Mentor for studenter med funksjonsnedsettelse

Som arbeidstaker for lærestedet og studentens nærmeste tilrettelegger får mentor en unik innsikt i hva studentene trenger bistand til, og hva som fungerer kompenserende for deres utfordringer. I dette kapittelet presenteres mentorenes erfaringer med oppfølging av studentene, organisering av møter, kontakt med lærestedet, innføring i jobben, utfordringer med ordningen og betydning av mentorstøtte.

Mentorene i denne undersøkelsen er rekruttert via prosjektets referansegruppe og representerer tre ulike utdanningsinstitusjoner. For å få et mest mulig nyansert og realistisk bilde av erfaringene ble det presisert at vi ønsket å komme i kontakt med «gjennomsnittsmentorene». Det vil si at det er like relevant med de som har vært mentor for én student i ett år som de som har vært mentor over flere år og for ulike studenter. Erfaringene er hentet fra to gruppeintervju.

Alle mentorene som er intervjuet er selv studenter og har samme fagbakgrunn som studentene de bistår, ved unntak av Kåre som er pensjonert faglærer og mentor for flere studenter. Alle mentorene er kjent med studentenes situasjon som spenner bredt fra døv student til skolevegring, kognitive vansker, asperger syndrom og fibromyalgi.

Intervjuene viser at mentorene hadde flere samsvarende erfaringer, og følgende kategorier blir presentert i dette kapittelet:

• Innhold i mentorbistand
• Organisering av møter
• Kontakt med lærestedet
• Opplæring og innføring i jobben
• Utfordringer med mentorordningen
• Betydningen av mentorstøtte (nytteverdi både for student og mentor)

Innhold i mentorbistand

Som tabellen viser, tilbyr mentorene generelt mest støtte på det faglige området. Det har i stor grad handlet om å gjennomgå fagstoff i fellesskap for dypere forståelse. Mer konkret har det vært å bistå til å få oversikt i fagene, gjennomgang av skriftlige tekster på hjemmeoppgaver og bacheloroppgaver, veiledning på logiske sammenhenger, samt hjelp til å formulere seg og trene på å snakke om fag før muntlig eksamen. Sigve uttrykte at hans student trengte hjelp til «å tette hull» når hun var for syk til å delta i undervisning. Dette var hjelp hun ikke trengte i de gode periodene. Sivert forklarte at hans student som var døv trengte å trene på å snakke om faget med tolk før en muntlig eksamen. For henne var det viktig å finne ord som passet til faget, både for student og tolk. Kåre forklarte at han og sin student brukte å samtale rundt forelesningene studenten hadde deltatt på for dypere forståelse: «Studenten tok ut PowerPoint slides og vi hadde diskusjoner rundt innholdet». Denne mentoren forklarte at studenten fikk særlig stort utbytte når de byttet roller, slik at studenten underviste han om faget hun hadde.

Selv om alle mentorene uttrykker at de primært har vært en faglig støtte, kommer det frem at de også har vært en støtte på det personlig plan. Det har vekslet mellom å støtte studenter til å komme over «dørstokkmila», bistand til å sette søkelys på skole når en har tunge tanker ellers, eller være en heiagjeng som gir studentene tro på at de vil mestre faget og studier. Flere mentorer påpekte at mentorstøtten ikke har handlet om å hjelpe studentene sosialt. En mentor påpekte likevel at man som mentor «hjelper med det sosiale gjennom det faglige, mer indirekte». Han hadde erfart at når studenten mestrer og blir tryggere på seg selv, får de også økt trygghet sosialt. Likeledes er det for mange sosial trening i det å møte mentor for å snakke om faget.

Organisering av møter

Alle mentorene har ukentlig kontakt og møter med sine studenter. Fysiske treff er mest utbredt, selv om samtlige av mentorene under pandemien erfarte at digital samhandling fungerte svært godt for mentoroppfølging. Fysiske møter foregikk fortrinnsvis på skolen, men det hendte også at noen møttes hjemme eller på café. Når møtene foregikk på campus var det viktig for enkelte studenter å ha møtene på andre campus, da det kunne være et stressmoment å bli gjenkjent i en hjelpesituasjon. Kaja forklarte det slik: «Som mentor var det min oppgave å strukturere hverdagen og fjerne distraksjoner. Det var unødvendig at studenten skulle gå gjennom en turbulent tankeprosess bare for å komme seg til campus».

