Faget engelsk i forberedende opplæring for voksne (FOV)

Omfang og vokseninnretning

Voksne vil ofte ha et kortere tidsperspektiv på opplæringen, med større behov for rask overgang til arbeid eller videre utdanning, og de har allerede gjennomgått en danningsprosess. Læreplanen legger tydelig vekt på ferdigheter og arbeidslivsrelevans og er mindre rettet inn mot danning.

Læreplanen legger til grunn et utvidet tekstbegrep som kan inkludere både skjønnlitteratur og sakprosa (se kjerneelementet «Tekst i kontekst»), hvor arbeid med tekst rammes inn som «kilde til læring» og «underholdning» fremfor «danning». Dette gir en læreplan der arbeid med litteratur vurderes som mindre avgjørende for å utvikle funksjonelle ferdigheter i engelsk.

Læreplanen tar utgangspunkt i at den voksne bygger læringen på verdigrunnlaget sitt og erfaringene sine, men også i at læringsfellesskap og samhandling med andre gir grunnlag for ny og utvidet kunnskap og forståelse og nye perspektiver. Dette kommer til uttrykk i teksten om fagets relevans og sentrale verdier, blant annet gjennom formuleringen om at deltakerne skal «benytte og videreutvikle interkulturell kompetanse». Det kommer også til uttrykk i formuleringen: «Kunnskaps- og erfaringsutveksling med mennesker i alle aldre og fra ulike steder i verden gir deltakerne perspektiv på egen læring og egen identitet og viser verdien av samarbeid på tvers av språk og kultur.»

For å ivareta den voksnes behov for å få stabil tilknytning til arbeidslivet er arbeidslivet synliggjort som kommunikasjonsarena, både i innledende tekster og i flere kompetansemål. Spesielt i de høyere modulene nevnes arbeidslivet som en viktig arena for bruk av engelsk, til dels for å tilrettelegge for muligheten for praksisbasert opplæring.

Om kjerneelementene

De to kjerneelementene «Kommunikasjon» og «Språklæring» legger vekt på deltakernes flerspråklige ressurser og er sentrale for engelskfaget for en voksen deltakergruppe.

Læreplanen har også et kjerneelement om arbeid med tekst, «Tekst i kontekst», som handler om bruk av engelskspråklige tekster med relevans for «eget liv, utdanning, arbeid og samfunnsliv». Det fremhever også møter med engelskspråklige tekster i praktiske og estetiske sammenhenger, noe som bidrar til å støtte opp under voksenperspektivet i læreplanen.

Læreplanen i engelsk i FOV inneholder et fjerde kjerneelement, «Interkulturell kompetanse». Interkulturell kompetanse er skilt ut som et eget kjerneelement for å synliggjøre interkulturell kommunikasjon som den viktigste konteksten for bruk av engelsk for målgruppen. Kjerneelementet bygger på et endret språklig landskap i Norge, der engelsk har fått en viktig rolle i norsk arbeidsliv, samfunn og utdanning. Det betyr at voksne deltakere kan forventes å primært bruke engelsk som tilleggsspråk i Norge i kommunikasjon med mennesker med ulik språklig og kulturell bakgrunn. Det er også derfor interkulturelle møter og forståelse av kulturelt mangfold, inkludert minoriteters og urfolks perspektiver, er fremhevet. Denne tilnærmingen til kultur utelukker ikke arbeid med land som har engelsk som majoritetsspråk (f.eks. Storbritannia, USA, Canada og Australia), men begrenser seg heller ikke til disse kontekstene, slik at deltakerne også kan reflektere over bruken av engelsk i kontekster som de har hatt, eller kan komme til å ha, direkte kontakt med.

Tverrfaglige temaer

De to tverrfaglige temaene «Folkehelse og livsmestring» og «Demokrati og medborgerskap» er formulert slik at de er eksplisitt knyttet til bruken av engelsk i eget liv (folkehelse og livsmestring) og i arbeidsliv, samfunn og utdanning (demokrati og medborgerskap), på tvers av språklig og kulturell bakgrunn. I begge tilfeller er de tverrfaglige temaene formulert på en måte som skal gjenspeile målgruppens forventede bruksområder for engelsk.

