Mentor for studenter med funksjonsnedsettelse

Høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle studenter, uavhengig av nedsatt funksjonsevne. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Universell) har et nasjonalt ansvar for å fremme samarbeid og kunnskap om læringsmiljø, universell utforming og inkluderende løsninger i høyere utdanning, samt utvikle og formidle sektorspesifikk kunnskap om universell utforming og individuell tilrettelegging av studentenes læringsmiljø ved høyere utdanningsinstitusjoner. Ved å være en faglig rådgiver, iverksetter og samordner skal direktoratet identifisere funksjonshemmende barrierer i høyere utdanning og utrede og komme med anbefalinger til hensiktsmessig praksis for å skape inkluderende læringsmiljø.

Den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent gjennomføres i Norge av SSB hvert tredje år. 23% av norske studenter svarer at de har funksjonsnedsettelse [1]. Eurostudent viser at andelen norske studenter med funksjonsnedsettelser har vært på samme nivå både i 2015, 2018 og 2021. Ikke alle studenter med funksjonsnedsettelse har et tilretteleggingsbehov, men undersøkelsen synliggjør at individuell tilrettelegging i studiene angår mange.

Ofte kan det være flere måter å foreta en individuell tilrettelegging på, og det kan velges mellom ulike tilpasninger og tiltak. Oppfølgingsordningen mentor er ett slikt tiltak. Tiltaket er lite brukt, til tross for at evalueringer viser at erfaringene med tiltaket oppleves som positive for alle involverte aktører [2]

Mentor er et tilskudd fra NAV for å frikjøpe en kollega eller en medstudent, for ekstra bistand for å mestre en jobb eller utdanning. I høyere utdanning innebærer mentor frikjøp av en medstudent på timebasis; for faglig, sosial og praktisk støtte i studiesituasjonen.

For mentor finansiert av NAV er det en forutsetning at studenten samtidig gjennomfører utdanningen som et tiltak gjennom NAV. Tiltaket opplæring kan omfatte både kurs, videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning. Tildeling av arbeidsrettede tiltak skjer etter en individuell vurdering av behovet for bistand for å styrke mulighetene til å skaffe og/eller beholde arbeid. Høyere utdanning kan innvilges for de over 22 år, og som NAV har vurdert har nedsatt arbeidsevne.

Både NAV, utdanningsinstitusjonen og studenten selv kan foreslå mentor som aktuelt tiltak. NAV vurderer og fatter eventuelt vedtak. Utdanningsinstitusjonen skaffer og lønner mentoren. Det økonomiske tilskuddet utbetales til utdanningsinstitusjonen.

Flere universiteter og høyskoler finansierer selv lønnen til mentor til studenter som faller utenom kriteriene for NAVs mentorordning, og gjør dermed egne vurderinger av hvem som kan tildeles mentor. Som et lærestedsfinansiert tiltak blir mentor enda et tiltak i lærestedenes portefølje av mulig tilrettelegging de kan vurdere for studenter med funksjonsnedsettelser.

Bakgrunn for utredningen

Uttalt behov fra utdanningsinstitusjonene

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Universell) har mottatt flere henvendelser fra utdanningsinstitusjonene om behovet for en gjennomgang av NAVs mentorordning for å belyse utfordringer med administreringen av ordningen og samarbeidet mellom lærested og NAV. Lærestedene erfarer at mentor er nøkkelen til gjennomføring for mange studenter, men det er utfordrende å følge opp hvert enkelt mentortiltak. Det er også utfordrende at ordningen administreres og organiseres på svært forskjellige måter på de ulike lærestedene og NAV-kontor.

NAVs mentorordning er lite brukt

NAVs mentorordning er lite brukt, og målgruppen for ordningen er, slik den er organisert i dag, tilgjengelig for svært få studenter.

Mentorordninger for studenter med funksjonsnedsettelse er lite kjent.

Tidligere utredninger peker på at manglende kjennskap til ordningen er en av de viktigste årsakene til at tiltaket ikke brukes mer [3]. UiBs rapport om mentorordning for alle studenter fastslår at det er uklart hva som ligger i begrepet «mentorordning», samt begrenset tilgang på kunnskap om effekten av mentorordninger [4]. I Oxford Research og Proba samfunnsanalyse sin evaluering av NAVs mentortiltak i 2018 ble det gjort en vurdering av tiltaket, men det eksisterer ingen effektevaluering [5]. I denne utredningen presenteres erfaringer fra et utvalg mentorer og studenter, noe som gir verdifull innsikt i hvilken effekt mentorordningen kan ha for den enkelte. Kunnskap om hvordan mentor og student samhandler – og hva den konkrete bistanden kan bestå i, vil gi en reell forventningsavklaring om tiltakets nytte for alle som kan initiere mentortiltaket.

Hva skal utredningen undersøke?

Formålet med denne rapporten er å kartlegge mentorordningens nytteverdi for student, læresteder og NAV, og utforske hvilke grep som kan kvalitetssikre og effektivisere ordningen. Følgende problemstillinger har blitt undersøkt:

1. Hvordan kan lærestedene og enheter i NAV (sam)arbeide for å kvalitetssikre og effektivisere administreringen av mentorordningen, slik at tiltaket fungerer etter hensikten?
2. I hvilken grad er mentorordningen et hensiktsmessig virkemiddel for inkludering, tilrettelegging og gjennomstrømming for lærested, og finnes det alternativer til dagens modell?

I tillegg til å svare på problemstillingene, tar rapporten sikte på å tydeliggjøre mentorordningens intensjon og avklare grenseganger mot tilstøtende ordninger, gi en statusbeskrivelse og synliggjøre utfordringer og gode eksempler på organisering og praksis.

Målgruppen for rapporten er hovedsakelig ansatte ved landets høyere utdanningsinstitusjoner og ansatte ved NAV-kontor. Ved å bli bedre kjent med hverandres saksbehandlingsprosess, erfaringer og eventuelle barrierer i samarbeidet kan det bli lettere å samkjøre prosessene. Samtidig vil rapporten gi en statusbeskrivelse, økt innsikt og beslutningsgrunnlag til organisering av ordningen for Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.

Mentorer og studenter som mottar mentor er en forlenget målgruppe, og kan ha spesielt glede av mentorenes og studentenes erfaringer i kapittel 8 og 9.