Mentorene fortalte at digitale møter foregikk på video eller telefon og samtlige gjorde avtaler og delte dokumenter på e-post og gjennom chatteprogram.

Møteformen varierte, men uansett møteform, er et fellestrekk at det handlet om å bli enige om spesifikke tema på forhånd, som begge forberedte seg på før møtet. For å få forberedt seg best mulig, uttrykte flere mentorer at de fikk presentasjoner, utkast på besvarelser, eller spørsmål tilsendt på forhånd.

Kontakt med lærestedet

Kontakt med lærestedet kan dreie seg om alt fra kontakt med tilretteleggingskontakt/studieveileder til oppfølging av faglærere. Mentorene i disse intervjuene opplever at tilretteleggingskontakt er tilgjengelig hvis det skulle være noe, men at denne kontakten i praksis er begrenset til å være én oppfølgingssamtale i semesteret, hvor de får bekreftet at mentor-student- samarbeidet fungerer godt. Kun én av mentorene hadde erfart behov for et «ekstra møte» med tilrettelegger, da hun og student hadde utfordringer med relasjonen.

Mentorene har generelt lite kontakt med lærestedet, og flere har erfart at det er vanskelig å få tilgang til e-læringsplattformen eller svar fra faglærere på konkrete spørsmål som vil hjelpe studentene. Spesielt to av mentorene forteller at det har vært utfordrende å komme i kontakt med faglærere når de har hatt behov for å få sjekket ut konkrete problemstillinger knyttet til faget og sin student. Som en av mentorene uttrykker det:

«Når det dukker opp behov for faglige avklaringer burde det vært mulig å enkelt komme i kontakt med fagansvarlig. Det har ikke vært enkelt gjennom mitt mentoroppdrag». En annen mentor forteller om utfordringer i forbindelse med veiledning på bacheloroppgave, der mentor kan komme til å si noe annet enn det faglærer/veileder har anbefalt studenten å gjøre. Han utdypet det slik: «Det er ulike retningslinjer for hvordan man skal skrive bacheloroppgaver på ulike studieprogram, og da burde det vært et krav at mentor og veileder har kontakt for å unngå misforståelser for studenten».

Ut fra svarene til mentorene i disse intervjuene ser det ut til at mentorene i stor grad tar over kontakten med studentene ovenfor tilretteleggere og studieveiledere. Utfordringene ligger i kontakten med faglærere, som tidvis oppleves krevende og et behov som ikke blir dekket i tilstrekkelig grad.

Opplæring og innføring i jobben

4 av 6 mentorer kommer fra samme lærested og har tatt samme mentorkurs; en opplæring i form av et 4-timers kurs i løpet av én kveld. Alle fire beskriver kurset som et svært godt tiltak som har vært nyttig på ulike vis; «det ga et større bilde av hva mentoroppdraget innebar», «det var nyttig å utveksle erfaringer med andre mentorer», «mye av det vi lærte på kurset kan jeg også bruke i min lærerutdanning og fremtidige yrke». En av mentorene sier samtidig at hun ikke har fått utbytte av kurset i virkeligheten, men det er fordi relasjonen til studenten har fungert så bra hele veien. En annen mentor sier at et sånt kurs vanskelig kan dekke alle scenarioer, men gir en faglig trygghet i bunn.

De to mentorene som ikke har mottatt opplæring kom fra ulike læresteder. Den ene fikk mentoroppdraget sent i semesteret og skulle bistå med eksamensforberedelser, mens den andre som har hatt mentoroppdrag for flere studenter, har aldri fått noen opplæring. Ingen av lærestedene disse mentorene kommer fra har opplæringstilbud til mentorer. Det har heller ikke vært noe savn om opplæring for disse to mentorene.

Det er forskjell på generelle kurs om mentoroppdraget og spesifikk samtale med tilrettelegger som gjelder den enkelte students behov for bistand. Tre av mentorene fremhever denne samtalen som verdifull, da det kan fungere som en spesialtilpasset opplæring i hvordan man kan være en god mentor for akkurat denne studenten. Studentene som trengte mentor var også med på noen av disse samtalene, og spesielt én mentor understreket at dette var nyttig fordi studenten var mer åpen ovenfor tilrettelegger enn kun til mentor.

Utover opplæring fra lærestedet nevner tre mentorer at de har hatt glede av utdanningen sin i mentorjobben; en studerte for å bli lærer, en hadde veilederutdanning og en hadde studert prosjektledelse og digital samhandling. Dette har fungert kompenserende for litt usikkerhet i starten av mentoroppdraget, forklarte mentorene.

