede finansielle muligheter til disposisjon for institusjonene. Der utdanning- og forskningen utføres i andre land er også lokalkunnskap og kontaktnett en kilde til innflytelse.

For å styrke arbeidet med likeverdige partnerskap har UK Collaborative on Development Research (UKCDR) og ESSENCE on Health Research utviklet en praktisk guide som forskningsfinansiører, forskningsinstitusjoner og forskere kan bruke i sitt arbeid.

EU-kommisjonen legger til grunn de etiske retningslinjene beskrevet i The TRUST Code - A Global Code of Conduct for Equitable Research Partnerships når de finansierer forskning som gjennomføres i lav- ressurssettinger. Dette er også knyttet opp mot forskningsetiske overveielser av kulturelle forskjeller, risiko for utnyttelse, involvering av sårbare grupper og lokalt partnerskap når man gjennomfører forskning i andre land. I Norge har de nasjonale forskningsetiske komitéene utviklet forskningsetiske retningslinjer og veiledere, som kan være til god hjelp for forskere som planlegger forskning i lav- og mellominntektsland, men også i andre land.

Hvilke vurderinger bør ledelse og administrasjon gjøre?

• Både kortsiktige og langsiktige gevinster av partnerskapet bør formuleres.
• Vurder å etablere administrativ støtte som gir vitenskapelig ansatte mulighet til å utvikle likeverdige partnerskap i forbindelse med:
  • Utvikling av samarbeidsavtaler.
  • Oppsett av budsjett og fordeling av kostnader.
  • Tiltak for å redusere risiko, f.eks. for mislighold av midler hos partner, gjennom due diligence i forkant og rutiner for jevnlig oppfølging.
  • Planer for reaksjon ved uforutsette hendelser: terminering, eller justeringer av prosjektplaner.
• Samarbeid med administrativt ansatte hos partneren, for gjensidig forståelse av blant annet budsjett, regnskapsrutiner, rapportering, ansettelser og lovverk.
• Sjekk partnerens mulige koblinger og bindinger til staten, etterretning og militæret i det aktuelle landet, spesielt for land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Dette gjelder også for eiere når partneren er en bedrift, og for selskaper som eies av bedriften.
• Sørg for å samle inn nok informasjon til å kunne vurdere risiko for egne verdier, sikkerhet og renommé. Dette inkluderer lover og regler i samarbeidsland for datadeling, personinformasjon og immaterielle rettigheter. Noen ganger vil også lokale lover og regler være relevant.
• Er det noen spesiell risiko for forskere eller studenter knyttet til opphold hos partneren? Det kan være knyttet til natur, samfunn eller politikk.
• Er det behov for oppholdstillatelse eller visum? Hvilken type tillatelse eller visum er nødvendig? For mobilitet til Norge, se udi.no.
• Vurder fordeling av risiko i prosjektet. Dette gjelder all akademisk og administrativ risiko, ikke bare risiko som er knyttet til ansvarlig internasjonalt samarbeid.
• Vurder om verdier som akademiske frihet skal inkluderes i avtaler, jf. Kap 2.
• Gjennomføre en "due diligence" av partneren.

Hva bør en "due diligence" av en partner inneholde?

• En «due diligence» undersøkelse av partneren består av en kartlegging av aktiviteter, sektoren den opererer i, en kommersiell og etisk vurdering av institusjonens eller bedriftens ledelse og rammer:
  • Har partneren en spesiell agenda, politisk, ideologisk eller kommersiell, som bør hensyntas?
  • Er partneren, inkludert ansatte eller personer i styrende organer knyttet til militær aktivitet eller selskaper med uklar profil?
  • Hva slags forhold har partneren til sine egne myndigheter, nasjonale eller lokale?
  • Hva slags beslutningsstrukturer har partneren?
  • Sjekk tidligere relasjoner med utenlandske partnere. Er det noen saker eller hendelser som har skapt problemer?
  • Forplikter partneren seg til å følge regler eller normer for etikk, transparens, åpenhet og akademisk frihet?
  • Har partneren en sunn økonomi og gode og etterrettelige systemer for drift?

Hvilke vurderinger bør forskere og fagmiljø gjøre?

• Start planleggingen så tidlig som mulig slik at man har best mulig tid til å utvikle samarbeidsmetoder. Sørg for rettferdig fordeling av midler og institusjonelle kostnader mellom partnerinstitusjonene. Be om informasjon om partnerorganisasjonenes egne beregningsmodeller og kostnadsestimater når dere setter opp budsjettet.
• Alle partnere bør involveres fra start og være med i utviklingen av:
  • Forskningsspørsmål
  • Metoder
  • Plan for bruk av infrastruktur og utstyr, inkludert digital infrastruktur
  • Datahåndteringsplaner
  • Regler for kreditering og forfatterskap
  • Fordeling av immaterielle rettigheter
  • Nettverksaktiviteter
  • Planer for formidling
• Involver eventuelle brukere fra et tidlig tidspunkt for å sikre relevans og nytte, dette inkluderer brukere i landene hvor forskningen gjennomføres.
• Er det kulturforskjeller som kan føre til upresise formuleringer i en avtale, eller manglende felles forståelse av tiltak som kan settes inn i en gitt problematisk situasjon?
• Er det ulikheter i lovverk, f.eks. knyttet til personopplysninger, som må hensyntas?
• Vurder potensial for flerbruk/«dual-use» (se informasjon om eksportkontroll).
• Kartlegge muligheter for kommersiell utnyttelse av resultatene.
• Vurder om det er behov for strategier knyttet til immaterielle rettigheter. Utvikling av patenter kan være et eksplisitt politisk mål i andre land. Et patent sikrer en tidsbegrenset beskyttelse av en konkret idé, i bytte mot offentliggjøring og detaljert beskrivelse av idéen. Jo lettere idéen kan kopieres, jo større er sannsynligheten for at rettigheten vil bli krenket. Hvis man søker patent, bør man være forberedt på å forsvare seg rettslig hvis patentet krenkes, med de økonomiske konsekvenser det vil ha. Se mer om beskyttelse av varemerke, design og patenter på Patentstyret sine nettsider.