Fag og språk

1. I filmen ser vi at deltakerne tar en tur på kjøkkenet for å lage en suppe. Hvilke arenaer og praktiske situasjoner bruker dere ved ditt opplæringssenter? Hvordan jobber dere systematisk med å kople sammen læring og bruk av språk på de forskjellige arenaene? Hvilke muligheter og utfordringer ser dere ved å bruke flere arenaer i opplæringen?
2. Autentisk materiell som brukes i klassen kan ha mange former og bli hentet fra mange forskjellige arenaer. Hvilke arenaer og temaer er aktuelle for den gruppen du jobber med? 
3. I filmen ser vi at språket bearbeides blant annet ved bruk av digitale bøker med lyd, tekst og bilder. Hvilke digitale verktøy bruker dere til å hente inn og bearbeide autentisk materiell, og hvordan bruker dere dette? På hvilke andre måter tenker du det er lurt å bearbeide det autentiske materiellet som blir hentet inn i klasserommet?

• Se filmen Hva er en integreringsoppgave?
• Se en film om hvordan en integreringsoppgave kan se ut.

I denne filmen møter vi to lærere fra Karmøy Voksenopplæringssenter som underviser i matematikk for en klasse som har en blanding av grunnmodul og modul 1. De forteller oss hvor viktig det er å ha en felles planlegging, der man prøver å finne en praktisk tilnærming til faget som er tilpasset deltakernes faglige og språklige nivå.

Tverrfaglig samarbeid og felles planlegging

1. Hva er rammene på ditt opplæringssenter for å kunne samarbeide om planlegging med lærerne i andre fag?
2. Hvem av dine kollegaer er det viktig for deg å samarbeide med for å ivareta en samkjøring av faget og det nødvendige språket til faget?

Praktisk tilnærming til faget

I filmen ser vi deltakerne på grunnmodul og modul 1 som jobber på en praktisk måte. Du har kanskje en deltakergruppe som har kommet lengre i språkopplæringen, men det å ha en praktisk tilnærming er like aktuelt.

1. Hvordan kan du tilrettelegge for at matematikken deltakerne dine lærer responderer til deres behov på en konkret måte?

Flerspråklighet som ressurs

Tidligere har man tenkt at det kun var norsk språk som var viktig å bruke i klasserommet. I de senere årene har dette perspektivet endret seg, slik at alle de forskjellige språkene deltakerne sitter med kompetanse i kan bli brukt som ressurs. En måte å gjøre dette på er når deltakerne bruker morsmål som ressurs i begynneropplæring. Det er ikke alltid mulig eller nødvendig å ha en egen morsmålslærer tilgjengelig for å få til dette, deltakerne kan bruke hverandre. Dette gir deltakerne rom og mulighet for å tenke og reflektere over innholdet i det de skal lære, selv om språknivået deres i norsk fortsatt er grunnleggende.

1. Hvilke muligheter ser du for å gi tid og rom til at deltakerne får bruke sine språklige ressurser i læringsprosessen? 
2. Hvilken form ville dette ta?
3. Hvordan kan du dra nytte av dette når deltakerne dine nå skal lære språk og fag samtidig? 

Felles planlegging

Det finnes mange forskjellige kontekster der opplæringen foregår, med tanke på blant annet størrelsen på læringssentrene og mulighetene lærerne har til å samarbeide og planlegge i fellesskap. Noen ganger er det kun en lærer som underviser i mange fag, der klassene har deltakerne med forskjellige nivåer. Andre ganger har opplæringssenteret en stor deltakermasse med flere lærere til forskjellige fag og mulighet for å dele i forskjellige nivåer.

1. Ut ifra din kontekst, hvilke muligheter har du for å samarbeide med dine kollegaer om språklæring og faglæring på tvers av fag?
2. Hvis du ikke har andre faglærere å samarbeide med, hvordan kan du planlegge opplæringen slik at språklæringen blir en synlig del av undervisningen i faget?
3. Hvilket rom gir timeplanlegging i ditt opplæringssted for å legge til rette for felles planlegging?
4. Hvem av dine kollegaer burde du samarbeide med for å legge til rette for opplæringen som styrker både språk og fag?

Nivåtilpasning

I filmen ser vi at bruk av digitale verktøy er til god hjelp for å tilpasse opplæringen til de ulike nivåene deltakerne er på.

1. Kan du tenke på andre måter å gjøre dette på som ikke nødvendigvis krever slike ressurser?

• Temakort - Brøkregning PDF
• Temakort - Brøkregning Word
• Temakort - mal PDF
• Temakort - mal Word
• Temakort - Prosentregning PDF
• Temakort - Prosentregning Word
• Oppgaver til temakort om prosentregning med språkbokser PDF
• Oppgaver til temakort om prosentregning med språkbokser Word

Alle temakortene og oppgavene er laget av Oslo VO Helsfyr.

For at deltakerne skal lære matematikk er det nødvendig at de klarer å kommunisere om matematisk informasjon, både i hverdagen og i opplæringen. Det å tilegne seg et matematisk fagspråk skiller seg fra hverdagsspråket. Ingen har fagspråk som sitt morsmål, det må læres. Derfor er det viktig at vi jobber med å utvikle matematikkunnskap og norskspråk parallelt allerede på grunnleggende nivå.