Utfordringer og forbedringspotensial med mentorordningen

Mentorenes opplevde utfordringer med ordningen kan oppsummeres i følgende punkter:

• Omfanget innvilget mentorstøtte vs. studentens reelle behov
• Administrasjon og informasjonsflyt
• Erfaringsutveksling og støtte i arbeidet
  
  

Innvilget mentorstøtte vs. studentens reelle behov

Hele 5 av 6 mentorer ga uttrykk for at det ikke alltid var samsvar mellom antall timer de fikk innvilget og studentenes reelle behov for støtte. Det er stor variasjon i antall timer mentorene har brukt på studentene i løpet av én uke (1-6 timer), men alle mentorene forteller at behovet for mentorstøtte økte knyttet til eksamenstiden, og da var det ikke alltid tilstrekkelig med timer igjen.

En mentor forklarte at det var vanskelig å si nei til studenten, selv når antall timer var brukt opp, og anslår at det hvert semester ble 4-5 «dugnadstimer» rett før eksamen. En annen mentor opplever å ha underfakturert arbeidet fordi han erfarte det som uklart hva som inngikk i mentorstøtten: «Er det å ta notater for henne i timen mentorarbeid, hvis hun selv ikke kunne være der? Det tok jeg ikke betalt for». En tredje mentor forklarte at han som regel brukte mer tid på å forberede seg til møtene med studenten enn møtene i seg selv. Han og studenten hadde spart opp timer og kunne for eksempel ta 6 timer på én uke når det nærmet seg eksamen. Samtidig hadde han innimellom søkt om ekstra timer og fått det ved behov, mens andre ganger har de ikke brukt opp timene de fikk innvilget. Fortellingene til mentorene viser at det er noe uklart hvilke deler av arbeidet som inngår i timeantallet de har fått utdelt, særlig når mentor og student studerer det samme faget. Eksemplene viser også at mentoroppdraget blir sett som så avgjørende for studenten at mentorene opplever at støtten ovenfor studentene blir viktigere enn antall timer de fikk betalt for.

Administrasjon og informasjonsflyt

Flere av mentorene opplevde uklarhet rundt rammene for mentoroppdraget, også når det angikk antall timer de kunne benytte i løpet av semesteret. En mentor presiserte at det ville vært hensiktsmessig at slike retningslinjer og grenser var stadfestet i kontrakten, og beskrev at kontrakten slik den er utformet, er mer en taushetserklæring. Det var også et ønske fra flere studenter med innføring i hvordan man skulle føre timer i timeregistrerings- og lønnssystem.

Med mentoroppdraget følger en del goder som ansatt på lærestedet, noe spesielt tre mentorer trakk frem som noe de skulle visst om fra starten, da det kunne gjort oppgaven lettere å utføre. En mentor uttrykte det slik: «Det hadde vært mye lettere å planlegge hvis jeg visste at jeg hadde ubegrensa med print eller tillatelse til å booke samme grupperom hele semesteret – jeg hadde vært mentor i lang tid før jeg oppdaget det».

Erfaringsutveksling og støtte i arbeidet

Flere av mentorene sier at de nok hadde fått støtte av tilretteleggingskontakt på lærestedet dersom det skulle være behov for det, men likevel sier alle mentorene at de savner kontakt med andre mentorer, og ville gjerne hatt et mer formelt mentornettverk. Som en av mentorene uttrykker det: «Kanskje det kunne vært en idé å samle mentorer til en kaffe en gang – et mentornettverk der man kunne utvekslet forslag og idéer?». Bakgrunnen for ønsket om et mentornettverk utdyper mentorene slik:

• «Ettersom opplæringen er så generell, hadde det vært fint å ha et nettverk med mentorer som har samme erfaringer som meg, eller personer å kontakte om små spørsmål i løpet av semesteret.»
• «Særlig i begynnelsen av mentoroppdraget kjente jeg behov for kontakt med flere mentorer.»
• «Det hadde vært nyttig å høre om hvordan andre løser oppdraget, særlig innenfor samme fagområde.»