Bærekraftig utvikling er et annet tverrfaglig tema i faget. Dette temaet er særdeles fremtidsrettet og derfor viktig for at deltakerne skal forberedes på en fullverdig deltakelse i samfunnet og arbeidslivet, der bærekraftig utvikling tematiseres i økende grad, ikke minst på arenaer der engelsk brukes som fellesspråk. Bærekraftig utvikling har mange dimensjoner, deriblant inkluderende, rettferdig og god utdanning og muligheter for livslang læring, god helse og livskvalitet, et anstendig arbeidsliv, likestilling og fred (FNs bærekraftsmål). Dette er viktige perspektiver som voksne vil ha behov for å kunne uttrykke sine tanker og meninger om, også på engelsk. I tillegg gir temaet bærekraftig utvikling gode muligheter for å synliggjøre deltakernes erfaringer og ressurser, blant annet fordi de fleste deltakerne i FOV har erfaringer fra land og kontekster med større ressursmangel enn Norge, og dermed har direkte erfaring med spørsmål om bærekraftige praksiser. Bærekraftig utvikling må ikke ses som noe helt nytt for deltakerne, men snarere som et område der deres erfaringer også kan brukes til å drøfte og problematisere lite bærekraftige praksiser i Norge, som bruken av vann og strøm.

Læreplanen i engelsk i FOV tydeliggjør videre at bærekraftig utvikling også handler om sosial rettferdighet, noe som står helt sentralt i FNs bærekraftsmål, og som knyttes til språkinnlæring. I internasjonal sammenheng er fremveksten av engelsk i flere tilfeller knyttet til domenetap for andre språk, enten nasjonale språk eller minoriserte språk. På et didaktisk plan innebærer derfor bærekraftig utvikling en prinsipiell tilnærming til engelsk som et språk som skal utvide deltakernes repertoar, uten verken å erstatte ressursene de allerede har, eller å sette strek for språklæringen deres. Ettersom mange deltakere er foreldre, er det desto viktigere å støtte opp om verdien av å vedlikeholde flerspråklighet i familien og samfunnet, fremfor å kun vektlegge innlæringen av språk som anses å ha høyere prestisje, som engelsk og norsk.

Ressursorientering

Læreplanen legger til grunn en tydelig og gjennomgående ressursorientering overfor deltakerne. Blant annet ses deltakernes modenhet, kunnskap, erfaringer og språklige ressurser som et solid grunnlag for videre språkopplæring i engelsk. Ressurssynet kommuniseres gjennom flere grep i læreplanen, blant annet ved at det er snakk om å «videreutvikle» fremfor å «utvikle» kompetanse, og gjennom anerkjennelse av deltakernes erfaringer i formuleringen av tverrfaglige temaer.

En annen måte å legge til rette for en ressursorientering på, er at engelskinnlæringen kontekstualiseres i deltakernes eksisterende språklige repertoar, enten norsk (en fremvoksende tospråklighet) eller ett eller flere språk som deltakerne kunne før norsk (en fremvoksende flerspråklighet). For at tospråklighet eller flerspråklighet skal anerkjennes både som ressurs i læringsprosessen og som det overordnete målet som engelskopplæringen skal bidra til, er det lagt til flere kompetansemål som angår to- eller flerspråklige praksiser for kommunikasjon og språklæring. I modul 1 skal deltakeren for eksempel kunne «bruke et begrenset engelsk vokabular i to- eller flerspråklig kommunikasjon». I andre enden av opplæringsløpet, i modul 4, legges det opp til både refleksjon rundt to- eller flerspråklighet (deltakeren skal kunne «utforske noen språklige likheter og ulikheter mellom engelsk og andre språk deltakeren kjenner til, og bruke dette i egen språklæring») og bruk av to- eller flerspråklighet i kommunikasjon på et mer avansert nivå (deltakeren skal kunne «mediere informasjon om ulike temaer ved å trekke veksler på eget språklig og kulturelt repertoar, eksempelvis gjennom oversettelse, forklaring eller formidling»). Ønsket om å synliggjøre to- eller flerspråklighet som mer enn støtte i læringsprosessen er også grunnen til at mediering er introdusert som kompetanse i læreplanen, noe som er velkjent i Det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR), men mindre kjent i norske læreplanverk. Dette er et område der deltakerne kan forventes å ha gode forutsetninger for å synliggjøre kompetansen og ressursene de har.

Vurdering

I faget engelsk i FOV skal deltakeren ha én standpunktvurdering.

Karakterskalaen for modul 1 og 2 er lav måloppnåelse, middels måloppnåelse, høy måloppnåelse.

I modul 3 og 4 skal det brukes hele tallkarakterer på en skala fra 1 til 6.