Dette gjelder ikke bare for matematikk, men for alle de andre fag i FOV. For mange lærere blir det en ny måte å jobbe på å fokusere både på fag (innhold) og språk (form) samtidig. Dette betyr at man må ha et dobbelt fokus i opplæringen, og noen ganger fungere som språklærer og andre som faglærer. Dette kan anses som en investering, slik at all tid og rom viet til språket kan gi utbytte i en raskere læringsprosess i faget.

Deltakergruppen er mangfoldig, derfor det det ulike innganger til arbeidet med å kombinere språk og fag. Noen deltakere har lite skolebakgrunn fra før av, slik at de trenger både å forstå innholdet i begrepene og de nye ordene på norsk. Andre deltakere har noen av disse begrepene på plass, og da er fokuset på ordene på norsk større.

I filmen ser vi mange konkrete måter å jobbe med språk og fag kombinert.

Enten du er vant til å jobbe kun med språkopplæring eller du er vant til å jobbe kun som faglærer:

1. Hva trenger du å vite om språket til faget for å kunne planlegge en undervisnings økt?
2. Hvem av dine kollegaer trenger du å samarbeide med?
3. Hvor stort rom har dere for å ha felles planleggingsøkter?
4. Hvordan kan dere samarbeide om de viktigste begrepene elevene må kunne?
5. Hvilke er de viktigste språklige trekkene dere ser i det faglige innholdet?

Deltakere i kombinasjonsforsøket er tatt inn i videregående opplæring for å oppnå fagbrev mens de fortsatt følger opplæring under videregående nivå. Dette krever en formell samarbeidsavtale mellom kommunen og fylkeskommunen.

Deltakerne er lærlinger i bedrift og jobber med moduler fra yrkesfaget som kobles opp mot kompetansemål på nivå under vgs, mens kompetansemål fra grunnskole settes i sammenheng.

En viktig del av dette arbeidet er hvordan yrkesfag-, språk- og grunnopplæringen kombineres. Dette kan vi se i det tette samarbeidet mellom norsk- og samfunnsfaglæren i FVO med programfaglæreren fra vgs som følger deltakerne opp både på skolen og ute i bedrift. Deltakerne får også en tett oppfølging av instruktøren på arbeidsplassen.

Oslo VO har deltatt i et utviklingsarbeid i samarbeid med NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) hvor de har prøvd ut og videreutviklet Sirkelen for undervisning og læring i en yrkeskontekst. Oslo VO har etablert et samarbeidsteam mellom FVO-lærere og programfaglærere som planlegger felles samlinger hvor de jobber med språket som er nødvendig for at deltakerne skal få en god forståelse og progresjon i lærefagsmodulene.

1. Hvilke muligheter og begrensninger ser du i din organisasjon for å tilrettelegge for integrert språklæring i en yrkesfaglig kontekst?
2. Hvordan kan dere i kollegiet målrette språkopplæringen til voksne som går i et fagopplæringsløp slik at deltakerne har det nødvendige språket for å løse arbeidsoppgavene de møter i opplæring i bedrift? 

Et av målene med FOV er at deltakere med behov for både norskopplæring og grunnskoleopplæring skal få opplæring i norsk språk og fag parallelt. Når norskopplæringen integreres i andre fag betyr det egentlig at dersom du er en samfunnsfagslærer er du også en språklærer. Siden språket ikke skal stå alene for seg selv, trenger du språkopplæringen inn i fagopplæringen også. Det betyr at du som faglærer får et større ansvar for å bidra til at deltakerne får utviklet det språket de trenger for å klare seg i skole og arbeid videre, forteller Janne Hafslund.

• Hva vil det si i praksis at alle lærere i Forberedende opplæring for voksne er språklærere?

Videre forteller Ragnhild Olstad Wiklund at det er utrolig viktig at deltakerne opplever at det de lærer er meningsfylt, og da står språket helt i sentrum. Det er det muntlige språket de trenger først. Hun forteller at det de ser, er at de må bruke mye tid på å gi deltakerne en muntlig basis, fordi det muntlige kommer før det skriftlige. Vi må gi det muntlige mye større plass enn det vi har gjort før.

• Hvordan vil det sterke muntlige fokuset i begynnelsen endre din måte å planlegge og gjennomføre undervisninga på?

Det jeg ser som alfa og omega for suksess hos oss, er at det prioriteres samarbeid mellom lærerne. Vi har timeplanfestet samarbeidstid, hvor alle lærerne i et fag eller en modul, treffes for å samarbeide, forteller Janne Hafslund. De har delt hele skoleåret inn i periodeplaner og temaplaner. Da har alle klassene, alle modulene, akkurat de samme temaene, de samme ukene gjennom hele året. For et gitt tema plukkes ord og uttrykk som er aktuelle, så bruker lærerne disse i alle fag, både i muntlig arbeid og skriftlig arbeid. Den nye måten å jobbe på gir mulighet til å se helheter i større grad, at fagene ikke står alene.

• Har dere gode eksempler på temaplaner og tverrfaglig samarbeid som har fungert? Hva var suksessfaktorene for at det fungerte?
• Hvordan kan vi organisere FOV på små opplæringssentre i vårt distrikt med kanskje bare noen få deltakere på hver modul?
• Hvilke forventninger har du til denne måten å arbeide på? Hva trenger du av påfyll eller kursing?