Betydningen av mentorstøtte

Til tross for at studentene til mentorene i denne rapporten har svært ulike vansker og behov for støtte, uttrykker samtlige av mentorene at deres mentorstøtte har hatt avgjørende betydning for hvorvidt studentene fullfører studiet. Nytteverdien ligger i at de får støtte individuelt tilpasset sine behov. Samtlige erfarer å mestre og flere oppnår bedre karakterer enn de fryktet. Mentoren Kaja forklarte det slik:

"Studenten min hadde nok ikke fullført studiet uten mentorstøtte, fordi det var tøft alle tre semestrene vi har jobbet sammen (..). Hun måtte ta opp et fag, og jeg glemmer aldri den mestringsfølelsen hun fikk når hun fullførte bachelor og klarte å ta opp det faget. Hun fikk en karakter bedre enn det hun trodde hun skulle få. Dette har betydd mye for både progresjon og mestringsfølelse som hun tar med videre."

Mentoren Hennie fremhever betydningen av å bli sett og tatt på alvor: «Min student hadde ikke fått noe hjelp i videregående skole, og det å bli tatt seriøst er det han har satt mest pris på med mentorstøtten på universitetet». Denne studenten gikk fra å få dårlige karakterer på videregående til å få langt bedre faglig utbytte og toppkarakterer i høyere utdanning.

Mentoren Sivert som støttet to studenter med svært ulike behov, oppga at hans ene student først og fremst trengte mentorstøtte på grunn av eksamensformen: «Muntlig eksamen når du er avhengig av å snakke gjennom tolk er vanskelig rent praktisk». For denne studenten var det kun nødvendig med støtte i det ene faget på grunn av gapet mellom vansker og eksamensform, og det har ikke vært behov for mentor i øvrige fag. For den andre studenten, som slet med skolevegring som følge av tapet av nær relasjon, dukket behovet opp umiddelbart i starten av studiet, fordi hun havnet bakpå. Denne studenten fryktet at hun måtte starte studiet på nytt og at hun da ville miste studienettverket sitt: «Med mentorstøtte kom studenten seg ovenpå, fikk god karakter i faget og klarte studiene videre uten mentorstøtte, fordi hun opplevde å mestre». Begge disse mentorhistoriene illustrerer at mentorstøtten kan være kortvarig og fungere som en «over-kneika- hjelp»; og at tiltaket benyttes i tråd med NAVs tiltaksforskrift, som sier at omfang og varighet av tiltaket bør revideres hyppig med sikte på en passende nedtrapping.

Mentoren Aksel fremhever hans rolle i å forenkle det som forstyrrer og kompliserer studiehverdagen: «For min student har det gjort en forskjell at det er én person som kan hjelpe og være der hvis det skulle være noe. Når jeg får meldinger hvor hun sier hvor viktig jeg er for henne, gjør det hele mentorjobben verdt det for meg – mer enn penger.»

De ulike eksemplene illustrerer at behovet for mentorstøtte kan komme til uttrykk på svært ulike vis, der noen har behov for umiddelbar støtte, andre har behov for kortvarig støtte, mens andre igjen har behov for mentorstøtte over flere semestre. Uansett omfang ser det ut til å ha stor betydning for studentenes tro på egen mestring, trygghet i det å ha en støttespiller som ser deg, og som man kan forhøre seg med i det uforutsigbare, samt en person som bistår med å fjerne forstyrrelser i en krevende studiehverdag.

Når i studiet er mentor viktigst?

To av mentorene opplever at behovet for mentorer er størst i starten av studiet, fordi man ofte er utrygg og ikke vet hva man går til i høyere utdanning. En annen mentor presiserer at det ikke handler om tidspunkt i studiet, men at det handler om når studenten trenger det: «Spørsmålet er ikke valid, for det er ikke når i studiet studenten trenger det, men når studenten trenger det. (..) Det trenger ikke være rundt eksamenstid heller, for det kan handle om det å holde ut, og det kan være like viktig hele semesteret». En fjerde mentor kjenner det på samme vis. Hun forklarer at det er veldig individuelt hva studenten trenger. For hennes student har det vært et behov jevnt over, og det har vært ulike former for støtte: «Når det blir en motivasjonsgreie er mentorstøtte spesielt viktig, og motivasjon trenger du uansett hvilket fag det er snakk om, og uansett når i semesteret behovet melder seg».

For noen studenter kan behovet for mentor bli mindre ettersom man får erfaring som student. For andre kan behovet vedvare fordi vanskene ikke går over selv med mer erfaring. Aksel er mentor for en student med innvandrerbakgrunn, og han forstår at det er vanskelig for andre å se hennes hjelpebehov utenfra: «Min student har hatt mentor hele sitt studieløp, og forstår at det er vanskelig å se for andre når hun ikke har spesifikke diagnoser som gjør det synlig. (…). For meg har det blitt mer og mer synlig hvorfor hun trenger mentor jo mer jeg har kjent henne».

