Faget samfunnsfag i forberedende opplæring for voksne (FOV)

Læreplanen skal bidra til et samfunnsfaglig og språklig grunnlag slik at deltakerne kan delta i den offentlige debatten og i demokratiske prosesser, samt reflektere over sin egen rolle i samfunnet.

Deltakernes ressurser som utgangspunkt for arbeid i faget

Læreplanen tar utgangspunkt i at deltakernes kunnskaper, opplevelser og erfaringer brukes som ressurser i læringsarbeidet i faget. Gjennom arbeid med kompetansemålene vil deltakerne få anledning til å kjenne at deres bakgrunn er viktig, og at erfaringer de har med seg, er sentrale for å utvikle samfunnsfaglig kompetanse.

Flere av verbene i kompetansemålene i læreplanen innebærer at deltakerne skal samtale om, diskutere og reflektere over forskjellig faglig innhold der deltakernes livserfaringer kan være en viktig ressurs.

Strukturering av faglige emner

De tre samfunnsfaglige disiplinene samfunnskunnskap, historie og geografi er representert i alle modulene, men de er ikke vektet likt. Samfunnskunnskap er vurdert som særlig sentralt for voksne deltakere som skal bli kjent med, og bli medborgere i, et helt nytt samfunn, og har derfor fått en relativt større vekting.

Innholdet i faget er delvis strukturert etter spiralprinsippet. Noen faglige temaer er gjennomgående i alle fire modulene, mens andre er knyttet til spesifikke moduler.

Kompetansemålene er åpne, men gir likevel en tydelig retning for opplæringen. På denne måten har læreren muligheter for pedagogisk og lokal tilrettelegging og tilpasning. Det er likevel to temaer som er nevnt eksplisitt i læreplanen, Holocaust og 22. juli.

Noen temaer i samfunnsfag ligger nært opp til temaer i naturfag. Det gjelder for eksempel seksualitet og kvinners rettigheter. Det ligger derfor godt til rette for at slike temaer kan sees i sammenheng i de to fagene.

Om kjerneelementene

Kjerneelementene uttrykker det som langt på vei skal være det viktigste innholdet og de viktigste begrepene, tenkemåtene og metodene i faget. Samfunnsfag i FOV har et sentralt ansvar for arbeidet med kritisk tenkning og kildekritikk i opplæringen, og dette kommer særlig fram i kjerneelementet «Utforsking og kritisk tenkning».

Gjennom å bygge på deltakernes erfaringer, kunnskap og kompetanse, skal faget styrke deltakernes forutsetninger for livslang læring og deltakelse i et arbeidsliv som stiller krav til variert kompetanse. For tydelig å løfte frem voksenperspektivet i planen, er utdanning og arbeidsliv et av fagets fem kjerneelementer, og maktkritiske perspektiver er inkludert i kjerneelementet om demokrati.

Språklæring i samfunnsfag

Kjerneelementet «Språklæring i samfunnsfag» skal tydeliggjøre at språklæring er en sentral del av faget. Språklæring i samfunnsfag legger vekt på den kommunikative kompetansen deltakerne må utvikle for å kommunisere, lære og anvende faget i ulike sammenhenger. Lese- og skrivekompetanse og muntlig kompetanse er gjennomgående ferdigheter som videreutvikles gjennom alle modulene.

Samfunnsfag kan være et utfordrende fag med tanke på balansen mellom fagkunnskap og språkkompetanse. Faget inviterer til faglige problemstillinger som det kan være utfordrende å snakke om for deltakere som er på begynnernivå i norsk. I kompetansemålene, særlig i modul 1 og 2, er det tatt hensyn til dette ved formuleringer som «samtale med støtte» og «fortelle på en svært enkel måte». I tillegg er det lagt vekt på at deltakerne tar utgangspunkt i egne erfaringer og opplevelser. Dette bidrar til at samtalene om de faglige temaene blir enklere språklig sett. I modul 3 og 4 er det mindre slik støtte i kompetansemålene.

Vurdering

Karakterskalaen for modul 1 og 2 er lav måloppnåelse, middels måloppnåelse, høy måloppnåelse.

I modul 3 og 4 skal det brukes hele tallkarakterer på en skala fra 1 til 6.