Uavhengig av når i studiet studenten får behov for mentor, fremhever en mentor at det er viktig å få denne støtten på plass så snart behovet melder seg:

«Når det er snakk om at en student trenger mentor må de få det med en gang, fordi det er vanskelig å reise seg etterpå hvis ikke. Det må skje veldig raskt, for når man er der er det allerede for sent. Uansett om det er rett etter semesterstart eller opp mot eksamen er det nyttig med mentor, fordi hen tilbyr tips og triks som passer i ulike situasjoner».

Alternative tiltak

På spørsmål om andre tiltak kunne fungert kompenserende for studentene sine utfordringer svarte mentorene: Tettere kontakt med medstudenter, mer veiledning på den enkelte utdanning, særlig om hvordan man skal studere, ekstra veiledningsstøtte for studenter med funksjonsnedsettelser, tettere kontakt mellom faglærere og studenter, og at faglærer fungerer som mentor.

Oppsummering av mentorenes erfaringer og forslag til forbedringer

Mentorene i disse intervjuene har fortrinnsvis vært en faglig støtte for sine studenter, men flere opplever også at de bistår både direkte og indirekte sosialt og på det personlige plan. Det er jevnt over svært lite kontakt mellom mentorer og tilretteleggere og studieveiledere på lærestedet etter at kontakt med student er opprettet. Utfordringene ligger i kontakten med faglærere, som oppleves krevende og et behov som ikke blir dekket i tilstrekkelig grad. De som har fått opplæring i mentoroppdraget er svært fornøyde med kurset, mens de to mentorene som ikke har fått tilbud om kurs har ikke opplevd mangel på opplæring som et savn.

Foruten å delta på generelle kurs opplyser mentorene at både egen utdanning og avklaringssamtale med tilrettelegger om studentens behov for bistand har bidratt positivt for å forberede mentor på oppdraget. Utfordringer med mentorordningen har handlet om et misforhold mellom antall timer tildelt mentorstøtte og studentens reelle behov, uklarhet rundt rammene for mentoroppdraget, manglende kontakt og muligheter for utveksling av erfaringer med likesinnede studentmentorer, samt manglende kontakt med faglærere ved behov. Alle mentorene presiserer at mentorstøtten har vært avgjørende for hvorvidt studentene fullfører studiet. Nytteverdien ligger i at de får støtte individuelt tilpasset sine behov, de får redusert forstyrrelser som kompliserer studiehverdagen, de opplever en faglig og personlig trygghet, de opplever å mestre, samtidig som de får økt faglig utbytte og bedre resultater. Det finnes ikke et bestemt tidspunkt i studiet der mentorstøtte er viktigere enn andre tidspunkt; behovet for og betydningen av mentorstøtte er svært individuelt og vil være nødvendig når behovet melder seg hos studenten. Støtte til å holde ut eller bli motivert til å fullføre ulike aktiviteter trenger man uansett hvilket fag det er snakk om og uansett når i semesteret eller studiet behovet melder seg.

Mentorenes forslag til forbedringer:

• Bistå med tilgang til emner i e-læringsplattformen.
• Legg til rette for at det skal bli lettere å kontakte faglærere.
• Tilby opplæring/kurs i hva en mentor skal bistå med.
• Tilby samtale mellom tilrettelegger, mentor og student for rolleavklaring og tilpasset støtte.
• Klargjør hva som inngår i timeantallet man får utdelt til mentorstøtte og hva som ikke er inkludert, særlig hvis mentor og student studerer det samme emnet.
• Ha gode rutiner dersom det blir behov for å søke om flere timer til mentorstøtte.
• Synliggjør og tydeliggjør hvilke goder som følger av ansattforholdet på lærestedet, for eks. muligheter med print og booking av grupperom, og avklar hvor grensene går.
• Inkluder retningslinjer og rammer for mentoroppdraget i en kontrakt.
• Gi skriftlig innføring i hvordan mentorer registrerer timer for oppdraget.
• Etabler et nettverk av mentorer/lunsjtreff der de kan utveksle erfaringer med likesinnede.
• Ikke begrens mentorstøtte til enkelte emner eller begrensede tidspunkt i studiet eller semesteret.
• Få på plass mentorstøtte så snart det melder seg et behov.